Ingunn Øvrebø som svar til Readninggirl30 :
17:35, 6. september 2017 Diskusjon: Er du fascinert av Downton Abbey?
Hei :-) Nei, jeg har dessverre ikke lest noen av dem! Men jeg jobber som bibliotekar og øver meg på å formidle alle slags bøker. Skjønnlitteratur, krim, ungdomsbøker, barnebøker osv. Jeg rekker ikke lese så mye som jeg skulle ønske. Men det er mange som synes det er nyttig med denne type lister. Håper du liker bøkene!
Ble nettopp ferdig med Håkan Nessers Menneske uten hund - lydbok. Meget solid krim som gav meirsmak så skal definitivt lese dei neste bøkene om samme etterforsker, Gunnar Barbarotti. Før eg går. Laus på nr to trenger eg imidlertid ei lita krimpause så no høyrer eg på "Would like to meet,", av Polly James. Lettlest, feel good, chicklit - sjanger. Perfekt "pausebok" - morosam nok her og no, men ikkje noko som kjem til å gjere særleg inntrykk og ikkje ein bok eg rekner med å hugse tilbake på som "verdt å anbefale". Men av og til er det faktisk midt i blinken med slike bøker.
I papirbokverdenen er eg halvvegs gjennom Den tredje stemmen, av Cilla Börjlind, Rolf Börjlind
- nummer to i serien om Olivia Ronning og Tom Stilton, serien som starter med Springflo.
Slukte over tolv timers lydbok på fem dagar, og dei seier litt mtp at eg KUN høyer mens eg går tur ... det blei altså mykje ekstra gåing denne veka fordi denne lydboka fenga meg.
Far og eldste datter fyller henholdsvis 65 og 40 år, på samme dag, og i den forbindelse samles familien for å feire 105 årsdagen deirar. Robert, familiens sorte får, forsvinner natta etter festen. Og natta etter et igjen forsvinner Ebbas eldste sønn (nevøen til Robert). Begge to uten spor og forvarsel. Finnes det en sammenheng?! Kva har hendt?! kven er skyldig?!
Historie forteller fra ulike personers ståsted og veksler på elegant vis mellom dei ulike karakterane. Etter omlag hundre sider introduseres etterforsker Barbarotti og dette er altså den første boka om han. Eg kjem definitivt til å lese dei neste bøkene med Barbarotti, for dette gav meirsmak. Foruten eit smart plott og fin spenningsoppbyging, likte eg språket og måten forfattaren formulerar seg på - noko som ofte,dessverre, ikkje er tilfellet med "typiske " krimbøker. Satt også pris på at Gunnar Barbarotti ikkje er den typiske sørgelige politimannen som enten er avhengig av piller eller alkohol ...
En rebound. Har lest den før, men det er lenge siden. Skårderud skriver godt og jeg liker godt måten han referere til kunst og litteratur. Det er interessant å lese hvordan han beskriver det moderne samfunnet. De "hvite" problemene. Jeg tror han treffer godt. Allerede på side 33 i boken oppsummerer han den med: Kanskje skam i dag er et vel så relevant begrep som den freudanske skyld. Skam er i dag ikke som skyld knyttet til å gjort noe galt, men at det er noe galt med meg. Jeg er ikke god nok. Moderne psykopatologi i sevrealiseringens kultur handler i det hele tatt svært mye om bristende regulering av selvfølelse. <....> Et begrep som ofte brukes for å diagnostisere slike fenomener og adferden knyttet til dem er narsissisme"
Bøker for deg som liker Jojo Moyes.
En annen tid, herskapelige hus og drama. Her er boktipsene for deg.
Dette er favorittboken til min datter på snart 2 år. Man kan høre en musikksnutt av forskjellige instrument på hver side. Hun kan navnet på alle instrumentene, og vi har lest boka minst 100 ganger. Håper det betyr at hun vil begynne i korps når hun blir stor nok!
Marte som svar til RandiA :
00:47, 30. august 2017 Diskusjon: RandiA om Sov du vesle spire av Cilla Börjlind av Cilla Börjlind
Hvordan likte du den sammenliknet med de tre bøkene om kommet før denne i serien? =)
Denne trudde eg lenge at skulle få fire stjerner. Eg likte boka så godt heilt frå starten av. Og eg blei underholdt i lang tid, ja, heilt til slutten ...likevel blir det berre to kjipe stjerner. Og det skyldest det eine aspektet av boka som best kan beskrives som "overnaturleg" (for ikkje å øydelegge for nye lesare kan eg ikkje sei særlig mykje meir). For meg øydela det i grunn ALT då eg ikkje lenger fant det truverdig. Eg likar thrillare og eg likar fantasy, men om ein først skal dra fantasy inn i ein thriller så må ein gjere det betre enn dette...
Her har du mye godt i vente! Johan Harstads bøker er fantastiske - og Buzz Aldrin hvor ble det av deg i alt mylderet kan du dessutan glede deg til å sjå Tv-serien til etterpå. Den ligger på NRK sine nettsider. Elles er både Agnes Ravatn og Ragnar Hovland blandt mine desiderte nynorsk - favorittar. Fugletribunalet av Ravatn er ei av favorottbøkene mine. Og når det gjelder Hovland har eg elska omtrent alt eg har lese va han. Også Geir Gulliksen står høgt på mi liste over favorittforfattare.
Siri østli sine bøker har eg faktisk også, noko overraskande, likt - nok til å kjøpe og lese alt av henne... og det er sjeldan eg liker bøker "av den typen" (=chick lit, humor, lettlest ubdrrholdning om kvinnfolk og romantikk)
Gled deg til å gå laus på denne lista! =)
Marte som svar til Mathilde :
19:12, 24. august 2017 Diskusjon: Bøker som forandret livet mitt (Del 2)
Mange fine her! Særlig Det blå rommet husker jeg at gjorde inntrykk på meg også. En ganske undervurdert bok, dessverre! Siden du likte Det blå rommet tror jeg også du ville like Krystalslottet. En av mine desiderte favoritter noensinne ... og nå kommer den snart ut som film også
Kan anbefale The name of the wind og A Wise Man's Fear av Patrick Rothfuss - leste disse i vår og elsket dem!
Det er no over eit år sidan eg las denne boka, og den sit framleis godt igjen inni meg. Av dei femti bøkene eg las i fjor er det denne eg hugser best og som eg framleis tenker tilbake på i ettertid. Den var sår og fin, full av kjensler. Vi følgjer houvedpersonen, som også er forfattaren, gjennom oppveksten med to stykk foreldre av ein sjeldan sort. Alkoholproblem, avhengighet, arbeidsledighet, kriminalitet og fattigdom preger den vesle familien i stor grad. Dei flyttar frå plass til plass, dei har oppturar som gjer borna håp og påfølgande nedturar som knekker dei. Vi får sjå korleis forholda mellom karakterane utveklar seg etterkvart som hovedpersonen vert eldre og skjøner meir av kva foreldrene faktisk driv på med. Til tross for alt det vonde og for sinnet og skammen knytta til familien sin, er det utan tvil enormt mykje kjærleik også her. Nei ... dette er rett og slett ei bok som berre må lesast!! Den er basert på ein sann historie, og det merkes! Enkelte av situasjonane er såpass absurde at det neppe ville kunne blitt dikta opp av sjølv den mest kreative personen,
Marte som svar til [ Slettet]:
22:13, 17. august 2017 Diskusjon: Martha1 om Knokkel-labyrinten av Rick Riordan av Rick Riordan
Om du ser under "bokdetaljer" vil du se at det står: "sjanger: spenning" :-)
Har du lest boka? For det du skrev nå havner under bokomtaler nemlig...
Denne hørte jeg på lydbok, og tenker at min opplevelse av boka dermed ikke nødvendigvis er den samme som den ville vært om jeg leste selv. I dette tilfellet tror jeg det er en god ting, for jeg tror ikke boka ville imponert meg så veldig. Den dyktige oppleseren gjorde likevel at dette ble underholdende og tidvis spennende.
8 år gamle Lycke forsvinner. Foruten lyckes nærmeste -mor, far, stemor og barnevakt - følger vi også TV4-reporteren Ellen i tiden etter forsvinningen. Hvor er Lycke? Hva har hendt? Hvem er de skyldige? Ellens egen fortid preget henne dypt underveis i saken, og etterhvert mottar hun i tillegg truende meldinger fra ukjent hold.
Det som trekker litt ned, for min del, er at jeg syntes det ble litt vel "mye" innimellom. Mye gjentakelse og hinting om hva karakteren Ellens fortid innebar - mye hinting uten at selve historien kommer ut helt mot slutten. Jeg syntes at det tidvis ble litt slitsomt å høre om denne hendelsen uten å vite nøyaktig hva det dreide seg om, særlig når det såpass ofte ble nevnt. Da det endelig ble avslørt viste det seg jo å være dramatisk, men ikke noe som "måtte" ha blitt holdt skjult fra leseren såpass lenge.
Det er mange løse tråder her og de sys sammen på mesterlig vis. Likevel blir jeg ikke veldig fenget. Jeg slet litt med å "bli kjent med" karakterene, og fant dem beskrevet på en litt klisjé-rik måte; savnet dybde i karakterene.
Dette er en lettlest og absolutt underholdende krimbok som lett leses ut. Men den glemmes nok også ganske fort og etterlater seg ikke noen videre inntrykk. Iallfall ikke hos meg. Så kort sagt; verdt å lese om du vil ha en lettlest kriminalroman, men den bringer ikke noe "nytt" inn i krimverdenen og er nok ikke av den type bok som de fleste vil huske tilbake på særlig lenge.
him siterer Trollvinter av Tove Jansson (side 93)
18:14, 16. august 2017 Ingen har det som favoritt.
Merkelig nok var det den mest sjenerte av alle, smånurket Salome, som var virkelig glad i Hemulen. Hun håpet hele tiden at hun skulle få høre mer hornmusikk. Dessverre var Hemulen så stor og hadde alltid så liten tid at han aldri la merke til henne.
Hvor mye hun enn skyndte seg, så gikk han alltid fra henne, og når hun en og annen gang rakk frem tidsnok til å høre musikken, hadde Hemulen holdt opp å spille og var opptatt med noe annet.
Et par ganger prøvde nurket Salome å forklare hvor høyt hun beundret ham. Men hun var altfor sjenert og omstendelig, og Hemulen hadde aldri vært noe flink til å lytte til det andre sa.
Så det ble ikke sagt noe av betydning.
Ganske svakt hørte de ulvene hyle. Ynk nikket dystert og tok på seg luen igjen.
- "Det er de store, sterke brødrene mine," hvisket ham. "Hvis du ante som jeg legntet etter dem."
- "Er du ikke redd dem?" spurte mummietrollet.
- "Jo," sa Ynk "det er det som er så sørgelig"
....
Da svarte ulvene.
De var så like ved at Ynk ble redd. Han gjorde et klosset forsøk på å grave seg ned i snøen. Det gnistret i øyne på alle kanter rundt ham.
Nå var ulvene helt tause. De stod i en ring rundt ham, og ringen kom nærmere.
Ynk logret med halen og pep, men ingen svarte. Han tok ulluen sin og kastet den opp i luften for å vise at han gjerne ville leke, og han i grunnen var nokså ufarlig.
Men ulvene så ikke på luen engang. Plutselig visste Ynk at han hadde tatt feil. De var ikke brødrene hans, og han kunne ikke ha det morsomt sammen med dem.
Han kunne bare bli spist opp og muligens få tid til å angre at han hadde oppførst seg som en idiot. Han holdt opp å logre med halen og tenkte: Så synd. Jeg kunne jo ha sovet hver eneste natt i stedet for å sitte her i snøen og lengte meg fordervet ...
him siterer Trollvinter av Tove Jansson (side 76)
18:06, 16. august 2017 Ingen har det som favoritt.
Det ble sagt at en hemul av ren fortvilelse hadde spist opp sin egen billesamling, men det var nok bare et rykte. Da hadde han nok snarere spist opp naboens samling.
Mumietrollet våker om vinteren og opplever en helt annen verden. Historiens verdi ligger ikke i selve fortellingen - selv om den er både underholdende og morsom, man vet aldri hva som skjer, men om vesnene som befolker historiene.
Sist sett
