Bokelskere.no

Filmen basert på boka er faktisk også ganske god! =)

Hyggelig å høre fra deg igjen :-)

Jeg leser for tiden The Lies of Locke Lamora, en fantasybok på godt over sju hundre sider, så dette blir trolig årets siste bok for min del. Leser den på engelsk, og den er ikke veldig lettlest så det tar litt tid! Men har endlig kommer inn i handlingen og begynner å bli ganske så oppslukt.

I lydbokverdenen hører jeg på My Husbands Wife, har en time igjen av den så blir nok ferdig i dag. Helt ok bok , men ikke stort mer enn det.

Ellers er helsa fremdeles skranten og livet litt småkjipt, menforsøker å gjøre det beste ut av det :-) og på fredag går turen til. portugal for å feire jul sammen med kjæresten, mine foreldre,søsken og tantebarn . Da vil dagsformen avgjøre hvor mye lesing det blir. Håper på en måte at det blir lite lesing for det betyr at formen er bra nok til å gjøre andre ting.. hehe

Eg lyttar så ofte til lydbok at det lønner seg for min del, iallfall sammenlikna med å skulle kjøpe kvar lydbok. I periodar kor eg veit eg ikkje kjem til å ha særleg med tid så har eg fryst abonnementet den aktuelle månaden og heller høyrt på div podcasts :-)

Ja, den er så herlig! Denne anbefaler jeg forresten også sterkt å høre på lydbok (på engelsk) - den leses opp av Stephen Fry, og han gjør en utrolig bra jobb! :-)

Ja, helt enig! Oppdaget det først etter å ha brukt storytel i lang tid, og det er jo altisk ganske genialt. Nå, feks, lytter jeg til Karin Fossums Varsleren og den finnes både sm ebok og lydbok, så jeg kan høre på når jeg er ute å trasker, og lese selv på ipaden når jeg er hjemme, hvis jeg vil. Ganske greit! :-)

Enda et lite bonus som kan være greit å vite om: man kan "testlytte" (høre utdrag) til boka før en velger å begynne på den, da får en et inntrykk av oppleserens lesestil og stemme som har enormt mye å si. Og når man finner opplesere en liker spesielt godt kan man trykke på navnet deres og få opp alle bøkene de leser... fin måte å oppdage nye bøker på

Eg har teste både Storytel og Fabel og sistnemnde gav meg berre trøbbel. Spelaren slutta å fungere midt i boka fleire gonger og eg måtte gje opp den aktuelle boka då ingenting nytta. Dette var i sommar... Kanskje er det betre no? Storytel har eg lite å utsette på. Er veldig nøgd! Skulle ønske det var fleire norske bøker der, men er tilgjengjeld veldig glad for det store utvalet av engelske bøker

Hørte denne på lydbok, og til tross for en dyktig oppleser gav jeg opp etter å ha hørt litt over tre timer (total spilletid er tretten...). Vanligvis når jeg avbryter en lydbok så skjer det relativt tidlig i prosessen og da enten fordi jeg ikke er i humør til den aktuelle boka, eller fordi lesestilen til oppleseren ikke faller i smak. Her syntes jeg historien begynte bra med å veksle mellom nåtid og fortid, og mellom de ulike karakterene. I nåtid følger vi hovedsakelig familiens eldste datter som nå er voksen og har egen familie. Sammen med datteren sin drar hun hjem til barndomshjemmet for å rydde ut av huset nå som mora er død. I nåtid får vi også se noen av den døde moras mail som hun bar sendt til en mann hun visstnok skal ha falt for via nettet. I fortid får vi innblikk i oppveksten i dette huset, en oppvekst preget av en "samle-manisk" mor og fire unger som blir påvirket av hennes ...tja...skal vi kalle det eksentrisitet?
Alt dette lovet godt, syntes jeg, meeeen så gikk det etterhvert vanvittig tregt. Masse masse ord, mye frem og tilbake, uten at det fører noe sted eller blir til betydelig handling. Mistet rett og slett tålmodigheten. Tror denne historien kunne blitt riktig så bra om boka var strengere redigert (=betydelig kortet ned, samt noe ryddigere oppsett med tanke på vekslingen mellom nåtid og fortid)

Var på jakt etter ei lettlest feel-good bok, og fekk nøyaktig det eg leita etter. Heilt klart blandt det betre innanfor denne sjangeren som eg kallar for "feel-good- chick-lit". Trur mykje av årsaka til at denne falt såpass i smak har noko med karakterene å gjere, særleg hovudkarakteren, Demi, som eg fekk veldig sansen for. Det er sjeldan eg kommer over karakterer som henne utan å nærmast føle meg pressa til å like h*n på grunnlag av personens vanskelege fortid o. L men her likte eg Demi godt utan at det var fordi eg berre syntes synd på ho. Ho framstår ikkje som stakkarslege i det heile tatt, til tross for ein tilsynelatande trøblete fortid. Og det er også ein pluss-"tilsynelatande trøblete" - for dette med historia hennar ymtes så vidt frampå og utan at boka fokuserer på dette. Føler ofte at "slike" bøker dveler veldig med forhistoria for å melke ut mest mogleg smerte og pine ut av fortida... Det skjer ikkje her og nettopp det gjer boka veldig mykje betre enn andre bøker i samme genre

Dette var også mitt første møte med Ishiguro og det gav definitivt mersmak så nå er jeg i gang med "The Remains of the Day" - begge disse er forresten også filmatisert :-) har sett filmen basert på never let me go, og til tross for enkelte avvik var den faktisk overraskende god, så anbefaler både filmen o samt å lese flere av hans bøker :-)

For en bok dette var! Har storkost meg med denne kriminalromanen som er spekket av originalitet, spenning og herlig (og ganske svart) humor. Med sine rett over 250 sider rommer romanen en stor fortelling, og her - mener jeg - at mange forfattere har noe å lære; hvordan skrive kort og presist uten for mye "dødstoff".

Vil ikke gjengi særlig om handlingen da det allerede står en del om det her. Nøyer meg heller med å si at denne er verdt å lese om du vil ha litt original krim som også er høyst underholdende.

Dyktige Torkild Damhaug leverer igjen Dyktige Torkild Damhaug leverer igjen

Jeg elsker populærvitenskap og denne boken var nydelig. Skrevet på en flott og folkelig måte, samtidig som den er veldig lærerik og full av morsomme funfact. Likte for eksempel godt at man kan spille tetris for å hindre traumer. Tanken er at bildene fra tetris "konkurrerer" om minneplassen for traumene. Antar at grunnen til jeg likte den så godt er at jeg selv spiller candy crush når jeg trenger å roe meg - har oppdaget at soving er perfekt med candy crush.

Det er også spennende - men litt trist - at minnene så lett smitter, slår seg sammen, forvrenges etc Det triste ligger nok i det at jeg føler at det jeg eier forsvinner. Har aldri vært så veldig minneorientert - det jeg husker best var fra da jeg var gravid med eldste jenta og jeg våknet hver natt av at jeg hadde drømt noe fra min egen barndom som var så sterkt at jeg gråt meg våken. Jeg er enda usikker på hva som var drømmer og hva som var virkelige minner. Dette er ting jeg ikke har husket tidligere, og nå husker jeg det bare som minner fra drømmen.

KORT OM HANDLINGEN:
Vi treffer Sophie som er litt av en enstøing etter å ha trukket seg tilbake etter farens død da hun var liten. Hun jobber nå i den lokale kaféen og trives med sine faste rutiner. Så møter hun Billy. En kjent skuespiller som kommer til landsbyen for å spille i en film som filmes der. De to treffes, han blir meget sjarmert av henne og de utvikler et forhold. Snart flytter hun med ham til London og livet hennes endrer seg etterhvert som hun slipper ham inn/tør å åpne seg litt. Men å være sammen med en kjendis er ikke bare bare ...

MIN DOM:
Valgte boka fordi jeg virkelig likte den forrige boka jeg leste av samme forfatter ("Somekind of Wonderful). Denne falt imidlertid ikke i smak. Ikke i det hele tatt! Var på jakt etter en "feel-good" bok, og dette kan vel klassifiseres som det ... bare at jeg ikke opplevde noe særlig godfølelse. Ble utålmodig, irritert og vurderte flere ganger å bryte av. Dette var en eneste gigantisk suppe av klisjéer og forutsigbarhet.

At en bok er forutsigbar og har en og annen klisjé, er i seg selv ikke nok til at jeg ikke liker boka. Jeg tror problemet mitt med denne boka er at det rett og slett ble for langdrygt - for mange sider i forhold til hva historien egentlig trengte for å fortelles. Tror selve historien kunne blitt bedre dersom den ble fortalt på en mye enklere måte enn dette. Slet også litt med å "tro på" karakterene. Superkjendissen Billy som er helt perfekt på inni og utpå, som ikke har en eneste feil eller mangel... og hovedpersonen - den snille, søte, naive Sophie som forståelig nok har sitt å slite med - opplevde jeg som ganske kjedelig og flat og kunne ikke se hvordan hun og Billy egentlig skulle matche så bra. Slet altså med å "se" personligheten hennes.

Likte som sagt forrige bok av Giovanna Fletcher veldig veldig godt, og skal derfor gi det én sjanse til før jeg eventuelt gir opp hennes bøker.

Boka si det! Nydeleg språk og ein engasjerande forteljing. Vi treffer Terje der han ligger på sjukehus etter sjølvmordsforsøk. Der i frå hopper vi gradvis bakover i tid og får innblikk i vaksenlivet, ungdomstida og til slutt også i barndommen. Altså fortelles historia hans baklengs i denne boka og det fungerer utmerka. At Terje er miljøforkjempar går også igjen i heile boka via diverse fakta og beretningar om plantar og dyreliv som ein kan velgje å tolke og koble til boka øvrige handling. Denne boka var ein sterk og sår leseropplevelse, samstundes gjer dei humoristiske replikkane og formuleringane at den også er høgst underholdende. Anbefaler med andre ord denne på set varmaste!

Her er topp fem:
1. Stein Riverton: «Jernvognen»

1. Karin Fossum: «Elskede Poona»
2. Bernhard Borge: «De dødes tjern»
3. Torolf Elster: «Historien om Gottlob»
4. Arthur Omre: «Smuglere»

Dette i følge ein uhøgtideleg undersøking besvart av norske krimforfattara. Meir om det her
https://www.vg.no/rampelys/bok/i/9mlyvp/norske-krimforfattere-her-er-tidenes-fem-beste-krimromaner

Kva meiner du er dei beste fem krimbøkene nokonsnne?

Av dei som står her har eg sjølv berre lese Elskede Poona, og det er ein av favorittane mine gjennom all tid så den høyrer til også på mi toppliste. Dei resterande fire må eg imdlertid tenke meg godt om før eg klarer å finne mine fem . Men Torkild Damhaug må med, og også Frelseren av Nesbø

Denne boka var presis det eg trengte no - ein skikkeleg feel good-roman som eg har blitt hekta på og sliter med å legge bort. Ergo har eg høyrt nesten heile lydboka på to dagar (til mitt forsvar gjer eg fornuftige ting som husvask o.l samstundes...). Vi følger ei snart tjueni år gammal dame i tida etter eit brått brudd med kjærasten som ho har vore i lag med i ti år. Etter så lang tid i eit forhald oppdager ho no nye sider (eller, gamle og gløymte?) ved seg sjølv. Boka vil eg nok seie at faller inn i kategorien "chick-lit", ein sjanger eg sjeldan oppsøkjer. Denne faller likevel i smak hos meg, mykje på grunn av humoren, enkle og smarte formuleringar og karakterar eg verkeleg føler eg blir kjend med og bryr meg om. Lettlest, utroleg koseleg, underholdende og rett. Og slett ein sjarmerande bok!

Denne likte eg godt! Kort sagt ein oppvekstroman , sjølv om vi strengt tatt ikkje følgjer Finn gjennom heile livet, men for det meste eitt år, og deetter litt hopper litt fram i tid mot slutten. I denne boka finst det mykje mellom linjene og det er derfor, i min meining, ein bok ein fint kan lese om igjen seinare og sannsynligvis oppleve på ein anna måte enn ved første gjennomlesing.

Språklig er boka også brilliant! Faktisk fekk eg assossiasjonar til Lars Saabye Christensens bøker fleire gonger undervegs (då særleg til Amatøren, Herman og Maskeblomstfamilien), trur det var noko med formuleringane og Finns betraktningar som gjorde det.

Boka handlar kort sagt om korleis liva til Finn og mora vert forandra då Linda flytter inn hos dei. Boka tar ogsp opp ein rekke andre temaer som bla oppvekst, barndom, barnets syn på vaksne, den vaksnes rolle, kort sagt - korleis barndommen kan skape eit menneskje på godt og vondt. Syntes verkeleg at Roy Jacobsen har klart å seie utroleg mykje på desse få sidene.

Alice og James får ein uvanleg bryllaupsgåve - ein invitasjon til The Pact, ein klubb/organisasjon stifta med hensikt om å ivareta ekteskapet og gjere det sterkast mogleg. Dette innebærer ein rekke reglar og pliktar for begge partar - mellom anna skal dei gje kvarandre gavar kvar måned og reise på tur saman minst ein gong i kvartalet. Dei blir med, spendte og håpefulle. Reglane er som dei er, konsekvensene for å bryte reglane er imidlertid ikkje heilt som dei forventa ...

Eg likte denne boka veldig godt, og vart fort fenga i handlinga. Karakterane er truverdige og likande, og eg syntes James sitt yrke som psykolog og samlivsterapeut verkeleg gjorde noko godt for boka. Eg likte også at det tidvis blei gitt ein del "fun facts" og statistikk om ekteskap. Firaren på terninga er ganske svak - bla fordi eg syntes boka blir for overforklarande og til tider gjentakende. "I shutter"- f.eks ... eg trur aldri eg har lese det så mange gonger i ein bok før...og det blei faktisk nesten litt plagsomt når eg først hang meg opp i det. Dette og fleire andre slike beskrivelser brukes i ovekant hyppig og mister dermed mykje av verknaden sin. Innimellom brukar forfattaren også litt vel mange ord og setningar på å forklare ting som egentlig er åpenlyst eller allereide forklart tidligare i teksten.

Dette er kort sagt ein lettlest og underholdende thriller med eit ganske originalt plott. Ikkje noko verdensklasse, men absolutt leseverdig og oppslukende

Kom på at det også ville vært veldig gøy med flere Narnia-bøker! Har ikke lest dem siden min mor leste dem høyt for oss da vi var små, men bøkene sitter godt i hukommelsen og selv som voksen tror jeg det ville vært gøy å lese igjen.