Bokelskere.no

Umiddelbare tankar om den første boka i trilogien: ”Innsirkling” – av Carl Frode Tiller

Litt om ”konseptet” og plottet:
- David har mista hukommelsen etter ei ulykke, og i den forbindelse blir folka rundt han oppmuntra til å skrive brev til han, for å stimulere minnene, for å gje han eit bilete av kven han er. I boka følger vi tre menneske som har kjent David – ungdomsvenene Jon og Silje, og stefaren Arvid.
- Boka er delt i tre – og vil følgjer desse tre bekjente i kvar sin del av boka. Vi følger dei her og no (juni/juli 2006) - og får dermed sjå korleis dei har det, kva dei driv med, kva liva deirar handlar om osv… og denne ”no-tida” blir broten av med jamne mellomrom av utdrag av brevet dei har skrive til David – brev med tankar og minne om David.

DET EG LIKTE GODT:
- originalt og ”nytt” konsept for ei bok; noko eg ikkje har lese liknanande av før
- ein enorm menneskeleg g psykologisk forståelse og innsikt frå forfattaraen si side; ein kjenner igjen dei menneskelege karakteristikka; dei gode, dei vonde, dei flaue, tabu-tankane, ”galne” tankar.
- Spennande og tankevekkande
- interessant å sjå korleis David blir måla fram av dei andre sine tankar og minne. Og dette får ein til å sjølv reflektere litt på kven en er – korleis andre ser ein vs korleis ein ser på seg sjølv.
- det er ikkje noko fasit eller svar her på kven David er. Lesaren får sjølv danne seg eit bilete og eg ser føre meg at ingen sit igjen med heilt det same inntrykket av mannen David.
- Nettopp dette (punktet over) gjer også at dette er ei bok eg kan få lyst til å lese igjen seinare; for eg tipper at eg ved ein ny gjennomlesing vil tillegge karakteren David endå nokre nye karaktertrekk.
-
DET EG LIKTE LITT MINDRE:
- boka tek føre seg tre svært ulike karakterar, og alle desse tre skal skrive brev; då sakna eg ein tydelegare skillnad mellom karakterane. Skrivestilen er svært lik, språket og ordvalet er også veldig likt. For meg blei det tydeleg at det var ein forfattar som har skrive breva og ikkje karakterene i boka – for, treffer ein verkeleg på tre ”tilfeldige” menneske i den store verda som skriver så bra og som formulerer seg så likt?
- Dette samme poenget– språkvalet og formuleringar – er også noko eg syntes ødela litt når det gjaldt å følgje karakterane i no-tid; også her er skrivestilen veldig lik for kvar karakter. Måten tankane deirar blir skildra på, måten kjenseler kjem fram på .. det er så likt hos alle dei tre. Det blir nok ekstra synleg fordi det er skrive i første person. Alle tre karakterane fortel frå ”eg”-perspektivet, og hos alle tre er det tatt i bruk same slags verkemiddel – mellom anna gjentakningar og repetisjon.
For min del gjorde dette at det blei vanskelegare å sjå skilandene mellom dei tre karakterane; dei framstår (for meg) som likare enn dei er. Språket gjer at dei framstår ganske like, medan innhaldet og det som kjem fram gjer at ein veit at dei overhodet ikkje er like i det heile tatt.
- over tid; nesten tre hundre sider – blei det litt slitsamt å lese dette. Lange setningar, utallige komma. Skjønner jo at dette er virkemiddel og det fungerer (for det meste) veldig fint for å visekorleis dei ulike tankane utspelar seg, korleis assossiasjonar dukkar opp osv. Men når det heile vegen er skrive slik, som eit oppgulp av tankar og kjensler, blir det rett og slett litt for mykje av det gode. I mi audmjuke meining ville det gjort seg godt om det innimellom blei brote litt opp, at vi som lesarar i blant kunne få servert nokre kortare setningar, noko litt meir presist enn ”berre” lange tankebanar.

Eg starta p Innsirkling i går, og regner med å fullføre den første boka i dag. Kjem nok til å lese dei neste to bøkene i trilogien med det same mens alt enno er ferskt i minnet. Så eg har lesestoffet for helga, og sikkert heile neste veke også, dekka! Gler meg!! Valte bok ganske på måfå ...vanskeleg å velje bok etter å ha lese meisterverketntil Lars Mytting: søsterklokkene. Så at eg endte opp med Innsirkling passa i grunn veldig fint. Noko heilt anna , eit annleis språk og stil, nytt «konsept» , spennande...så langt likar eg det godt!

Og eit PS til alle: om du ikkje har lese Søsterklokkene ... GJER DET!!!
Og god helg!!! =)

Om hvor vanskelig det kan være å finne seg selv og å finne sin plass.

Ut ble positivt overraska, har tidligere veldig blanda erfaringer med Hjorths bøker. Arv og miljø likte jeg for eksempel ikke noe særlig, mye pga det repetetive språket. Her, i denne boka, er språket upåklagelig. Presist, godt formulert, formidlende. Uten unødige skildringer og lange beskrivelser.

Den er kjapp og lese, den byr likevel på en del tankevirksomhet -man kan nok lese den veldig fort også uten å tenke, men om en er åpen for det så åpner boka for en god del interessante refleksjoner.

Det skjer likevel ikke så mye, sånn rent «actionmessig» . Handlinger foregår litt på skolen hvor hun arbeider, litt hjemme, men mest av alt i hodet hennes. Nettopp derfor er det perfekt at boka ikke er lengre enn den er for da ville den fort blitt langdryg.

Så...en perfekt, kjapp bok å lese, men litt feelgood-vibber, en del humor, men uten noe fjas. Samfunsrefleksjoner, egenrefklesksjoner , men ikke den rette boka hvis du ser etter klissklasskjærlighet eller fart og spenning =) tror dette er en slik bok man liker ekstra godt om man åpner den på en dag hvor humør og sinnsstemning er mottakelig for det

Å så kjedelig, god bedring! Håper du iallfall føler deg såpass at lesing blir mulig å kose seg med =)
I dag leste jeg Lærerinnenes sang av Vigdis Hjort. Og i kveld tenker jeg å starte på Lullaby av Leila Slimani. Skulle egentlig fortsette på Det store århundret-serien, men så fristet det mer med noe thriller/spenning-isj så da ble det slik!

På lydbok lytter jeg til The Patron of Lost Souls, som jeg valgte helt på måfå (eller...fordi det er Karen Cass som leser og hun er DYKTIG!) .er omtrent 3/4 ferdig med boka nå og storkoser med med denne. Drama, kjærlighet,samliv, sorg, ambisjoner, familie, svik, troskap... vi føler tre ulike hovedpersoner her og historiene er vevd sammen på vakkert vis! En overambisiøs kokkespire, som uventet treffer en franskmann hun faller pladask for. Den franske enkemannen og hans sønn, som ikke vil ha noe med denne nye damen hans å gjøre. Og så den førtiognoe år gamle dama som driver en gjenbruksbutikk. Hun er litt av en einstøing, føler seg ensom og litt forlatt, har en ugrei fortid med mye tap og sorg. ..og ...hun har en halvsøster hun ikke visste om, som nettopp døde, og har overlatt sin datter til henne. Virkelig en overraskende godbit av en bok

Ellers i helga er det lite planer. Småpjusk og tette bihuler, surt og kaldt også.. så rolige dager og forhåpentligvis en tur i klatreveggen .

En poetisk perle om kjærlighet, sorg og å få barn. Som det så fint står bak på boken: "Om redselen for å elske noen, men å våge det likevel." En mor forteller episoder fra livet til sitt barn. Jeg opplever det som at forfatteren skriver fra sine egne erfaringer. Personlig syntes jeg det var gripende og interessant (og trist) å lese mer om hennes minner og betraktninger om vennen som døde (det fikk vi bare små hint om i boken Monstermenneske). Jeg hadde nok en forventning om å lese noe gripende og allmenngyldig rundt det livsomveltende med å få barn, men det temaet var ikke like mye i fokus som jeg hadde trodd da jeg plukket opp boken. Men jeg likte boken veldig godt! Hun er veldig god til å sette ord på følelser. Usikkerheten og tankene hennes om det nye forholdet, mange har nok kjent på en del av disse følelsene selv.

Lettlest biografi om Katarina den store. Fint illustrert av Jenny Jordahl. Den har egne faktabokser med årstall og andre opplysninger vi vet sikkert. I biografien er det diktet litt slik at vi føler vi blir litt kjent med Katarina og hvordan hun kan ha følt det gjennom alle hendelsene og opplevelsene i levet hennes. Det blir ikke tørt og vanskelig å få med seg slik jeg av og til kan føle faktabøker kan være. Kanskje fordi den ikke overøser oss med detaljer og årstall. Den gir en kort oppsummering av hennes liv, og kanskje husker man det litt bedre på grunn av måten det er presentert. Tror den passer godt for målgruppen, ca 4.-7.klasse.

Amanda er 13 år og har fått sin egen hest, Ila. Den er mye vanskeligere å trene enn rideskolehestene, og hun blir etter hvert kjent med Kaja som hjelper henne med Ila. Kaja er eldre enn Amanda, og hun har problemer hjemme. I første kapittel får vi vite at noe forferdelig har skjedd. En av hestene er borte, og Kaja forsvant da sommeren tok slutt. Så begynner det på begynnelsen, to måneder tidligere. Starten gjør oss nysgjerrige, og vi kommer raskt inn i handlingen. Amanda er lett å kjenne seg igjen i. Hun er 13 år og skal begynne på ungdomskolen, hun er veldig opptatt av hester, hun og bestevennen har vokst fra hverandre og hun er ganske usikker på seg selv og ridingen. Det mystiske og spennende i handlingen er Kaja. Vennskapet som vokser fram mellom henne og Amanda, og alle de små hintene om at det er noe med moren, og at Kaja er redd for noen som leter etter henne. Dette fører også med seg flere spenningstopper underveis, så boken blir aldri kjedelig.

En kjempefin, spennende og lettlest bok for hestejenter i ca 5.-7.klasse.

Boka Balansekunst tror jeg du ville "like" godt, og passer veldig inn i denne lista. Samme med boka "Det angår også deg" -, noe av der vondeste jeg har lest

Her passer kanskje også noen av Tore Renbergs bøker inn. Mener å huske at Mannen som elsket Yngve bruker en goood del musikkreferanser for å skape stemning og for å stadfeste tidsperioden handlingen utspiller seg =)

Roy Jacobsen er dyktig! Kos deg med dei bøkene. =) etter å ha lese bøkene om dei på Barrøy har eg eit lite ønske om at dei bøkene skulle blitt filmatisert løer laga til ein skikkeleg bra norsk dramaserie. Så mykje potensiale!

Sjølv har eg nettopp gått laus på Brobyggerne av Jan Guillou. Veit ikkje om eg kjem til å lese heile bokserien med ein gong eller lm det blir ei bok her og der. Likar eigentleg å lese serier ganske uavbroten for å halde fokuset lg trådene samla, men samstundes har eg så enormt mykje anna på hylla som også frister *luksusproblem *

Lydbokvis lyttra eg til Live And Let Chai, ei slags "koseleg" og småartig krimbok. Ein slags mix av feel good og krim og humor. Er halvvegs inn i boka og har ikkje heilt bestemt meg for kva eg meiner enno

En helt nydelig og hjerteskjærende trist bok om Leo som går i 7.klasse. Han er forelsket i bestevennen Ellinor, men hun er forelsket i Viktor, den nye gutten i klassen. Leo har foreldre som krangler og en storebror som ikke bryr seg om regler. Et stykke ut i boka skjer det en tragedie.. Forfatteren er utrolig flink til å beskrive hva karakterene føler. Og hvordan de påvirker hverandre med hvordan de oppfører seg. Jeg følte at jeg ble så godt kjent med Leo, og ble så glad i han at jeg må nok lese de to andre bøkene i trilogien! Og boken lærte meg noe om vennskap og sjalusi, om foreldrekrangling og barn, og aller mest om sorg og kjærlighet.

Faren til Mathias er blant Stavangers rikeste menn. Men en dag kommer politiet på døra fordi de mistenker svindel. Mathias har allerede et komplisert forhold til faren som er en skikkelig alfahann, men nå blir livet snudd på hodet. Mathias vet ikke lengre hvem faren er, hvem han selv er, og han dras inn i et mørke. En kort og intens bok om identitet, status, svindel og far og sønn -forhold.

Er vel ikke noe krav til kompetansebakgrunn for å skrive bøker overhode. Jeg tenker at dette er en veldig aktuell debatt. Tidligere var nåløyet trangt for å være forfatter - nå er produksjonskostandene lave. Bøker er som instagram og blogger et lavterskelfenomen sammenlignet med tidligere. Jeg tenker at dette ikke er verre eller bedre, men definitivt anderledes.

Nyere forskning viser vel at man har noen stabile personlighetstrekk, men at uttrykket er kulturelt. Innen Intelligens har vel dette vært hevdet i 10 år - at IQ (som er måleenheten) peker tilbake på en underliggende faktor som gir forskjellig uttrykk, og at det er meningsløst å hevde at "alle med høy IQ er gode i matte". Nå mener de at de har funnet noe av det samme fellestrekket for en rekke negative trekk i personligheten. Dette sitatet synes jeg sier bedre det jeg prøvde å si opprinnelig: "Man kan i moderne personlighetspsykologi sammenligne personlighetstyper med personlighetstrekk. I denne tilnærmingen har man grader av ekstroversjon. De fleste mennesker er nemlig ikke enten ekstrovert eller introvert, men befinner seg midt på skalaen. Typebaserte personlighetstester gir derfor mindre treffsikre beskrivelser av personligheten til mennesker sammenlignet med mer vitenskapelige trekkbaserte tester."

Blå er Maja Lundes andre bok. Jeg tenker kanskje at dette vil bli en egen sjanger miljølitteratur. Den er spennende, historien er spennende, men persongalleriet er blekt. De er bifigurer under den virkelige hovedpersonen: Miljøet, endringene som gjøres. Det er spennende, bra skrevet, gir et grøss og er tankevekkende. Det er alikevel ikke stor litteratur. I stor litteratur tenker jeg at menneskene må være noe mer en statister.

Thomas Erikson presisere selv sterkt at dette ikke er en fagbok. Kategoriseringen hans er ikke personlighetspsykologi, men et praktisk verktøy for å jobbe med folk. Tommelfingerregler. Og som det er boken god. Jeg ville selv ikke trodd at det fantes mennesker som er så "røde" som Erikson beskriver inntil jeg jobbet med en person høsten 2018 som var slik. Om boken er nyttig? Kommer an på hvordan den leses. Den er en fin, praktisk bok i forhold til kommunikasjon og ledelse. Den finnes ikke jordet i noe som helst som minner om fakta og forskning. Er det personlighetspsykologi som er interessant bør man se seg om etter en annen bok.

Ble avbrutt i lesingen av denne på grunn av skolearbeid - livet er fullt av interessante ting som stadig stoppes av arbeid av ett eller annet slag. Fikk i alle fall tatt den opp igjen. Historie - og kanskje speseilt krigshistorie er spennende, og her forklarer Tim Marshall mye av bakgrunnen for konflikter verden over. Krig er mer enn blodige oppgjør, krig er logistikk, matforsyninger, kommunikasjon og mot. I denne boken er fokuset hvor en hær kan komme seg inn i et land, hvilke forsvarslinjer det er mulig å holde, hvor viktig isfrie havner er. Ingen mat, ingen hær. Maten må komme inn i landet på en eller annen måte. Utrolig spennende. Han er også inne på det som står mye om i "Sapiens" - land som er "kunstig delt" gir konflikter, feks Afrika etter imperalismen. Det er også spennende for meg at Marshall har mye av samme synspunktene på Palestina/Israel konflikten som meg.

Litt vanskelig å kategorisere, men endte opp på historie. Det er en utrolig fasinerende bok, den kan vanskelig oppsummeres da den selv er "en kort historie om menneskeheten" - og det er den 396 sider blir lite til å oppsummere 6 millioner år (gikk heldigvis sakte i starten, da!), og det å skrive noe om innholdet i boken blir vanskelig. Men jeg kan sitere Financial Rimes som sier: "Denne er fascinerende og mytedrepende boken kan ikke sammenfattes; du må rett og slett lese den"

Filmen er faktisk også ganske god. Anbefales =)