Bokelskere.no

Jaggu, det har du rett i. Skal rette opp.

Har sekulariseringa sammenheng med færre barn? Kanskje, i den forstand at religiøse grupperinger i større grad har vært mot prevensjon, osv. Men ellers har det vel mest å gjøre med at karriere og "selvrealisering" får stadig større plass i samfunnene våre, og da havner barn lengre ned på prioriteringslista. For ikke å nevne at når kvinnene også for fullt er i arbeid, blir det å få barn nedprioritert og mer upraktisk. Jeg er ingen ekspert på dette, er bare usikker på om det er sekulariseringa som er årsaken her. Som du sier, kompenseres det til en viss grad av gode velferdsordninger som barnehage, foreldrepermisjon osv. som gjør de økonomiske ulempene ved å ha barn mindre. Uansett en interessant debatt.

En fryd å lese!

Hvis du, etter å ha lest disse mer tradisjonelle fiksjonshistoriene osv. av kvinnelige forfattere, ønsker å våge deg ut på noe mer kvinnekamprelatert / bøker som har vært svært viktige i debatten om kvinners rettigheter i Norge (som tross alt angår hele samfunnet, og virkelig har prega den siste halvdelen av forrige århundre) anbefaler jeg disse:
- "Av måneskinn gror det ingenting" av Torborg Nedreaas - kanskje den viktigste boka som har kommet ut på norsk på 1900-tallet mtp. kvinners rettigheter. Den handler om abort, seksuell dobbeltmoral med mer.
- "Egalias døtre" av Gerd Brantenberg - snur (datidens, også delvis nåtidens) kjønnsroller på hodet. Boka skapte furore hos en del menn som tolka den som mannehat, men boka var et forsøk på å vise menn hvordan det var å leve i et samfunn hvor deres kjønnsrolle ikke var den dominerende.
- "Et glass melk takk" av Herbjørg Wassmo. Vond bok om prostitusjon og trafficking. Et tema som i høyeste grad bør angå menn, ettersom det stort sett er menn som kjøper sex (uten alltid å tenke over hvorvidt den de kjøper av, er tvunget inn i det eller ei, mindreårig eller ei osv.)
- "Få meg på, for faen" av Olaug Nilssen. Den nyeste av bøkene på denne lista. Handler om en ung jentes seksuelle oppvåkning og en voksens kvinne politiske oppvåkning, blant annet.
- "Constance Ring" av Amalie Skram. Om man orker et noe gammeldags og tungvint språk (boka er faktisk ganske lettlest, selv om språket virker litt kunstig for moderne lesere) er dette en bok som slo ned i sin samtid som en bombe. Handler blant annet om skilsmisse, retten til lykke og kvinners seksuelle frihet (og ufrihet).

Av biografier og selvbiografier, anbefaler jeg disse:
- "Himmelstormeren" av Cecilie Enger - en bok om ei utrolig fascinerende dame, Ellisif Wessel, som ble en pionér for arbeiderbevegelsen. Hun via livet til å kjempe for de fattige, for samer, for gruvearbeidere osv. Ikke primært en "kvinnesaksbok", men ei bok om en interessant person i norsk historie, som var kjent i sin samtid.
- "Min drøm om frihet" av Amal Aden. Om religiøs undertrykkelse av kvinner, seksuell kontroll av kvinner med mer. En viktig bok.
- "Fredrikke Marie Qvam" av Magnhild Folkvord. En god bok om en av pionerene i bevegelsen for kvinners stemmerett, blant annet. Viste også hvordan mange kvinner, selv om de selv ikke kunne delta i politikken, brukte de arenaene de hadde for å påvirke (hun hadde blant annet stor innflytelse over sin ektemann, som var stortingsmann).

Bøker av utenlandske forfattere:
- "Jeg er Malala" av Malala Yousafzai - en bok om å vokse opp som jente i Taliban-regimet, om viljen til egenutvikling og utdanning, blant annet.
- Tidligere nevnte "The Handmaid's Tale" / "Tjenerinnens beretning", av Margaret Atwood - en dystopisk bok om et religiøst fundamentalistisk samfunn, satt i framtida en gang, hvor fruktbarheten er så lav at fruktbare kvinner anses som statseiendom og må stilles til tjeneste for å føde barn. Bakgrunnen for den utrolig populære HBO-serien med samme navn.
- "Persepolis" av Marjane Satrapi - hvis du liker tegneserier, er denne utrolig kul. Handler om det moderne Iran, om å vokse opp som kvinne i prestestyret (inkludert de små opprørene / den hemmelige ungdomskulturen) osv. Det nærmeste man kommer punk i tegneserieform.
- "I Know Why the Caged Bird Sings" / "Jeg vet hvorfor burfuglen synger" av Maya Angelou. En selvbiografisk bok om en av USAs viktigste forfattere. Handler blant annet om rasisme, seksuelle overgrep og selvstendighet - i tillegg til selvsagt indirekte om USAs moderne historie.

Bøker av mannlige forfattere med denne tematikken:
- "Men tankene mine får du aldri" av Sverre Asmervik - handler også om prostitusjon, handlinga er satt til Oslo.
- "Siderhusreglene" av John Irving - en bok om hvordan samfunnet behandlet (ugifte) gravide kvinner, og om abort. Nok den boka som har vært viktigst for diskursen om temaet i USA. Boka er fortalt fra en mannlig leges perspektiv, han jobber på en klinikk hvor de blant annet utfører (ulovlige, men trygge) aborter.
- "Tusen strålende soler" av Khaled Hosseini - skrevet av forfatteren av "Drageløperen", men går denne en høy gang, etter min mening. Handler om afghansk historie, men også om kvinners rettigheter i det afghanske samfunnet, og en datter som får støtte fra faren i sitt opprør (dette har tradisjonelt vært svært viktig, også i Norge er det slik at mange av de mest sentrale pionerene for kvinners rettigheter - de første studentene, politiske talerne osv., fikk støtte "hjemmefra" og hadde progressive fedre som ønska at døtrene skulle være opplyste og få den utdanninga de kunne).

Dette er bare noen bøker med tematikken. Av fiksjon og mer moderne bøker kan også Helene Uris "Kjerringer" leses - handler om tre kvinner som er lei av mektige menns hersinger med kvinner og bestemmer seg for å ta hevn, å bli kjerringer. Det er også en humoristisk bok.

Syns egentlig det han skrev om dette, ga mening. Selv er jeg ikke religiøs og forstår ikke menneskets hang til det religiøse. Det gir liksom ikke evolusjonært mening å for eksempel være villig til å ofre seg selv (eller barna, som i tidigere tiders religioner) for en høyere makt. Syns han forklarer godt hvordan religiøsiteten nok har utvikla seg som et "biprodukt" av evnen til å tenke abstrakt og å se på seg selv som en del av enhet - og at dette har vært menneskets store fordel. Ved å i det hele tatt se på oss selv som én art i stedet for mange løsrevne grupper, ved å tenke i nasjoner, folkegrupper osv., har vi klart å skape et fellesskap med fremmede som gjør at vi lever i så store grupper at vi overlever og trives. Religion kan også være noe som samler folk i et samfunn, og skaper en sosial orden som gjør samfunnet mindre kaotisk (dette har div. herskere skjønt opp gjennom årene, og har derfor vært opptatt av å fremme religion for å sikre egen makt og det sosiale hierarkiet. Gjøres jo fremdeles i f. eks. Iran eller Saudi-Arabia).

Han er ikke den eneste som er inne på dette, Richard Dawkins f. eks. er inne på mye av det samme i sin "The God Delusion", men Dawkins ser nok mer på enkeltmennesket (hvorfor individet er religiøst) heller enn hvorfor grupper / samfunn blir det. Han heller også mot at religiøsiten har oppstått pga. andre utviklingstrekk som er positive for individet, i tillegg til selvsagt at det bidrar til å minske dødsangst og dermed gjør folk i stand til å kunne leve uten å tenke så mye på døden.

Det interessante her, er at selv om Harari tydelig ikke er religiøs / mener det religiøse verdensbildet er en fiksjon, skriver han veldig mye om religionen som lim i samfunnet. Betyr det at jo færre som blir religiøse, jo større er sjansen for at samfunnet kollapser? Ellers er det jo stort sett ganske fundamentalistiske religiøse som hevder dette. Men han antyder jo at ting som menneskerettighetene og lovverk osv. tar religionens plass / fyller samme funksjon, med etiske leveregler, en ramme rundt livene og samfunnene våre, osv.

Dette Harari sier om selskaper, har jeg egentlig aldri tenkt på før, selv om han har helt rett: økonomi / pengers og varers verdi, selskaper osv., alt dette er sosiale konstruksjoner. I dystopiske historier er disse tingene alltid verdiløse, man må i stedet handle direkte med varer folk trenger i hverdagen, fordi konstruksjonen har falt sammen når samfunnets sosiale orden og styring har falt sammen. Slik sett har disse tingene egentlig ingen reell, materiell verdi, kun en verdi vi tillegger dem (dette er jo hele grunnlaget for finansnæringa, i grunn).

Vel, forutsigbar, for man vet jo hvordan det går. Samtidig en til tider genial adapsjon. Hvordan klarer Nesbø å finne på dette ? Vurderte flere ganger å legge den bort. I mellom var det litt spenning som gjorde at jeg fortsatte. Egentlig bortkastet tid.

Hei, den siste boka jeg lånte gjennom ebokbib lar seg ikke åpne. Den står bare og laster og laster i all evighet. Noen med samme problem?

Litt av meninga er vel at vi ikke får vite det. Men forstår det slik at det er hans halvbror. Ari har en annen mor (som dør ung, som vi hører mye om i boka). Så gifter faren hans seg på nytt. Hvorvidt denne halvbroren er født etter det eller fra før, er ikke åpenbart. Men de bodde sammen da de var unge og hadde Asmundúr som felles fetter, blant annet.

Bredt anlagt, til tider god spenning og nesten troverdige personer. Jeg fikk også en følelse av at jeg hadde lest boken før.

Stort sett spennende, men også litt søkt. Underholdende.

Jeg ville egentlig bare berømme deg for dette innlegget. Jeg tror mange, spesielt menn, har en del fordommer mot kvinnelige forfattere. Men få ønsker å innrømme det. Så takk for at du ønsker å utvide horisonten din!

Som feminist ser jeg nok dette som en del av det at mannen fremdeles sees som "standarden" i samfunnet, på en slik måte at historier om menn = historier om mennesker, universelle historier; mens historier om kvinner = historier om kvinner, ikke relevante for andre. Og slik er det jo ikke. For det første fordi både menn og kvinner utgjør vår felles menneskehet, og dermed er begge perspektiver interessante. Og for det andre fordi også historier om kvinneliv kan være relevante for alle, handle om ting som alle kan kjenne seg igjen i. Familie, kjærlighet, svik, vold, psykiske lidelser, politikk, historie - det er mye å velge mellom!

Mange er her nevnt, men om du liker science fiction er også Octavia Butler og Ursula le Guin å anbefale. Jeg syns sistnevntes Jordsjø/Earthsea-serie er overvurdert, men flere av de andre bøkene hennes er gode, og går dypere enn veldig mange andre sci-fi-serier.

OBS, tillegg: Jeg ser du har fått noen Margaret Atwood-forslag, men ikke to av de kanskje mest kjente. Det er jo hun som har skrevet "Tjenerinnens beretning", som HBO-serien er basert på, og det samme med "Alias Grace", som Netflix har laget en serie basert på.

Er du interessert i historie og krigshistorie anbefaler jeg blant annet Ida Jacksons "Morfar, Hitler og jeg" - som er en personlig bok om hvordan du forholder deg til at bestefaren din var nazist - og Marte Michelets "Den største forbrytelsen", som handler om jødeutryddelsen i Norge, om både overløpere og hjelpere, om desperate fluktforsøk og nordmenn som anga eller lot jødene gjemme seg hos dem. Boka forteller en mer nyansert historie enn det vi gjerne har lært, og tar opp en del ubehagelige sannheter, som at antisemittismen også var stor i Norge og at svært mange nordmenn samarbeida med myndighetene om å angi jødene, ofte mest fordi de frykta konsekvensene av å ikke gjøre det.

Støtter de aller fleste tips her. Ellers vil jeg råde deg til å oppsøke nærmeste bibliotek og spørre på barneavdelinga. De har god oversikt over hvilke bøker som er svært populære nå / som det lånes ut mest av, og som oftest også noen egne favoritter å anbefale :) bibliotekarene er undervurdert fagkunnskap. Så spør dem, er mitt beste råd.

Hvis sønnen din er interessert i gamle dager / vikingtida osv., kan det hende Torill Thorstad Hauger er noe for ham. Husker jeg slukte Sigurd Drakedreper, Ravnejenta, Det kom et skip til Bjørgvin osv. da jeg var liten. Men han er nok muligens litt for ung for disse ennå...? I den ene møter du blant annet et barn som er trell, altså slave, og det kan jo kanskje være litt for tøft for en 8-åring. Også en del død og sykdom i spesielt Bjørgvin-boka, som jo handler om svartedauden. Men anbefaler absolutt bøkene!

Selv har jeg ikke blitt helt grepet av krigsseilerbøkene hans. Jeg syns den første var altfor lang, og historien fenget meg ikke helt, selv om du får et inntrykk av både det hverdagslige og nervepirrende med disse konvoiene. Har lenge planlagt å begynne på bok nummer to, lest et kapittel eller tre, så mista interessen igjen. Men jeg har nå lovet meg selv å gi skogsmatrosen en ny sjanse. Dette verket var viktig for Michelet, og viktig for krigsseilerne.

Selv leser jeg nå "Brev fra de troende", hvor Michelet blant annet filosoferer en del rundt bakgrunnen for eget livssyn, og også sitt forhold til døden. Den syns jeg er meget interessant.

Vi ble lest for. Både Astrid Lindgren-klassikere, småhistorier og Harry Potter. Jeg har alltid vært en leseløve, og begge foreldrene mine er bibliotekarer, så jeg var nok hakket mer interessert i bøker enn mange i klassen sånn generelt. Men ja, jeg tror det å bli lest for er utrolig viktig! Det gjelder også i hjemmet. Den beste måten å skape en bokelsker ut av barn, er å lese for dem, vise dem bøkenes utrolige verden fra ung alder, mens fantasien fremdeles er på topp og barna fremdeles er små nok til å ville bli lest for om kvelden!

Ingen historie jeg kan tro på. Langtekkelig og kjedelig.

Jeg ble bare nysgjerrig: hvorfor ga du terningkastet du gjorde? Hadde jeg kun lest omtalen din, ville jeg tenkt at du likta boka godt, og tippa på at du ville gitt den en firer eller deromkring. Men det virker som du primært kritiserer at det var deler du syns var kjedelig, likevel lander du på toer? (Er bare veldig nysgjerrig, selv er jeg nok motsatt og gir "for høye" terningkast)