Bokelskere.no

Hei Ja den finnes vel bare i en to binds hefta utgave i butikken nå, men jeg har en innbunden utgave i fire bind fra tidlig 90-tallet, men innholdet er det samme er jeg redd, tungt og langdrygt. Se den laaange url her: http://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok?mode=vt&st=p&publikumskjema=1&hpid=22938&hoppTil=&bredde=&hoyde=&pubsok_kval_0=&pubsok_txt_0=mannen+uten+egenskaper

Uffda, det var ikke meningen å tråkke på opplevelsen din, men dette var en bok jeg lenge hadde gledet meg til å lese, og så ble jeg så skuffet over at den var rimelig kjedelig, og at Holden var en så vanvittig irriterende karakter, så pass at det kom for mye i veien og ødela for lesningen min. Og jeg leste den på engelsk. Men du kan heldigvis bare drite i hva jeg sier og holde godt fast på dine egne minner, det er det viktigste.

Å ja herregud, hvis du i tillegg gruer deg er det bare kaste seg over noe annet.

Gripsholm slott av Kurt Tucholsky, valgte den ut på grunn av at den var så liten og søt i formatet, og så hadde den undertittelen En sommerfortelling :-)

Interessant liten krim som gir innblikk i kvinnenes situasjon i Jeddah i Saudi Arabia.Selve plottet i historien er kanskje ikke så fantastisk - men det var en fin lesning for å få et bedre innblikk i hvordan man lever i SA før et familebesøk der. Forfatteren er vist canadisk og tidl. gift med en beduin fra Jeddah.

Nydelig, stille og likevel dramatisk fortelling om Mikage som blir vist omsorg, og slik satt i stand til selv å vise omsorg. Mikages store kjærlighet til kjøkkenet, til matlagingsprosedyrer og lukter, gjør fortellingen til en sterkt sanselig opplevelse.

Eggens beste syns jeg nok.

Denne boka leste jeg rett etter å ha lest "Grønn var min barndoms dal av Llewyan. Den heter "Vold mot mitt deilige land" på norsk, men finnes dessverre ikke i bokdatabasen. Boka handler som "Grønn var.." om walisiske gruverarbeidere, men er råere, skitnere og antageligvis mer realistisk. Det er et nådeløst klassesamfunn som skildres, og det skildres godt. Hvsi Llewyan er beatles, er dete stones ellere animals.

men forskjellen er som du sier at afrika er ganske stort, et kontinent. Og vi lever ikke med den oppfatningen at folk på Malta eller New Zealan er noe helt annet enn oss. Derimot har de aller fleste av oss fått det for oss at de i Afrika, i alle fall de svarte, de er noe helt annet. De har rytmen i blodet og er stolte folk med en spesiell nærhet til natur og ånder og sånn. Eller de er så fysiske, eller så sultne. Men når jeg leser bare ti afrikanske romaner, merker jeg at etterhvert er i stand til å tenke på afrikanere som helt vanlige. Rett og slett. Helt vanlige, på samme måte som engelskmenn og nordmenn og alt.

Fløgstads beste, nest beste eller tredje beste. Og sa er det vel noe av det beste som finnes på norsk

Jeg har lest:

én roman fra New Zealand

ingen fra Færøyene

et par fra Afrika (det er jo litt større enn Færøyene)

ingen fra Estland

ingen fra Malta

mange fra England og Frankrike og Sverige og Tyskland og Norge og den typen land

så der har dere meg. Vi får håpe på et langt liv!

Ribereid er i ferd med å bli kongen av norsk poesi

Og hvorfor i all verden er ikke denn boka kanon om det skal finnes noe sånt. Steinbra, reflektert og velskrevet. Forklarer kommunistene på trettitallet like godt som solstad forklarer dem på syttitallet. Og spennende.

Lektor Ove Eide på Kongsgaard framførte hele skuespillet oppå kateteret med seg selv i alle viktige roller mens klassen leste de andre. En av de beste teaterforestillingene jeg har vært på :-)

Hsi folk faktisk lurer på hvorfor og hvordan intelektuelle blei akpere er dette det man skal lese, ikke alskens vrøvl fra unge og eldre misunnelige menn

Ennå en skatt fra den nynorske kulturarven som leses alt for lite. Vinje og Garborg, de gikk resten av bølet en høy gang både i skarphet, humor og ikke minst den ironien vi trodde vi fant opp på nittitallet

Enig, denne likte jeg ikke så godt da jeg leste mye dikt, men nå liker jeg den stadig bedre. Den galne guten min hug hev dåra, eg fanga sit som ei fugl i snåra. Det er kulere når enn er snart førti enn nesten atten

Å herrregud så bra. Vanlivis er vanlig bok best, men her anbefaler jeg rett og slett lydbok. Hørte Kjell A lese denne mens jeg lå med hjernerystelse etter ublidt møte med oslo politiet. Fantastisk, som å ha fortellingen inni hodet. Etter dette hører jeg askildsens stemme hver gang jeg leser ham.

Den første boka jeg leste av Askildsen. Fin bok, men jeg var for ung, og novellene er det virkelige mesterskapet

Hurra for Askildsen. Kåra til norges beste bok og sånn, og det er vel fortjent. Syns askildsen tidvis er enda bedre, men aldri morsommere enn i denne. For en mann, både Kjell A og Thomas F. Håper jeg blir sånn når jeg blir gammel