Bokelskere.no

Jeg synes hun er ujevn. Noen skildringer er gode, både interør og mennesker i relasjon til dyr er fine, men jeg får, som jeg har sagt et sted før en følelse av en forfatter som har lett for å skrive, men ikke gidder å anstrenge seg for å jobbe med å gjøre helheten god. Jeg synes likevel Berlinerpoplene var bedre enn fortsettelsene.

Spoiler 4:50 fra Paddington var den første jeg leste, og der er det koselig gammeldagse veldig til stede. Frøken Maples venninne har sett et mord, men først skal venninnen roes ned ( kan være upresis på detaljer nå, for krimbøkene mine ligger i kjellerboden:) med sherry og mat og så til sengs med varmeflaske og kamillete, og "I morgen, kjære Elsebeth, kan du fortelle om dette fryktelige." Og senere i boken krever Maples strategi at venninnen til sin store blygsel må spørre etter toalettet i et hus der de er på visitt. Absolutt en favoritt i tillegg til Bertrams hotell, eller heter den "Den forsvunne domprost"?

Det erliksom så ufarlige mord hos Christie: Man inviteres til te i prestegården, men gid, ligger det ikke et lik i biblioteket?

Jeg satt nettopp og tenkte sånn cirka: det er vel bare jeg som ikke orker å lese om usympatiske karakterer som gjør utelukkende dumme og slemme ting.Jeg har det inntrykket at det dumme og slemme er veldig moderne, om enn for meg like uforståelig. Og så er jeg enig med deg i det der med logiske brister. Og utroverdige personskildringer, som på et vis er en form for logisk brist.

Jeg tror det er mange ulike måter å tenke omkring terningkast. Jeg er forsiktig med terningkast generelt, ikke bare lave. Det er bare fordi jeg er usikker på om min vurdering vil være retningsgivende for andre. Men jeg har ingen problemer om andre boltrer seg.

Jeg må innrømme at da jeg ga terningkast seks til den boka jeg har likt best av alle, tenkte jeg: Kanskje folk tror jeg er litt enkel som gir ei sånn bok en sekser. Men pytt, sann!

Ellers ville jeg lest lenger i ei bok enn det du nevner før jeg vurderte den, og akkurat "Pinnsvinet" synes jeg er ei bok som endrer seg flere ganger etter som en leser og nye ting kommer til.

Men jeg har avbrutt bøker jeg ikek liker etter kort lesing, der er alltid bøker i bunken som venter på å bli lest.

Den er nok enklest for dem som nokså nylig har tatt ex phil. Alle andre bør være stolte, mener jeg.

Jeg er stolt av å ha lest Teosofi av Rudolf Steiner, fordi den har et veldig tungt språk og et tungt tema og jeg var ung. Samtidig er den vesentlig dersom man vil forsøke å forstå antroposofien.

Det tok meg flere år og mange tapre gjenopptagelser av lesingen før jeg var ferdig.

Nå lenge etterpå er det viljen til mental anstrengelse jeg er mest stolt av, og det boka formidler, ser jeg ikke på som like viktig som det jeg lærte av prosessen med å prøve å forstå.

Jeg begynte friskt for over 5 år siden, men fikk det for travelt, og greide ikke følge opp. Men jeg la da ut noen bøker, 3-4. Men jeg har aldri funnet noen.Og ikke husker jeg lenger passord, så jeg er sikkert ikke registrert lenger. Fikk lyst til å prøve igjen, når livet en gang rusler litt mer langsomt.

1 Gutten i graven ved siden av eller aller helst: Grabben i graven brevid. 2 Katharina Blums tapte ære. 3 Den merkelige hendelsen med hunden den natten (Den siste nevnt av Marianne også.)

Jeg må visst innse at når jeg som voksen dame kikker bakerst for å se hvordan det går, for så med ro å kunne egne meg til prosessen i boka, så ansees det som sært. Men jeg føler at av og til stresser jeg og greier ikke å være til stede der jeg er i boka fordi jeg vil vite hvordan ting ender.

Jeg vil nok fortsette med dette og medgir ingenlunne at dette er et uttrykk for en svak karakter.

Jeg tør ikke gi råd om konkrete bøker, men min egen erfaring er at de gangene jeg er uheldig med valg av bøker er når jeg ikke er meg bevisst hva jeg vil med boka.

Vil jeg hvile, vil jeg bli glad, vil jeg lære noe? Vil jeg komme meg gjennom ei bok som ligger der som en tung plikt, men som jeg likevel ikke vil avskrive? Vil jeg lese ei bok som en annen liker for derved å forstå denne andre bedre? Vil jeg lulle meg inn i en stemning av fred og ro, eller vil jeg røskes i? Eller kanskje jeg vil tøye litt i intellektet mitt?

Så kan jeg velge bok.

Jeg velger å oppfatte deg som du mener bøker du ikke vil assosieres med.

Jeg ble bevisst dette fenomenet da jeg skulle legge inn bøkene mine her på bokelskere. "Hvordan kan jeg vise at jeg syntes denne var dårlig?"

Zona Frigida av Anne Ragde er ei (lyd)bok jeg lånte på biblioteket og kjenner en viss lettelse over å kunne "glemme" å legge inn her. Vagt husker jeg noe sex-relatert, må jo være det med den tittelen som samtidig henviser til Svalbard, men sånt blir jeg ikke flau av. Men personskildringene er så ubehjelpelig utroverdige!

Men jeg synes Ragde kunne være mer flau, for hun kan skrive bedre når hun prøver. I Berlinerpoplene og En tiger for en engel gir hun gode beskrivelser av menneskers relasjon til dyr, for eksempel. Det virker som hun bare vil tjene raske penger på visse bøker. Bunnforhold også, som en annen har nevnt her.

Jaaaa! Golfjakke, det sier jeg også. De ordene en bruker mye selv, kan en komme til å glemme ikke er vanlige.

Dette er ikke råd om en spesiell bok, men det er ofte lettere å lese på et annet språk noe fra et miljø en kjenner litt til, og ofte hjelper det hvis en har lest noe av samme forfatter før, for da er uttrykksmåten kjent.

En favoritt kan det være fordi den har betydd mye for meg i min situasjon eller ut fra mitt interesseområde.

Terningkast handler mer om jeg tror boka er god for andre. Men, så var det det, da: Hva mener en med ei god bok? Ofte er jeg tilbakeholden med terningkast.

Ei bok kan være god fordi den er godt skrevet hva gjelder språk og oppbygning, men jeg kan også synes ei bok er god når den forteller om viktige ting.

Noen synes ei bok skal handle om hyggelige ting eller at en skal være enig i det hovedpersonene gjør. Det er ikke viktig for meg.

Hvis ei bok som beskriver realistiske ting ikke har troverdige personskildringer, kan språket og oppbygningen være så gode de vil, da synes jeg boka er dårlig. Et eksempel på det siste: "La meg synge deg stille sanger"

Bare bøker som ligner "Reisen" av Brandon Bays, dvs en dame som pludrer i vei om hvordan hun ved hjelp av det mest håpløse innefor positiv tenkning ble helbredet av en svulst i magen hun aldri hadde fått diagnostisert. Fjolleri ispedd uvesentlige detaljer.For noen år siden ble man stadig forsøkt pådyttet denne "vidunderlige boken".

Begynnelsen var så ubehagelig at jeg la den bort. Men så prøvde jeg pliktskyldigst å komme gjennom, og jeg leste resten veldig fort, fordi den var så bra. Først og fremst på grunn av stemning og budskap. Dette er vel ikke en litteraturprisvinner, selv om den vel ikke er dårlig i språk eller oppbygning. Skal leses om igjen!

I dag kom jeg over en pen, innbundet variant av "Jeg lovet deg aldri en rosenhave" av Hanna Green. Min er pocket og den mangler til og med de siste sidene. Men jeg vil ikke bytte den ut, for det var akkurat det eksemplaret som har fulgt meg så lenge. Så om jeg skal lese den igjen, får jeg heller låne den på biblioteket når jeg kommer til de siste sidene.

Note to self: Ikke gå i bokavdelingen på Fretex i Drammen rett etter at man har vært noen timer på bokelskere.no.

Jeg fant bøker jeg har lånt bort og ikke fått igjen, bøker jeg skulle lest, men som man ikke får i bokhandelen lenger og bøker jeg har lest og likt så godt eller som refereres så ofte at det føles riktig å eie dem. ( Som Haikerens guide til galaksen.)

200kr for ti pent behandlede bøker, (en med signatur.)

Til Hilde Eriksen: du trenger ikke spørre verten om å låne PCen, for dere er vel bokvenner? :-)

Jeg legger til det jeg skrev sist at en helt ny ting er at jeg nå har begynt å søke opp musikk jeg leser om på Spotify ( Internett) og høre på det samtidig, særlig om jeg ikke kjenner musikken det skrives om.