Bokelskere.no

Jeg har ikke lest et kapittel enda, og enda er jeg sikker på at denne boka vil jeg anbefale. Den handler om overhystriske mødre, og selv om jeg selv er både sykepleier og superallegisk og dessuten tidligere Steinerskolemamma, (en gruppe som forventes å være noe i overkant opptatt av ungene sine), så ler og ler jeg... Store overdrivelser, antydninger, utelatelser og naivt gjengitte sitater fra andre enn jeg-figuren er en humorform jeg setter veldig pris på. Når boka er lest ut, kan det tenkes jeg skriver mer om den.

Takk for dagens sårt tiltrengte latterkule. Naboene ble muligens urolige...

Det er alltid skummelt å lese noe som er så oppskrytt som denne. Men det var da ei søt lita bok?

Så er endelig boka lest og... jo, ja. Det er så rart, jeg har alltid hatt sansen for metaforer og at deler av teksten speiler andre deler, men her ble jeg litt overmett. Litt for mye. Et par steder er speilingen nærmest forklart også, det ble i hvert fall for mye. Men jeg likte ellers måten forfatteren tar tak i reelle erindringer og dikter dem sammen med med hva som ser ut til å være litt egen prosess og fri diktning,og jeg tror nerven jeg mener å kjenne i boka kommer av denne blandingen som må knytte forfatteren tett til stoffet. Tror jeg. Som leser tolker man jo inn ting selv også. Avslutningen likte jeg godt, den kunne fort blitt brå og preget av "lange snurpe-sting for å sy slutten sammen". Så ikke her.

Framfor noe annet kjærlighetsdikt setter jeg "Om å eiga" av Aslaug Vaa, hun har noen andre også. Eller hva med dette av Eeva Kilpi: "Säg till om jag stör, / sa han när han steg inn, / så går jag med desamma. / Du inte bare stör, / svarade jag, / du rubbar hela min existens./ Välkommen.

Jeg leste biografien om Halldis Moren Vesaas ( "Å vera i livet", jeg har kommentert den). Liker ikke diktene så godt etterpå. Men kanskje jeg etter hvert klarer å se nye ting i dem på basis av det jeg leste? Selvbiografien til Tove Janson "Billedhuggerens datter" satte jeg pris på, og da jeg etterpå leste en annen biografi om Janson, syntes jeg det bare ga mer bredde. Noen som skriver biografier henger seg mye opp i trivielle detaljer som egentlig passer bedre som anekdoter i den portrettertes fødselsdagsselskap blant nære venner. Det gjelder vel å finne det som har litt relvans for det vedkommede er kjent for?

Jeg tror nok mer på Mattia enn Alice. Henne skulle jeg likt å komme nærmere, men når jeg googler på Paolo Giordano, så virker det som Mattia likner mer på han selv eller mennesker han kanskje har møtt, og da er det kanskje lettere å dikte i dybden? Det blir litt gjetning fra min side. Jeg synes ellers å kjenne igjen noe av temaet med sære mennesker som finner glede i å søke sammen, som vi også møter det i Anna Gavalda si bok "Saman er ein mindre aleine", men mye er jo forskjellig med disse to bøkene. Jeg mener ikke at alle bøker skal slutte med at alt ordner seg på siste side.Likevel er det litt spesielt at Giordano unnlater å fortelle oss så mange ting man forventer å få vite underveis, ting en tenker på som vesentige for å forstå karakterene, og jeg kan ikke bestemme meg for om jeg synes det er et bra grep eller en lettvint unnaluring av og til. Jeg liker å lese en del bøker to ganger. Denne skal definitivt leses en gang til. PS: Temaet sære mennesker ( eller småkryp..) som søker sammen finner vi også i Tove Jansons sent i november.

journalist

Jeg vil gjerne lese litt om forfatteren, googler alltid på nye. Liker å se bilde av dem også. Det var engang en forfatter jeg var svært begeistret for. Så gjorde forfatteren noe så hensynsløst at jeg ikke greier å se noe fint i bøkene lenger. Det høres "feil" ut, men sånn ble det.

Kanskje du heller skulle spandert en take-away og ei flaske vin på henne så du og Irving kunen kost dere i fred og ro?

Dette var pussig, jeg tenkte også på Ragde, OG fordi jeg ikke liker de fleste bøkene hennes, men jeg har fått for meg at hun egentlig kan skrive, hun viser gode tendenser, men hvorfor finsliper hun ikke det hun kan? Tenker jeg. Men kanskje tar jeg fullstendig feil? Hvorfor føler man seg så sikker på hvordan et menneske er? Men det ville jeg gjerne visst. Så hadde jeg bestilt kun et glass av husets ( om gangen) og ventet med desserten i tilfelle det ikke ble noen hyggelig middag. Av mannlige forfattere hadde jeg invitert Tore Renberg. En annen gang.Ville fått han til å prate om hva han vil med og tenker om Jarle Klepp.

Det tok tid uansett, fikk den for to dager siden. Det burde ikke være slik med bøker fra små forlag. Hadde jeg ikke mast, hadde jeg ikke fått noen bok, tror jeg. Kommer tilbake til innholdet, er midtveis!

Jeg husker ikke sist jeg ikke holdt på med ei bok eller hadde alt for mange på vent. Det må ha vært på tidlig 70-tall da jeg hadde lite penger og biblioteket ikke lå i gangavstand. Mitt høyeste ønske er at man kunne ta inn bøker "intravenøst", sånn at man med jevne mellomrom plutselig kunne huske ei bok og reflektere over den. Hver 14. dag hadde vært passe, man må jo ha tid til å lese også.

Hvis du skal lese dem selv, tror jeg lytteopplevelsen er best om du liker boka godt selv. Unger har ofte "radar" på sånt. Faren er at en kan komme til å oppdage litt seint at lytteren kjeder seg...

Jeg har lest mye for unger, og Mummitrollet er en favoritt hos både meg og ungene. Noen barn liker at en bruker ulike stemmer ( dersom en får til det), og her passer mummitrollet bra. Men noen barn kan ikke fordra det. Kanskje de føler som noen av oss når ei bok blir filmatisert? At det ødelegger bildene i hodet. Eh... lydene, burde jeg sagt.

Jeg har behov for å veksle mellom utfordrende og lette og skjønnlitterære og andre. I tillegg hender det jeg blir fristet av andre bøker eller ei bok blir mer aktuell på grunn av ting som skjer, slik at ei annen bok kan bli liggende på vent. Men har jeg til intensjon å lese den til slutt, så definerer jeg det som ei bok jeg "leser" selv om den ligger der nederst i stabelen noen måneder. Men dere som er studenter, dere leser av og til mange samtidig?

Det slår vel ikke ut for å kjøpe boka, men det er fint når ryggen er pen, den ser jeg jo på i årevis. Finest er det at ikke ryggen er så dekorert at den stikker seg ut, eller om bokstavene er så store at de skriker ut i rommet. Jeg har et par bøker jeg har laget ny rygg på...

Er dette den eneste boka til Hornby der han noen steder skildrer litt surrealistisk? Husker ikke...

Jeg har de fleste i stua, ja, og intensjonen min var også noen sånne dekorative hauger, men i praksis er det stabler med skal-lese-snart-avdelingen hvor-i-all-verden-skal-jeg-legge-disse-avdelingen og hauger jeg vurderer å gi bort, men må vente litt... Og så legger jeg dem inn igjen i bokhylla, oppå de som står på rekke. Jeg har ikke hus stort nok til alle bøkene og noen oppbevarer jeg i kjellerboden På en liten kommode ved sofaen har jeg ofte noen fine bøker med mye bilder,sånne gjester kan bla i. En periode jeg var mye syk hadde jeg alltid liggende framme boka som het "Frisk nok for livet". Sjelden har jeg hatt så mye glede av ei bok jeg egentlig aldri leste ut. Derfor skal jeg kategoriesere den som lest. Den er levd, og det må gjelde like mye.

"Jeg har vandret uten mening - langsomt blev min lengsel blind; mørket lik en hul forstening lukker seg omkring mitt sind."

Emil Boysen "Vei i natten" fra antologien "Ord for natten"