Bokelskere.no

Jeg begriper jo ikke i min villeste fantasi...er det virkelig noen som har uleste bøker stående i bokhyllene? Det har faktisk ikke jeg, mine uleste bøker ligger i stabler her på kontoret mitt, også leser jeg fra bunnen, vel noen ganger fra toppen også, før de blir satt i bokhyller.

Ikke på lista, men jeg syns Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet har en knallbra begynnelse.

En god påske til dere alle med dette fine diktet:

Kartfjes
Dagene skal falle sammen, kjære,
bli utydelige i kantene
og krympe.
Vi skal krabbe tilbake mot fødselen,
bli små mennesker
noe barna våre kan ha i skuffen
og ta fram hver gang de får dårlig samvittighet.
Noen ganger gleder jeg meg til å se
håret ditt grånes
hendene skrukke seg
kartfjeset ditt
milene du har dratt
milene vi har gått sammen
ingenting som haster mer ingenting å bevise
bare du og jeg som går av toget, du og jeg som reiser lett.

Forfatter: Levi Henriksen

Har du lest Bjørn Sortland sin serie om Kunstdetektivene? http://www.bjornsortland.no/detektiv.html

.

Ble veldig skuffet over denne boka. Følte at det var den ene reprisen på den allerede skrevne reprisen. Huff, og jeg som gleda meg sånn til den. Hadde virkelig store forventninger, men de innfridde ikke.

Skjærtorsdag kan du se Kulturstripa på NrK2 (kl 21.30), der får vi kanskje svar på hvorfor mennesker tiltrekkes av det morbide...

JA, jeg leser alle de uleste bøkene mine. Noen ganger tar det bare litt lengre tid.

NEI, jeg leser ikke ferdig en bok før jeg kjøper en ny da jeg ofte havner over boksalg og da blir det mange på en gang. Men jeg har et "system"; de uleste ligger i egen hylle og blir ikke plassert der de hører hjemme før de er lest. På den måten har jeg alltid oversikten over hva jeg har lest.

(De som er mine vel og merke:-)

Akkurat det sitatet du har tatt fra biografien om S. Undset Lillevi husker jeg veldig godt! Vi tror vi er kommet så langt her vi rusler rundt i år 2011, men innerst inne så er vi de samme menneskene som før. All verdens duppeditter endrer ikke på det. Disse tankene fikk jeg også da jeg leste Kristin Lavransdatter og nettopp dette er årsaken til at mange eldre bøker ikke føles som det unntatt i språk og ytre omgivelser.

Som leser så må man gå "bak" disse ytre omgivelsene å se på menneskene, følelsene og tankene.

Men litt vanskelig for oss på vestlandet å uttale kj-lyd slik det skal være faktisk. Vi har litt problemer med å høre hva som er feil i uttalen vår rett og slett, selv om mange her jeg nå bor har overtatt den "Stavangerske" uttalen.

Men den gang jeg begynte på videregående i Stavanger så fikk jeg spørsmål om jeg kunne si "kjøttkake" (kjyddkaga), - det gjorde jeg jo. Til hele klassens store fornøyelse...

Og siden jeg var på biblioteket rett etter å ha lest tråden din så lånte jeg like godt med meg boka. Fin å ha med på påsketur håper jeg:-)

Jeg leste de to første for "herrens mange år siden", den siste leste jeg for ikke så lenge siden da jeg fikk kjøpt den fra en bokelskermedlem:-)

Wassmo er en fin forteller og du har gitt boka en god og beskrivende anmeldelse!

Litt stilig den påsketradisjonen Rufsetufsa:-)

Nå hiver jeg meg på påskekrimmen. Rett fra biblioteket og her blir det Trude Teiges "En hjelpende hånd", Vidar Sundstøls "Drømmenes land", Kjetil Trys "Frels oss fra det vonde" og en "Drops-bok": "Mamma i fritt fall" av Fiona Neill.

Jeg skal på hyttetur sammen med noen venninner og da må det bli litt "lette" ting slik at jeg kan prate innimellom..., - eller lese innimellom var det kanskje? :-) Må nok finne meg i at de fleste bøkene blir liggende til over påske, - blir vel ikke så godt mottatt å invitere med venninner på hyttetur og gjemme seg bak ei bok hele tida?

Krim, krig og kos. Når det gjelder krim så er det for meg en underholdning som jeg slapper av med, på samme måte som en krimfilm. Samtidig synes jeg det er bra med krim med "mening" i, dvs at forfatteren har et budskap utover selve krimhistorien. Det finner vi mer og mer av i krimlitteraturen etter min mening. Noen krimforfattere synes jeg er ganske spekulative, der bestialiteten overgår historien, - disse bøkene faller ikke i smak hos meg.

Krigsromaner: jeg for min del synes det er greit å kjenne min historie og den strekker seg jo utover landets grenser. Ikke fordi at denne type litteratur er underholdende, men fordi jeg mener at vi ikke skal "dulle" oss inn i våre egen verden og stenge alt det vonde ute. For å leve i denne verden er vi nødt til å ta inn over oss hva som skjer utenfor egen stue. Og for å forstå hva som skjer "her og nå" er vi nødt til å kjenne fortiden. Man ser jo at verden og historien gjentar seg på ulike vis. F eks; skal man bekjempe nynazismen og ekstremistene så er man nødt til å vite litt om hvordan verden var før. Her er litteraturen både en historieforteller og en "vekker" for oss lesere.

Det må bli den jeg har kjøpt selv tenker jeg;

denne

Den beskriver så fint forfatteren, men også mennesket Sigrid Undset. Ser at ikke alle er enig med meg, men jeg synes dette er av de beste biografiene jeg har lest.

Er et annet medlem også som kommer med karakteristikk av leserne av denne boka i stedet for å holde seg til å tilkjennegi egen mening om boka. Dette bør dere holde dere for gode til!

Utrolig at folk som liker å lese beskriver andre leseglade på den måten du gjør! Dersom du er "belest" så vet du også at denne boka er lest og applaudert av tusener på tusener av lesere over hele verden. Å klasiifisere disse som "ikke spesielt beleste" er utrolig belærende. Her skal vi diskutere bøker og bøkers innhold, ikke klassifisere dens lesere.

En fin bok om det å velge "feil" side. Rolf melder seg først som frivillig til å kjempe for Finland, men ender opp med å kjempe for tyskerne under 2. verdenskrig. Det er en tankevekkende og ærlig bok om hvordan ulike valg tar vendinger en kanskje innerst inne ikke ønsker eller er fortrolig med.