det finnes mer hos menneskene å beundre enn å forakte,
Tja, kunne vi enda føle oss sikre på det.
Tanken din gir oss alle noe å grunne over, for de fleste av oss trenger å jobbe med det å se det gode i mennesker vi kanskje forakter og misliker.
Jeg har, etter flere år med mange bøker på én gang, funnet veien tilbake til én bok av gangen igjen. Hele meg trives bedre med det.
Takk, den passet godt for meg akkurat nå.
Vi har lest 21 bøker i lesesirkelen frem til nå, og med få unntak har de vært greie/mulige å få kjøpt i bokhandel eller antikvariat.
Klokt sitert av deg. Forfatteren har kanskje dessverre en del sannhet i det hun skriver. Uff, jeg nærmer meg altfor fort denne aldersgruppen og reagerer på en del av det jeg leser rundt omkring på nettet. Det er verken enkelt å være ung eller gammel, og hva "gammel" innebærer forandrer seg fra år til år.
a wise man once wrote, " Humankind cannot bear very much reality."
Vi leser bøker fra bøkenes opprinnelse frem til i dag. Det privilegiet å kunne kjøpe de bøkene som velges er etter min mening en innskrenkning i valg av bøker. Vi har hele veien tatt hensyn, og at det skal være et problem å måtte låne på biblioteket, er ærlig talt et luksusproblem. Selv har jeg hatt glede av og lest mange bøker fra nasjonalbibliotekets nettsider og bibliotekets filialer.
Så artig med Roy Jacobsen.
Jeg har noen tanker og refleksjoner rundt det jeg har lest om romanen og forfatteren. Camus er som flere er inne på født i Algerie i 1913 av fransk/spanske foreldre. Han bodde der til slutten av 1930, og var i perioder inspirert av kommunismen. sosialismen, og mer filosofiske emner som eksistensialismen, absurdismen og nihilismen. Vanskelige navn på egentlig enkle temaer. For eksempel, absurdismen; det finnes ikke noen mening i livet utover det vi selv gir det. Camus sies å være en tilhenger av denne retningen. Pest rammer vilkårlig og er totalt meningsløs/absurd.
Boka kom ut i 1946, og Camus hadde vært i Frankrike noen år og fått oppleve beleiringen av landet. Det skrives at romanen er en allegori eller metafor for nazistenes okkupasjon av Frankrike. Selv nektet han for å bli puttet i en hver bås, spesielt eksistensialismen, som jeg veldig enkelt tolker til den måten vi eksisterer/lever på - når det gjelder liv og lære, tro og moral osv. Søren Kierkegaard (1813-1855) kalt eksistensialismens far, gir spesielt utdypende teorier for de som er nysgjerrige, han anbefales.
Jeg skuffes imidlertid over Camus, verken språket, historien eller karakterene begeistrer meg, men det meste kan selvfølgelig skyldes min egen sinnstilstand, jeg tar det med i beregningen når det gjelder alt jeg leser for tiden.
den där delikata, gudomliga balansregeln, som faster Ida forsökt inpränta i mig –– och som förenklat uttrykt innebar att smakar det, så kostar det.
Och jag tänkte at tiden är en tjuv; den tar ifrån oss allt. Först ger den oss allt, men sedan måste vi lämna tillbaka det. Människor, möten, stunder. Så enkelt är det, så grymt är det.
Det var på tide å forsones, skrev Astrid. Det hørtes forsonende ut. Hørtes enkelt ut, som om det handlet om å ta seg sammen, legge godviljen til.
Én ting jeg vet om døden. Jo "bedre" et menneske er, jo kjærligere og lykkeligere og mer omsorgsfullt, desto mindre blir tomrommet det etterlater seg.
Jeg har forsøkt å finne ut litt om heksebrenningene og stedet du referrerer til i dag. Durlingen tror jeg ikke eksisterer, men med litt informasjon fra handlingen i boka, så reiser Gabriella fra Venezia til blant annet Tyskland for å lete etter faren. Det finnes en gammel handelsrute fra Venezia til Augsburg og München og langs den ruta finnes det dokumenterte heksebrenninger i blant annet Garmisch og Partenkirchen som ikke ligger så veldig langt unna Bodensjøen. Jeg skal legge ved en lenke, den er dessverre på tysk. Vi får 51 menneskeskjebner med navn, fødested, status, barn, og dødsdatoen. De aller fleste av disse skjedde i 1590. Du må scrolle litt nedover siden.
Ellers er delstaten Thüringen, gammelt navn; Düringen, spesielt kjent for sine hekseprosesser, men da er vi langt unna Bodensjøen.
Jeg skjønte det :-)
Enig i det med tittelen. Nei, det er ikke en mager, men en veldig stor trøst å finne i bøker, både å vente på dem og lese dem, det har jeg nok mange med meg på.
"Samvittighet?" Han rettet seg opp i stolen. "Min erfaring er at det fenomenet er oppløselig i privilegier, alkohol og troen på egen storhet, advokat Foyn."
Den sanne helt morer seg ganske alene.
Noen ganger er det bare klin umulig å lese. Som om øynene ikke fester seg ordentlig til ordene. Samme siden opp igjen tre ganger: allikevel har jeg ikke fått med meg det døyt. Mens andre ganger er det det eneste jeg får til. Pang så har jeg lest femti sider, liksom hva setningene beskriver er det eneste virkelige, det eneste jeg er i stand til å forstå her i verden.
Et menneske kan bare leve rolig og avslappet med det som det aksepterer som sant –– i motsatt fall trenger det all mulig styrke for å benekte det angivelig usanne, som jo likevel eksisterer.