Jeg må innrømme at jeg ofte lurer på hva du prøver å si med dine innlegg, og det er sjelden jeg får inntrykk av at det har noe med bøker å gjøre. En av oss har visst misforstått hva dette forumet er.

Du sletter alt dersom du sletter profilen. Du kan ta kontakt med André Nesse dersom du angrer deg, men det du sjekke om det stemmer. Ellers må du legge inn alle bøkene på nytt.

Dette er årets hittil beste leseopplevelse!

I en tekst som nesten vibrerer får Ingvild Rishøi meg til å leve meg inn i livet til disse hovedpersonene som hun beskriver med stor ømhet. De tre novellene har alle hovedpersoner som prøver så veldig hardt, men som også bærer preg av at de er vant til å mislykkes. Vi møter alenemora som sliter med å få endene til å møtes, han som nettopp har kommet ut av fengsel og som vil prøve å være en god far for gutten sin, og til slutt hun som vil ta vare på de to småsøsknene sine. Rishøi får meg til å følge tankegangen deres på en måte som gjør at jeg kan forstå hvorfor de handler som de gjør. Jeg kan forstå deres merkelige logikk, og jeg sitter hele tiden og håper at de må lykkes denne gangen.

Jeg har tidligere lest novellesamlingene «La stå» og «Historien om Fru Berg» av samme forfatter, og likte også dem. Denne synes jeg likevel utmerker seg som den beste. Språket er vakkert, historiene er gode og beskrivelsene er knappe og presise. Dette ble en ny favorittbok!

Høres intressant. Søkte på bok og fant boken på tilbud hos Ark til NOK 169 (førpris 449)

Ja, det er litt rart at der er slik på noen bøker. Jeg vet ikke hvorfor det blir sånn, for på de fleste så kommer den norske versjonen opp i øverste del av søkebildet.

Hei, og velkommen hit!
Hvis du skroller helt nederst når du får opp den engelske utgaven, finner du en oversikt over «Andre utgaver» hvor den norske utgaven også ligger.

Du sier noe ...

En historie om et liv og et land

I prologen til denne boka møter vi Jakkie som bor i Toronto i Canada. Han får telegram fra sin barnepike i Sør-Afrika, Agaat, som forteller at hans mor er døende. Han begynner å tenke på sin barndom og oppvekst i Sør-Afrika, alt han har rømt fra, og en strofe fra en sang dukker opp i minnet:
«Mitt land, du tar din død av ditt folk.»

I hoveddelen av boka er den hvite gårdeieren Milla de Wet fortelleren. Hun er 70 år, har vært lam og sengeliggende med ALS i tre år, og har bare dager igjen å leve. Hun har mistet taleevnen og kan kommunisere bare med Agaat. Dette skjer via øynene etter et eget kodesystem de har.

Agaat er den som pleier henne. Hun er farget, og ble tatt inn i husstanden som en datter da hun var fem år gammel. Da Milla etter flere år selv ble gravid og fikk en sønn, ble Agaats status endret til en slags hushjelp.

Historien fortelles i brokker – noe er Millas tanker og noe er Agaats høytlesning fra Millas dagbøker fra 1960 (like før sønnen Jakkie ble født) og framover. Som Milla tenker: «Tre års dødsleie. Dagbøker for et helt liv.»

Innimellom kommer Agaat og Millas mann, Jak, indirekte til orde gjennom Millas erindringer og tanker slik at vi får noe av historien også fra deres synsvinkel. Sønnen Jakkies versjon får vi i begynnelsen og helt på slutten. Det er ikke alltid lett å vite om Milla innbiller seg ting eller om det faktisk skjer. Enkelte historier fortelles i kursiv og uten punktum eller komma og med dramatiske bilder – som i en slags rus. Hun overhører at legen hennes sier til Agaat: «Dette er en person som ikke kan kommunisere, en som nå og da blir sinnsforvirret, kanskje oftere enn du tror. Du må tenke deg en endeløs tunnel full av biter og strimler av i går og i dag og tidligere tider.» (s. 225) Måten historien fortelles på illustrerer vel akkurat dette.

På overflaten virker Agaat som den perfekte og omsorgsfulle pleier, men vi ser etter hvert at det foregår, og alltid har vært, en mer eller mindre skjult maktkamp og hvor rollene nå på få år er endret. Den dramatiske historien til Milla og Agaat følger en parallell utvikling i Sør-Afrikas historie med apharteidsystemets fall. Milla gjør opp et slags regnskap underveis i boka, men forklaringene hennes varierer når hun stadig sirkler omkring «pakten» og sitt motiv for å ta over omsorgen for Agaat. Hun nærmer seg gradvis mens hun avdekker hjerteskjærende episoder fra Agaats og Jakkies oppvekst.

Gjennom over 700 sider får forfatteren på elegant vis fortalt mye om et forkvaklet system som ødelegger mennesker. Men boka beskriver også gjensidig avhengighet, et skjebnefellesskap og en felles kjærlighet til jorda og gården. Alt i alt en god leseopplevelse som gjør at jeg gjerne anbefaler boka videre!