Bokelskere.no

Levi's bukser vasket vi ikke i det hele tatt. De krympet for mye i vask,og det gjorde trådene i stoffet svakere. Så vi brukte dem og brukte dem helt til de var blanke av gjørme, gjødsel, talg, kvegsikkel, baconfett, hjulakselolje og klovolje - og så brukte vi dem enda litt til. Til slutt nådde de et metningspunkt for møkk, og kunne rett og slett ikke bli skitnere, og da føltes de som et oljerettet å ta på og var ikke bare bli vanntette, men også tornesikre, og det var da du visste at du virkelig hadde gått dem inn.

Når noen tar livet av seg, tror de at de gjør slutt på smerten, men det de faktisk gjør, er å gi den videre til dem de forlater.

Jeg hadde vært underveis, ute i solen og sovet i friluft i tjueåtte dager. Jeg var sliten og dekket av lag med skitt. Jeg hadde gått ned i vekt, klærne mine var tunge av støv og hang løst, og da jeg så meg i speilet, virket ansiktet mitt hardere. Huden var blitt mørkere, jeg hadde antydninger til kniperynker rundt øynene. Men jeg hadde greid det - jeg hadde kommet meg gjennom den forbaskede døren.

Jeg skjønte hvorfor Arkimedes ble så ivrig. Ingenting var bedre enn følelsen som strømmet gjennom meg når noe falt på plass og jeg plutselig skjønte noe jeg hadde lurt på. Det fikk meg til å tro at det faktisk kunne være mulig å forstå seg på verden, tross alt.

Pappa begynte å banne i ett kjør. Han erklærte at livet hadde lurt ham, nok en gang. " Hvis jeg eide helvete og vestre Texas", sa han, "tror jeg jammen jeg hadde solgt vestre Texas og bodd i helvete"

Jeg spurte pappa om han trodde at alt som skjedde var Guds vilje. "Både ja og nei", sa han. "Gud gir alle ulike kort. Det er opp til oss å spille med dem".

Når du står for den du er, skaper du den best mulige plattformen for å få det livet du ønsker deg, slik at du kan gi noe tilbake til verden med overbevisning og stille autoritet. Det er så mye støy i verden, den trenger din ettertenksomhet og ro.

Da vi sto opp, sto Onkel Stanley og lente seg mot kjøleskapet og stirret intenst på radioen. Den laget rare lyder, ikke statiske, men en blanding av hyling og klaging. Det var litt av et tungemål, sa han. Er bare Gud som kan forstå det der.

Med en bil med søppelsekker teipet over vinduene, et panser som ble holdt igjen med tau, og malesakener festet på taket, hadde vi utkonkurrert folk fra Oklahoma.

Mamma betraktet seg som en gudfryktig katolikk, og tok oss med til messe nesten hver eneste søndag, selv om hun betraktet nonner som gledesdrepere og hun ikke tok samtlige av kirkens lover bokstavelig - hun anså de ti bud mer som ti forslag.

" There is nothing either good and bad, but thinking makes it so" ( Fra "Hamlet" av Shakespeare)