Slett ikke verst. Spennende, litt kjapp mot slutten, men også med en interessant diskusjon om det norske straffesystemet. Hvorfor straffer vi, og virker det? Evig aktuelt, dessverre.
Fantastisk! Ikke bare en komme-ut-historie fra 1800-tallets England, men også en klassereise (i flere retninger), samfunnskritikk, historisk roman og sexy og full av kjærlighet så det holder.
Helt enig, jeg kommer til å legge fram et lite skjema for hvordan dere fant fram til oss. Jeg kjenner jeg meg rett kommer jeg sikkert til å spørre om du er en bokelsker!
Håper å se så mange som mulig. Håper på å lage god førjulstemning.
Få meg eit kyss sa mamma lågt, og då eg bøygde meg ned og kyssa henna, hørte vi et langt æææsj frå deg oppe på trappa. Eg hører det for meg, David, eg hører og ser det for meg, og det får meg til å tenke på at kjærteikn forplantar seg gjennom generasjonane. Når du ein gong kyssar kona di og er god mot henna, så liker eg å sjå det som eit ekko frå da eg kyssa mamma og var god mot henne, og når du ein gong brer dyna over det som er barna dine og kyssar de forsiktig på kinnet, så liker eg å sjå det som ekko frå dei kjærteikna eg og mamma gav deg den gongen du var liten og skulle legge deg. Det er slik eg håper å leve vidare på denne jorda, gjennom kjærteikna eg gav deg og andre, alt anna som måtte vere igjen av meg, bryr eg meg ikkje om.
Fantastisk!
Les evt mer her
Enig! Jeg synes den var herlig, både tekst og tegniner utgjør en perfekt billedbok som appellerer til mange, både voksne og barn ville jeg tro.
Ei hjerteskjærende god bok, med et kort, konsist og godt språk. Lita & tynn, men stor i innhold.
Kjøss mæ! Tekster av Nøste Kendzior.
Mine 10 favoritter, ikke rangert men stilt opp allikevel:
Samtlige er designet av Aina Griffin
Kjære bokvenn!
Jeg har den glede å invitere deg til presentasjon av høstens bøker hos Bokvennen. Hold av onsdag 17. november. Arrangementet vil foregå i forlagets lokaler i Universitetsgaten 14, 3 . etg. 0164 Oslo. Vi starter bokmøtet kl. 18:45.
Vi får besøk av oversettere og forfattere. Der i blant Torstein Bugge Høverstad som har oversatt Frances H. Burnett sine klassikere. Frances H. Burnett er blant de aller største og viktigste bidragsytere til barne- og ungdomslitteraturen. I 2010 foreligger for første gang Burnetts tre viktigste klassikere i komplette og nyoversatte utgaver: Den hemmelige Hagen, Lille Lord Fauntleroy og En liten prinsesse. Presentasjon og opplesning ved oversetter Torstein Bugge Høverstad.
Stein Dahl Mathisen leser fra sin oversettelse av På en dag som denne av Peter Stamm.
Åsmund Bjørnstad snakker om sin bok Vårt daglege brød. Kornets kulturhistorie.
Ulrik Farestad leser fra sin gjendiktning av Robert Graves i sin bok Nye legender.
Opplesning ved Annlaug Selstø. Bidragsyter til Poetikk- Tekster til Eldrid Lunden og novelleantologien Løsrivelse.
Ellers blir det mingling og hyggelig konversasjon over bokhøsten 2010. I tillegg har vi en aldri så liten overraskelse på lur.
Hjertelig velkommen!
Fred Uno Ljosland Huvenes Bokvennen forlag
Glimrende! Spennende, gripende, grøssende, opplysende og rørende. Alt på en gang! Jeg mener mer her...
Dette var langtekkelige greier! Les evt mer om mine synspunkter her...
Den kjøper jeg glatt! :-)
Føttene våre ble dyppet i skåldhete bøtter med urtemedisiner og deretter hamret og knadd til rosa puré. Ifølge kinesisk tradisjon er foten et mikrokosmos av kroppen, med sine egne lunger og nyrer, sitt eget hjerte. Og mens min pike hakket løs på fotsålene mine med fingre som stålstenger, begynte jeg å tro på det. Føttene mine fikk migrene og hjerteinfarkt.
En godt fortalt historie om menneskers liv og skjebner på svensk og norsk side av Finnskogen, finner, svensker og nordmenn. Gir leseren innblikk i det harde livet som fattige finner, om overtro og geistlighet, kjærlighet, hardt arbeid, sorg og sykdom. Alle disse menneskers skjebner veves i hverandre, de henger sammen på et vis. Historien er usentimental og brutal, slik livet på Finnskogen må ha vært. Her er også skildringer av naturen og av dyr, på godt og vondt. Håpet om et bedre liv er der hos alle vi møter, hos noen er drømmen om et nytt liv i Amerika sterk, hos andre håpet om å få se sitt eneste barnebarn. Håpet og drømmen er selve livsnerven som gjør at en orker å leve etter å ha mistet sitt eneste barn på tragisk vis. Slavene på Akershus festning er også en del av bildet her. Dette er ikke stor litteratur, språket er for klisjepreget og tradisjonelt, men den er likevel lesverdig. Lettlest. Når ikke opp på samme høyder som Åsta Holth sine bøker om Finnskog-folket.
Her er det mye rart! Deriblant ting som virker fullstendig absurd. Mye morsomt innimellom. To kvinner er hovedpersoner her, og boka viser gode takter. Mannen må være inspirert av Thure Erik Lund! Jeg vet ikke helt hva han vil med denne romanen, virker litt lite gjennomarbeidet, synes jeg. Men den har blitt karakterisert som imponerende i Bok i P2. Jeg ser ikke helt det. Noen andre som har lest denne?
Hvorfor mener du Thure er best? Jeg synes han er høyst original, men best? Tror kanskje at lydboken blir enda vanskeligere enn tekstversjonen, det er ikke lett å holde tråden og konsentrasjonen her, altså. Bare advarer jeg :-)
Ineteressant roman fra Tyrkia på slutten av 1970-tallet og fram til 1981. Vi følger en politisk engasjert ung mann gjennom hans politiske oppvåkning og som opposisjonell i Istanbul. Sterke selvbiografiske trekk. Forfatteren har bodd i Norge i over 20 år og skriver sine bøker på norsk, oversetter dem selv til tyrkisk etterpå. Vant pris for beste politiske roman i 2007 da denne kom ut. I år kommer han med ny roman. En forfatter vi bør legge merke til.
Nærumen er utrolig produktiv, og imponerende belest kunnskapsrik. Han må ha stor sans for den enkelte forfatters særegenhet for å klare å parodiere så bra som han gjør. Jeg storkoste meg med Kanusgård-varianten av Rødhette og Ulven. Herlig! Ikke alt i denne boken var like morsomt, og jeg forsto heller ikke alltid hva som var ment å være så morsomt, men stort sett er det stas å bli underholdt av Nærumen.
Hva er det med denne stillheten i japansk litteratur? Kawabata fikk Nobelprisen i 1968, men jeg har ikke funnet annet enn en novelle oversatt til norsk. Snow Country er både gammeldagsvakker og modernistisk samtidig. Geishaens hvite sminke sammenholdes med snøen som ligger dyp over en liten landsby. Detaljer, som et speilbilde av et blikk i et togvindu, blir gjentatt og er på et vis like viktige som den magre handlingen. En livsfjern skribents forhold til to kvinner er det minst spennende her.