Bokelskere.no

Hei, Jeg har ikke har lest alle disse bøkene, men skal prøve å få inn kommentarer på de jeg har lest etter hvert. En liten bok om ondskap har jeg dessverre ikke lest, jeg bare syntes den så interessant ut. Fortell gjerne hvis du leser den : )

Lenkar, hvilke andre bøker i samme sjanger kan du evt anbefale? Jeg har en personlig interesse for Australia, sikkert mye derfor jeg fengsles sånn av bøker som beskriver skyggesidene av dette landet.

Det kommer mange interessante, velskrevne, flott illustrerte, innsiktsfulle fagbøker hvert år, men de er lite synlige og lite snakket om. Her er et forsøk på å gi velfortjent oppmerksomhet til fagbøker jeg likte i 2011.

Jeg synes også det ble langdrygt, det begynte liksom aldri å skje noe. Jeg slet med å bry meg om hovedpersonene. Little people er jo litt skummelt, men alt i alt hadde jeg ikke Den Store Opplevelsen denne gangen.

Hva med Barbie-Nils & pistolproblemet?

En anonym, liten sak som nok kommer til å støve hen i de fleste hyller. Men inni er det perle på perle!

Lydia Davis er amerikansk og ble født i 1947. Hun er professor i kreativ skriving og en anerkjent oversetter av franske forfattere som Proust og Flaubert. Hun har vært gift med Paul Auster, som hun fikk en sønn med. I USA har hun gitt ut flere novellesamlinger og en roman, mens samlede historier ble gitt ut i 2010. Denne boka er det første av henne som er oversatt til norsk.

Davis skriver kort. Veldig kort. Noen ganger bare en setning. Og noen mener hun er sin egen sjanger, et sted mellom novelle, dikt og filosofi. Hun skriver også veldig enkelt. Enkle, klare, rene setninger. Det er nesten så enkelt at jeg tenkte at det ikke var litteratur da jeg leste det. At det ble banalt. Men samtidig er det så sant og riktig det hun skriver! Etter hvert forstår man som leser at det absolutt ikke er banalt, bare gjennomført og skåret til beinet med en imponerende språklig bevissthet. Davis kan skrive om de minste ting, og også bruke humor.

Når man møter en ny livssituasjon ønsker man ofte å lese om andre i samme situasjon, eller lese noe som beskriver det man føler. Da jeg fikk barn, syntes jeg at jeg fant lite som klarte det. Men Davis traff meg klokkerent. “Ja, akkurat sånn var det!” tenkte jeg da jeg leste hennes små betraktninger. Stykkene hennes inneholder sannheter jeg bare vil spikre opp på veggen, så bra er de!

(fra min bokprat om denne boka)

Er egentlig enig, har åpnet den nå. Takk for tilbakemelding!

Dette er en sånn bok som man blir glad av å se; så flott at noen kan skrive en bok om ved! Og en fin, lun og opplysende bok om ved! Kulturvern på sitt beste, spør du meg. Mytting har snakket både med hoggere og -fyrere. Vi lærer om motorsager, innkjøp, stabling, tørking, vedovner og fyring. Vi får også bilder av rotnorske vedfolk og imponerende vedstabler. Årets mest sjarmerende bok, men aldri useriøs! En selvsagt gave til onkler, svigerfedre, nabokjerringer og alle andre som koser seg med kløyving dann og vann.

Fra min bokprat om denne boka.

Ravatn har lest seg gjennom ukeblad, babyblad, kvinneblad, manneblad, pornoblad, alternative blad, matblad, interiørblad, friluftsblad, jenteblad, treningsblad, pengeblad, kjendisblad -og Vi over 60. Underveis kommer hun med sine betraktninger i nådeløse ordelag. Vi kan for eksempel lære at “Mannfolk er interesserte i dreping (inkludert sjølvmord), forplanting, juleøl og dingsar.” og “Orda som har høgast frekvens i våre helseblad: positiv, rynker, lavkarbo, aldring, livsstil, brokkoli, sprek, motivasjon”. Dette er jo ingen tungvekter, men en deilig liten sak som fikk meg til å humre og le i hvert eneste kapittel. Ravatn har virkelig ordene i sin hule hånd. I forordet takker hun sine foreldre, “som med jamne mellomrom uttrykker bekymring for at eg altfor tidleg er blitt ei sur gammal dame.” Denne boka vil jeg anbefale til alle som noen gang har lest et blad!

Fra min bokprat om denne boka

Vi er vant til å tenke på Sør som det varme, eksotiske, litt skumle. Men i Australia er det i nord du finner det hete, mørke, fremmede. Rett innenfor Great Barrier Reef finnes det samfunn man aldri hører om i turistreklamene. På ett av dem, Palm Island, ble en aboriginsk mann funnet død i politiets varetektscelle i 2004. Han var arrestert for å skjelle ut en lokal politimann, og ble funnet med skader som om han hadde vært i en alvorlig bilulykke. Hva skjedde egentlig, hvem var disse mennene og hvilke historier gjemmer seg bak? Høye mann følger den unike rettsaken mot politimannen, samtidig som den forteller historien om en grusom fortid og en urovekkende og underkommunisert del av dagens Australia. Dette er fagboka på sitt beste; et viktig tema og så godt skrevet at jeg kjente sollyset gløde mot ansiktet. Det har kommet bra krim fra Australia de siste årene, men denne historien fra virkeligheten fengslet meg mer enn dem alle!

Fra min bokprat om denne boka.

Fra min bokprat om denne boka: Det er lett å gjøre narr av Nord-Korea. Med sine store opptog, rare diktatorer og fullstendige anerledeshet. Men i denne boka møter vi vanlige mennesker fra Nord-Korea, og deres liv var langt fra morsomme. Demick har intervjuet avhoppere, for å komme inn i landet og intervjue folk er nær sagt umulig. Vi følger flere personer gjennom de siste ti-årene, der folk gikk fra å kunne klare seg sånn nogenlunde til den fullstendige sult-katastrofen som rammet landet. I hungerskatastrofen 1995-98 døde opp mot to millioner mennesker; over ti prosent av befolkningen. Det er ganske rått å lese hva folk gikk igjennom for å få seg et enkelt måltid etter hvert. Samtidig må de takle den store skuffelsen ved å innse at de har vært hjernevasket og rundlurt i alle år. Når det gjelder, tar ikke landets leder vare på dem. De må klare seg selv. Mørkets rike er en veldig interessant bok om et land som man aldri får høre noe om ellers. Demick er en god journalist som vet å porsjonere ut historiene slik at de drar deg inn. Jeg kommer i hvert fall ikke til å glemme denne boka.

Fra min bokprat om denne boka: Fatland skrev først oppgave om Beslan, og har siden omarbeidet dette til en bok. Boka handler altså om byen Beslan, der terrorister tar en hel skole med nesten 1000 mennesker som gisler på dagen for skolestart i 2004. 186 barn og 147 voksne mistet livet. Fatland møter etterlatte, folk som arbeider med innbyggerne og de som prøver å oppklare hva som skjedde. For russiske myndigheter har taklet denne hendelsen på en mildt sagt dårlig måte, og det er fortsatt uklart hva som egentlig skjedde og hvorfor så mange mennesker måtte dø. Vi får samtidig vite litt mer om Nord-Kaukasus og alle konfliktene som har vært og fortsatt foregår i området. Historiene er hjerteskjærende, men boka blir aldri sentimental, og den er lettlest og enkel i formen. Som nordmann etter juli 2011 gjør man seg jo også noen tanker om hvordan myndigheter takler slike dramatiske situasjoner veldig forskjellig. Anbefales alle samfunnsinteresserte mennesker.

Vakkert cover, fengslende tittel og en av de beste i 2011! Boka er delvis basert på forfatterens egen familiehistorie med en far som begikk selvmord. Vi følger en sønns forsøk på å få grep om tilværelsen etter farens selvmord, en far og sønn på overvintring i Alaska og andre fortellinger med de samme personene. Den på alle måter store naturen i Alaska spiller en viktig rolle, og man føler seg både våt og kald etter noen minutter i denne bokas selskap! Til tross for temaet og naturen er språket rolig og enkelt og persongalleriet er lite og oversiktlig. Forholdet mellom far og sønn er det altoverskyggende i denne boka. Jeg likte den godt, spesielt den første delen. Den lengste fortellingen forvirret meg litt, men den er strålende skrevet; overraskende og uhyggelig. Legender om et selvmord er antakelig et blinkskudd for de som liker Per Petterson, Raymond Carver, Annie Proulx og andre store, fåmælte forfatterne.

Fra min bokprat om denne boka.

Hei, prøv Fred Vargas' bøker om Adamsberg. Litt fransk vri på krimhistoriene som gjør godt oppi alt engelsk og amerikansk.

Av enkeltbøker vil jeg anbefale Brigitte Auberts Døden i skogen. "En ung kvinne som er lam og blind, men ikke døv, blir involvert i etterforskningen av barnedrap" (forlagets omtale). Veldig spennende!

Ja, Kolerud!

Det blir litt mange "bøer selges"-lister, men innimellom kommer det virkelig supre lister, som jeg også bruker i jobbsammenheng. Veldig fint med lister etter temaer, steder, begreper osv, det er folk alltid ute etter!

Helt enig! Rett og slett dårlig litteratur, der forfatteren blindes av sitt eget behov for å fortelle hvor fæl religion er og hvor mye han vet om mat... Synd, for han kan være helt strålende, f.eks. i Prost Gotvins geometri, Solfiolinene eller Afrodites basseng.

Et dårlig forsøk på å skrive en Saramago-bok, etter min mening. Ble veldig skuffet over Nygårdshaug her, siden jeg vet at han kan være fantastisk!

Hver gang jeg legger til en lesedato popper den opp to ganger. Så må jeg inn og slette dubletten. Irriterende!