Herlig harselas!
"Tute med de ulver som er ute" av Ida Marie Haugen Gilbert er en sann svir å lese. Om Aslaug Fossen, så vidt bikket 30, som jobber i "Framtid med visjon", en organisasjon gjennomsyret av rette holdninger og profesjonell språkføring, og med en mellomleder, Karen-Britt, så gjennomført vellykket at det gjør vondt.
Aslaug får det ikke helt til. Stadig for sein på jobb, for seint ute med det hun skal levere, og til tider noe uheldig med språkbruken. Man sier da hverken indianer eller sigøyner!
Trøsten i jobben er at det ofte er kake fordi det som oftest er et eller annet som må markeres. Når den plettfrie Karen-Britt innfører frukt og grønt i stedet for kake - da sprekker det for vår heltinne, som tar et voldsomt oppgjør. Og tusler ut med halen mellom beina og en sykmelding på ubestemt tid.
Så dukker det opp et vikariat i en lokalavis langt ute på bygda. Aslaug får jobben og starter opp med intensjoner om å lære bygdetampene et og annet om urbane verdier som hun vil blande inn i reportasjene hun blir bedt om å skrive. Men ender opp med å sette seg ut med Sauelaget, noe man ikke gjør ustraffet. Når så også ulven dukker opp og forsyner seg grovt av saueflokkene. Da er hundre og ett ute.
Ida Marie harselerer med både by og land så det kviner i svingene. Stilsikker, humoristisk og med passe doser ironi.
Et par små innvendinger har jeg her og der, men den største er likevel at jeg skulle ønske boka var mye lenger enn sine 158 sider. Jeg storkoste meg fra perm til perm!
Spennende journalistkrim fra Bergen.
Tom Moen reiser til Bergen for å delta på Gullruten hvor han er nominert for en dokumentarfilm. Der blir han kontaktet av sin store kjærlighet fra ungdomstiden. Noe som skal få uante konsekvenser for Tom. Mer sier jeg ikke om handlingen.
Men jeg vil gjerne si noe om boka, som er både velskrevet og spennende. Og når jeg leser går tankene stadig til en annen bergenser - Varg Veum - fordi boka har en grunntone som ikke er ulik Staalesens krimunivers. Med en helt som graver og spør uten å gi seg på harde møkka!
Og forfatteren nevner det faktisk selv også, i en replikk der Tom møter en forsoffen journalist som sier følgende:
"Om du først skal leke Varg Veum, så må du gjøre det på riktig måte. ..."
Noe Tom gjør fram mot en forrykende finale.
Anbefales for deg som liker krim som ikke er et stinkende blodbad, men som er befolket av troverdige karakterer.
Og ikke minst en menneskelig varme som griper om hjerteroten.
Skrevet av en heller ukjent forfatter, og sannsynligvis ikke en bok du finner fremst i bokhandelen. Men som hadde fortjent plassen og mange lesere!
Du må ikkje gje deg ....
Kongeriket satt rett i min sikringsboks ;-)
Gå forsiktig og slå ikke av lyset ;-)
Utdrag fra omtale på boksiden min Bjørnebok:
I starten synes jeg det går litt sakte, som om historien har trutnet som et gjenstridig vindu i et gjennombløtt Haugesund.
Men etter hvert som ungdommene trekkes inn i det grusomme spillet suges jeg inn i historien og blir værende der til siste side er lest. Innimellom sittende ytterst på stolkanten i sitrende høyspenning.