Bokelskere.no

Bare hyggelig!
Har du forresten sett at NRK begynner å sende Les Misérables i morgen, søndag 6.1., NRK 1 kl. 21.35. Ser ut som det er en ny serie.

Jeg er akkurat ferdig med "Greven av Monte Christo". Første leseutfordringsbok i år. Og som du nevnte Hilde. En veldig god bok. Nå leser jeg "Huset på Sugar Beach" også en leseutfordringsbok. God start på det nye året. En egen bok og en fra biblioteket.

God lesehelg til alle bokelskere!

Knallgod bok! Denne likte jeg godt. En passe blanding av refleksjoner, nerve og det at jeg sitter igjen med noe etter siste side.

Ikke alltid lett med disse definisjonene nei :-). På punkt fire har jeg selv valgt. Blant slaver og sjørøvere. Her er det jo heller ikke hovedpersonen som er sjørøver, men valgte likevel denne boken fordi jeg følte den passet. Så kommer vel litt ann på hvor bokstavelig vi velger å ta punktene, tenker jeg. Håper at det er greit med "litt slingringsmonn" liksom.

Også jeg som hadde dårlig samvittighet for mine 787 uleste :-). Heldig du som har så mange skatter liggende.

Min første bok er 15. A book by an author from a Mediterranean country or set in a Mediterranean country. Her har jeg valgt Greven av Monte Cristo - av Alexandre Dumas
Neste bok ut er : 4. A book with a criminal character (i.e. assassin, pirate, thief, robber, scoundrel etc). Her har jeg valgt Blant slaver og sjørøvere - en bergensskippers forunderlige skjebne
av Tore L. Nilsen

Da har vi noe å se frem til!

Tusen takk for ditt svar og lenke til en interessant artikkel. Jeg er, som du sikkert skjønner, opptatt av medisinsk historie og skal lese artikkelen grundig.

I flere bøker om jordmødrenes/sykepleiernes historie er årstallet 1818 oppgitt som starten på jordmorutdannelsen i Norge. Blant annet i Kari Martiensens Freidige og uforsagte diakonisser. Jordmorutdanningen feiret sitt 200-årsjubileum i februar 2018.

Så viser det seg altså at det har blitt utdannet jordmødre i distriktene før Fødestiftelsen og utdannelsen ble etablert i hovedstaden. Det er vel ganske betegnende for historieskriving generelt sett.

Jeg tror som deg, kanskje hadde det vært bedre for Astrid Hekne å holde seg til den lokale fødekonen. Jeg har nå gitt «Søsterklokkene» terningkast 6, og håper at du har rett også når det gjelder en oppfølger. 

Utfordringen for det nye året blir for meg å lese flere bøker fra egne hyller. og samtidig prøve å ikke fylle opp like mange nye....

Ellers har jeg hektet meg på 2 forskjellige leseutfordringer i år. 104 bøker tilsammen. 42 er fra egne hyller, så må vel si meg fornøyd med det. :-)

Godt nytt leseår til alle bokelskere! :-)

MULIG SPOILER

Reidun, du skriver at jordmorutdannelsen i Norge kom i gang i 1784. Kan det stemme, og hvor har du det i så fall fra? Jeg mener at den første jordmorskolen ble etablert i Kristiania i 1818. Jordmorutdannelsen i Norge feiret 200-årsjubileum i februar 2018.

Også jeg stusset litt over den urene fødselstangen. På den annen side har Mytting rådført seg med en lege med kunnskap i medisinsk historie, så jeg går ut fra at han har sine ord i behold.

Når det gjelder den hygieniske standarden på denne tiden, kan jeg minne om den ungarsk-østerrikske fødselslegen Ignaz Semmelweis (1818-65). Semmelweis observerte at svært mange kvinner døde av barselfeber på den fødeavdelingen der leger og medisinerstudenter arbeidet, og nesten ingen på jordmødrenes avdeling. Den store forskjellen lå i at legene gikk direkte fra obduksjonssalen til fødestuen, fra å obdusere lik til å ta imot nyfødte, uten noen form for håndvask. Legene påførte derved kvinnene den dødelige smitten. Semmelweis møtte sterk motbør av sine kollegaer da han innførte desinfeksjon av hendene med klorkalk. Lengere var man altså ikke kommet rundt 1860 – på en anerkjent fødeanstalt i Wien. Hvordan sto det da til i Kristiania i 1880? Og det på en fødeklinikk for fattige jenter, hvorav mange ikke var gift? Interessant om du sjekker meg din jordmor-venninne.

Jeg merker meg at fødekonen i bygda i Gudbrandsdalen hadde større forståelse for vaskingens betydning enn legene i Kristiania. Dette harmonerer med Semmelweis' historie.

Jeg slutter meg til alle lovordene som er skrevet om «Søsterklokkene». En meg god bok. Men når den helt opp til 6-eren (må la den synke inn før jeg bestemmer meg).

Januar:
Så langt har jeg valgt meg 3 bøker:
10. A book with “pop”, “sugar” or “challenge” in the title : - Huset på Sugar beach
på leting etter en tapt afrikansk barndom - av Helene Cooper
16. A book with a question in the title - Hvem var Jason Bourne? - av Robert Ludlum
29. A book with “love” in the title - Kjærlighet - av Toni Morrison

For en gangs skyld vil jeg si at du trygt kan se både film og musikal før du leser boken. Selv leste jeg «De elendige» etter å ha sett flere musikalske oppsetninger, og det ødela på ingen måte gleden for meg. Boken rommer så mye, mye mer. Og, som du sier, det kan være greit å kjenne de grove trekkene i handlingen før du leser.

En god bok – lykke til med lesingen!

Fullstendig enig i omtalen din. Hovedessensen med forholdet mellom professoren og studenten, var veldig underordnet i boken og slett ikke slik det var fremstilt fra forlagets side. Ellers ingen dårlig bok, men manglet noe for å nå igjennom hos meg også.

Selv om dette er en roman som har vunnet Rivertonprisen (2017) er det ingen kriminalroman i vanlig forstand. Selv vil jeg heller kalle den en krigsroman. Her opptrer noen autentiske personer i biroller samt noen begivenheter hentet fra virkeligheten (som tysk rakett- og våpenutvikling i Peenemünde). Til tider kan innholdet virke litt forvirrende med spioner og kontraspioner, agenter og dobbeltagenter. Hvem er egentlig hva?

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Den sentrale personen (og helten) i boka er nordmannen Henry storm. Da vil møter ham første gang er han med i krigen på østfronten, stasjonert i Sibir. Beveggrunnene hans til dette er først og fremst at han ønsker å bekjempe bolsjevismen. Henry kommer fra en familie med tydelige nazisympatier. Før krigen var Henry i flere år student ved en teknisk høyskole i Berlin. Mens han er i Russland, skjer det noe med ham. Han er vitne til tyskernes umenneskelige behandling av krigsfanger. Etter en heltemodig aksjon der han uskadeliggjør en krypskytter, blir han tildelt jernkorset. Samtidig skyter han seg selv i skulderen og blir innlagt på lasarett. Her hører han ryktene om et tysk vidundervåpen som vil kunne avgjøre krigen. Henry blir nysgjerrig. Hjemme i Norge oppsøker han gamlekjæresten sin, jusstudenten Astrid. Hun som tidligere ikke var særlig politisk interessert, har nå sluttet seg til motstandsbevegelse og har ikke ønske om å gjenoppta forholdet til Henry. <noen venner av faren hans hjelper ham til å gjenoppta studiene i Berlin. Da Henry sier ja til dette, er det på egne premisser. Like etter at Henry har reist. Blir Astrid tatt av Gestapo. I frykt for de kommende forhørene og torturen som kan få henne til å angi andre, velger hun å ta sitt eget liv på cella. Da opplysningen om Astrids skjebne når Henry. Blir han forferdet og enda mer oppsatt på å kjempe for de alliertes sak. Før krigen hadde Henry studert rakett-teknologi (gjennomført med fremragende resultater). Som utlending blir han nektet å fortsette med dette. Han blir isteden plassert på et annet fakultet med fag som han nå har minimale interesser for.
Et par andre personer i Berlin spiller også en sentral rolle i boka. Det gjelder først og fremst SS-mannen Werner Sorge. Da vi først møter ham, har han fått i oppgave å avsløre en dobbeltagent med kallenavnet Griffen. Denne personen må ha skaffet seg store kunnskaper om tysk rakettforskning som han så lekker videre til de allierte i London. Sorge får nå i oppdrag forhindre alt tilløp til spionasje mot nazistenes rakettprogram. Samtidig blir han forfremmet til major. Med seg som partner får Sorge gestapomannen Friedrich og oppdraget deres får navnet Wolfsangel, ulvefellen. Noe av det første Sorge gjør, er å ta hånd om den polske agenten Beatrice agenten Beatrice Skarbek. Han kniper henne under overlevering av materiale I stedet for å arrestere henne vil han bruke henne til eget formål., som en kontraspion. Sorge får taket på henne fordi hun har en femårig sønn. Bare hvis hun samarbeider med ham, vil hun kunne få tilbake Gregorz. Men nå er spørsmålet hvem kan skjule seg bak navnet Griffen? Sorge og Friedrich mistenker først og fremst noen av professorene ved den tekniske høyskolen i Berlin. De gjør grundige undersøkelser av bakgrunnen til de mistenkte uten å komme helt til bunns
Dagen før en ny rakettoppskyting fra Peneemünde er der. Henry vil dra dit for å se og framfor alt fotografere raketten. Som tidligere seiler (med medalje fra OG LIGNENDE 1936) ønsker han å ta sjøveien for å komme så nær oppskytings-feltet som mulig. Men det er ikke lett På en dag som denne er det strenge restriksjoner på hvor folk kan bevege seg på sjøen. Det ender med at han sniker sg ned til brygga sent på kvelden og tyvlåner en liten seilbåt.. Men han blir oppdaget av den unge jenta som har oppsynet med båtene Hun truer ham med en revolver, og han ser ingen annen råd enn å drepe henne. Senere senker han liket ute på sjøen. Nazistenes rakettoppskyting er vellykket. (Den første raketten i historien som har brutt lydmuren, i følge Werner von Braun). Henry får tatt verdifulle bilder. Disse gjemmer han sammen med kameraet nedpakket i et syltetøyglass. Men hvordan skal ha få sendt dem videre?
Samtidig er Sorge på jakt etter Henry. Da liket av den drepte jenta blir funnet langt ute på sjøen, blir det satt i gang en etterforskning. En liten papirbit inne i klærne hennes, leder dem til et vertshus som både Henry og jenta var innom kvelden før. Noen svenske sjøfolk kan fortelle mer, og snart er Sorge overbevist om at Henry har vært på Peenemünde i ulovlig ærend. Nå vil Sorge bruke Beatrice for å få et ordentlig tak på Henry. De to blir ført sammen, men det går ikke akkurat som Sorge har planlagt. Det oppstår et kjærlighetsforhold mellom Henry og Beatrice, til tross for at de ikke stoler helt på hverandre. Begge planlegger å komme seg vekk fra Tyskland, men Beatrice må vente til hun får sønnen tilbake. Det blir til at Henry må dra alene sjøveien nordover mot Sverige. Men lenge før han kommer fram til kysten, oppstår en mengde komplikasjoner. Han møter folk han må lure, eventuelt tvinge for å komme seg videre. Han tyvlåner biler, slår ned folk og hele tiden må han passe på å legge ut feilinformasjon om planene sine. Til slutt ender han opp i en liten jolle ute på sjøen. Det er uvær, båten velter. Henry blir plukket opp av en dansk båt som skal til Bornholm, men Henry tør ikke følge med dit., så han fortsetter i jollen. Hele tiden har han Sorge og folkene hans i hælene, og de kommer nærmere og nærmere.. Også svenskekysten er nå svært nær. Et tysk marinefartøy dukker opp foran ham, akkurat idet han blir innhentet av en snellbåt med tyskerne. Henry kaster seg i vannet og svømmer de siste hundre meterne bort til kystvaktskipet med de svenske offiserene som er snare med å påpeke at dette er svensk territorial farvann. Det første Henry gjør etter at han har kommet i sikkerhet, er å holde fram sekken med den dyrebare marmeladekrukken.
Framtil nå har den nevnte handlingen vært lagt til året 1942, men også noen få kapitler som foregår to år senere (da krigslykken har snudd seg for Tyskland) er med, plassert i starten, midt inni og på slutten av boka. Beatrice, under dekknavnet Cassandra er blitt sendt til Tyskland hvor hun skal kartlegge områdene som er blitt truffet av de tyske rakettene. Men det er gjerne desinformasjon hun sender tilbake. Bilder av kratre som er tatt på et helt annet sted. Beatrices sønn, Gregorz, har nå blitt flyttet til et lebensborn-barnehjem i Norge. Ved å utgi seg for å være hans far får Henry anledning til å ta med seg gutten til London, og der gjenforenes de alle tre.
Boka er til tider ganske spennende, særlig er Henrys flukt mot Sverige fortalt på en svært nervepirrende måte. Boka inneholder også kapitler med mer saklig informasjon som er noe tyngre å lese. Den er i tillegg forsynt med liste over ordforklaringer samt forslag til en utstrakt bakgrunnlesing.

Denne boka klarte ikke å treffe meg helt. Det ble for mye følelser og beskrivelser av tanker og følelser, og selv om jeg visste hva jeg gikk til, så leste jeg boka med en utålmodighet og klarte ikke å ta innover meg strømmen av tanker og refleksjoner.

Dette var rett og slett en veldig god bok. Godt skrevet om klasse, mennesketyper og det å høre til og å finne seg selv.

I år har jeg også som ambisjon å få lest en del fra egne hyller. Klarte å plassere mange av dem i listen, så det er jo bra. På popsugar starter jeg med punkt 29. A book with "love" in the title. Her har jeg valgt "Kjærlighet" av Toni Morrison. Fra egen hylle.