Bokelskere.no

Nok en deilig underholdningsbok fra Amanda Prowse!

Mine lesevaner er i liten grad påvirket av helger og høytider. Men i anledning advent har jeg gått til innkjøp av to julehefter, = Oslos «Juleboka 2020 - Godt jobba - fortellinger om arbeid» og Herborg Kråkeviks «Juleroser» (etter inspirasjon fra bokelsker Randi). To svært ulike hefter både tematisk og utstyrsmessig, begge spekket med godt lesestoff og delikate hvert på sitt vis.

Julebokas gjennomgangstema er arbeid - arbeidets betydning og mening. Vi blir presentert for flere litt uvanlige yrker, som bøkker, klokkenist, rekvisitør og blyglassarbeider. Gjennom tekster av blant ande Levi Henriksen; «Hardt arbeid», Kjartan Fløgstad; «Kroppsarbeidets pris» og Even Saugstad; «Med gata som arbeidsplass», belyses arbeid fra ulike synsvinkler. «Godt jobba» lever opp til sin tittel, et kvalitetsprodukt – tekstene er interessante og godt skrevet, illustrasjonene fine og morsomme, og layouten ryddig og stilig. Anbefales!

«Juleroser» er godt omtalt allerede, koselig førjulslesing og flotte bilder.

Ellers leser jeg Regn i november av Audur Ava Olafsdottir, en rørende vakker og original roman fra sagaøya. Bare tittelen har en viss ironi i seg :-)

God jul til alle!

Til tross for lite handling, så lar man seg suge inn i boka, her er det skrivestilen som imponerer. Når det er sagt så ble jeg en smule mettet når det gikk mot slutten og boka får derfor ikke toppkarakter hos meg.

Hei Monica,
Nå har jeg lest «Det jeg ikke kan si» og Pirolene i Benidorm på dine anbefalinger. Tidligere har jeg lest An der schönen blauen Donau, og jeg liker Øivind Hånes godt, spesielt de to sistnevnte. Bøker om ensomme og sosialt klønete menn, så velmenende og hjelpeløse at de vekker en omsorgstrang i meg! Levende og troverdige skildringer av personene og det miljøet de befinner seg i – begge på reisefot.

Nå det gjelder Hånes’ nyeste og din favoritt «Det jeg ikke kan si», er jeg ikke like begeistret. En god bok absolutt, men hovedpersonen nådde ikke inn til på samme måte som de andre to. Vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det skyldes. Mens Hånes i de to førstnevnte bruker sine virkemidler elegant og overraskende, synes jeg det her blir noe anmassende over teksten, det blir på en måte for mye, uten at han kommer i dybden. Her har jeg lagt vekt på det som etter mitt syn trekker ned. Mye er bra, som den fascinerende beskrivelsen av landskapet Øst-Friesland. Terningkast 5.

Hånes er en allsidig forfatter som åpenbart har mye kunnskap på mange og ulike områder. En forfatter vi ikke hører så mye om i media, men som burde ha mange lesere!

Jeg likte både Arr og Stiklingen godt, spesielt Arr, og siden jeg nå likevel skal på biblioteket i dag ... :-) Frøken Island har jeg ikke lest. Takk for anbefalingen!

Så fint og selv takk!
Om du vil, kan du gå inn på min profil (eller andres) og se på de listene vi har laget (bare som eksempler). Som du vil se, kan man lage lister over nær sagt hva slags boklige temaer som helst.

Delta gjerne også i samtalene og diskusjonene her på Bokelskere.no!

Hei Skjoldtun barnehage og velkommen til Bokelskere.no!

Jeg ser dere registrer hvor mange bøker dere har, under «Bokomtaler» og er enig med Marianne Augusta. Et alternativ er å lage en liste. Det gjør dere slik: I øverste rad til høyre finner dere «Lister, vi har dem». Trykk her. I neste skjermbilde finner dere (til høyre) «Lag en liste». Trykk her og følg anvisningen. Husk å lagre listen når den er ferdig. Dere kan når som helst føye flere bøker til listen, eller lage flere. Dere kan velge om dere vil ha listen for dere selv, eller gjøre den synlig for andre.

Dette blir antakelig mer oversiktlig for dere.
Under «Bokomtaler» er det fint om dere skriver om bøker.

Lykke til!

Tusen takk! Da tar jeg sjansen og fører bøkene opp på ønskelisten; de høres fascinerende. Snedige omslag.

Tusen takk! Føles nesten som en liten tilsnikelse fra min side; jentene er to år :-)
Og mormor har jeg vært i mange år.

Takk for en fin og inspirerende omtale!

Så er det store spørsmålet – hvordan egner trilogien seg for en relativt fersk tvilling-farmor 😊

Jeg hadde omtrent samme reaksjon som Marit (ikke første gang, ha, ha). Da jeg fikk summet meg, tenkte jeg at alt har sin tid og dette er et forståelig valg. Jeg er litt i samme situasjon; har utrolig mange bøker jeg gjerne vil lese, og selv for en pensjonist strekker ikke tiden til. (Dette er bakgrunnen for at jeg foreslått litt lengere opphold mellom bøkene, men er blitt nedstemt, og det er greit nok.)

Fortsatt gir lesesirkelen meg så mye at jeg er med videre. Om noen andre tar over ledelsen, er det supert! Hvis ikke sier jeg tusen takk til ditt generøse tilbud, Kjell. Jeg synes vi, under din ledelse, har funnet en veldig fin form på denne lesesirkelen, absolutt verdt å ta vare på. Det er en imponerende mengde bøker vi har lest og diskutert. Hjertens takk!

God jul til deg også - og håper vi ses!

Tusen takk for ditt svar, så informativt og inspirerende! Morsomt at du har funnet denne gamle tråden. Jeg må innrømme at jeg enda ikke har lest Lorca, men etter innlegget ditt får jeg virkelig lyst til å komme i gang. Alle de bøkene du nevner, frister. I norsk oversettelse, hvilke vil du anbefale?

Dette var rett og slett god underholdning. Jeg likte plottet og koste meg gjennom boka.

En litt underlig og original bok, men veldig fascinerende og veldig velskrevet.

«Der det finst fuglar» har utløst et stort engasjement. Enige er vi ikke, hverken når det gjelder bokens kvaliteter eller persongalleri. Et sunnhetstegn!

Den fulle «sannheten» får vi nok aldri vite. Om den da finnes. Som Torill sier, «vi får ikke vite alt og vi tolker underveis». Slik vil det alltid være. Jeg har lyst til å sitere fra Bjørgs bokomtale: «De (Johan, Darling, Marie) har hver sine hemmeligheter, men hvor mye forstår de av hverandre og hvem er det som utnytter hvem?» Spørsmål som blir hengende i luften.

Bokens forsonende avslutning liker jeg. Fyret blir automatisert, menneskene ror i land, og fuglene slår seg igjen trygt ned på skjæret. Ringen er sluttet.

Tusen takk til alle!

Jeg synes ikke at det er noen grunn til å mene at dette kan oppfattes som upålitelighet. Når Marie slenger denne sannheten i trynet på Feite, er det fordi hun vil hevne seg. Hun er jo nå blitt byttet ut som elskerinne. Ekstra forsmedelig er det jo at etterfølgeren er datteren (med det dårlige forholdet de to har til hverandre). Hun har skjult sannheten fram til nå for å unngå skandale. (Hun er jo tross alt prestedatter). Men nå etter Gros fødsel ser hun jo uhyrligheten i det hele.

Nå synes også jeg at vi har diskutert nok omkring denne boka. Men helt til slutt håper jeg å få respons på spørsmålet jeg flere ganger forgjeves har stilt her. Hvordan oppfatter dere Darlings siste tanke i boka: "Livet blir ikkje betre enn dette"? Betyr det at hun er vel fornøyd med det hun har oppnådd i livet? Eller er det uttrykk for en slags resignasjon (en får nøye seg med det en har)? Jeg føler at for å virkelig forstå boka, må jeg forstå denne slutten. Derfor vil jeg bli veldig glad over å få høre andres tanker.

Det kan vel ikke være noen tvil om at det er Feite som er Darlings far. Handlingsrekken kan ikke være annerledes enn slik: Marie (selveste prestedatteren!) oppdager at hun er blitt gravid. Hun ordner det slik at hun får være med de andre jentene på dans. Den første hun treffer på der er Johan. Hun må skynde seg å bli gift. Som påskudd bruker hun at broren som skal reise, må rekke å få være med på bryllupsfesten. På bryllupsnatten er ikke Johan særlig villig til å dele seng med henne. Men hun får til slutt ordnet det slik hun vil. Det er viktig at han tror at det kommende barnet er hans. Senere snakker hun om at Darling var et barn som ble født litt tidlig. (Alt dette kommer tydelig fram ved nærlesning av boka.)

Det som undrer meg mer, er at unge og "skikkelige" Marie virkelig lot Feite få "slippe til". For dette var jo ingen direkte voldtekt heller. Han forførte henne gjennom sitt besnærende felespill.

Kjempebra oppsummering. Jeg er helt enig med deg i at det gjenstår mye ubesvart i boka. Apropos fiskene som stadig trekkes fram i samband med fuglene. Kan de også være symbol på noe mer?
Angående oppbygning og synsvinkel: Det er vel en allvitende forteller her, men vedkommende røper bare litt om gangen. Derfor de tre delene.

Nei, nei, nei. Du misforstår bare. Jeg snakker om litteraturhistorisk tenkemåte. Naturalismen som oppsto i 1880-årene er tydeligvis brukt som en slags modell for denne boka.
Dette er tross alt litteratur - ikke virkelige mennesker. (Selv om forfatteren har hentet inspirasjon fra mennesker som har levd i Trøndelag.)

Jeg vet ikke om vi kommer så mye videre, tuhamre. Jeg har i flere innlegg prøvd å si noe om hva det gjør med et barn å bli seksuelt misbrukt, og du svarer at jeg har metoo-brillene på. Jeg blir også litt matt når du sier at menneskene i boken, i den naturalistiske ånd de er beskrevet i (handlingen er lagt til mellomkrigstiden) ikke hadde så mye ansvar sine for egne handlinger. Mener du det?