Bokelskere.no

Du trekker inn årene og legger hanskene på hylla. Du satser ikke på noe som helst kort, du kaster alle. Du eter rett av gryta, du setter kjerra foran hesten, du selger skinnet før bjørnen er skutt, du lar det skure og gå, du tømmer reservene, du låser døren, kaster nøkkelen og går uten å se deg tilbake.

Fra En mann som sover av Georges Perec

Hvis det er noen som er nysgjerrig på George Saunders, men ennå ikke har lest noe av ham, fant jeg dette lydklippet der han leser novellen «Ghoul», som ble publisert i The The New Yorker 9. november 2020).
Saunders er en fantastisk novelleforfatter, og han vant Man Booker-prisen2017 for sin første (og foreløpig eneste) roman, Lincoln in the Bardo (norsk tittel Lincoln i bardo).

Den fjerde feministbølgen er over oss, og denne boka gir kunnskap om hva feminisme er. Her får man tips til hvordan man skal møte typiske argumenter/klisjéer i samfunnsdebatten. Likestilling, sex, kropp, historie, er noen temaer boka tar for seg.

Lærerik, tankevekkende, og morsom bok, som fortjener mange lesere!

Har lest mange gode bøker så langt i år, men den beste leseopplevelsen er uten tvil gjenhøret med Ducks, Newburyport av Lucy Ellmann. Leste romanen som e-bok da den kom i 2019, og den var like morsom og tankevekkende denne gangen :-) Sakser fra innleggene min fra 2019 og i år:

«Ellmann er ifølge Wikipedia en amerikanskfødt britisk forfatter med base i Edinburgh, Skottland. Boka er på over tusen sider der 95 % består av bare åtte setninger, uten avsnitt, hvorav enkelte går over mer enn hundre sider!
Jeg ble utrolig begeistret for denne. Veldig forenklet sagt består romanen av mer enn 1000 sider med betraktninger fra kjøkkenbenken, og det er en av de mest originale og fornøyelige romanene jeg kan huske å ha lest, selv om den også rommer mye alvor og kullsvart humor. Den er en av disse bøkene jeg ikke ville at skulle ta slutt.
Ducks, Newburyport var en av finalistene og min favoritt til årets Booker-pris, men nådde ikke opp (Den skjønnlitterære prisen ble som kjent delt mellom Margaret Atwood og Bernardine Evaristo).
En klar sekser på terningen og en selvskreven plass i favoritthylla.»

«Denne leste jeg høsten 2019 og den gikk rett inn i favoritthylla med terningkast seks. Og den er så detaljrik at den nesten er bedre annen gang! Nå hørte jeg den som lydbok, og oppleseren gjør en utrolig god jobb.»

Å utforske sinnets kronglete irrganger, gjør Linn Ullmann på en nydelig måte. Romanen har mange sterke scener av en ung jentes opplevelser, og gode refleksjoner over hvordan dette kan ha vært med å utforme den hun er i dag

Sam er 15 år i 1985. Han vokser opp i Grady, Missouri. Sam er redd for det meste, og spesielt for at moren skal dø. Hun får stadig tilbakefall etter kreftoperasjonen, og Sam føler at livet nå dreier seg om å vente på dårlig nytt. Så tar han mot til seg, og søker sommerjobb på den lokale kinoen. Der blir han kjent med Cameron, Brand, og underskjønne Kirstie. Denne sommeren føler han seg, for første gang, som en av gjengen. Sekstenårsdagen bruker han sammen med de nye vennene sine, og lar foreldrene i stikken…

En godt skrevet oppvekstroman fra 80-tallets USA.

Jeg har ikke lest denne enda, så hvor handlingen er skal jeg ikke ha sagt noe om. Kilimanjaro er synlig fra jernbane mellom Mombasa og Nairobi godt inne i Kenya, men fjellet ligger i Tanzania.

Spennende bok uten dødpunkter.

Tips til dere som i likhet med meg likte Pustens lov av Øystein Stene: Nå er oppfølgeren – Drømmenes orden – her.

Leser den gjerne i lesesirkelen etter hvert, hvis det er stemning for det.

Fin historie, ikke så veldig julete, men medrivende og hjerteskjærende, anbefales!

Barnas Juleroser er virkelig et julehefte med høy kvalitet - mange hyggestunder for barn og voksne sammen når dette leses - flotte illustrasjoner og tegninger har det også. Litt mer om dette i Reading Randi

Årets Juleroser ser jeg alltid frem til - alltid like vakkert og stemningsfullt. Mer om dette i Reading Randi

En kortroman om eksperimentell kunst og en kvinne på randen uten å vite det selv ...

Kreativ skoleprosjektoppgave på ville veier
På hjemmebane er det bare så vidt at Ruth merker avstanden mellom henne og ektemannen Alf. Han forsvinner bare mer og mer inn i forskjellige skjermer, i stedet for å være oppmerksom til omgivelsene sine. Barna merker at Ruth også er mer og mer fraværende og sjelden hjemme. Deter på grunn av et stort kunstprosjekt på skolen. Ruth er samfunnsfagslærer og hun og Alf jobber på samme sted. Skolen har fått et spennende prosjekt av en anonym giver, som vil at de skal lage installasjonskunst. Installasjonskunsten skal være på skolegården og stå der hele vårsemesteret. May har allerede meldt sin interesse og Ruth blir på en måte slengt med i prosjektet. Kvinnene får oppdrag i å lage hver deres forslag, og legge frem forslagene til elevene i en presentasjon. Til slutt er det elevene som skal bestemme hvilken installasjonskunst som skal få som nevnt, stå der hele vårsemesteret. Hvordan skal kvinnene lage kunst som vekker interessen hos elevene?

Det mange ikke vet, er at Ruth har tidligere vært hobbykunstner og har mange ganger søkt på Kunstakademiet uten å komme inn. Nå får hun endelig prøve å skape liv i sine rustne kunstneregenskaper. Problemer er bare at både May og Ruth brenner for det de gjør, og begge har sterke personligheter. Er det mulig å jobbe med kunst uten at det blir krig?

Spørsmålet er om at det er kunstprosjektet som oppsluker Ruth, eller er det midtlivskrise? For noe må det være siden det slår sprekker både på hjemmebane og på jobb. Hun tror hun har ting under kontroll, men det virker ikke som om hun har det. Til og med barna merker hvor fraværende hun har blitt i det siste. Det virker heller ikke som om hun tar det helt innover seg når Alf begynner å flytte mer og mer ting i kjelleren og sove oftere i rommet der. Hun merker det, selvfølgelig, men hun virker for fanget i seg selv og prosjektet sitt til å gjøre noe med det, fullt og helt.

Man kan ikke kopiere andres kunstverk
I boka nevnes en kunstner ganske ofte som var ekstrem. Ruth og hennes mor var på en performancekunst opplevelse med henne i begynnnelsen av boka, og da hun rydder i skolebiblioteket kommer hun over denne kunstneres biografi, som Ruth tar med seg overalt. Hun begynner å se for seg selv som henne, men hun kan jo ikke være like vågal siden Ruth er både mor og lærer. Hun kan ikke forsvinne inn i kunstnen på samme måte.

Akkurat som beskrivelsen av denne kortromanen, så er handlingen så og si litt over alt, både i gjøremål og tankegang. Ruths kaotiske tilværelse og tanker skrives med en liten snert humor, og drama. Jeg liker å lese romaner om lærere, elever, generelt skolemiljø, men ble noe lei av sextankene til Ruth underveis. Men det var spennende å lese om kunst i en roman igjen. Noe som er lenge siden sist, selv om installasjonskunst ikke er helt min type stil. Det som ødela litt for min del i denne romanen, var nok at både karakterene og kunsten i seg selv var noe eksentrisk, og det hele ble en typisk, hysterisk "kjerringroman".

Tidligere har jeg lest Noe skal skje av samme forfatter.

Fra min blogg: I Bokhylla

I Tel Aviv er kirurgen Amin på jobb da en selvmordsbomber sprenger seg selv på en kafé midt i byen. I timevis lapper Amin og kollegaene sammen ofrene, men mange er ikke til å redde. Amin er arabisk, men har israelsk statsborgerskap. Han har valgt å være nøytral i den betente konflikten mellom palestinerne og israelerne. Livet hans er jobb, og hans elskede kone, Sihem.
Midt på natten, etter attentatet, blir han kalt tilbake til sykehuset. Selvmordsbomberen skal identifiseres, og tydeligvis kan Amin hjelpe til. Synet som møter ham da han kommer fram, ryster ham dypt, og han må revurdere hele livet sitt.

Rystende, og meget godt skrevet om familie, rasisme, fundamentalisme, og hemmeligheter.

Yasmina Khadra er et pseudonym for Mohamed Moulessehoul.

Men du leser tysk, og det gjør ikke jeg :-)

Hva jeg begynte med å lese, husker jeg ikke. En av de første bøkene var i hvert fall Seta (norsk tittel: Silke) av Alessandro Baricco, som jeg siden har lest/hørt flere bøker av på originalspråket.

Nå skal det sies at jeg ikke driver seriøse italienskstudier, men ren lystlesing. Målet er bare å friske opp den italiensken jeg har. Kommer nok aldri til å lære meg grammatikken (les: verbtider og bøyning av verb!), men ordforrådet vokser jo i takt med lesingen/lyttingen. Mange av bøkene er romaner jeg har lest på norsk eller engelsk tidligere og likt godt.

Det er en kort bok dette, men mye jeg kunne skrevet om. Liker du romaner hvor det egentlige budskapet viser seg mellom linjene, så er dette absolutt en bok du bør ta en titt på ☺

Grei nok politiroman, men den er ikke særlig spennende.