Bokelskere.no

Her er de 25 finalistene til New York Times Book Review Best Book of the Past 125 Years.

Tusen takk for en inspirerende liste!

Jeg lot meg «provosere» av at ingen bokelskere har registrert Polarstjernetrilogien av Väinö Linna og stupte ned i husets bokhyller. Der fant jeg «Högt blant Saarijärvis moar» og «Upp trälar». Så vidt jeg kan forstå, er dette bind 1 og 2 i nevnte trilogi. Tredje bind skal være «Söner av ett folk». Stemmer dette?
Gemalen leste disse for omtrent femti år siden, men husker ingenting av dem.

Mitt kjennskap til Linna begrenser seg til «Ukjent soldat», som vi leste i Kjells lesesirkel i 1914. Den var rystende god, grusom og varm på samme tid. Linna fortjener absolutt en plass på din eksklusive liste, Marit.

Av de 32 titlene på listen, har jeg lest vel halvparten (flere skal leses, takk for tips). Jeg støtter i hovedsak forslagene. Men hva har «Vi de druknede» (Carsten Jensen), «Historien» (Elsa Morante) og «Balansekunst» (Rohinton Mistry) på denne listen å gjøre? Gode bøker - absolutt, men i toppsjiktet??

Når det gjelder portugiseren og nobelprisvinneren José Saramago, hadde jeg nok satt Det året Ricardo Reiss døde eller En flåte av stein på førsteplass. Så mye humor i de ellers alvorstunge teamene. Men for all del, jeg kan også gå for «Klosterkrønike», en nydelig kjærlighetshistorie i en historisk kontekst. Og så begynte jeg å tenke på «Dødens uteblivelse», «Kain» med flere.

Av Remarques bøker er det vanskelig å trekke frem én. «Intet nytt fra Vestfronten», «Tider som fulgte» og «Tre kamerater» er alle ypperlige bøker – som henger sammen i denne rekkefølgen. Jeg holder fortsatt en knapp på «Tider som fulgte».
Men dette er jo dine personlige favoritter.

Det hadde vært morsomt om du, eller andre, ville arrangere avstemningen:

Bokelskeres beste bok de siste 125 år

Et fint utvalg av dikt, og litt om dikteren også

Nattens brød - på førsteplass hos meg!
(Jeg har tenkt :-))

Boka bak den berømte filmen, kalt "Ondskapens hotell" på norsk.
Så filmen for første gang i fjor, og det var muligens noen tiår for sent. Ikke veldig skremmende, og rimelig oppskrytt, bortsett fra Jack Nicholsons innsats.

Boka derimot, er meget interessant og velskrevet. Her kommer man godt inn i psyken til karakterene, og historien får mer kjøtt på beinet enn det filmen klarer å formidle.

Familien Torrance, bestående av Jack, Wendy og 5 år gamle Danny, skal altså tilbringe vinteren på Overlook hotell. Jack skal fungere som vaktmester på det stengte hotellet. Hver vinter blir det isolert. Brøytebilen klarer ikke de bratte bakkene. Danny har mareritt om stedet før de ankommer, og Wendy har også betenkeligheter. Jack er optimistisk, og nå får han endelig tid og ro til å skrive ferdig manuset sitt, men ingenting blir som han har tenkt.
Man kommer inn i hodet på alle tre, og Dannys observasjoner, drømmer og syn, er noe av det beste. Humor og gru i uskjønn forening...

Alt som ble borte er stemplet som en thriller, men den kan også fint leses som en roman. Grunnen er at den har ikke den samme intensiteten som thrillere pleier å ha, men likevel var den svært så engasjerende. Selv om det ikke føltes som noen thriller, hadde boka et godt driv som holder leseren fanget. Det gjorde ikke noe at det ikke føltes som å lese en thriller, for andre gode faktorer spilte inn som gjorde denne boka til en sjelden vare.
Julia Phillips har hittil vært en ukjent forfatter for min del. Jeg liker å lese bøker av både kjente og ukjente forfattere for å få litt variasjon, og det fikk jeg med denne.

Fenglsende fra begynnelse til slutt
Bakgrunnsteppe i denne korte boka er om to søstre som forsvinner mens de er på vandringstur. De går ofte meningsløst rundt omkring, og de befinner seg på Kamtsjatkahalvøya. De er ofte alene sammen om dagene mens moren deres er på jobb. Det siste noen ser til dem er at de blir med en mann i en svart SUV. Grunnen til at øyevitnet husker de,t er for at bilen hans var skinnende ren. Etter mye leting, har ikke politiet mye å hjelpe seg med. I mellomtiden leser vi skildringen til forskjellige kvinners dagligdagse liv som observerer det hele gjennom media, eller som nevner det til hverandre. De fleste kapitlene er oppdelt etter måned eller begivenheter og det skiftes perspektiv. Perspektivene er fra kvinner.

Svært gode karakterskildringer
Det Phillips er god på, er karakterbeskrivelser, både når det gjelder de gamle og de unge, og omgivelsene deres. Selv om boka ikke akkurat oppfattes som en thriller, hadde den en annen type driv. Grunnen var nok at det var fengslende å lese om et sted man kjenner så lite til, og at karakterene var svært forskjellige. Det var spennende å få et innlibkk i deres dagligdagse liv både midt i leteaksjonen og når det hele begynner å trappe ned. Har politiet gitt opp håpet om å finne jentene i live?

Dette ble kanskje en kort anmeldelse fra meg enn det som er "normalt", men dette er en bok man bør oppleve i stedet for å lese om. Det er derfor jeg ikke vil gå nærmere inn i handlingen, fordi jeg ikke vil si for mye. Alt som ble borte var en fengslende bok på mange måter, og da er det ekstra kjekt å komme over ukjente bøker som denne.

Fra min blogg: I Bokhylla

Nulltimen

Av de bøkene jeg har stående ulest er Nulltimen av den for meg ukjente svenske forfatteren Lotta Lundberg. Ut fra omtalen på baksida av omslaget ser denne lovende ut, så jeg foreslår den.

Boka står på vent i "skal lese-hylla". Da den kom i hus, bestemte jeg meg for å lese Det sjuende møte i reprise først, og dermed ble oppfølgeren litt borte for meg. Den skal hentes fram igjen snarest - takk for påminnelsen!

Boka handler først og fremst om Isle of Lewis, en del av Hebridene. Underveis ble jeg inspirert til å søke opp informasjon, inkludert kart, over øya, og følge hovedpersonen Fin Macleods sine vandringer, både i barndom, ungdom og nå, ved tilbakekomsten som politietterforsker 18 år etter å ha forlatt øya. Selve kriminalhistorien kommer litt i bakgrunnen mens Fins liv i fortid og nåtid er spennende.

Mellommenneskelige forhold og kunst, det er så bra, jeg er tom for ord. Obs, dette er en oppfølger til Det sjuende møte fra 2001, hvis du vil lese den først, men det er ikke nødvendig for gleden av denne boken

Da det ble klart at oppgava gjaldt uansett nasjonalitet, måtte jeg saumfare boksamlinga mi. Det resulterte i den lista jeg la ut i går, og la det være sagt med det samme: Dette er mine egne, helt personlige preferanser, bøker som har talt mer til hjertet enn til forstanden. De geografiske grensene jeg har trukket opp, er etter eget skjønn. Så har jeg brukt eliminasjonsmetoden og stått igjen med ett verk fra hvert område, som svar på spørsmålet: Hvilken vil jeg aller helst lese (enda) en gang til?

Norden:
Johan Falkberget: Nattens brød. Et hav av sterke konkurrenter, men sånn ble det.

Nord-Europa:
Graham Greene: Monsignor Quijote. De store britiske og tyske får ha meg unnskyldt, men dette var ønskereprisen.

Sør-Europa:
José Saramago: Klosterkrønike. Bortimot uten konkurranse.

Afrika:
Naguib Mahfouz: Kairo-trilogien. Saftig, sanselig familiekrønike med snev av feminisme.

Asia:
Tsjingiz Ajtmatov: Dsjamilja. Den mest betagende kjærlighetshistorie jeg har lest noen gang.

Nord-Amerika:
John Steinbeck: Vredens druer. Mange sterke konkurrenter, men Tom Joad og familien gikk av med seieren.

Latin-Amerika:
Gabriel Garcia Márquez: Hundre års ensomhet. Min første Márquez gjorde dypt inntrykk!

Oseania:
Keri Hulme: Margfolket. Helt uten konkurranse!

Og hvor ble det av russerne i alt mylderet? De "store" er for gamle i denne sammenhengen, og noen tilsvarende store har jeg ikke funnet - Solsjenitsyn, Sjolokhov og Pasternak får ha meg unnskyldt!

De åtte kandidatene jeg nå står igjen med, nekter jeg å rangere. Dette var en artig øvelse!

Det kan virke sånn, men en får et innblikk i hvordan andre tolker en oppgave. Noen ganger trenger man et lite puff i riktig retning hvordan tolke teksten. Det som ser ut som juks er for noen help til selvhjelp. Det er ikke bare bare å tolke en tekst når man er usikker og møter veggen. Personen som ba om hjelp kjenner vi ikke så vi kan bare hjelpe det beste vi kan. Dersom det gjentar seg da er personer kanskje ute etter en lett utgang av et problem - kanskje.

Etter hvert ble det stor aktivitet blant en del bokelskere for å svare på Haralds utfordring fra New York Times: Hvilken bok utgitt de siste 125 år er den beste? Jeg har nå saumfart boksamlinga mi uten å finne eksakt svar - kandidatene er jo så altfor mange. Dette er ei liste over mine nominerte, forsøksvis inndelt geografisk: Norden, Nord-Europa, Sør-Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Oseania. Om jeg greier å sile ut en "vinner" fra hvert av områdene, vil vise seg.

Eg held meg litt i bakgrunnen for tida- det er ein del som skjer rundt meg og mine som gjer det vanskeleg å foreslå neste bok. Eg måtte dessverre lever tilbake forrige bok, nesten ulest.
Eg håper likevel at eg kan få vere med, og om situasjonen vår skulle betre seg, så vil eg gjerne vere med framover!
Lukke til- dei gode bøkene og diskusjonane er verdt å få med seg! :)

Hekser er et fascinerende tema på sin måte, både i bøker og på film. Men er de egentlig så ondskapsfulle som folk trodde på den tiden? Hva er egentlig hekser?
I natt leste jeg ut Heksejakten av Stacey Halls, og leste den i en ukestid. Har sett en del negative tilbakemeldinger om den, og kan godt skjønne hvorfor. Det kan ha noe med språket å gjøre, som jeg også ikke var noen fan av, men jeg likte handlingen.

Stort press på en ung dame
Handlingen tar oss med tilbake til 1600 - tallet, nærmere bestemt i 1612. I Lancaster, England møter man Fleetwood Shuttleworth. Hun er kanskje bare 17 år, men hun har vært gjennom mye allerede. Hun er gift, er husfrue og tjenerne deres tar henne ikke spesielt alvorlig, sikkert på grunn av hennes unge alder. Det største presset er graviditet. De har allerede hatt tre mislykkende forsøk, og nå som hun er gravid for fjerde gang, håper hun på det beste. Ektemannen ønsker seg en arving og hun vil så gjerne gi ham det. Men Fleetwood kommer over et brev, der hun får vite at hun muligens ikke vil overleve en fødsel.

På eiendommen sin møter hun en ukjent kvinne. Alice Grey viser seg å være en klok og ung, men som har mye greie på urter og diverse som kan lindre diverse helseplager. Fleetwood har aldri hatt en slik tillit til noen, og spør henne om å være hennes jordmor. Men ting tar en drastisk vending da Alice Grey viser seg å stå på en liste over kvinner som er beskyldt for å være heks. Klarer Fleetwood å redde henne og få henne renvasket? Hun er avhengig av denne kvinnen for selv å overleve og gi ektemannen en arving. Alice Grey er kanskje også den eneste venninnen hun noen gang har hatt.

Mystisk og interessant om en annen tid
Personlig er jeg ikke så interessert i å lese om graviditet. Det er noe kjedelig, men heldigvis handlet ikke boka bare om det, men om mye annet også. Likte å lese om klasseskille i England på den tiden, hvordan kvinner med mye kunnskap ble stemplet som hekser, og båndet mellom Fleetwood og Alice, som er svært forskjellige på mange måter. Synes også det er spennende å lese om en annen tid og er for dårlig til å lese historisk litteratur generelt, dessverre. Men denne ville jeg gjerne få med meg siden temaet var hekser. De kan være både interessante og skremmende.

Boka handlet nok ikke så mye om hekser som jeg hadde håpet på. Det er det bare en liten del av og det var et savn. De kunne godt å ha fått et større spekter i boka. Heksejakten er mest om Fleetwoods daglige liv enn hekselivet på den tiden. Kunne ha tenkt meg et større innblikk i det. Var heller ikke overbegeistret over språket som er veldig rett frem. Om det hadde noe med oversettelsen å gjøre eller ikke, er jeg usikker på. Syntes det var noe ungt med språket. Det ville ha kanskje passet bedre inn i en ungdomsbok i stedet for en bok for voksne?

Men det ødela ikke stemningen i boka og det var interessant å lese om de fleste relasjonene, og Fleetwoods hig etter å redde venninnnen sin som attpåtil er hennes eneste sjanse til å overleve. Språk er kanskje viktig, men ikke alltid det viktigste. En bok kan være både engasjerende og interessant av helt andre grunner. Så leser mer enn gjerne mer av Stacey Halls.

Fra min blogg: I Bokhylla

Personen du avviste, fordi det må ha ha blitt oppfattet slik er ungdom ca. 16 år. Er det slik du snakker til din evt. datter uten omtanke.

Det er så mye vondt, så mye smerte og så mye lidelse i disse romanene (Professor Hieronimus og På St. Jørgen), men også så mye godt og så mye vakkert. De er virkelig godt skrevet, og de bringer frem det indre til en nydelig forfatter. Anbefales!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Det er så mye vondt, så mye smerte og så mye lidelse i disse romanene (Professor Hieronimus og På St. Jørgen), men også så mye godt og så mye vakkert. De er virkelig godt skrevet, og de bringer frem det indre til en nydelig forfatter. Anbefales!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger