Bokelskere.no

Gjennom dagboknotatene til doktor Glas, får vi innblikk i hans eneboertilværelse, praksis, og gatevandringer i Stockholm. Tidlig i 20-årene falt han for en pike, men de så hverandre aldri igjen etter den romantiske midtsommerkvelden. Han har egentlig gitt opp kjærligheten, men så får han følelser for en av sine pasienter. Dette leder etterhvert til et mord, som kun leseren er vitne til, via dagboken.

En velskrevet og interessant liten bok. Lettlest med tanke på at den kom ut tidlig på 1900-tallet.

Kan denne linken virke?

Kim Leine avslutter som venta Grønlandstrilogien sin svært sterkt!

Kanskje et lite hakk under nivået på de to første bøkene, men jeg storkoste meg med alle de 844 sidene.

Lea har flyttet på hybel. Hun har startet på videregående. Gården hun kommer fra er to stasjoner unna med toget. Sommeren før skolen startet, var Leas mor syk. Lå i senga med migrene mens Lea hjalp faren med geitene.
Den første helga Lea kommer hjem etter skolestart, er moren nok en gang sengeliggende. I følge faren var dette blitt normalen. Migrene ble ikke lenger brukt som årsak. Moren hadde sluttet å kommunisere. Hun lå bare og stirret ut i lufta, eller sov. Lea prøver iherdig å få kontakt, men det nytter ikke. Moren hennes har på en måte forsvunnet.
Lea bestemmer seg for å starte et nytt liv. Hun vil bli en annen. Nå skal hun hete Vilde, ha lilla hår, og piercing i nesa. For Vilde er tøff, og bryr seg ikke om syke mødre og fraværende fedre. Vilde har til og med kjæreste.
Men etter en stund forsvinner Vilde…

God og sterk ungdomsbok på nynorsk om psykisk helse.

Er man ikke pasifist fra før, så blir man det når denne boka er lest. Dette er oppfølgeren til Intet nytt fra vestfronten - hva skjedde med de tyske soldatene etter våpenhvilen i november 1918? Etter fire år i skyttergravene har de utviklet et kameratskap som er blitt sterkere etter hvert som flokken av overlevende blir mindre og mindre. Og så skal de hjem. Det første de opplever der, er at "hjem" ikke er det samme som da de dro. Ernst, som er fortelleren, kommer til et tomrom han ikke forstår. Kameratskap går i oppløsning på grunn av gamle klasse- og interesseforskjeller, myndighetene har ingen planer for hvordan "kompetansen" deres kan brukes og lar dem for det meste seile sin egen sjø.

I disse dager snakkes det mye om at unge mennesker har mista ungdomsåra sine på grunn av pandemirestriksjoner. Her blir vi kjent med unge menn som virkelig har mista ungdommen sin - og ikke på grunn av et uforklarlig virus, men på grunn av menneskelig maktbegjær. Sånt setter tankene i sving og vår egen tilværelse i perspektiv.

Jeg var i tvil om terningkast her og endte til slutt på en svak femmer. Etter lang tid med prøving og feiling, nederlag og tap av enda flere kamerater, skaper nemlig Ernst til slutt sin egen livsfilosofi, og den ble i overkant idyllisk-utopisk i mine øyne. Nå må jeg lese Tre kamerater enda en gang, skjønner jeg.

Da er e-bok kjøpt og lastet ned.
Gleder meg til denne!

Dette er en historisk roman om arabernes og jødenes stamfar, Abraham. Vi følger ham fra hans unge år, da han gjør opprør mot den grusomme kong Nimrod, og til han ender opp i Kanaan.
En liten, men interessant og spennende bok, i hvert fall første del. Ble litt sært for min del utover i historien.

Fantastisk bra skrevet, medrivende og til tider hjerteskjærende - anbefales!

Dystopi er en sjanger jeg ikke har brydd meg om i det siste, for det var det så mange utgivelser av det en periode tilbake, at jeg ble en smule lei. Det var kjekt med en pause. Bjørnegap er ikke en av de beste dystopibøkene jeg har lest, men den er heller ikke fullt så tørr som mange andre bøker fra samme sjanger.

Bjørnegap er uansett en ungdomsbok. Den egner seg ikke for all ungdom siden den er svært mørk og tar for seg noen sårbare temaer. Men tåler man det, er det ikke den dummeste boka å begynne med hvis man er nysgjerrig på dystopisjangeren.

En svært mørk tilværelse
Plottet er noe originalt siden handlingen foregår i en gruve. I gruva er det bare gutter og menn, og noen har vært der helt fra de var liten. Ander har vært der siden fireårsalderen. Hvordan Ander havnet der, får man ikke vite. Dagene består av hardt arbeid i konstant mørke. De får ha talglys av og til, men de er dyre. Ander får hjelp av Thomas. Den få stunden de har til overs lærer Ander seg å lese og skrive. Derfor er også hele boka skrevet på en spesiell måte. De blir skrevet på samme måte som de uttales. Hvis noen husker artisten Ravi altså bakvendt for Ivar, skrev han sangtekstene sine på samme måte som ordene ble uttalt. Det gjør også Ander. I begynnelsen tar det noe tid å komme seg inn i det, men det er forståelig og man får bedre flyt etter hvert. Det trengs bare litt ekstra konsentrasjon. Skjønner bare ikke hvorfor oversetteren forandre navnet Newt til Ander, da Newt virker som et bedre navnevalg.

Baksideteksten nevner religion, men heldigvis handler det ikke mye om det. Det er en del av samfunnet de lever i, men det er ikke detaljert og heller ikke det det handler mest om. Noe som var greit siden ikke alle interesserer seg for religion.

Interessant plot
Selv foretrakk jeg å lese om gruveomgivelsene. Dessverre var det ikke mye om det. Det var mest om karakterene og deres tanker. Deres bånd til hverandre. Så det var noe vanskelig å forestille seg omgivelsene deres. Liz Hyder var inspirert av gruvearbeid i viktoriatiden da hun skrev Bjørnegap. Derfor kunne jeg ha tenkt meg at hun brukte mer av det i boka, selv om handlingen skjer i moderne tid, noe jeg regnet med siden det ikke sto presist om det i boka. Hun kunne ha fått frem beskrivelsene i gruva noe bedre.

Bortsett fra det hadde denne tynne boka noen gode elementer, som realistiske karakterbeskrivelser og kunsten å tenke selv. Hvorfor være en del av en saueflokk? Er det nok med bare en person til å gjøre en forandring? En interessant tanke og bok som er verdt å sjekke ut.

Fra min blogg. I Bokhylla

Samia skal starte på nytt. På videregående kjenner hun ingen. De vet ikke at hun egentlig er nørd. At hun ikke hverken kan eller vil klemme. For hjemme har hun en mamma som klemmer for mye. Som ofte sover sammen med henne. Som har bygd hele livet sitt rundt Samia. Som kveler Samia med all kjærligheten sin. En kjærlighet som er usunn og uutholdelig.

Neda har gjort det igjen!
Man sitter hele tiden med en klump i magen, og ønsker Samias mor dit pepper’n gror. Så vanskelig det er for Samia å ha et normalt ungdomsliv, når mamma hele tiden teller timene til hun kommer hjem fra skolen. Når hun ikke takler at Samia får nye venner, og vil dra på konserter og fester. Hvordan kan dette ende godt…

Lettlest og medrivende krim med nerve men uten den helt store spenningen

Irga er 15 år. Hun er gravid, og rømmer hjemmefra. På ski fra Finland til Sovjetunionen. Året er 1937. Elskeren hennes har lovet gull og grønne skoger hos kommunistene. Irga blir skuffet. Hun havner på et tog til en Gulag-leir i stedet. Heldigvis møter hun Elna fra marifolket. De to blir søstre, men de har hemmeligheter de ikke vil dele.

I 2015 kommer Verna til Lavra i Russland. Hit har Vernas far, Henrik, bedt henne om å komme. Han rekker å dø før hun kommer. Nå er det opp til henne å finne ut av familiehemmelighetene, men marifolket er vant til å tie med det de vet.

Russland og Finlands nære historie, rulles opp. Det er råskap, kjærlighet, sorg, makt, og maktesløshet. Historien som fortelles er full av mørke og brutalitet, men det finnes lyspunkter, selv om de ikke alltid er lette å få øye på.

Jeg kunne tenke meg å lese en roman som tar for seg det problemet som utvilsomt er det største i vår tid, nemlig klima/miljøspørsmålet. En norsk forfatter som har skrevet mye om dette, er Maja Lunde. De to første bøkene (Bienes historie og Blå) har jeg allerede lest, men den tredje, Przewalskis hest har jeg foreløpig til gode. Nå ser det ut til at dette deler jeg med flere. Derfor foreslår jeg Przewalskis hest av Maja Lunde som neste bok.

Jeg har virkelig kost meg med denne serien, og jeg anbefaler deg å lese dem alle sammen. Men denne var ikke den beste av dem. Boken er spennende og historien intrekat og full av fart og spenning. Men den er også full av lange dialoger. Lagergren, en av hans venner ved British Museum og Oskar diskuterer kortene, funnene de gjør underveis og historien de etterhvert finner ut av til det kjedsommelige. Hver gang fordi de får nye opplysninger, og hver gang fordi det avdekkes mer av hva som skjedde på 1200-tallet. Eller fordi de har funnet ut mer av legenden rundt denne tavlen. Men det blir litt i meste laget. Jeg bruker lese krim på sengen hver kveld, og det var kanskje ikke det beste å lese denne boken når en er trett, på grunn av dialogene. Men jeg synes med fordel forfatteren kunne kuttet i den delen.

Selv historien og mysteriet er interessant og forfatteren sitter med store kunnskaper om religionshistorie. (Han har studert filologi og religionsvitenskap) Og klarer skape en skikkelig spennende mytisk virkelighet med fremvekst i Europa. En finner ikke feil i historien selv om den er kompleks og innviklet. Den er virkelig intens og det er interessant hvordan den høres sann og ekte ut. Men, det er et men der. Jeg mister tråden iblant når Lagergren og vennen hans doserer over historiske personer eller hendelse fra gammelt av. Eller kanskje mest når de skal finne ut av hva denne tavlen egentlig er og hvor mye av historiene rundt den man egentlig skal tro på.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Det har ikke blitt tid til så mye lesing denne uken, så jeg holder fortsatt på med de samme bøkene som sist helg.

Leser videre i A Naked Singularity av Sergio de la Pava og La coscienza di Zeno / Zenos bekjennelser av Italo Svevo.

Kanskje blir det tid til et essay i Both Flesh and not av David Foster Wallace eller en spøkelseshistorie i High Spirits av Robertson Davies også..

På øret har jeg en ny lydbok, nemlig Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen, som jeg har lånt på Allbok.

Ønsker alle en god lesehelg!

Takk for tilbakemelding, Lillevi - her var det en del å ta fatt i!

Først Väinö Linna: Det er nok noen flere enn jeg som har "Polstjernen" i samlingene sine, men kanskje ikke så mange. De tre bøkene har jeg lagt til sjøl, siden de ikke finnes i databasen her inne. I bokhylla mi står Høyt mot nord, Opprør og Sønner av et folk, utgitt på Cappelens forlag i 1960 - 63. Merkelig at de har gått under radaren, synes nå jeg.

Pussig at du skulle nevne Tider som fulgte; den leser jeg nå og veit ikke helt hva jeg skal mene ennå, men den har iallfall satt i gang en del tankevirksomhet hos meg så langt.

At du setter spørsmålstegn ved Jensen, Morante og Mistry, kan jeg godt forstå, men jeg har altså plukka bøker fra mitt toppsjikt, som ikke nødvendigvis stemmer overens med andres preferanser. Og så skrev jeg et innlegg da jeg hadde "strippa" denne lista til ett verk per geografisk område.

Å skulle arrangere avstemning ut fra de forslaga som er kommet til nå, anser jeg som en halsbrekkende oppgave. Nå har jo gretemor lagt ut lenke til New York Times' framgangsmåte, der det viser seg at alle forslaga de fikk inn, ble silt ned til 25 bøker (tror jeg det var), som leserne kunne stemme på. Om noen her inne vil gi seg i kast med noe sånt, hadde det vært interessant, men det overgår dessverre min kapasitet.