Bokelskere.no

Boken var ganske spennende. Jeg har ikke lest denne historien, eller en som ligner på den, før, og det er alltid nytt og forfriskende. Forfatteren har en god ide, men klarer ikke gjennomføre den 100%. Likevel er boken spennende nok til at den kan anbefales.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Jeg leste boken ferdig. Såpass spennende var den, men jeg er ikke så glad i når forfatteren skal ha med så enormt mye i samme bok. Noen ganger er det enkleste best. Her finner du en kjærlighetssyk politibetjent, en leilighet som må ryddes og en annen som må fikses, en ufysen campingplassvert som sender småfly med kamera over gården, en kvinne som er innlagt på psykiatrisk og som ikke har sagt et ord på mange år, en påkjørsel, en kvinne som driver biblioteket og et antikvariat, en bok som skal være veldig verdigfull osv. Det hadde sikkert klart seg med halvparten, og den delen jeg synes var mest unødvendig var turen til Haiti. Hvorfor måtte de dit, hvorfor kunne ikke ting skjedd i Norge? Så jeg likte ikke denne mer enn midt på treet.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

En lettlest bok som passer en dag du mangler lyst til å lese noe med mer mening.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Jeg har jo et godt liv handler om Adrian, og er skrevet av moren hans, Marian Nygård. Jeg har møtt henne og hørt henne fortelle Adrians historie, samtidig har jeg også sett en film av da han lærte å sykle.

Adrian tåler ikke mat. Fra han var helt liten var det klart at noe var fryktelig galt. Han skrek hele natten og hadde det tydelig vondt. Denne boken følger Adrian og foreldrene gjennom de årene Adrian var syk, de forteller om en gutt som ikke kan være med på det som er vanlig for et barn. Han må sitte i rullestol, leve på sondemat og ha assistenter som kan være hos ham om natten. Men en dag drar hele familien på ferie til USA og der besøker de en menighet de har hørt om tidligere. De drar ikke dit for at Adrian skal bli frisk, men det er det som skjer. En dag kan bare Adrian spise.

Dette er en meget sterk bok med en meget sterk historie. Den handler om hvordan det er å ha et handikappet barn, om Adrians utfordringer og foreldrenes fortvilelse. Men den handler også om et mirakel og om en helt vanlig gutt som kunne begynne på skolen, litt senere enn andre barn.

London 2084 er en verden og en tid der det meste av jorden er dekket av vann. De store byene har krympet inn på grunn av vannet, og det som er igjen blir strengt overvåket. For å reise med fly, eller besøke viktige institusjoner, må du avgi en dråpe blod for DNA-testing. Dette er blitt verdens identitetskort, og det å leve under jorden har blitt nesten umulig. Men så er det noen som klarer det allikevel. Denne boken var både fin og spennende. bing har lykkes i å skape et troverdig bilde av en kjent by i en ny tid.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Vi får denne historien servert i små kapitler. Hvert av dem er fulle av Janssons stemme og den er svært fin å lese. En kan stoppe opp ved hvert kapittel og kjenne både sommervarmen og den første høststormen, nattens mykhet og øyas stillhet. Eller en kan stoppe opp ved illustrasjonene i boken som også er svært vakre. Det er ikke så mye mer å si om den, eller rettere sagt jeg har ikke så mange ord om den. Men den anbefales høyt som en bok å ta med seg på sommerferie, uansett hvilken type sommerferie du skal ha.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Jeg anbefaler Murakami til alle som vil høre på. Bøkene hans passer til mennesker som liker alt mulig forskjellig. Denne romanen er for eksempel en nydelig kjærlighetshistorie i tillegg til alt annet og kan leses som det også. Eller som et mysterium, det er det virkelig også.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Jeg anbefaler Murakami til alle som vil høre på. Bøkene hans passer til mennesker som liker alt mulig forskjellig. Denne romanen er for eksempel en nydelig kjærlighetshistorie i tillegg til alt annet og kan leses som det også. Eller som et mysterium, det er det virkelig også.
Jeg anbefaler Murakami til alle som vil høre på. Bøkene hans passer til mennesker som liker alt mulig forskjellig. Denne romanen er for eksempel en nydelig kjærlighetshistorie i tillegg til alt annet og kan leses som det også. Eller som et mysterium, det er det virkelig også.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Det er mange forviklinger her, mye smisking og løgner og kamp for å komme seg opp i verden. Krimbiten kommer mot slutten. Så dette blir en bok om fransk sosietetsliv på 1910-tallet, om hvorfor unge piker rømmer hjemmefra og litt om hvor vanskelig det kan være å være kvinne på den tiden. Og så kommer mord og oppklaring som en ettertanke. Egentlig er det alt. Boken er ikke spesielt godt skrevet og ikke spennende nok til å holde på konsentrasjonen. Men den er en fin stilstudie fra en rik tid i Paris historie.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Hvem er folket i hulene? Og ikke minst hvem er egentlig folket Tarak kommer fra? Dette blir det sentrale spørsmålet, og svaret setter hele boken på ende. Et dårlig bilde, men det var slik det føltes. Plutselig må du tenke på en annen måte. Historien blir fortalt til deg av en gammel mann og etterhvert møtes historien og mannen. Som vanlig har Bringsværd skrevet en utmerket fantasyroman. Den er spennende, full av detaljer jeg ikke har lest før, og gir deg en meget god leseopplevelse.
Hvem er folket i hulene? Og ikke minst hvem er egentlig folket Tarak kommer fra? Dette blir det sentrale spørsmålet, og svaret setter hele boken på ende. Et dårlig bilde, men det var slik det føltes. Plutselig må du tenke på en annen måte. Historien blir fortalt til deg av en gammel mann og etterhvert møtes historien og mannen. Som vanlig har Bringsværd skrevet en utmerket fantasyroman. Den er spennende, full av detaljer jeg ikke har lest før, og gir deg en meget god leseopplevelse.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Jeg skulle nok tatt meg bedre tid med denne romanen. Der er mange tanker her som hadde fortjent å bli tygget litt på. Måter å forholde seg til andre på som en kan kjenne igjen i sine egne følelser, var det noen av, og også slike fortjener å bli fremhevet. Istedenfor må jeg si at du må lese denne boken selv. Den traff meg ikke godt nok til at jeg ønsker å bruke mer tid enn jeg har gjort på den.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Dette er en sterk bok om noe som faktisk skjedde. Og selv om boken ikke tar for seg én faktisk skjebne, forteller alle kvinnen om hvordan det gikk med dem på en realistisk måte.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Etter feilskjæret "Macbeth" er Jo Nesbø og Harry Hole tilbake med et brak. Her er Nesbøs penn umiskjennelig, og hans detaljerte kunnskap om de merkeligste ting (litt vel mye etter min smak) - lurer på om han har tatt seg tid til å lese "Jane Eyre"? Spenningen river meg med, det samme gjør gråten.

Spøkelser fra fortiden ...

Korsika, 2016: Clotilde drar tilbake til gamle trakter etter 27 års fravær. Sammen med sin mann og tenåringsdatter drar hun til ulykkesstedet som skjedde for nettopp 27 år siden. Da Clodilte var femten år gammel, mistet hun broren og begge foreldrene i en stygg bilulykke hun selv var med i. Hun er heldig som overlever, men må dessverre bære på mange byrder senere i livet.

Vonde minner og mystiske hendelser
Under oppholdet, selv om stedet vekker vonde minner og savn, prøver Clotilde å hygge seg der sammen med familien for å se kjente og kjære slektninger. Men det er alt annet enn lett. Hun og ektemannen Franck krangler mye om smått og stort, og Clotilde føler at avstanden mellom henne og datteren blir stadig større. Ting blir ikke bedre da hun får et brev av noen som visstnok skal være moren hennes. Hvordan er det mulig når hun selv var med i bilulykken, og så at foreldrene hennes døde?

Michel Bussi har kanskje ikke fått like mye oppmerksomhet som noen andre franske forfattere har fått i det siste, blant annet Pierre Lemaitre og Bernard Minier. Han har nok levd litt i skyggen av dem. Tiden er en morder er ikke den beste thrilleren jeg har lest, men den er stødig, har et stort persongalleri, og tar mange vendinger.Ved siden av å være forfatter, er Michel Bussi også kjent for å være politisk kommentator, noe som vises godt i boka, fordi han kan mye om eiendomsutvikling og historie. Han virker å være flink til å sette seg inn i saker og ting, og har god oversikt når det gjelder det meste.

Venner og fiender
Dette er en stor bok på nesten fem hundre sider og det merkes nesten ikke da sidene går omtrent av seg selv. Boka består også av et stort persongalleri, og man rekker å bli godt kjent med de fleste. Her er det venner og fiender i fleng, som har sin skjulte agenda om det ene og det andre. Det er ikke alle man liker så veldig godt, og det er et tegn på når en forfatter er god på karakterbeskrivelser.Det er kjedelig å lese bøker med pappfigurer i og som man ikke får noen forhold til, hverken på godt eller vondt. Da blir man bare likegyldig både til konseptet og persongalleriet. Det er jo ikke noe stas.

Det eneste som legger en demper på denne thrilleren er denne Clotilde som er hovedpersonen. Hun kan til tider bli veldig slitsom. Jeg likte den yngre versjonen av henne bedre enn den eldre, for når det gjelder den eldre utgaven av seg selv, virker hun noe snobbete og selvskrytende. Hun virker opptatt av å være pen og attraktiv. Alle kan være usikker uansett alder om det ene og det andre. Det er helt menneskelig, men synes hun blir litt hysterisk og for selvopptatt.Vi blir godt kjent med denne Clotilde fordi tiden i boka veksler fra 1989 og 2016. I 1989 er hun femten år. Hun er en slags outsider som kler seg annerledes, og er en drømmer som ofte skriver dagbok. Det er lettere å like den versjonen av henne da hun hadde humor og en sær måte å skrive på. Som voksen er det som om hun mister en del av seg selv. Ikke bare på grunn av bilulykken, men på grunn av mye annet også. Hun viser mange mindre sjarmerende sider av seg selv som voksen enn da hun var femten år gammel. Hun hadde da mer selvironi.

Det kuleste i hele boka er Cassanu. Han er muligens gammel, men fremdeles kvikk i oppfatningen. Til tross for mye familiedrama, andre hendelser og en skrantet helse, er han fremdeles oppegående og vet litt om alt. Han har alltid et kort i ermet, virker det som. Han er litt i grenseland, og det er lett å bli litt usikker å vite hvilken side han er på, men det gjør ingenting da dette er en fargerik og morsom karakter å lese om.

Tiden er en morder er en lettlest thriller som både fascinerer, engasjerer og irriterer. Den har litt av alt, og den passer ypperlig hvis man vil ha lett underholdning med tempo.

Fra min blogg: I Bokhylla

Veldig ujevn. Likte deler godt, mens andre ble både langdryge og klisjefylte.

For det første liker jeg at den har jenter OG gutter i tittelen. Jeg er så lei av generelle fagbøker som liksom bare skal være for det ene kjønnet. Tull og tøys. Og så er det fint med fokus på sunn mat for unga, ikke bare pølser og kaker og fjas. Men etter hvert som jeg leser og blar begynner jeg å lure på om denne ikke drar det litt vel langt? Er det så aktuelt for unger å koke kraft, lage leverpostei og makrell i tomat fra bunnen? Jeg er usikker. Og må absolutt alt være så lavkarbo? Fokuset på at alt økologisk er bra, men tilsetningsstoffene i kjøttpålegg er dårlig, blir litt teit. Vi vil ikke ha botulisme, vil vi vel? Og det er da virkelig ikke nødvendig med dette fokuset på kokosolje, mineralsalt og kokosblomstsukker? De billige alternativene er ikke dårligere.

Og jeg er sikker på at unga har kost seg på matkurs, men jeg har vel sjelden sett så mange stive smil samla mellom to permer. Det ødelegger inntrykket av matglede bittelitt.

Boken er så omfattende at det blir vanskelig å dekke alle delene av dem. Men den er virkelig god og en fornøyelse å lese. Så den anbefales. Spesielt gøy var det å få utvidet sitt syn på hva Gullivers reiser er. Ikke bare en barnebok men en skikkelig satire over samtiden.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger