Bokelskere.no

For meg var navnene faktisk ikke det store problemet med denne boka. Brukte litt tid på å finne ut av navnesystemet, men etterhvert gikk det greit. Mitt problem var at jeg bare syntes den var dørgende kjedelig! Jeg har som regel ikke noe problem med å lese færdig bøker og tror ikke jeg er en krevende leser. Tror faktisk jeg er ganske lett sånn ;) Men av en eller annen grunn så var det ingen av karakterene som fanget meg. Jeg brydde meg rett og slett ikke om hvordan det gikk med dem. Så til slutt la jeg bare boka fra meg, selv om jeg bare hadde under 50 sider igjen.
Føler det litt som at det er å banne i kjerka å si at man ikke likte denne boken, men det får heller bare være.

jeg har ikke lest denne serien selv så jeg vet ikke hvordan den er. Siden du heller ikke har noen bøker inne på profilen din er det vanskelig å anbefale noe ut fra hva du har lest og likt tidligere. Kanskje hvis du forteller litt mer om hvilke bøker du allerede har lest og hva du ønsker deg så blir det lettere å anbefale noe videre :)

Mars ble en rekordmåned for fine leseopplevelser, men jeg må vel likevel trekke frem Knut Hamsuns "Markens grøde" og Axel Jensens "Ikaros" som de mest fremtredende :)

Jeg var, som de fleste, medlem av Bokklubbens Barn, og jeg husker meget godt "Bestevenn og bestefar". Den handlet om en skolegutt som skulle ta med seg et eller annet interessant til skolen for å snakke om det. Klassekameratene tok med seg blant annet kjæledyr og hobbyer, mens denne gutten tok med seg sin egen bestefar - som satte seg ned foran klassen og fortalte dem historier om gamle dager. Den boken likte jeg utrolig godt!

Jeg har en notatbok hvor jeg med fyllepenn og sirlig løkkeskrift noterer gode sitater og andre utdrag fra hver skjønnlitterære bok jeg leser, samt at jeg skriver et ørlige sammendrag i stikkordsform for meg selv. Foran i notatboken har jeg en liten innholdsfortegnelse. På denne måten holder jeg styr på handling og hovedpersoner, noe som ellers kan bli rotete med et tempo på et par bøker i uken. Sært - men nyttig ;)

De fleste av mine venner og kollegaer har fått med seg at jeg skal lese de "viktigste" verkene i den norske litteraturhistorien i tiden frem til nyttår. Med et tempo på et par bøker i uken, skal det holde hardt. Men da blir det jaffal "De 100 viktigste" ;) Finnes det for øvrig en slik liste, eller må jeg ta det på slump og nysgjerrighet?

Mitt siste kjøp til meg selv var Sigurd Hoels "Syndere i sommersol". Imidlertid kjøpte jeg Sigrid Undsets "Jenny" i gave til en jente i dag :)

kan ikke skjønne noe annet enn at dette kommer til å funke strålende ;D

fantastisk :) jeg er sikker på at jeg kan bringe mye gnistrende og fabelaktige ting til det flotte forlaget ditt. så trenger du ikke å bekymre deg for det i alle fall :) stiller foresten gjerne opp når navn til barnet skal bestemmes :D

denne boka ble jeg faktisk kjempeskuffa over når jeg leste den. Likte Øya så kjempegodt og hadde store forventninger til denne når den skulle leses sommerfeien etter (det burde kanskje nevnes at begge disse sommerferiene ble tilbragt i Hellas dog ikke på Kreta). Og den skuffa rett og slett. Men i etterkant har den virkelig vokst på meg. Et litt artig fenomen det der at en bok når den leses kan være en skuffelse, men at den i etterkant når den har gjæra litt i hodet slettes ikke er så dum :)

jeg har ikke snøring ;) men jeg ble såpass nysgjerrig at det hadde vært flott om du hunne gi et lite pip når du er klar for å ta i mot jobbsøknader. lykke til! :)

Jeg snublet først over Saylor med denne boken for flere år siden. Har nå lest både denne og "Empire" (leste den på engelsk) og har også lest en del av bøkene i sub rosa serien hans.Og jeg er ganske så forelsket :) først og fremst i Roma og Empire. Mulig de ikke er noen språklige perler, men for meg spiller det ingen rolle. Det skal være uhorvelig dårlig språk for at det skal ødelegge leseropplevelsen min. Hvis du er nysgjerrig på historien de tar for seg vil jeg absolutt anbefale dem på det varmeste. Saylor gir liv, smak og farve til historien og det er jeg han evig takknemlig for. Er det forresten noen som vet om det kommer en tredje bok i denne serien? Jeg har ikke sjekket, men må si jeg blir skuffet og ganske forundret om så ikke er tilfelle.

jeg er uendelig glad i Nygårdshaug og anbefaler han på det sterkeste!! Har du ikke lest han fra før har du mange stunder med leselykke forran deg ;) Begynn gjerne med Mengele Zoo og fortsett med Himmelblomsttreets Muligheter og Afrodites Basseng. Anbefaler også krimserien hans.

Hjort er en av de mest undervurderte forfatteren i Norge. Har begynt å lese henne igjen etter at jeg blei lei av sexbøkene hennes for tjue år siden. Oppdaga at hun tydeligvis gikk like lei. dette er ei bok om det eskistensielt vanskeligste spørsmålet for den vestlige middelklassen. Hvordan være menneske i vår tid, hvordan være menneske i en verden der privilegiene dine følger deg inn i kjærligheten og inn i senga. Kan man velge det bort? Kan man luke øynene? Kan man se seg sjøl utenfra og la det stå til? Og så er det ei bok om skam. Skam og heminger, å velge ikke kommunikasjon framfor de beskjedene man frykter. Hjorts kvinner skulle vært gift med solstads menn. De kunne ikke blitt ensommere enn de er aleine i alle fall.

Løp og kjøp, løp og lån, løp og les. I alle fall, bare få den lest. verdt å vente på. Den er skrevet i 65 tror jeg, men likner på det han skriver 40 år seinere. Han er rett og slett veldig konsistent.

Leste boka på ny nå. Dette må være en av Solstads aller beste bøker. I alle fall om det å bli berørt, rysta, få vondt inni seg er et kjennetegn på hva som skjer med deg når du leser gode bøker. Singer er nesten som meg, som mange jeg kjenner, han har en sterk skamfølelse, han lider under det å se seg selv utenfra, og ikke leve opp til sin egen forventning. Men så tar Solstad det bare litt lenger enn det vi andre opplever det som, og vi får en mann som målbevist skaper sin egen ensomhet, som ikke evner å være den han vil være, og dermed velger å ville være ingen, og til slutt klarer det. Han er i slekt med alle Solstads nittitallskarakterer, ELias Rukla, Bjørn Hansen, professor Andersen. Kanskje aller mest med Bjørn Hansen. I nabobyene Notodenne og Kongsberg bor det to menn som har det til felles at de ikke evner å snakke, ikke å kommunisere med sin omverden. Den ene er skuffet, eller oppgitt over verden, den andre over seg selv. Men sette ord på det, kommunisere det med andre kan de ikke. Istedet lar de seg lure av sin indre dialog til et punkt hvor de tror at verden ser dem slik de ser seg sjøl.

Singer opplever til slutt glede over at han kan bli sukka over av sin stedatter, gjennom å være årsak til dette sukket hun gjør framfor sine jevnaldrende venninere føler han at han har en funksjon for henne, og det gir ham et øyeblikks glede. Tristere blir det ikke, men heller ikke mye bedre.