Bokelskere.no

Omtalen var fin! Og bloggen din også - bra tiltak, og jeg skal nok ta en titt på andre omtaler du har der, også. (Jeg er en av særingene som ikke vil være på FB, så du får unnskylde at jeg ikke kommer til å bli en av følgerne der.)

Aslak Dørum? Bassisten i DumDumBoys? Næh - det har jeg ikke fått med meg! Nå skal jeg over og lese omtalen din, som en første start. :D

Ja, var ikke den lydboken fæl? ;) (Og jeg har ikke noen problemer med å lytte til amerikansk aksent, altså - men den dama ble helt feil.)

Og så bare helt kort: med et kjapt søk på amazon.co.uk fant jeg en dvd-boks med Marco Polo-serien fra 1982 - til pluss/minus 10 pund, så det var jo ikke så gærent. Lenger nede blant søketreffene ligger blant annet en film med Gary Cooper fra 1938 - og en hel rekke mer eller mindre relevante treff på søketermen "Marco Polo". Njaaa - jeg tror kanskje jeg for min del skal lese litt først; begynner jeg å sette opp en bestillingsliste på amazon har jeg litt for lett for å ta av...

Jeg tror egentlig at du - og jeg - med fordel kan lese flere bøker om Marco Polos reiser - både gjengivelser av hans egne berettelser (de blir jo altså annenhånds, men dog), og slike bøker som mer blir tilføyelser til Marco Polos berettelser. Med det siste tenker jeg for eksempel på William Dalrymples og Torbjørn Færøviks reiseskildringer. (William Dalrymple: "In Xanadu". Torbjørn Færøvik: "Veien til Xanadu. En reise i Marco Polos fotspor" (hurra! Den har jeg jo selv allerede!) og "Marco Polo. Reisen til verdens ende") Jeg har ikke lest noen av disse bøkene, men jeg tror begge disse anerkjente forfatterne vil spare deg for anakronismene du frykter!

Jeg lurer på om du ikke har fått meg også nærmere å få lest litt om/av Marco Polo nå, Eirik - og det er jammanmeg på høy tid i så fall! ;)

P.S. Og på youtube fant jeg kanskje den miniserien om Marco Polo som du innleder med å fortelle om? En italiensk produksjon, men med engelske og amerikanske skuespillere som John Gielgud (som dogen av Venezia), Denholm Elliott, F. Murray Abraham, Anne Bancroft (som Marcos mor). Den skal jeg ta en titt på! *(Og ja: musikken er av Ennio Morricone, så da må det være den samme serien som du ble fenget av!) Jeg fant også, på youtube, en lydbok med Marco Polos reiser, lest av en ikke navngitt (såvidt jeg har registrert) amerikansk oppleser: "This audiobook in two volumes uses the 1903 third edition of Sir Henry Yule's translation, revised by Henri Cordier", står det i beskrivelsen på youtube. Jeg har lyttet til de innledende minuttene, og damen som leser blir for monoton for min smak - men det kan hende du er av en annen oppfatning?

I Sverige er Leif Zern "en av våra mest uppskattade och respekterade kulturskribenter, med teater som specialitet", leser jeg på baksiden av boken "Kaddish på motorcykel", som jeg kom over på Norli i Universitetsgaten i Oslo i går, og leste i ett jafs i dag.

Dette er en erindringsbok fra forfatterens oppvekst på 1950-tallets Söder i Stockholm, men mest av alt et rørende portrett av forfatterens far. Samtidig får vi et innblikk i livet som østjødiske (ashkenaziske) immigranter møtte i Stockholm opp gjennom 1900-tallet, og bokens styrke er ikke minst beskrivelsen av hverdagslivet og av hvordan helt vanlige mennesker lever helt vanlige liv som dog er preget av andre problemstillinger og andre erfaringer enn dem majoritetsbefolkningen forholder seg til. Leif Zern forteller om sine familiemedlemmer med varme og forståelse, og gir oss et innblikk i en immigrantfamilies liv i Stockholm på 1950-tallet med linjer tilbake til 1900-tallets begynnelse og frem mot i dag.

Jeg har gitt boken terningkast seks.

FruBang, jeg synes du peker på det helt essentielle: at det bør være helt greit at man liker forskjellige bøker. Noe av det som så er fint med et nettsted som bokelskere.no, er at vi kommer i kontakt med lesere som har funnet frem til andre bøker enn oss selv, og kanskje kan bli inspirert til å oppdage at vi har bredere boksmak enn vi trodde. (Selv hadde jeg for eksempel neppe blitt inspirert til å lese Neil Gaiman uten å ha sett skrytet av bøkene hans her inne...)

Bare en ting som du skriver har jeg lyst til å ta litt til motmæle mot:

Jeg er ikke den type person som bruker mye tid på analysering og tolking av litterære tekster som veldig mange av de som leser mye klassisk litteratur gjør, noe jeg tror kommer av at den type bøker er skrevet for å analyseres og tolkes mens det meste av det jeg leser ikke er det.

(Min uthevelse)

Jeg har nemlig ingensomhelst tro på at bøker som har overlevd og blitt klassikere er "skrevet for å analyseres og tolkes", da ville de neppe blitt så bra at de hadde blitt klassikere! Men FORDI de er så bra, er det mange som leser dem uten nødvendigvis å ha den samtidskunnskapen som leserne i "klassikernes samtid" besatt - og blant annet derfor kan dagens lesere ha stort utbytte av analyser: da får vi - blant annet - tilgang på den typen "taus kunnskap" som forfatteren og forfatterens samtidige lesere besatt, og kan bedre forstå HELE klassikeren. Men altså poenget mitt her: Klassikerne ble ikke skrevet for å bli analysert og tolket, men fordi de inneholder mer dybde enn Jo Nesbø (jada, jeg leste masse Nesbø jeg også, før jeg syntes han ble for makaber), kan man både ha glede av dem ved å lese dem rett-frem som en god historie, og ved å dykke dypere og analysere og tolke av hjertens lyst.

Avslutningsvis vil jeg gjerne føye til at jeg selv har gått fem på mange ganger ved å tro at velkjente klassikere vil være drepende kjedelige - for så å gå i gang med dem mest av pliktfølelse og oppdage at hei! dette er jo en fest å lese!. ;)

Omtale i The Guardian 14. september 2013.

Var jeg deg, ville jeg lett opp utgaven fra Thorleif Dahls kulturbibliotek - oversetteren Erik Ringen har vunnet stor åtgaum for sin dyktighet, og her har han oversatt fra gammelfranske manuskripter. Det finnes ingen manuskripter fra Marco Polos egen samtid, har jeg lest på Wikipedia, men her går man i alle fall svært langt tilbake mot originalen! Det er jo massevis av utgaver av Marco Polos reiser, også på norsk - for ikke å snakke om bøker OM Marco Polo og reisene hans. Jeg har i mange år TENKT at jeg skal lese Marco Polo, men ikke gjort alvor av det. Jeg tror det er morsom lesning, så skriv gjerne en liten rapport om du finner en bra utgave, Eirik!

Da har du et stort kontinent å ta av, Jostein - selv om det er jo ikke sååå mye afrikansk litteratur som når oss. Men flere land i Afrika har jo portugisisk som offisielt språk, så du kan jo drive litt grunnforskning for oss på litteratur fra Sao Tomé og Principe, eller angolansk litteratur?

Jeg har bare lest Americanah av Adichie, men den var flott, så jeg gikk straks og skaffet meg Half of a Yellow Sun. (Jeg har ikke fått lest den ennå - men som sagt fikk Americanah meg til å lese All Things Fall Apart som hadde stått ulest i hyllen min i årevis; i tillegg fikk jeg også lest Graham Greene's The Human Factor på grunn av Americanah . (Tilfeldigvis hadde jeg også den boken liggende - tenk sånn flaks!) Årsaken til "videre-lesningen" av de nevnte to bøkene er at de er viktige for to av personene i Americanah.)

Til den afrikanske litteraturen hører jo også Nord-Afrika - og da har vi en god del forfattere som har blitt oversatt til norsk. Egypterne Naguib Mahfouz, Nawal El Saadawi og Alaa al-Aswany; marokkanske Tahar ben Jelloun; det er de JEG kommer på i farten. Og så har jo somaliske Nuruddin Farah mange titler på norsk - jeg har et par stående, men lest dem? Nei, ikke ennå...

For mange år siden kom Maryse Condés slektskrønike Segu ut på norsk - Condé er fra Guadelupe i Karibien, men i Segu skriver hun om det historiske Mali. Jeg har ikke lest den siden 1980-tallet, men husker den som en stooor leseopplevelse. Og den var en verdensuksess - etter alt som har skjedd i Mali de siste par årene, fortjener den vel å bli tatt frem fra hyllen (den også). (Hadde det bare ikke vært for at jeg har den på fransk, og jeg har blitt så dårlig til å lese fransk.... ) - På fransk Wikipedia leser jeg forresten at Segu tøtsjer innom Brasil også, Jostein - jo, jeg tror jeg vil anbefale deg å spore opp tobindsromanen Segu!!! ;)

Ingen komplett klassikerliste - men Nigeria har i alle fall disse forfattere av verdensklasse:

• Wole Soyinka (Nobelprisen i litteratur 1986 - selv har jeg bare lest "Aké - The Years of Childhood", men den har jeg til gjengjeld lest mange ganger)
• Chinua Achebe (hvis roman "All Things Fall Apart" fra 1958 var banebrytende for litteraturen på det afrikanske kontinent - og den er et viktig referansepunkt blant annet i nigerianske Chimamanda Ngozi Adichies roman "Americanah" fra 2013 (det var slik jeg omsider fikk somlet meg til å lese Achebe))
• Ben Okri ("The Famished Road" er vel hans mest kjente - og har klassikerstatus. (Jeg MÅ få somlet meg til å lese den snart!))
• Buchi Emecheta (hennes bøker om nigerianere i London var viktige både i et kvinnesaksperspektiv og som tematisering av forholdet mellom europeere og afrikanere. Jeg tror romanen "Second Class Citizen" er hennes mest kjente - men det er kanskje bare fordi det var den som ble fremhevet på en forelesning i engelsk(språklig) litteratur som jeg droppet inn på på 1980-tallet....)

Av nåtidige, interessante nigerianske forfattere har vi blant annet Helen Oyeyemi og ovennevnte Chimamanda Ngozi Adichie - det er ikke utenkelig at de vil havne på en klassikerliste om noen år....

Wikipedia-siden om nigeriansk litteratur har lenke til artikler om disse og flere andre nigerianske forfattere.

Ja, det var synd - jeg hadde en STOR leseopplevelse på ordflyt.no da jeg lyttet meg gjennom Amalie Skrams Hellemyrsfolket lest av Eilif Armand, og det alldeles gratis ettersom opplesningen var så gammel.... Det kan godt være at storytel.no blir bedre for mange, men når de baserer seg på abonnementer med månedspris og ikke på stykkpris, er den nye tjenesten uaktuell for meg. (Jeg liker best å lese selv, glitrende Eilif Armand til tross...) Velvel - det var fint så lenge det varte, ordflyt.no. Takk til deg, Brilleslange, som oppdaterte oss!

Men som trøst kan vi jo sjekke siden Free Audio Books: The 16 Best Sources Online. Innledningsvis presiseres det at:

These websites offer completely free audio books for you to download and listen to whenever you want. You won't find any samples here, at these websites you'll be able to download the complete audio book. The free audio books below are all legal to download. They are either public domain or the websites have gotten permission from the author to offer the audio book for free.

Det er jo også greit å vite.

NRKs kulturredaktør Hege Duckert har omtalt denne boken på nrk.no: http://nrk.no/kultur/litteratur/som-man-roper-i-skogen-1.11779878.

("tøddel" er nok for upresist, annelingua; det står for meir enn berre desse to prikkane)

I beg to differ, KjellG - hvis jeg forstår deg rett, da. En tøddel og en trema ser likt ut, men har forskjellig funksjon - og som du har belagt med den interessante Sfinx-referansen din om Brontë-navnet i et innlegg nedenfor her, kan man saktens spørre seg hva man skal kategorisere Brontë-ëen som. Som det står i Sfinx, var den ëen et påfunn fra Brontë-søstrenes far, som ingenlunde kan ha lidd store diakritiske kvaler da han klekket ut det nye familienavn... I Wikipedia-artikkelen jeg lenket til ovenfor finnes en liste over diakritiske tegn, og jeg medgir gjerne at jeg omtaler de tegnene jeg til enhver tid måtte ha behov for å omtale, litt lemfeldig i det daglige. (For eksempel snakker jeg gjerne om "hustak" i stedet for om accent circonflexe - og først ved dagens Wikipedia-lesning oppdaget jeg hva de franske aksentene kalles på norsk....)

Summa summarum - den Brontë-ëen er vel bare et sært påfunn og et ugress i det engelske skriftspråk, og hverken trema-kunnskap eller tøddel-kunnskap gir helgod veiledning om uttalen av navnet... Noe jeg vil anta de færreste andre enn sånne særinger som oss vil bry seg en tøddel om. ;P

Det tenkte jeg òg, da jeg fikk hjelp til å finne tødlene! ;)

med den rare o'en jeg ikke veit åssen man produserer på iPad

Det der slet jeg også med (lenge!) da jeg begynte med padde. Nå har jeg fått meg tastatur til padden, men om du bruker "tastaturet" som dukker opp på iPad-skjermen, får du frem bokstaver med tødler og apostrofer ved å la fingeren ligge på bokstaven du vil "pynte på" - da dukker de aksentuerte bokstavene opp på en pen rekke, og du kan flytte fingeren opp til den du vil velge. For eksempel en e med tøddel.

Ellers finner jeg trøst i at det er flere svake sjeler ute og går - jeg drattet utpå både på en brukthandel OG på Norli i dag. Resultatet ble både oppløftende og nedslående - flertallet av titlene var på ønskelisten, men fåglane vet når jeg skal få lest alt jeg hamstrer.

Dette ble for øvrig onsdagens fangst:

BRUKT:
Tor Aage Bringsværd: Pudder? Pudder!
Tor Aage Bringsværd: Gobi. Djengis Khan (nr. 2 i Gobi-serien - jeg har hatt ener'n leeenge)
Kjartan Fløgstad: Sudamericana. Latinamerikanske reiser
Lonely Planet: Vietnamese (lommeparlør - man vet jo aldri... og en lommeparlør tar i det minste mindre plass en en delebil. MYE mindre. Ref. Øystein Sunde: "Kjekt å ha". ;P)

NYTT:
Kristin Solberg: Gjennom de renes land (fra ønskelisten)
Laila Bokhari: Hellig vrede (fra ønskelisten)
Roddy Doyle: The Guts (oppfølger til Barrytown-trilogien - jeg visste ikke en gang at det var kommet en fjerde bok om Jimmy Rabbitt, og så var den til og med på salg!)
Kjell Ola Dahl: Venezia (sånn omtrent fra ønskelisten - etter endelig å ha vært i Venezia i fjor, har jeg en enda bedre grunn til å slå til på tilbudsbøker om Venezia. Litt flaut var det jo å komme hjem og oppdage at akkurat den hadde jeg fra før... :( )
John Steinbeck: Sweet Thursday (fra ønskelisten)

At jeg fikk med meg noen godsaker hjem fra Ark på mandag trenger vi ikke rippe opp i, vel?

Og dessuten så satte jeg tilbake flere bøker før jeg gikk til kassen, så det så!

Så fint at den bloggen falt i smak! Jeg venter i spenning sammen med deg på flere blogg-tips. ;)

Godt spørsmål - jeg kommer til å følge spent med på svarene du får! Jeg har ikke den største oversikten over bokblogger, og slett ikke utenlandske, men denne startet som en ren blogg før det ble bok av prosjektet:

http://ayearofreadingtheworld.com/

Bloggen tilhører engelske Ann Morgan, som i 2012 skrev om sine forsøk på å lese en bok fra hvert av verdens land. Slik beskriver hun selv prosjektet sitt:

In 2012, the world came to London for the Olympics and I went out to meet it. I read my way around all the globe’s 196 independent countries – plus one extra territory chosen by blog visitors – sampling one book from every nation.

Etter 2012 har hun blogget mer sporadisk, men hennes siste innlegg ble faktisk postet i dag, 14. juli 2014, og siste bokomtale er fra juni 2014. (Den handler om Christopher Mlalazi’s They are Coming - en roman fra Zimbabwe som Ann Morgan skriver blant annet dette om: "Mlalazi’s skill shines through in the little details. Every so often, his spare prose is illuminated by a glorious image, bringing the narrative alive and plunging us into the heart of the scenes he describes" og "(t)his fine observational detail accompanies a host of strong female characters – a recurring trait in much of the African literature written by men that I have read.")

Jeg vet ikke hva slags sjangre du er mest interessert i, men på Ann Morgans blogg finner du i alle fall veldig mye forskjellig litteratur. Og altså forfatterskap fra hele kloden - sånt synes jeg er kjempespennende.

Jeg har ennå ikke kommet over noen av Åsta Holths bøker, men jeg har veldig stor sans for Britt Karin Larsen; på det grunnlaget vil jeg si at du i alle fall ikke trår veldig feil om du leser Finnskog-bøkene hennes. Hun skriver stemnings- og innsiktsfullt, og gjør meget grundig research til bøkene sine. (Tater-trilogien hennes er helt fantastisk, forresten - så jeg oppfordrer deg til å ha de bøkene i bakhodet om du finner ut at Finnskog-bøkene er noe for deg.)

Jeg har også blitt en stor fan av Selma Lagerlöf - etter å ha lest Gösta Berlings saga og Mårbacka-trilogien for et par år siden. Jeg hadde flere nedslående møter med henne i oppveksten - hver gang jeg spurte min far om boktips, anbefalte han Nils Holgersons forunderlige reise, og hver gang ga jeg opp etter noen få sider. Så jeg var overbevist om at å lese Lagerlöf ville bli en kamp mot langtekkeligheten - så feil kan man ta, Gösta Berlings saga var stor underholdning, og jeg er også like begeistret som deg over disse tre erindringsbøkene. Jeg skal definitivt lese mer Lagerlöf - jeg har Kejsaren af Portugallien på lur allerede. Luksusproblemet er det samme gamle: det er så mange bøker, så mange forfattere jeg gjerne vil lese mer av, at de må kjempe om plassen i køen. Og køordninger er det dårlig med her i gården...

Da tror jeg du også kan ha interesse av boken om slaveskipet Fredensborg, som geitebukkeskjegg har nevnt nedenfor! På NRK Sørlandet har jeg funnet en kort oppsummering av historien om Fredensborg, ingressen der lyder slik:

1. desember 1768 sank slaveskipet Fredensborg utenfor Arendal. Tre dykkere fant vraket 15. september 1974. En av dykkerne var Leif Svalesen. Nå presenteres hele historien på UNESCOs nettsider.

Leif Svalesen er altså også mannen som har skrevet ovennevnte bok, han mottok i 2001 Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt utrettelige arbeid for å heve kunnskapene om dansk-norsk slavehandel. Hvis du går inn på den nevnte nettsiden til NRK Sørlandet, kan du lese litt mer om Fredensborg, blant annet at det er det best dokumenterte slaveskipet i verden. Det står også at du klikke deg videre derfra til Unescos nettsider om slaveskipet Fredensborg - men den lenken er død, og jeg får heller ikke treff når jeg søker i søkefeltet på unesco-sidene. (Og ikke virker lenken til NRKs egen video om slaveskipet, heller - men ellers gir nettsiden et godt resymé av historien om Fredensborg!)

P.S. MEN ved hjelp av litt googling FANT jeg likevel UNESCO-siden om slaveskipet Fredensborg! Den viste seg å være en veiledning for lærere som vil la sine elever lære om slavehandelens historie ved hjelp av rollespill. Nettsiden inneholder litt interessant informasjon om mannskapets situasjon og tilværelse - men jeg synes denne UNESCO-siden om ulike andre aspekter ved slavehandelen var vel så interessant.