Bokelskere.no

Aha - ja, det er jo sant: den boken rasket jeg jo med meg på et bruktmarked i fjor! Så den ligger ulest et sted - glemt og fortrengt. Så bra å ha noen som trekker den frem fra glemselen, TAKK Karin! (Gidder du å fortelle meg hvor jeg har gjort av den også, så blir det bare fryd og gammen her.)

Og det er mer konstruktivt å fokusere på det som er bra, enn på det som er dårlig! Men siden det er vanskeligere å definere godt språk enn å definere dårlig språk.... nja, så unngikk jeg vel behendig den vinklingen. Morsomt at du arresterte meg litt der!

Usikker - høyst usikker - på det NRK-stykkets forbindelse med noen av de nevnte bøkene; rett og slett fordi stykket må ha gått meg hus forbi! Men Gotaas' bok er i alle fall en sakprosabok, en historisk gjennomgang. Så jeg tviler på om Paul Ottar Haga kan ha opptrådt i noen dramatisering av den.... Litt malapropos så har jeg satt meg et langsiktig mål om å se de gamle, norske spillefilmene "Fante-Anne" og "Fant" (den siste er den med Alfred Maurstad; den første var så vidt jeg husker den første spillefilmen med "tater-elementer"). Målet satte jeg meg da jeg leste Gotaas - det gjenstår ennå å komme over disse filmene (men jeg har ikke vært veldig aktivt på leting):

Siste digresjon i denne tekstboksen: sigøynere, sier du - OK, har du lest Isabel Fonseca: "Bury Me Standing"? Et must om man vil forsøke å forstå litt av verdens signøynerkulturer, spør du meg. Hva enten man kaller folkegruppen sigøynere eller rom - derom strides visst også medlemmene av folkegruppen.... Det er sååååå lett å bygge på med flere og flere titler når man diskuterer bøker, ikke sant?

Jessss! Jeg noterer meg seieren.... ;P

Tja - min refleksjon er at du trenger ikke å definere deg som spesialist på språk for å bli plaget av dårlig språk.... Er det klønete og innfløkt uttrykt, så faller de fleste lesere av lasset. Tror nå jeg. Men kanskje ikke alle stiller samme diagnose? ("Uklart sagt = uklart tenkt", var det en gang en som konstaterte - jeg tror det var finske Zacharias Topelius, men jeg kan huske feil. (Men jo - det var da en svenskspråklig original, i alle fall? - For sent på kvelden til å kaste meg ut i web-søk vedr. dette.) Men så er det jo samtidig dét at Lillevi oppfattet Gotaas' språk annerledes enn meg - så sannelig om jeg er så skråsikker...

Jeg merker meg Gunvald Opstads bok - takk skal du ha! Og apropos Stor-Johan: han (og ætlingene hans) dukker opp såvel i Britt Karin Larsens trilogi som i Gotaas' bok. Det jeg for øvrig særlig likte med Gotaas' verk (vel, blant annet), var at han presenterte det historiske synet på taterne i den norske majoritetsbefolkningen, og hvordan taterne ble fremstilt i såvel populærkultur (film, skjønnlitteratur) som i myndighetenes utredninger og vedtak.

Ørkenen Sur har jeg foreløpig bare på ønskelisten, men i Taterne var det god flyt i språket, så vidt jeg kan erindre. Og jeg er ganske nådeløs når det gjelder kronglete språk.... (Gotaas' På loffen har jeg liggende, men har ikke rukket å lese den ennå. Jeg fester lit til Odins anbefaling - den sammenfaller med rosende omtale jeg har innhentet fra annet hold.;))

Så fint, Lillevi! Da håper jeg lesegleden fortsetter. (Og om du vil lese mer om tatere etter Larsens trilogi - før eller etter du dykker inn i Finnskogene etter skogfinnene - så kan jeg også anbefale Thor Gotaas' sakprosabok om norske tatere. Den heter rett og slett Taterne - med undertittel "Livskampen og eventyret".)

Jeg har - som du trolig har fått med deg - også gjort mange litterære oppdagelser takket være bokelskere.no, så jeg blir veldig glad når mine bidrag her inne kan lede andre bokelskere til bøker som er nye for dem!

Glimrende!

Flere måter å gjøre det på - dette er vel den enkleste oppskriften, som du må være inne i en tekstboks (trykk "Svar"-knappen" eller "Redigér"-knappen) for å følge:

1. Finn den nettsiden du vil at boktittelen skal lenke til. Kopiér URL-feltet øverst på siden, slik at du kan lime inn nettside-adressen (som er av typen https://bokelskere.no/bok/odinsbarn/387650) under punkt 2....

2. Uthev boktittelen ved hjelp av musepekeren. Trykk så to ganger på "jordklode-knappen" helt til høyre over tekstboksen. I det feltet du da får opp, limer du inn URL-strengen til den bok-nettsiden du vil lenke til. Pass på at du fjerner den forhåndsinnstilte "http://"-teksten som står der fra før! Hvis det står "http://" to ganger vil ikke hyperkoblingen virke.

Si i fra om det var noe her som var uklart - det blir litt som å skrive en oppskrift på å sykle. Når du først har lært det, er det enkelt nok, men å forklare med ord hvordan man bærer seg ad for å sykle blir lett veldig innfløkt.

Overhodet ikke teit! Helt forståelig - franskmennene har flere forskjellige aksenter som alle innvirker på uttalen (for eksempel uttales en E forskjellig alt ettersom den skrivese, é, ellerè); klart at om du ikke har hatt fransktimer skjer det lett at de havner litt på måfå. Så det skal altså være Céline med aksenten pekende opp og frem. Forresten så har du mye mer peiling på denne forfatteren enn meg - jeg har kun en av bøkene hans stående i hyllen, og der har den stått ulest siden midten av 1980-tallet...

Psst - bare et tips fra en gammel franskstudent: forfatteren heter Céline, ikke Celiné. Den aksenten er faktisk veldig viktig - for det er den som avgjør at navnet hans skal uttales "se-LINN" (og ikke seli-NE). Siden du er bibliotekar (så jeg av profilen din), kan sånt være ekstra greit å vite om.

Ja, Wait until spring, Bandini er den første i Bandini-kvartetten - det er den jeg har lest, og jeg kan absolutt anbefale den. Her møter vi Arturo Bandini i oppveksten, og i de neste bøkene følger vi ham som voksen. Spør støvet er den tredje boken - på norsk Wikipedia finnes hele (?) bibliografien til Fante. Det kan se ut som om bok nr. 2 og 4 ikke er oversatt til norsk - men
om de har det, kan kanskje noen oppdatere Wikipedia-artikkelen?

Morsomt tema - og ja, det der kjenner jeg igjen! (Du bør absolutt teste ut John Fante, forresten - jeg har så langt bare lest første bind i hans selvbiografiske romansyklus om forfatteren Bandini, men den ga mersmak! Og John Fantes sønn har skrevet et interessant forord i den utgaven jeg har.) Som jeg har nevnt i en annen tråd her inne, førte lesingen av Chimamanda Ngozi Adichies roman Americanah til at jeg fikk lest to klassikere: Things Fall Apart av Chinua Achebe og The Human Factor av Graham Greene. (Litt Kinderegg-følelse der, altså...) Dét er det ferskeste eksempelet jeg kommer på - men jeg vet at jeg mange ganger opp gjennom årene har hatt stor glede av å følge slike "litterære boktips". Og så synes jeg det er spesielt morsomt når romanfigurer i forholdsvis gamle romaner diskuterer bøker...

Jeg har kjøpt mye på amazon opp gjennom årene, både amazon.co.uk, amazon.com og amazon.fr - helt problemfritt. Jeg har også kjøpt bruktbøker via amazon.

For tiden er adlibris.no mitt førstevalg for norske, svenske, danske og engelske nye bøker - og bookdepository.com for engelskspråklige bruktbøker. Begge har fri frakt - adlibris riktignok med nedre beløpsgrense (tror det er 300,- p.t.).

Ja - heldigvis er det forskjell på bøker, ettersom det er så stor forskjell på oss lesere! ;) Vi får heller ta oss en tur selv (eller flere) til Donaus bredder.

Interessant... Jeg har ikke lest boken (tror jeg har den!), men jeg ga opp tv-serien da den ble vist på nrk - den fenget meg bare ikke, selv om jeg er veldig interessert i europeisk kulturhistorie. Så du serien på tv, Karin?

Mens du leter etter en bok, kan du jo titte på 8 episoder i serien "Världens historia" på svt2 - den begynner i morgen mandag 4. august kl. 18.05... Det ser ut som om det er en BBC-serie, og dét pleier jo å være en indikasjon på høy kvalitet.

Så morsomt å se en omtale av den boken her - jeg kjøpte den da jeg for mange år siden var på Malta, og syntes den ga en god innføring i litt av øyas (nyere) historie. (Til orientering for andre bokelskere som måtte lese denne tråden: boken er en roman, og dreier seg om motstandsarbeidet på Malta under 2. verdenskrig. Mye av handlingen - slik jeg husker den - foregår i de eldgamle katakombene som motstandsbevegelsen gjemte seg i. Engelsk Wikipedia har en artikkel om forfatteren Nicholas Monsarrat.) Skjønnlitteratur kan være en kjempefin "snarvei" til historiske kunnskaper!

Tja - det er jo mye annet sært med meg også, da vet du - all denne lesingen, for eksempel.;P Men takk for trøsten, okkesom! :D

Jeg kjøpte "Dear Life" tidligere i år, men har ennå ikke lest den - men den første novellesamlingen jeg leste av Munro var fantastisk, så jeg gleder meg til denne. Og når du har gitt den så rosende omtale, Ellen, så får gleder jeg meg enda mer! :D