Bokelskere.no

For ordens skyld, kjell: Det var ikke min mening å insinuere noe som helst i innlegget jeg postet og som du svarer på. Helt enig i at det ikke er noe poeng i å utarbeide statistikker på grunnlag av syv - snart åtte bøker. Og så klart nordmenn flest har lest flere norske bøker enn øvrige nordiske. Det gjelder for meg også, uten at det har noe med saken å gjøre, altså den saken jeg mener er interessant: hvis man - du/dere - ikke hadde tenkt at det var ønskelig å lese ikke-bare-norske-bøker, så hadde. det vel ikke vært noen vits i å kalle noen kategorier "nordisk" i stedet for "norsk"? Og hvorfor i det hele opprette kategorier i lesesirkelsyklusen, om ikke for å få variasjon i forfatterstemmer/fortellinger? Ergo: hvis dette virkelig var begrunnelsen for å operere med ulike kategorier - hvorfor er det da plutselig helt uvesentlig å tenke at en viss fordeling mellom kvinnelige og mannlige forfattere kan være verdifull?

Okay – men da skjønner du hvor jeg vil. Og for ytterligere å underbygge argumentet: jeg regner med at du synes det er like bra med svenske, danske, finske, norske forfattere, når det skal leses nordisk? Sett nå at det aldri ble valgt en svensk forfatter – eller alltid en norsk? Ville du da aldri synes det var aktuelt å prioritere en bok fra det "u-representerte" landet? ("Nå har vi lest fire norske bøker på rad, så kanskje det er på tide med en ...færøyisk?") Jeg tror på deg når du sier at du gjerne leser både kvinnelige og mannlige forfattere, så lenge boken er bra. Men jeg regner jo med at alle forslag til bøker i denne lesesirkelen gjelder presumptivt bra bøker. Så sorteringen - valget - må skje etter andre kriterier enn det (presumptivt) kvalitetsmessige, okkesom...

Gösta Berlings saga var min første Lagerlöf, og jeg måtte nærmest dra meg selv etter håret for å komme i gang med den. Og som så ofte før: hvilken enormt positiv overraskelse! Boken er helt vidunderlig – og gjorde meg til Lagerlöf-fan. Gled dere, Lillevi, gretemor, Hedvig og alle andre som ennå har denne til gode!

(Og alle som ser svensk tv, anbefales å prøve seg på svenske bøker på originalspråket – jeg trodde i sin tid at jeg ikke mestret å lese svensk, men det viste seg å være nok en fiks idé, av samme typen som ideen om at Selma Lagerlöf ikke var noe for meg...)

Som jeg argumenterer for i mitt svar til Strindin (som jeg er enig med), så er jo lesesirkelen her allerede forhåndskvotert både geografisk og epokemessig. Så at det skulle være så galt å bli enige om at det er viktig å veksle mellom kvinnelige og mannlige forfattere... nei, det rimer ikke helt for meg, Jostein. På samme måte som Kjartan Fløgstad og Wole Soyinka ikke vil fortelle deg de samme historiene, så vil også August Strindberg og Amalie Skram gi deg forskjellige fortellinger.

Jeg er enig med deg, Strindin - og formodentlig av samme grunn som at boksirkelen her inne har valgt å spre sine valg over ulike geografiske områder, og ulike tidsepoker: forfattere av ulik bakgrunn vil kunne fortelle oss forskjellige historier, fra forskjellige perspektiver. Rett og slett fordi de bringer med seg forskjellige erfaringer. Dersom man helt velger å se bort fra forfatternes kjønn når man foretar sine bokvalg – vel, da blir det sannsynligvis en ubalanse i totalen, og man går glipp av en god del.

Søndagene het den i forrige utgave fra Cappelen Damm, i den siste utgaven som jeg nettopp leste, heter den Søndager i august.(Rart de skifter tittelen)

På fransk er tittelen "Dimanches d'août" (lenke til fransk wikipedia) - og da er det mest korrekt å oversette med "Søndager..." - ikke "Søndagene...". Dette er den tredje Modiano-romanen jeg skal ta fatt på også - og så langt er jeg enig med deg, Randi: interessant, men ingen favoritt så langt.

Ahaaaa - og ååååå???? Det er nytt det der, eller? Jeg synes jo absolutt at det er en fordel at du har klart å samle ulike utgivelser av samme verk under ett (det var vel slik det var i den aller første versjonen av nettstedet?) - og særlig hvis det betyr at alle diskusjonstråder (og omtale-tråder) som gjelder samme verk, samles, uavhengig av om vi har lest den ene eller den andre utgaven. Men tror du bokelskere flest er klar over at utgavene er samlet på denne måten nå? (Det er, som du vel skjønner, ikke jeg sikker på. Og da kan det være at det blir mange unødvendige manuelle registreringer fordi folk ikke ser "sin" utgave?)

Noe annet genialt som jeg oppdaget nå, er at de manuelle innleggingene mine av Modiano-bøkene og Babel-boken, nå blir "akseptert" av boksøk-funksjonen. Jeg trenger visst med andre ord ikke å legge inn de manuelt innlagte bøkene mine en gang til - jeg har eksempelvis blitt inntatt i folden av 16 bokelskere som har "Søndager i august". Du verden, så flott!

(men mye vil som kjent ha mer - siden jeg leser mye på "ikke-norsk" også, håper jeg jo at "ikke-norske" utgivelser og norske utgivelser av samme verk OGSÅ kan bli samlet under ett, på samme måte som ulike norske utgaver. En diskusjon om en Steinbeck-roman bør jo være like lett å finne enten man har lest romanen på norsk eller engelsk, sånn for eksempel?)

Glimrende! Da bytter jeg ut mine manuelt innlagte utgaver, slik at jeg får hektet meg på eventuelle bokdiskusjoner med andre bokelskere. Merci beaucoup, André!

...jeg regner med at årsaken til at de nye bøkene stadig ikke kommer opp ved boksøk, er at det må kjøres oppdatering i natt først?

Jeg har lest endel bøker fra/om ulike afrikanske land, men Sør-Afrika - nei der har jeg definitivt noen unnlatelsessynder på samvittigheten. MEN André Brink, Nadine Gordimer, J.M. Coetzee er vel sterke kandidater - de to siste til og med nobelprisvinnere?

P.S. Flott nick du har, forresten! :)

Ok - da krysser jeg fingrene for at det går som smurt når du kjører i gang igjen med filfiksingen din. Fint å vite at du var kjent med at det fortsatt var noe som manglet - for nå vet vi at du fortsatt er på saken, og kan glede oss til at den snarlige løsningen er på plass! :)

P.S. Bare for å ha nevnt det mens jeg "har deg på tråden": jeg fant akkurat noe annet skurr da jeg forsøkte å søke opp bøker av forfatteren Patrick Gale: i trefflisten dukket boken "While you were dreaming" opp, men i følge coveret er forfatteren slett ikke Patrick Gale slik bokelsker-bokdataene hevder, men en viss Lola Jaye.... Ettersom boken er (ser ut til å være) fra 2009, har denne feilen neppe noe å gjøre med omleggingen av den norske bokdatabasen i 2014 - eller?

Pr. 30.12.2014 ser det dessverre ut til at det fortsatt er nyutgivelser (bøker utgitt i 2014) som ikke importeres fra bokdatabasen. Disse tre bøkene, som har kommet ut på norsk på tampen av 2014, fikk jeg ikke treff på (men la dem inn manuelt selv):

• Modiano, Patrick: Søndager i august (Cappelen Damms nyutgave fra 2014 - den fra 1980-tallet kommer opp)
• Modiano, Patrick: Ungdomstid (Cappelen Damms nyutgave fra 2014 - den gamle utgaven kommer opp ved søk)
• Baabel, Isak: Fortellinger fra Odessa (Oktober forlag, 2014)

Var du klar over at det fortsatt er noe rusk i maskineriet, André?

Hmmmm - I see. Nå måtte jo André nylig foreta en større omprogrammering av bokelskere.no for å få nye bokdata inn fra "den offisielle" bokdatabasen - KAN det være i den prosessen at "oversetter" ble til "gjendikter"? Feil skuff som ble trukket ut i kommoden her inne, liksom? Ikke vet jeg, jeg bare spekulerer hemningsløst.

Nå måtte jeg sjekke "rollelisten" man kan velge fra når man registrerer bøker manuelt på bokelskere.no. Av de mange rollene man kan velge mellom, finner jeg både "oversetter" og "gjendikter" - ergo tror jeg neppe at det er bokelskere.no som har endret policy eller begrepsbruk. Men kanskje noen individuelle bokelskere som har registrert bøker og foretrukket å kalle "mellomleddet" mellom forfatter og leser for "gjendikter" i tilfeller der du ville valgt oversetter?

Min forståelse av begrepene er at prosatekster som en hovedregel "oversettes", mens lyrikk og dramatikk "gjendiktes". Når Halldis Moren Vesaas ga oss Molière på nynorsk, gjendiktet hun skuespillene; når André Bjerke leverte fra seg Shakespeare-sonetter på riksmål var det også en gjendiktning som hadde funnet sted - og det er vel også gjengs ordbruk?

Aha, sånn å forstå - jeg tenkte det var 75-årsdagen i seg selv som hadde fremkalt leselysten! Vel, men jeg kan anbefale alt av det lille jeg har lest av Bringsværd. For eksempel:

• London - en sjarmerende liten reiseguide som egner seg utmerket til reising fra lenestolen. Boken åpner med en refleksjon over engelskmennenes irrasjonelle forhold til vinterkulda - for så elegant å trekke parallellen til tilsvarende irrasjonaliteter her hjemme.
• Samtaler med svart hund - en samling Bringsværd-tekster som er godt egnet til å få et inntrykk av forfatterens mangslungne interesser
• Slipp håndtaket når du vrir - en underholdende roman av typen "absurd fremtidsfabel"
• Gobi. Barndommens måne - den første boken i en romansyklus fra middelalderen. (Jeg har ikke lest de påfølgende, hvilket er en åpenbar unnlatelsessynd.) Denne passer også for litt store barn og ungdom.

Redaktør for dette utvalget Bringsværd-tekster er Anders Heger. Boken ble utgitt i anledning Tor Åge Bringsværds 75-årsdag i november 2014, og i Dagbladet lørdag 13. desember 2014 skriver Fredrik Wandrup om utgivelsen og Bringsværds forfatterskap, under tittelen "10 fordeler med Tor Åge".

I Dagbladet sist lørdag (13. desember 2014) skriver Fredrik Wandrup om Bringsværds forfatterskap i anledning forfatterens 75-årsdag og utgivelsen av et utvalg av Bringsværds tekster under tittelen "Tilfeldighetene er våre venner". Samlingen er redigert av Anders Heger. Wandrups omtale bærer tittelen "10 fordeler med Tor Åge". Selv har jeg på langt nær lest nok av Bringsværd til å uttale meg om "høydepunktene i hans forfatterskap" - men det jeg har lest, har jeg hatt stor sans for, og "Tilfeldighetene er våre venner" står nå på ønskelisten min!

Og til des(s)ertørene må man så klart ha øyne så store som tinntallerkener - det er HELT vesentlig! Og tenner - rent unntaksvis.

"Hvorfor har du så store entreprenører, bestemor?" "Det for at jeg bedre skal høre hvor veiskulder-luskerne lusker, lille venn."

Sier du det, sier du det. Da har jeg det i det minste fra sikre kilder! Det er altså ikke zombier som lusker rundt på landets veiskuldre sommerstid. :D

Nei, så søren - jeg som har begynt å omtale Vegvesenet som "vesenet" - og så går noen av gårde og lager tegneserie om Postvesenet? Plagiat!!! ;P

For øvrig er jeg enig med Marit hva angår tinntallerken-tennene - men ellers moret jeg meg godt over de stripene Dagbladet har lagt ut. Flott at du tipset, jengeno, takk skal du ha!