Bokelskere.no

Akkurat - ja, NÅ er den nok til selve programmet, ja! Jeg postet lenken før programmet gikk på lufta første gang, så da var det bare til omtalen. Betimelig korreksjon, Jostein!

Så bra! Da fikk jeg lyst til å nevne en bok til: Atle Næss og datteren Åshild Næss' Et hav av språk. Også den en av de mer lettleste og fengende språkbøkene jeg har lest.

Forresten tror jeg faktisk Theil og intervjueren Olav Høgetveit satt i samme rom, Lillevi - men at dette var en så lavkostproduksjon at de ikke drev med sånne fancy panoreringer og zoominger som vi er blitt vant til. Sjekk plantene bak mennene - de ser ut til å høre til på samme møterom... En morsom språklig tilleggsopplysning: Theil snakker Skiensdialekt og Høgetveit vinjemål - de er med andre ord fra samme fylke, men selv om den geografiske avstanden mellom deres oppvekstmiljøer ikke er særlig stor, er målførene temmelig forskjellige. Det underbygger jo et av poengene i samtalen deres...

"Rahman’s subject is education and the divisiveness of class, and along the way he offers us riffs on warfare, philosophy, geopolitics, and Wall Street. The novel is anchored by a character named Zafar, who, like Rahman himself, was born poor, in a rural part of Bangladesh—“a corner of that corner of the world.” Like Rahman, he was then moved to England by parents who couldn’t speak much English. Both the author and his character have a father who worked as a London bus conductor and both author and character managed—against all the expectations set by their backgrounds—to end up at Oxford University, where excellence at mathematics pushed them into lucrative careers in finance.

What the novel evokes beautifully is the transformation education can offer a person, and the sense of not-belonging that such a transformation, once achieved, might entail."

Dette er et resymé av romanen hentet fra et intervju med forfatteren Zia Haider Rahman på nettstedet guernicamag.no.

Den boken hadde jeg ikke hørt om - men tittelen gjorde meg nysgjerrig, og en rask googling førte til at jeg har fått den opp på ønskelisten min. Takk skal du ha - dette høres spennende ut! Nå skal jeg sette meg ned og lese dette intervjuet med forfatteren: How Do You Know? Jonathan Lee interviews Zia Haider Rahman July 15, 2014. :)

P.S. Jeg fikk opp boken ved søk på bokelskere.no, men uten noen "vaskeseddel" - så nå har jeg lagt inn resymeet fra ovennevnte intervju på romanens bokelskere-side, slik at andre nysgjerrige kan finne det og få et inntrykk av hva slags bok det dreier seg om. Denne boken MÅ jeg visst bare ha! :D

For noen år siden kom språkforsker Rolf Theil med boken Skyformasjonene på San Fransiscos sørhimmel i grålysninga 30. april 1882 og grunnane til at vi ikkje har sett namn på dei - med undertittelen Reiser mellom språk. Dette er omtalen fra den norske bokdatabasen:

"Boka tek oss med på ei språkleg og antropologisk rundreise over heile jordkloden, og lar oss møte m.a. språk som mandarin, dyirrbal, nordsamisk, algonkisk, fulfulde, jiddisk og indianarspråk. Forfattaren viser kor ulike og også kor like språk kan vere. Ulike kulturar har ulike ord for ting, og Theil viser korleis dette set vårt eige språk og tankemønster i nytt lys."

Jeg storkoste meg med denne boken, og ga den terningkast seks. Nå oppdaget jeg at Nrk2 i kveld (søndag 11. januar 2015) kl. 20.35 sender et program der Rolf Theil forteller om språkutvikling og språkmangfold. Programmet vil gå i reprise om to dager, men også ligge ute på nettet i to år. Jeg oppfordrer alle til språkinteresserte til å gjøre som meg: titte innom Nrk for å få med seg programmet!

Her er lenke til programmet

Aha - sier du det! Vel - hun har et godt språk, så dét blir sikkert bra. (Men det er nå noe med å lese originalversjonen likevel, da (Emil i Lönneberget blir liksom ikke samme greia i dubbet versjon, selv om stemmeskuespillerne skulle gjøre en prima jobb) - og dere nynorskbrukere ligger jo enda tettere opp mot svensken enn vi bokmålsbrukerne gjør.... Bare nevner det. ;) )

Nei, kan aldri tenke meg noen bokhandel i dag som har bøker over barnehagealder i hyllene sine. På bruktmarkedet skulle jeg imidlertid tro at du har gode sjanser med akkurat denne boken - den kom i ganske store opplag, og flere (tror jeg) nyutgivelser. Anbefaler deg generelt å se etter andre bøker av Sissel Lange-Nielsen også - hun har vært svært produktiv, særlig hva gjelder historiske romaner. Jeg har likt alt jeg har lest av henne så langt (og det jeg har lest er vel kun Medici-bøkene og begynnelsen av korstogstidsbøkene hennes. Men jeg ser etter romanen om evangelisten Johannes' opphold på Patmos, og lurer på å kjøpe bøkene hun har basert på sin forfar Hans et-eller-annet Rohdes livshistorie - med andre ord på forholdene i Danmark-Norge på 1700-tallet. (Struensee, Caroline Mathilde, og alt det der.)

Nei - men man trenger da heller ikke å sette seg inn i produksjonsmåter med mindre man skal ha trykket opp noe. (Jeg har ikke produsert bøker, altså! Men litt trykksaker, og det var da jeg måtte forholde meg til sånne ting.)

Jeg hadde ikke sett denne bokanmeldelsen fra deg før - men morsomt at du gjorde alvor av løftet om å lese en bok med "damecover" (jeg husker faktisk løftet du kom med den gangen)! Når jeg nå har lest hva den utvalgte boken handler om, så får jeg lyst til å anbefale deg en annen roman (en veldig tynn en) skrevet med utgangspunkt i nøyaktig samme historiske fakta - men dette er en strålende bok som jeg har lest flere ganger, gitt terningkast seks og anbefalt til mange andre både her inne og "ute i det virkelige livet"...: Sissel Lange-Nielsens "Våren. Eller Historien om Lorenzo den Storslagne".. (Den er for øvrig en del av en romansyklus om Medici-familien. Jeg har bare fått tak i tre av dem foreløpig - de to andre er absolutt bra, men "Våren" er den aller beste i mine øyne. Men så "kjente" jeg den i mange år før jeg fant de andre, da. Forresten så kan jeg i teorien lese den jeg mangler på bokhylla.no - men jeg vil gjerne ha dem alle i papirutgave. Her har du likevel Våren på bokhylla.no - - den utkom første gang i 1985, så det er den utgaven jeg lenker til.

Forresten skjønte jeg nå at grunnen til at jeg ikke så dette innlegget da det var nytt, antagelig er at du har brukt funksjonen "bokomtaler" og ikke startet en "diskusjonstråd". De innleggene som dukker opp på diskusjonssiden, pleier jeg å få med meg (det er jo ikke SÅ stor aktivitet der, så selv om man ikke besøker bokelskere.no hver dag, klarer man å holde oversikten sånn omtrentlig), men bokomtalene forsvinner som regel for meg. Det er derfor jeg personlig ikke liker splittingen mellom "bokomtaler" og "bokdiskusjoner" - jeg synes skillet blir så kunstig, og oversikten blir så dårlig. Men dette hjertesukket var jo ikke rettet mot deg da, Jostein! Jeg måtte visst bare få det ut... ;)

Jo - stikkordet er forsåvidt "samle bildene". Men å samle dem OG sette dem sammen til en bok FØR man begynner å skjære opp sidene. Altså må du ha like mange glansede sider på hver side av midten - hvis du vil ha en bildesamling på glanset papir på begynnelsen av boken, får du dermed en tilsvarende stor bildesamling bak i boken. Du har med andre ord et stikkord til: "balanse": like mye glansede bilder i den ene halvparten som i den andre halvparten av boken. Alternativet er som du skriver å bruke samme papirkvalitet til både tekst og bilder - da kan du herje vilt og hemningsløst når du lager boken din, og spre bildene rundt fullstendig etter eget forgodtbefinnende.

Dog jeg ser ikke helt forskjellen økonomisk ved å samle dem i midten eller i begynnelsen av boka.

Jeg tror du må se det slik: Alle bøker lages ved at store ark brettes dobbelt, så en gang til, og så videre - og så skjæres boksidene opp etter at alle de brettede papirflakene har blitt lagt oppå hverandre og stiftet, limt eller sydd sammen i ryggen. Og når du skal ha både "vanlige" boksider med tekst, og glansete fotosider - ja, så er det en mer effektiv prosess om man kan vente med å skjære opp de ferdigbrettede papirflakene til man har festet det hele sammen til en bok. Dersom man skulle kutte opp de glansede arkene i mindre deler for å spre dem innimellom tekstsidene - så ble produksjonsprosessen mer omstendelig, og dermed dyrere. Du har sikkert sett at i blant er det ganske mange blanke sider bakerst i boken? Det er fordi antallet sider som man får av en stabel med brettede papirark, ikke tilsvarer antallet sider med innhold. Man får noen sider til overs. (Jeg husker ikke antallet sider man får av et ark, men det der er noe man alltid må tenke på når man skal produsere bøker, blader, brosjyrer og så videre: hvor store sider skal det være i produktet, og hvor mange ganger må man brette arket for å komme ned i den størrelsen - og så må du planlegge for å få færrest mulig innholdsløse sider.

:D

Kan jeg også få svare - selv om du spør Jostein? Jeg ble fantastisk begeistret over Gösta Berlings saga. Og synes ikke den er i samme gate som Far Goriot. (Middlemarch kom jeg aldri i gang med, selv om jeg kjøpte den da den skulle fellesleses i fjor...) Forskjellen - for meg - er at Gösta... var et oppkomme av livsbejaelse og overskudd, og hos Selma Lagerlöf ligger det liksom et lag av humor rett under overflaten som jeg synes Balzac mangler - eller kanskje det er riktigere å si at Balzacs humor er bitrere, om du skjønner. Hos Lagerlöf får du en livsglede som Balzac mangler. Og Lagerlöf er glad i menneskene, selv om hun ikke legger skjul på deres mangler og svakheter - Balzac ser svart på menneskeheten, selv om han innrømmer at det finnes godhet, så er han nærmest misantropisk. Hjalp det? Jeg synes definitivt du skal forsøke deg på Gösta Berlings saga - selv om det kan være at jeg skaper forventninger hos deg nå som gjør romanen en bjørnetjeneste.

Nå er nok jeg litt for ung til å huske så mye om mottagelsen - jeg tror ikke akkurat "Vinterbørn" var spesielt kontroversiell, bare ganske annerledes enn det meste annet ved at hun beskrev et så rendyrket kvinneunivers som en barselavdeling er (og nok særlig var den gangen, før det ble så veldig vanlig at pappaer var med under fødselen og hadde lov å være tilstede hos mor og barn utenom sykehusets besøkstider.) Men forfatteren Dea Trier Mørch ble nok ansett å være ganske radikal, ja. Det hadde nok både med endel av det hun skrev om samliv og kjønnsroller, og med hennes privatliv OG politiske syn.

--- Nå fikk du meg ut på let etter flere opplysninger - og her er et utdrag fra Dansk kvindebiografisk leksikon:

1976 udsendte DTM sin første roman Vinterbørn, der gav hende et markant læsergennembrud. Her fortælles om en fødegang på Rigshospitalet, og hospitalets varme og kompetence sættes op mod angsten hos de gravide kvinder, der er indlagt på grund af komplikationer. Vinterbørn, der er oversat til 22 sprog, belønnedes med De Gyldne Laurbær i 1977 og blev filmatiseret i 1978 af ◊•Astrid Henning-Jensen. Hvor Sovjetrejsebogen fortalte om individets skrøbelighed over for det store land, handler en stor del af DTMs romaner om de sociale fællesskaber, der både udtrykker en nødvendig solidaritet og er et bolværk mod den enkeltes isolation. Hun fortæller om menneskelige grundvilkår, ofte på kanten af eksistensen. I romanen Kastaniealleen, 1978, der trækker på forfatterens egen barndom, beskrives samværet med bedsteforældrene som den trygge modpol til tre børns usikre familieforhold. Den indre by, 1980, fortæller om det langtfra enkle forhold mellem en kvindes arbejde, familieliv og politiske engagement i kommunistpartiet. Romanens morale er i overensstemmelse med DTMs politiske holdning: at solidariteten og samhørigheden i det politiske arbejde også giver ressourcer til at forsone det splittede liv. Aftenstjernen, 1982, skildrer en mands omsorg for sin kræftsyge, døende moder og den voldsomme indgriben i familiernes liv, som sygdommen og døden får, mens Morgengaven, 1984, behandler forholdet mellem kunstnerliv og kærlighedsliv.

Ja! De blå dongeriklærne til hele familien gjorde et uutslettelig inntrykk på meg også! (Det, og at den unge fru Mørch røkte pipe...) Jeg husker til og med en KK-reportasje (det må ha vært KK, for det var det eneste ukebladet som i blant ble innkjøpt i mitt barndomshjem. Jeg husker faktisk også den gangen jeg skulle kjøpe et KK for min mor, og oppdaget at prisen var steget til hele fem kroner...) der de blåkledde var behørig avfotografert.

Danske Dea Trier MørchsVinterbarn var veldig populær da den kom på 1970-tallet - hele handlingen foregår (hvis jeg husker rett) på en barselavdeling. Forfatteren beveger seg fra seng til seng blant barselkvinnene og forteller deres historier. Du kan garantert få tak i boken på et hvilket som helst bibliotek (i alle fall har de helt sikkert hatt den i hyllene) - eller lese den digitalt på nasjonalbibliotekets nettsider. Såvidt jeg husker, var det endel om fødsler, barsler og småbarnsfamilieliv i andre av bøkene hennes også.

For øvrig var Dea Trier Mørch utdannet billedkunstner, og det er hennes egne grafiske arbeider som du kan se på omslagene (og på illustrasjoner inne i bøkene også).

Og så husker jeg at den norske lyrikeren Cathrine Grøndahl fikk fantastiske anmeldelser for noen år siden av en diktsamling om fødsel og barseltid.... men tittelen husker jeg ikke. Redigert for å tilføye: Et raskt boksøk avdekket tittelen: Jeg satte mitt håp til verden heter boken. Bokdatabasens omtale siterer forresten flere av anmelderne - jeg har ikke lest boken selv, men det ser ut som om den kan være noe for deg?

• Ja, og så har norske Toril Brekke skrevet en romantrilogi om jordmoren Sara, Ålesunds første jordmor - det er historiske romaner fra 1800-tallets slutt. Første bok heter Sara, neste er Brostein, og .... nei, så lurer jeg på om Brekke begynte på utvandringsromansyklusen sin i stedet? Men de to første har jeg lest, og dem kan jeg anbefale.

Som kjent er det mange forbindelsespunkter mellom litteraturinteresse og filminteresse. Kjenner du noen som lager film på hobbybasis - eller er du filmskaper selv, sånn ved siden av jobb eller skolegang? Jeg har gleden av å ha en ung filmskaper i familien, og sammen med noen venner arrangerer han nå en indiefilmfestival. Festivalen skal romme både filmvisninger og premierte konkurranser, og Filmskolen på Lillehammer har sagt ja til å stille med foredrag og visning av eksamensfilmer. Men arrangørene vil veldig gjerne ha inn flere bidrag - både kort-kortfilmer, kortfilmer og langfilmer er velkomne!

Dette er sakset fra guttas egen presentasjon av festivalen:

Enten du lager store filmer om livet i borgerskapets Europa på 1850-tallet eller utelukkende holder deg til dogme-inspirert skrekkfilm, enten du lager timelange dokumentarer om sjeldne bladlusarter eller kun lager morsomme actionkortfilmer, vil vi se det du har å vise!

Filmen kan være kort eller lang, ny eller gammel, alt vi krever er at du har laget den selv, og at du er stolt av din kreasjon. Send inn din film før 1. februar 2015 for å delta på årets begivenhet! Kameraet er ditt; vis oss hva du kan bruke det til.

Selve filmfestivalen går av stabelen lørdag 10. april på Sandvika kino i Bærum - kinosjefen falt nemlig for ideen og syntes en indiefestival var et godt tiltak. Dette er et absolutt ikke-kommersielt arrangement, og hvis noen bokelskere fatter interesse for dette, ligger det mer informasjon på www.sandvikafilmfestival.no og på festivalens Facebook-side.

Jepp - der er jeg også nå: har sagt det jeg har å si, og synes det var en bra sparringsrunde. ;) Forresten gjorde du meg nysgjerrig på Aino Kallas et annet sted i denne tråden!

Det var da svært så dårlig jeg har fått frem det jeg mener, da? Jeg mente ikke å foreslå en ny kategori, eller et formalisert kriterium basert på forfatterens kjønn. Og for det andre: Jeg håper og tror at deltagerne ikke bare stemmer på, men sågar foreslår bøker de formoder er av høy kvalitet, og egner seg for felleslesning. Ergo er kvalitetsvurderingen allerede gjort i nomineringsprosessen - no worries there, mate? Forresten, bare for å ha sagt det: det kan sikkert være morsomt å felleslese et makkverk også, og diskutere HVORFOR dette er noe møl... Så "egne seg for felleslesning" er vel strengt tatt ikke ensbetydende med høy kvalitet. Men jeg tror ikke noen i denne lesesirkelen nominerer noe de på forhånd regner som møl, altså!

Mhm. Og sånn sett: hva er vitsen med å inndele i de nåværende kategoriene, egentlig - dersom man virkelig greier å se bort fra forfatterens alder og etnisitet/nasjonalitet, så vil det vel over tid bli god balanse, forutsatt at osv...? ;)