Bare hyggelig, Mariann, virkelig - jeg skulle nesten ønske at jeg ikke hadde noen egeninteresse av å finne det ut, men det hadde jeg jo. Jeg synes det var kjempefint at du stilte det spørsmålet, som jeg ikke selv hadde hatt vett nok til å grave etter svar på før du kom på banen!
Så strålende! Og ja - den ser forlokkende ut, den boken der... kanskje jeg MÅ ha den, jeg også? ;) Nei, jeg får heller lese den på nettet - du så at hele boken er tilgjengelig i andre enden av den lenken?
Godt du ikke gir deg! Nei, jeg visste ikke - men nå fant jeg et meget utførlig og interessant svar. (Lenken går til et utdrag av boken "Understanding Things Fall Apart: A Student Casebook to Issues, Sources, and Historical Documents") Jeg leste ikke "Things Fall Apart" grundig nok i fjor, nei.... (men jeg hadde stort utbytte av å lese den likevel!)
En av de bedre avsporinger vi har hatt, dette her! - jeg leste boken i fjor, men neimen om jeg hadde åndsnærværelse til å vandre ut på dette jordet underveis! :D Men nå måtte jeg jo ut å sjekke litt, da. Og kjell k er visst på rett spor: Bioforsk.no snakker om setteknoller når det dreier seg om jordskokk - skulle tro at dét er folk man kan feste en viss lit til? Og at hvis vi først har med knoller å gjøre, så blir det setteknoller av dem okkesom - enten de vokser opp til jordskokk eller yams eller manioc (som vel er det samme som kassava? - jada, sier Bama Og portugiserne bragte kassavaen fra Sør-Amerika til Vest-Afrika - der tilberedes den i ulike varianter, som du blant annet får som tilbehør til "street food".... (det med portugiserne lærte jeg her, nå, men kassava i form av foufou og attiéké kjente jeg fra før).
Men ytterligere terminologisk innsikt finnes i høyremenyen på Bioforsk-siden: der snakkes det om Salg av frøknoller (setteknoller), så da er vel dét to synonymer, da. Nå er vi snart klare til å gå ut i verden og bløffe oss til street cred på Landbrukshøgskolen, dere? ;P
Jeg ante ikke at det var SÅ mye kraft i en kolanøtt - men i alle fall for noen tiår siden var det ikke uvanlig å se folk tygge kolanøtter i Vest-Afrika. Denne artikkelen fra Afrostylemag.com inneholder både bilde, historikk og informasjon om bruk av kolanøtten i dag - visstnok fremdeles meget utbredt i det sørlige Nigeria (Igboland), men tilsynelatende på retur blant de yngre generasjoner.
Ikke at jeg har lest hverken En pingles dagbok eller bøkene om Rampete Robin - men jeg fikk en følelse av at "Rampete Robin" er en skikkelse du bør kikke nærmere på...
Jeg trodde først at du tilbød tips til nye forfattere - men da jeg gikk inn på tråden, så jeg at det er tips om nye forfattere du ønsker deg. Hva tenker du på når du sier "nye" stemmer - nye for deg, eller nylig utgitte? Det er liksom ikke noen vits i å komme trekkende med Chinua Achebe og andre litterære kjemper dersom du søker de spennende debutantene...
Haha - mine søsken og jeg vet mye om det der. Trehus fra 1903, som ikke ble etterisolert før lenge etter at vi var flyttet hjemmefra....
Det kan tenkes at han ofte hadde svimerker på stumpen - som man får når man står og kler på seg foran en varm jernovn, og bøyer seg fremover i det man skal ta på seg buksene....
De hadde da i det minste to jernovner, viser Jærmuseets bilder - her er Jærmuseets nettsider om Garborgheimen.
Edit: Det skal sies at Jærmuseet også opplyser dette:
"Garborgheimen er eit godt bevart jærhus, og med innreiing og møbler frå 1850-åra gir det et godt bilete av den kulturelle og sosiale bakgrunnen til diktaren. Nokre få gjenstandar er stadautentiske; den blå kista, ei hylle og ein lysestake, medan det meste er tidsautentisk. Huset er skodeplass i fleire av diktaren sine verk, m.a. i hovudverket Fred frå 1892."
Edit 2: Og for godt monn: Jærmuseets side om Knudaheio.
Jada - klart det var derfor bokhandleren tok på seg slikt. Win-win for alle parter, det der!
Wolfcat, sånne lesesirkler var faktisk ganske vanlige - og det var vanlig at en bokhandel stod for endel av det praktiske. På bruktmarkedet har jeg sett bøker fra over hundre år gamle lesesirkel-runder - husker spesielt én førsteutgave (men ikke førsteopplag) av en Undset-roman som hadde sirkulert blant lærere på et Oslo-gymnas for sånn cirka hundre år siden. Jeg husker den fordi jeg reflekterte over disse herrene som hadde lest Undset som samtidsforfatter...
På sent åttitall eller tidlig nittitall sa min mor ja til å bli med i en lesesirkel som manglet et medlem, og da fikk jeg et lite innblikk i hvordan den fungerte i praksis:
Din mormors lesesirkel hadde jammen meg et assortert utvalg titler i 1963! Jeg kjenner til ni av forfatterne fra før, men har bare lest en halv bok av en av dem - ikke fordi den var dårlig, bare fordi "det ble bare sånn". Det var en bok av Solveig Christov, og jeg har enda en stående i hyllen. Hun går for å være en meget god stilist.
Leon Uris trodde jeg var amerikaner, ikke polakk? Han var det masse bøker av i omløp for noen tiår siden, husker jeg... - ja, Wikipedia bekrefter: amerikansk forfatter. OG det var han som skrev romanen Exodus, sier tante Wikipedia - og den har jeg faktisk lest!
Paal Brekke var lyriker "til vanlig", og hans datter - forfatteren Toril Brekke - skrev vel en biografi om ham for et par år siden, og fikk meget gode kritikker for den?
Morris L. West trodde jeg mest drev med røverromaner og kiosklitteratur - men tante Wikipedia sier "tja" til det (ja, jeg måtte bare sjekke ham også!) - og forteller blant annet:
A major theme of much of West's work was a question: when so many organisations use extreme violence towards evil ends, when and under what circumstances is it morally acceptable for their opponents to respond with violence? He stated on different occasions that his novels all deal with the same aspect of life, that is, the dilemma when sooner or later you have a situation such that nobody can tell you what to do.
West wrote with little revision. His first longhand version was usually not very different from the final printed version.[5] Despite winning many prizes and being awarded honorary doctorates,[6] his commercial success and his skills as a story teller, he never won the acceptance of Australia’s literary clique. In the 1998 Oxford Literary History of Australia it was stated that: "Despite his international popularity, West has been surprisingly neglected by Australian literary critics." The previous edition, edited by Dame Leonie Kramer, did not mention him at all.
Ikke visste jeg at West var australier - jeg har hittil bare lest én australsk roman, og det har jeg syntes er for dårlig - kanskje neste bør bli West, for hans bøker finner man da i blant på bruktmarkedet?
Oops - dette ble langt! Men tante W får ta noe av skylden. ;P
Jeg husket den forrige tråden, skjønner du - for det var den som gjorde meg oppmerksom på at det stunder mot mammutsalg igjen.
Foreslår at du går inn og ser på tråden "Mammutsalg 2015" som Jostein Røyset startet for en uke siden - der finner du flere innlegg om temaet. :)
Jeg tror du bør se på nettsiden til foreningen Leser søker bok! Det er en institusjon som arbeider for at alle skal finne lesestoff som passer dem - og på nettstedet finner du bl.a. boksøk der du kan få tips til bøker for ulike målgrupper.
Du skriver at du er på jakt etter lettleste bøker for voksne, men også at du jobber på et bibliotek på videregående skole. Siden jeg dermed er usikker på hvor voksne lesere du søker bøker til, tipser jeg også om nettstedet til Foreningen les! - de har barn og unge opp til 19 år som målgruppe, så dette kan også være interessant for deg.
Kanskje du bare skulle sende meg fjernkontrollen din? ;)
Hyggelig at du får noe ut av tipsene mine, Lillevi – det har jo ofte vist seg at vi har litt lik smak i bøker, så da er det jo ikke så rart at vi har sansen for samme programmer også? Men Paris kan du i grunnen ha for meg, det er mange andre steder i Frankrike jeg heller vil besøke!
Ja, det hadde jeg faktisk ikke registrert, jeg heller. Selv om jeg "alltid" har kjent til hans kunstnermor (kvedaren Ellen Nordstoga), og oppdaget Odd N. på nrk2 i den kanalens barndom (da det eminente folkemusikk-programmet "Halvbror til reven" serverte spennende musikk fra inn- og utland) - Bojer-slektskapet må jo ha blitt nevnt i en eller annen avisreportasje i årenes løp...?
For litt Bojer-biografisk materiale: nrk-programmet "Hvem tror du at du er?" med Odd Nordstoga søndag 8. februar 2015. N'Ødd (i øvre Telemark uttales fornavnet hans slik) er nemlig oldebarn av Johan Bojer. Når programomtalen lyder slik:
Norsk underholdningsserie. Når Odd Nordstoga bestemmer seg for å bli bedre kjent med sin mormors mørke side, fører det ham blant annet ut på en spennende og følelsesladet reise til en av Europas kulturelle hovedsteder.
...betyr det at vi skal følge med dit Johan Bojer og familien bodde tidlig på 1900-tallet, en periode Bojer skriver om i erindringsboken Svenn.
Så bra at du har funnet frem til Britt Karin Larsen, Karin - for at hennes bøker er noe for deg, det stemmer veldig bra med hva din litterære smak for øvrig tilsier! Når det gjelder Finnskog-bøkene hennes så er det kommet enda flere enn disse tre - jeg tror det er blitt en heksalogi nå, men jeg har ikke "rukket" å lese flere enn de første tre, jeg heller. Bare så du er klar over at det er mer enn en trilogi, altså. (Men syklusen om norske tatere er en trilogi. Når vi ser bort fra at hun i tillegg har skrevet en bok om arbeidet med å finne ut av taternes historie - den anbefales også.) :)
Ja, hva jeg ikke vet kan det fylles et internett med.... Nei, men strålende, da har du fått ordnet det! :D Det er sånne bitte-bittesmå ting som er så utrolig vanskelig å oppdage selv, men som kan skape så mye kluss og rot...