Bokelskere.no

Jeg ga den rett og slett terningkast en fordi boka var for forutsigbar, hovedpersonen var bare masete og svært irriterende og den fulgte nesten samme oppskrift som boka Gone girl (flink pike) av Gillian Flynn. Gone girl av Gillian Flynn ga jeg terningkast tre. Jeg liker psykologiske thrillere, ikke misforstå, men savner å lese noe som overrasker og sjokkerer meg. En bok som hjemsøker meg lenge etterpå. Det er altfor lenge siden sist.

Lesingen har gått litt tregt for meg også denne uka. Det er ikke noe galt med bøkene jeg leser i, men har opplevd lesetørke før, så håper leselysten kommer tilbake.

Forrige mandag startet jeg på Steady av Jarle Sten Olsen som jeg skal fortsette å lese i og jeg skal lese videre i Fjellets skygge av Gregory David Roberts, som er oppfølger til Shantaram.

Hvis leselysten kommer tilbake og jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på Himmelfall av Kari F. Brænne.

God helg og god førjulstid:)

Jeg har akkurat avsluttet Edvard Holms bok " Bror din på prærien". Sukket av velvære og reflekterte litt over at det er slike bøker som gjør at jeg elsker å lese. Men så tenkte jeg "å nei"!! Denne burde jeg jo ha spart til jula. Når jeg har fri og kan nyte å lese. Er det noen bokelskere som kan anbefale meg lignende bøker. Eller andre bøker "blott til nytelse" men som likevel ikke er helt I "feelgood" kategorien om dere skjønner hva jeg mener?

Innlegget ditt er med eller mindre som jeg skulle skrevet det selv. Både med tanken på bruken og med tanke på at jeg også savner en del bøker.

Begynte å le for meg selv når du avslutningsvis nevner Ninni Schulman fordi jeg har hørt alle hennes bøker på Storytel :)

Jeg likte Det som engang var jord veldig godt. Det er en litt "enklere" bok, om man kan si det. Ser at andre skriver at boka mangler dybde og kompleksitet i forhold til tematikken. Men etter min mening er den absolutt lesverdig. Den er hudløs og nær synes jeg.

Jeg har også akkurat begynt. Endelig kunne jeg hente boka på biblioteket. Ble så fascinert av Simon Stranger at jeg måtte lese " Det som engang var jord". Men nå er jeg klar for denne boken og jeg liker også det lille jeg har lest så lang. Gleder meg til fortsettelsen. Nå gjelder det bare å lese sakte nok og nyte.

Jeg har abonnert på Storytel i snart et år nå, og jeg må si meg veldig fornøyd. Jeg synes lydbok er at supert alternativ når man er ute på farten. Jeg hører nesten daglig på appen mens jeg går til og fra jobb. I tillegg synes jeg det kan være veldig deilig å dytte proppene i øra når jeg er ute og reiser med fly eller buss uten reisefølge. Hørte også et par lydbøker på stranda i syden i sommer, øynene trengt av og til litt hvile :)

Jeg er enig med deg i at utvalget av bøker ikke er helt optimalt. Det kunne gjerne vært flere ny bøker i appen, og bøker som typisk har vært blant ti på topp de siste årene. Men appen har også gjort at jeg har fått øynene opp for nye forfattere som jeg kanskje ikke hadde valgt blant papirbøkene. Dersom du liker krim vil jeg anbefale deg å høre på bøkene til Ninni Schulman.

Fra Tickld
Listen er rangert. Der de har satt opp en hel bokserie, har jeg satt opp første boka i bokserien, når jeg ikke fant hele serien samlet.

Jeg har akkurat hørt ferdig samme lydbok. Ninni Schulman har ny blitt blant mine favorittforfattere når det kommer til krim, både Jenta med snø i håret og Gutten som sluttet å gråte falt veldig i smak hos meg. Nå har jeg begynt på bok nummer 3 Svar hvis du hører meg.

Først søndag i advent i morgen, jeg har tjuvstartet litt og hang opp adventstjernene i dag :)

Når det kommer til bøker går det stort sett i det samme som forrige helg. Papirboken er fortsatt Skyggedød av Anne Holth og på nettbrettet går det fortsatt i Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley. Men lydboka på telefonen er ny! Gutten som sluttet å gråte av Ninni Schulman ble hørt ferdig denne uken, så nå har jeg begynt på Svar hvis du hører meg av samme forfatter.

Lesesirkel 15/16

Når går vi i gang med neste bok? Eller kanskje rettere sagt prosessen med å finne neste bok?

Jeg gleder meg til å komme igang igjen.

Nei, dette er ikke en barnebok om å lære seg alfabetet, men dette er en roman for ungdom om det å miste en av sine nærmeste og hvordan enkelte takler sorg.

Tenåringsjenta Sun eller Solveig som hun egentlig heter, får en dag den triste og uforståelige beskjeden om at faren hennes nettopp døde i en arbeidsulykke. Han falt ned fra en kran. Sammen med hennes bestemor prøver de to å fatte det, og fungere i den nye og ukjente tilværelsen. Moren til Sun (Solveig) bor i utlandet og de har liten kontakt.

I begravelsen dukker det opp en ukjent gutt som spiller fiolin til ære for Suns far, og ved flere tilfeldigheter senere har de en tendens til å møte på hverandre, og det oppstår et spesielt bånd mellom dem. De møtes oftere, Solveig prøver å håndtere sorgen og de nye følelsene hun har fått.

Ungdomsbøker har som regel en bestemt formel å følge, da mener jeg dagens ungdomsromaner. En jente går gjennom en tøff tid, og har det ikke bra og det dukker opp en kjekk fyr som gjør tilværelsen til denne jenta lettere. Det er for typisk. Denne sjangeren trenger noe nytt, noe som kan bryte denne formelen. Skjønner at det er interessant for ungdom å lese om kjærlighet og følelser, men det er på tide med en annen vri.

Det mest oppsiktsvekkende og som heller ikke er overraskende med denne boka er hvordan folk håndterer sorg, for det er så forskjellig. Det er ingen fasitsvar på det. Noen reagerer med en gang og vet omtrent ikke hvor de skal gjøre av seg, mens andre fortrenger alt sammen og fortsetter med livets rutiner fortest mulig. For Solveig sin del vet hun ikke helt hvordan hun skal reagere, og blir på en måte monoton.

Likte også godt Solveigs forhold til faren hennes. De har et tett forhold og samtidig lar han Solveig være så selvstendig som hun ønsker å være. Han ga henne frie tøyler mens han var i live.

Ord på S er en fin og ikke minst vemodig ungdomsbok om det å miste en av de nærmeste og forholdet til den nye tilværelsen i livet som er så forandret og ukjent. I fremtiden håper jeg på lignende ungdomsbøker uten denne berømte kjærlighetsdelen og at noen skaper en ny formel. Romaner for ungdom har en tendens til å bli altfor like og det er på tide at noen skiller seg ut.

Nok en gang har Anne Lise Boge fått meg til å ta til tårer. Denne boken og serien har alt - gleder, sorger, kjærlighet og hat. Forfatteren har en egen spesiell evne til å fortelle historien slik at man selv føler man er der sammen med hovedpersonene.

Jeg kan fint stå over denne jula. Jeg har blitt mindre fan av den i de senere årene:) Det aller verste er å finne julegaver til de som har absolutt alt, og jeg synes å gi gavekort er bare kjedelig. Så håper jeg kommer på noe:)

Høstens første snøfall kom her torsdag kveld, men heldigvis er det ikke mye snø som har lagt seg og håper den ikke varer lenge.

I natt leste jeg ferdig Kledd naken av Agnes Lovise Matre, og jeg begynte så vidt på Fjellets skygge av Gregory David Roberts som er oppfølgeren av Shantaram. Og jeg skal lese videre i Den største straffen av Robert Wilson.

Blir det tid til overs skal jeg begynne på Min søsters grav av Robert Dugoni.

God helg:)

Takk og det var godt å høre. Nå ble jeg lettet:)

Ja, å være syk så lenge er alt annet enn gøy og når man har brukt opp både tålmodigheten og autopiloten så aner jeg ikke hva det er som driver meg lenger. Jeg lever vel kun på trass:)

Det er som sagt lett for de som er uforstående og ikke har noe med helsevesenet å gjøre, å si at det er bare å gjøre sånn og sånn og sånn, men det er ikke slik det funker for ventelister er det overalt, og siden det jeg strever med er sammensatt og kompleks som de sier, så må man bare regne med at det tar tid. Det er ikke mye man kan gjøre selv enn å møte opp der man har avtaler men de fleste avtaler hos undersøkelser og spesialister er som regel på 3 - 4 mnd så da skjer det ikke over natten. Så det er ikke noe annet å gjøre enn å holde ut mens man er under utredning og det er utrolig hva man blir vant til.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å eksplodere både i resepsjoner og overalt, men jeg trøster meg selv med å tenke at det fører ikke til noen ting så jeg lar være. Det gjør ikke saken bedre. Så å være pasient er ikke annet enn tålmodighet og mye venting, og det vet man ikke før man er i samme situasjon selv.

Takk for at du ikke er sur på meg og for omtanken. Ha en fin lørdag:)

Større underholdningsverdi enn kvalitet ...

Varme strøk forbindes med hygge, avslapning og bare et sted å være for å komme seg unna stress og mas. Noen er glad i varmere strøk og andre ikke. Noen er der bare på ferie, mens andre flytter dit. Men er feriesteder like hyggelig og trygt som det ser ut som?

En kvinne blir tilfeldigvis funnet død på klippene som er rett nedenfor den norske sjømannskriken, og åstedet er noe spesielt. Det virker som om morderen etterlot liket på en planlagt og rituell måte. Det sprer frykt i Gran Canaria for enn så lenge er det ingen mistenkte. En svensk journalist som driver en skandinavisk avis gir politiet en hjelpende hånd, og en norsk politimann, Kristian Wede blir også satt på saken.

Oppbrukt konsept
Jeg har lest en bok av Mari Jungstedt før for mange år siden og den boka het; Den du ikke ser. Den boka ble jeg ikke helt begeistret for fordi det var en helt vanlig krimbok som ikke skiller seg fra de andre, på lik måte som med denne boka. Forfatterparet Mari Jungstedt og Ruben Eliassen (han har jeg ikke lest noe av før) har prøvd å skape en uhyggelig krimbok med spenning uten helt å lykkes. Dette er en krimbok man har lest i mange forskjellige variasjoner fra før, så her bringes det intet nytt. Spenningen er heller ikke helt til å ta og føle på, men litt driv er det. Noen av karakterene er troverdige, men stort sett blir de fleste apatiske. Man får ikke et helt klart og tydelig visjon av dem for de kommer ikke tydelig nok frem. Det blir da lett for å ikke bry seg om hva som skjer med de fleste av karakterene. Det forfatterparet gjør best med skrivingen er stedsbeskrivelsene som er troverdige og lett å se for seg.

Ellers er dette veldig til standardkrim som intet bringer noe nytt. Å lese om journalister som prøver å løse en mordsak har man lest før, og rituelle drap, så ingen av de delene førte til noe nytt i denne sjangeren.

En mørkere himmel er ingen nyskapende krimbok og heller ikke lesestoff med dyp innhold, men dette er en god bok som ren lettbeint underholdning hvis man vil ha noe uavansert og avslappende lesing, bare ikke forvent noe stort.

Jeg lastet også ned Wordbrain for en tid tilbake etter at du nevnte det her i lesetråden. Men jeg ble jo så oppslukt med ordpuslespillet at jeg ikke fikk tid til andre ting, og i tillegg ble jeg irritert når jeg sto fast og ikke kom meg videre. Så den appen måtte jeg bare avinstallere (he-he).

Denne helgen er hovedboka Skyggedød av Anne Holt. Jeg har så vidt begynt, så jeg har ikke gjort meg opp så mange meninger ennå. Jeg har litt blandet forhold til Anne Holt sine bøker, noen har jeg virkelig kost meg med, mens andre har vært dørgende kjedelig. Håper denne boka er en av de bedre.

På lydbok går det fortsatt i Gutten som sluttet å gråte av Ninni Schulman. Denne er virkelig en bok etter min smak, og jeg koser meg med lydbok mens jeg går til og fra jobb. På nettbrettet går det sakte, men sikkert frem over med Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley.