Bokelskere.no

Frøken Detektiv hugsar eg og at eg las ein del av som yngre, hehe, det er vel kanskje det nærmaste eg har kome å like krim ;P Og det er vel kanskje litt slik at foreldre har mykje å seie for å gjere ein interessert i bøker, eg har veldig ulik smak som mamma, men ho har alltid vore veldig oppmuntrande til at eg skal lese og kjøpt meg mange bøker opp gjennom. Sjølv om ho ofte ristar på hovudet over valet mitt av sjanger...

John Boyne - "Gutten i den stripete pysjamasen"

J.R.R. Tolkien - "Hobbiten", "Ringenes Herre"

Lars Saaby Christensen - "Maskeblomstfamilien"

Khaled Hosseini - "Tusen strålende soler"

Chris Cleave - "Little Bee"

Paulo Coelho - "Veronika vil dø", "Alkymisten", "Ved elven Piedra satt jeg og gråt", "Elleve minutter", "Zahir", "Heksen fra Portobello", "Pilegrimsreisen", "Djevelen og frøken Prym", "Brida"

Eg trur grunnen til min kjærleik til bøker og det skrivne ord er på grunn av min lengsel etter ei pause frå kvardagen. Eg kjem frå ei veldig lita bygd, der det ikkje alltid var så mykje spennande som skjedde. Og då eg som liten endeleg greidde å forstå korleis ein kunne koble bokstavane saman til forståelege, så opna det seg ei heilt ny verd.

Eg hugsar veldig godt mi første bok, det var ei mamma fant fram til meg, frå bokhylla til søstra mi: Elisabeth og Mysteriet på Johnson-gården, av Hilda Stahl(den første boka i ein serie på 18 bøker). Denne serien gjorde meg verkeleg svolten på meir, og sidan den dag har eg nesten alltid hatt ei bok innan rekkevidde, sjølv om eg med tida kanskje har gått meir over til periodar med lesing, i og med at tida ikkje alltid strekk til.. Ellers så hugsar eg at eg fekk masa meg til å bli medlem i Pennyklubben, der eg fekk tilsendt to bøker i månaden(trur eg det var). Og som lita og heste-gal jente så var dette kjekke bøker å lese i barneåra. Som eldre har eg lagt min elsk på Paulo Coelho, Tolkien, Cecilia Sammartin, Sid Monk Kidd osv. Bortimot alt, utanom krim. Bokhylla veks og veks, og det er ei herleg kjensle!

Gløymde ein viktig ting: eg MÅ eige boka eg les eller ha lese. Syns det er kjempeflott med bibliotek og slik, men det gir ikkje same kjensla som å ha boka i si eiga bokhylle... !

Heilt einig med deg. Eg syns dette var ei frustrerande bok å lese, vanskeleg i og med at hovudpersonen skulle ha så mykje skrivefeil osv. Eg hadde mest lyst å ta fram pennen å byrje rette på skrivinga hennar... Ellers syns eg historia var grei nok, men ikkje av dei mest fengande eg har vore borti.

Eg vil helst lese pocketbøker. For etter å ha lest den så ser ein det på boka at den er lest. Eit fåtal av bøkene mine er innbundne, men dei syns eg ofte er litt tungare å lese, og nokre gonger slit eg litt i dei, for å få dei til å sjå slitt ut, for eg meinar at ei bok skal sjå brukt ut.

Eg likar ikkje så godt esel-ører, så ein kan finne mange rare bokmerker inni bøkene mine, bussbillettar, serviettar, pennar ol. Det som ligg innan rekkevidde rett og slett.

I bokhylla mi står bøkene etter denne rekkefølgen: - bøker eg har lest og som er favorittane i ei hylle. - bøker eg har lest, men som ikkje har merka seg ut i neste. - bøker eg har men som eg ikkje les eller som er avbrutt i ei hylle. - bøker som ventar på å bli lest i siste hylla.

Eg er i England og har akkurat blitt kjend med ei nigeriansk jente som kallar seg Little Bee. Ho fortel om livshistoria si frå tida i Nigeria og korleis det er å vere flyktning i England, der ho kun kjenner eit ektepar ho møtte ein gong to år tidlegare, på ei strand, i heimlandet sitt.

Yes! Det samme kjente jeg, og jeg skal like å møte den leseren som ikke blir mo i knærne av Melvilles mesterskap her, så opplyst og så dunkelt det er, på en og samme tid! Og se på karakterene, å, Turkey og Nippers, for en herlig humor, og ikke minst vår forvirrede forteller. Hvis jeg skal få meg en tatovering noen gang, så skal jeg ha den i pannen, og der skal det ikke stå "Kug", det skal stå: Ah Humanity!

Perfekt litteratur. Jeg heier på denne fortellingen.

Bøker jeg og barna elsker akkurat nå om dagen. Til glede for store og små.

Hvem var det som sa at mesteparten av dette livet går med til å ta feil? Var det jeg? Det er jeg som sier det nå: Det har hendt igjen. Siden jeg var omlag sytten år, har jeg gått omkring og hevdet at en av de mest overvurderte forfatterne som finnes, er Hemingway. Dette tåpelige utsagnet skyldes at jeg som syyttenåring leste Den gamle mannen og havet og syntes det var en trevlete, tørr og ufattelig kjedelig bok. En gammel mann og masse vann og en teit fisk: Så spennende. Jeg ble provosert av boken. Herregud, sitte der dag og ut dag inn og drive på med den fisken. Stor fisk = stor litteratur! Haha! Jeg har også vært en temmelig ivrig motstander av den knapphetens estetikk som har stått som en glorie omkring Papa H, som om det skulle være så jævla bra å si minst mulig? Nei, har jeg tenkt, det her er et begdrageri.

Og så. Hva skjer. Det kryper en bille omkring i hodet mitt og den hvisker: "Kanskje du tok feil?" Så nå har jeg lest den lille boken hans på ny. Mea culpa, brødre og søstre. Det er saltvasket genialitet. Det er ren humanisme. Det er The Road, det er Bibelen, det er faen så bra. Jeg beklager, Ernest H, skal aldri mer si noe vondt om verken fisken din eller boken din.

Den er ikke mangelfull, såvidt jeg kan skjønne, i den forstand at den er en fullstendig oversettelse av Borges' utvalg Ficciones, så jeg var upresis der; det jeg mener er at det oppleves mangelfullt når dette er den eneste tilgjengelige Borges-boken på norsk. Det finnes så mange sabla bra tekster som ikke står i den, som f.eks. "Aleffen".

Dette er en deilig diskusjon. Heia oss som er her inne og snakker om de sykes glade dager. Jeg digger det Elisabeth sier om at Hans Castorp er en av tidenes elskeligste romankarakterer. Det skal jeg huske. Elskelige romankarakterer kan man stole på. Alt godt fra Tore Castorp!

Shit, okei, var nå voldsomt, da, det var jo bare noe jeg sa, liksom .... Men her er brevet mitt, som jeg kanskje skal poste en dag:

Kjære Doris Lessing

Du er gammel nå. Du har vært med en stund. Du har sett folk komme og gå. Du har sett tidene komme og gå. Du har fått med deg det meste. Du vet hva som er hva. Jeg er ikke fullt så gammel. Jeg har ikke vært med så lenge som deg. Jeg har slett ikke fått med meg det meste, men jeg har sett noen komme og noen gå. Jeg vet ikke hva som er hva, men jeg vet dette: Du skriver knallgode bøker, og når du en dag er borte fra denne jorden, så skal jeg synge høyt om deg.

Med vennlig hilsen Tore Renberg (37) Forfatter og leser

Alfred & Emily er en bastardroman, en episk uryddig selvbiografisk tekst, ikke i det hele tatt velkomponert eller spesielt godt balansert - men hva gjør det? Når jeg leser Doris Lessing, åpenbart en av sin tids største forfattere, får jeg den sjeldne følelsen av å lytte til et klokt menneske, å være vitne til en rik intelligens, et skarpsyn som forstummer alt omkring seg. Dama var nesten 90 da hun skrev denne! Respekt, woman! Da jeg la fra meg denne boken, tenkte jeg: "Jeg må faen ta skrive et brev til henne og si at hun er steinbra."

hehe, men det der, det har vel ikke med litterær smak å gjøre, eller hva, når du stiller deg i køen blant de som får nok av en ting når alle snakker om den? Du var sikkert også en av de som nektet å leke med yoyo da du var barn siden alle de andre i gaten gjorde det ;) En fair sak. Jeg skjønner impulsen veldig godt og kjenner den, det kreler jo av folk som oppfører seg på den måten i bøkene mine. Nå, på mine eldre dager, har jeg imidlertid mer og mer sans for den unisone jubel!

Oj! Dette er en leseropplevelse og en litterær dom jeg ikke med min beste innlevelsesevne kan forstå, for meg er Buddenbrooks blant de fem beste romanene som er skrevet og hver setning i den romanen overgår hele Kiellands forfatterskap for meg, det er noe med Manns sensibilitet, estetiske sans, språklige kapasitet og menneskelige radius som virker knusende på meg - og dette sier jeg som Kielland-fan. Men det er ellers riktig, det du sier, Mann var svært godt orientert om nordisk litteratur, bl.a. Kieallands "Garman & Worse", som var en av romanene som lå til grunn for Buddenbrooks.

Brilliant, det var det jeg visste, det finnes dannede folk der ute, morsomme folk der ute, kunnskapsrike folk der ute: Dette tok pannekaka, for nå å komme med en bløt vits på søndagsmorgenen. Veldig bra!!!