Rare greier! Jeg får gi deg en stjerne i stedet!
Eller som den svenske forfatteren Per Olav Enquist har formulert det: «Takket være Bibelen har vi lært å stille spørsmålene. Men svarene finner vi i Ole Brumm.»
En av de ekleste setninger jeg vet, er denne: «Verden vil bedras.» For det vil vi jo slett ikke. På den annen side blir vi lurt hele tiden. Og av og til kan det nesten synes som om vi lukker øynene med vilje. Så for så vidt.
Jeg har alltid hatt et nært forhold til trær. I mine øyne de eldste levende vesener som finnes. De er mindre rastløse enn oss andre. De velger å stå der de står.
Omtrent hvert tiende år merker jeg at det kan være både hyggelig og nødvendig å stoppe litt opp, trekke pusten og se meg omkring i mitt eget hode. Jeg trenger å summe meg – i betydningen legge sammen alle små og store puslebiter. For å se hvilke bilder og sammenhenger tilfeldighetene vil jeg skal oppdage.
Alle trenger å finne et pustehull av og til – en «råk» i hverdagen.
Fra Veneziansk spaserstokk med elefanthode 4. råk av Tor Åge Bringsværd
Ja, noen ganger må man bare!!
Gled deg! Leste den ut i går.
Sommer og lesehelg! Bedre blir det ikke.
På lydbok har jeg kommet et godt stykke i A Strangeness in My Mind av Orhan Pamuk. Men jeg vet ikke helt, jeg, synes den blir litt langdryg.
På Kindlen har jeg den nylig utgitte Raphael Ignatius Phoenix' siste vitnesbyrd av Paul Sussman. Den forholdsvis unge forfatteren døde brått i 2012, og denne romanen er gitt ut posthumt. En morsom historie om en mann som nærmer seg de hundre og har bestemt seg for å begå selvmord. Romanen er et tilbakeblikk på hans mildt sagt brokete liv, med den artige vrien at historien fortelles baklengs.
På e-bok leser jeg også Veneziansk spaserstokk med elefanthode, den nye essaysamlingen til Tor Åge Bringsværd, som jeg storkoser meg med. Han kan åpenbart skrive lettfattelig om alt, den mannen! For å sitere forlaget:
Å kalle denne boken et overflødighetshorn er å underdrive. Den inneholder reisebrev fra Iran, nærlesninger av Kurt Vonnegut og skildringer av hundens språk, for å nevne noe.
Jeg har holdt på med den en stund, for dette er en slik bok drøyer for at den skal vare lengst mulig, men nå begynner jeg å nærme meg slutten. Tror neste bok ut blir novellesamlingen Kilimanjaro av danske Katrine Marie Guldager, en annen forfatter jeg liker godt.
Fortsatt god helg!
Ah, høres herlig ut. Buon viaggio!
Dette kommer til å bli historiens lengste selvmordsbrev. En gigantisk gravskrift. En titanisk nekrolog. En vill, voldsom, veritabel blåhvalblåst av en bekjennelse.
Fra Raphael Ignatius Phoenix' siste vitnesbyrd av Paul Sussman
A look says more than words alone. That's a cliche, of course. But a cliche, also says more than words alone.
Och Farsans skäggstubb är som kort koppartrådar. Han är solbränd men vit i rynkorna. Mest röd är han om näsan som har gropar presis som en jordgubbe men utan gröna prickar.
Å ja, da. I farten kan jeg nevne bøkene om Jeeves and Wooster av P. G. Wodehouse. Og så Tor Åge Bringsværds bøker så klart. De gjør meg glad selv når de er litt triste, og det er jo ikke dårlig.
Gratulerer med sekstiårsdagen i går, 17. mai, Peter Høeg! Mer om forfatteren og forfatterskapet i denne fyldige reportasjen i Politiken.
Da er Moon Palace omsider lest, eller rettere sagt, hørt. Jeg er helt enig med deg – for en bok! En soleklar sekser på terningen. Moon Palace er nok en av svært få bøker jeg kommer til lese/høre om igjen.
Så takk enda en gang, krira, for tipset og den entusiastiske omtalen din her i denne tråden.
I wanted to touch the edges of my life - the same instinct, I think, that inspires young mortals to flip tractors and enlist in foreign wars.
It was the summer that men first walked on the moon. I was very young back then, but did not believe there would ever be a future. I wanted to live dangerously, to push myself as far as I could go, and then see what happened to me when I got there. As it turned out, I nearly did not make it.
Fra Moon Palace av Paul Auster
Sometimes the thoughts and feelings I had didn't really agree with each other, so I decided I must be lots of different people inside my brain.
Det var trist, men forståelig, Ajiniakra. Jeg slutter meg til de andre her, og takker så mye for den fantastiske innsatsen du har gjort!
Er så enig med deg. Humlehonning er uten sammenligning den beste Torgny Lindgren-romanen jeg har lest.
Kjenner meg igjen, der. Jeg kommer litt nedover med jevne mellomrom, men så er det noen bøker jeg bare må kjøpe, eller salg et eller annet sted, og så spretter antall bøker opp igjen …