Bokelskere.no

Ja, det er etter min mening veldig gode romaner, men sterk kost.

Den første, Planen, handler om forfatterens oppvekst i Planen, drabantbyen Urbanplanen i Vestamager i København.

Selv likte jeg den andre, Guds bedste børn, best. Romanen bygger på en sann historie om en seksten år gammel innvandrergutt som ble drept av rasister – det står en interessant artikkel om boka på Litteratursiden.dk.. Den er også oversatt til norsk, Guds beste barn, og kom på Aschehoug tidligere i år.

PS: Han fikk i 2015 BogForums Debutantpris for Planen og i 2019 Dansk Radios romanpris, DR Romanprisen, for Guds bedste børn.

Kan absolutt anbefale Kim Leine. Har lest alt han har gitt ut hittil bortsett fra Tunu, og den har jeg lastet ned som lydbok og skal lese etter hvert.

Vil særlig trekke fram de to første romanene i Grønlandstrilogien, Profeterne i Evighedsfjorden og Rød mand/Sort mand, som jeg ga henholdsvis en femmer og en sekser på terningen. Skrev også en bokomtale om Rød mand/Sort mand hvis du er nysgjerrig.

Har lenge hatt lyst til å lese noe av Ingeborg Arvola, så jeg blir med :-) Måtte uansett på biblioteket i dag, så jeg lånte den med meg. Det er en tynn flis av en bok, snaue 160 sider.

Og så har jeg et tips til en senere felleslesing: Dei tilsette av danske Olga Ravn (originaltittel: De ansatte) som fikk strålende anmeldelse og terningkast 6 Dagbladet.

Ja, bokhøsten er så avgjort over oss, og boka jeg gleder meg mest til er Efter åndemaneren, det siste bindet i Kim Leines Grønlandstrilogi, som kommer på dansk og norsk 21. oktober. Er også nysgjerrig på siste bind i en annen trilogi, også den av en dansk forfatter, nemlig Amager-trilogien til Morten Pape. Den heter I ruiner og kommer på dansk neste uke.
Og så leste jeg om Vetle Lid Larssens roman, Lucias siste reise. Han har jobbet med den i fem år, og den ventes utgitt 25. oktober. Den vil jeg lese.

Leser som vanlig mange bøker, men denne helgen regner jeg med å bli ferdig med Elena Ferrantes La vita bugiarda degli adulti / Voksnes løgnagtige liv. I motsetning til Napoli-kvartetten har jeg ikke lest den før. Utrolig god bok – og umiskjennelig ferrantesk.

Har akkurat lest ut Svanesang av Nikolaj Frobenius - og det ble en femmer på terningen. Neste bok på Kindlen er 1795 av Niklas Natt och Dag.

Skal også lese videre i Den siste overlevende er død av Mattis Øybø, som Karen Ramsvik gjorde meg nysgjerrig på i en tidligere helgetråd. Takk, Karen :-)

Ønsker alle en fortsatt god helg!

Da er jeg ferdig med Skjønne verden, hvor er du av Sally Rooney. Brukte lang tid på å komme inn i den. Likte romanen, men ikke like godt som Alle andre.

Jeg fortsetter italienskoppfriskningsprosjektet. Etter Napoli-kvarteten har nå gått løs på La vita bugiarda degli adulti / Voksnes løgnagtige liv – også av Ferrante, men denne har jeg ikke lest/hørt før. Koser meg :-)

På Kindlen har jeg Skjønne verden, hvor er du av Sally Rooney, som jeg regner med å bli ferdig med i dag. Neste ut blir Svanesang, den nye til Nikolaj Frobenius, tror jeg.

Er også i gang med Den siste overlevende er død av Mattis Øybø og lydboken The Miniaturist av Jessie Burton og – får se om jeg kommer videre i en av dem.

Fortsatt god helg, alle!

En hunds hukommelse skal man bestemt ikke undervurdere; ligesom elefanter og slanger kan disse firbenede væsner tilskrives evnen til livsvarigt at kunne genkende deres fjender, og de finder verken rist eller ro, før de har taget en blodig hævn.

Fra Altings bedrøvelighed av Dimitri Verhulst

Denne helgen leser jeg Skjønne verden, hvor er du av irske Sally Rooney, som nettopp har kommet ut. Likte de tidligere bøkene hennes, særlig Alle andre, så har store forventninger til denne.

Og så har jeg vært på biblioteket og lånt Altings bedrøvelighed av belgiske Dimitri Verhulst, som jeg har fått anbefalt. Merkelig nok fantes den bare på dansk, men jeg leser mye dansk, så det gjør ikke noe. Den handler tydeligvis om en landsby der alle er mer eller mindre dysfunksjonelle …

På øret har jeg Unsettled Ground av britiske Claire Fuller. Hun er også en forfatter jeg har lest og likt tidligere.

Også blir det kanskje tid til en novelle i The Collected Works of Scott McClanahan Vol. 1
av Scott McClanahan. Det er mitt første møte med denne forfatteren fra USA.

God helg, alle!

Selv reagerte jeg ikke på personskildringene mens jeg leste, slik du opplevde det. Og det er vel nå en gang slik at grusomme og/eller skjellsettende opplevelser sterkt kan prege og forandre et menneske i betydelig grad – både på godt og vondt.

Og bare hyggelig – det var jeg som fant fram til boka :-)

Nå gjorde du meg nysgjerrig, Karen.
Den siste overlevende er død av Mattis Øybø er satt på ønskelista :-)

Nei, den minner ikke om The Road av Cormac McCarthy. En road movie er en filmsjanger der én eller flere, ofte rotløse, personer foretar en reise som får avgjørende betydning for deres liv :-)

Det er mulig jeg uttrykte meg litt klønete, men det er ikke Girl With Curious Hair som er vemodig, men det at jeg snart er ferdig med novellesamlingen. David Foster Wallace begikk jo selvmord i 2008, og nå er det bare to av bøkene hans jeg ikke har lest :-(

Ja, det begynner unektelig å bli høstlig.

Nå leser jeg Not Fade Away av Jim Dodge som jeg liker utrolig godt. Aner ikke hvor jeg har verken romanen eller forfatteren fra, men bra er det – en slags road movie-roman :-)

Holder også på med Bisarre fortellinger av Olga Tokarczuk, og regner med å lese den ut i løpet helgen. Novellesamlingen holder så absolutt hva tittelen lover, og jeg synes den er veldig bra.

Lar Girl With Curious Hair av David Foster Wallace «hvile» denne helgen, for jeg har vemodig nok bare én novelle igjen ...

På lydbok har jeg kommet omtrent halvveis i The other side of the bridge av Mary Lawson. Den er også god, men ikke så god som hennes A Town Called Solace, som er på langlisten til Booker-prisen 2021. Jeg leste den i sommer og ga en sekser på terningen.

Ellers fortsetter jeg prosjektet med å friske opp italiensken, og har så vidt kommet i gang med Storia di chi fugge e di chi resta / Those Who Leave and Those Who Stay, den tredje boka i Napolikvartetten til Elena Ferrante.

God helg, alle!

På tide å heve denne tråden :-)

Leser for tiden novellesamlingen Girl With Curious Hair av David Foster Wallace, og det får meg til å tenke at jeg må lese Infinite Jest enda en gang. Har tidligere lest den som papirbok og hørt den som lydbok, så den må absolutt med i denne tråden. En klar sekser på terningen!

Da jeg hørte den for lydbok for seks år siden, skrev jeg følgende om den her på bokelskere:

Det er på dagen 20 år siden Infinite Jest ble utgitt, ifølge diverse nettsider. Denne mursteinen av en roman, som jeg leste for snart tre år siden, er uten sammenligning det beste jeg har lest av moderne skjønnlitteratur. Jeg har den også som lydbok, og synes dette er en fin anledning til et gjensyn – eller gjenhør – med den. Den er drøye 56 timer lang, og jeg gleder meg stort til å høre den.

Slutter meg helhjertet til det en annen bokelsker, Kjetil Audsen, skrev for 5 år siden:

En fenomenal bok om avhengighet, depresjon og fremmedfølelse. En tilsynelatende overintellektuell bok, som tvert imot er morsom, medrivende og sylskarp. Ja, enkelte kapitler burde vært redigert ned, og boken kan tiltider føles utmattende. Men da jeg hadde lest dens 1079 sider tok det ikke lang tid før jeg savnet samværet.