Forskning på gener er kontroversielt. Nå har man funnet ett såkalt "kriger-gen", som noen mener forklarer eller hvertfall bidrar til voldelig oppførsel. Hva betyr dette og hva fører det til?
Ett mulig scenario tar man for seg i denne boken. Forskere har klart å isolere ett "Morder-gen", i jakten på ett perfekt samfunn og en feilfri menneskehet ønsker de å utrydde dette genet. Befolkningen blir masse-testet og de som har Morder-genet blir satt i fengsel, eller i en slags lovløs camp. Så lenge de har dette genet har det ikke noe å si om de har vært voldelige før, myndighetene er overbevist om at de som har genet vil drepe. Hva skjer når alle disse blir samlet på ett sted, der de skaper sitt eget samfunn. Er dette ett sosialt eksperiment, eller gjør de dette for å beskytte de som ikke har dette genet? Og hva skjer i resten av samfunnet? Slutter drapene?
Handlingen er lagt til nær fremtid. I begynnelsen møter vi Jay og sønnen Kyle, Jay har morder-genet og blir sendt til campen. Mens Jay kjemper for å overleve og komme tilbake til sønnen, må sønnen kjempe sin egen kamp på utsiden da han møter noen som vil motbevise myndighetenes overbevisning. Gener går i arv, betyr dette at Kyle også har morder-genet?
Denne begynte jeg først på for flere måneder siden, jeg leste noen sider før jeg tenkte at dette ikke var noe for meg og la den bort. Dette er Dystopia, noe jeg har sett på som Science Fiction, som jeg igjen har sett på som overflatisk og tullete. Så feil kan man ta, jeg har igjen lært at man bør være åpen for alle sjangre.
Heldigvis ga jeg den en ny sjanse. Dette er en spenningsbok og kan leses som det, samtidig som den tar opp ett viktig og relevant tema. Ønsker vi egentlig å vite vite alt det blir forsket på? Er det til mer nytte enn skade?
Enig! Denne boken burde alle egentlig lese, før vi går ut og kjøper topp nummer 1000, som vi bare bruker et par ganger :)
Det hender at jeg leser ut to bøker iløpet av helgen, men det vanlige er nok at jeg leser ut en jeg allerede er godt igang med og kanskje begynner på en ny.
"Stueboken" er en bok jeg ofte har liggende i flere uker, den leser jeg noen sider i når det passer.
Er ca. halvveis i De Niros spill og så langt er jeg imponert. Skal gi deg en tilbakemelding når jeg er ferdig, men det kan hende det ikke er før til uken :-)
Den første boken jeg leser er De Niros spill av Rawi Hage. Denne er det bare 20 bokelsker som følger (kan det stemme?), til tross for at den fikk Impac-prisen i 2008. Veldig troverdig og vakkert skrevet om krigen i Beirut.
Stue-boken min er Dagbok 1942-44 av Hélène Berr. Dette fremstår så langt som en eldre og "fri" Anne Frank, veldig godt skrevet om egne betraktninger under 2. verdenskrig.
Det er alltid like hyggelig å skrive dette innlegget, så takk for at dere gjør det så interessant ved å legge ut bøkene deres hver helg :-)
God helg, og god høstferie for dere som har det denne uken!
Dette er høstens store hype på ungdomsbokfronten. Jeg ble ikke helt overbevist selv om jeg synes det også er bra tilløp. Rotete, først og fremst. Veldig rotete. Men også umulig å legge fra seg. Jeg er spent på fortsettelsen. Jeg har skrevet om min opplevelse av boka her: http://knirk.no/2013/09/the-bone-season-samantha-shannon-drommegjengeren/
Er det ikke merkelig hvor forskjellige oppfattningar vi kan ha av en og samme bok? Jeg er ganske så uenig med deg.
Carmen, bokas hovedperson framstår for meg som ganske troverdig, med sine "forbudte" tanker og følelser, kombinert med en ansvarløshet og egoisme som hun nok ikke er alene om i dagens samfunn. Sejers bekymring om egen helse framstår også som troverdig.
Det jeg liker veldig godt i denne boka er at den framstår som noe "mer" enn bare en krimbok. Den tar for seg et ganske aktuelt tema: det "ufullkomne" barnet og retten til liv. Fossum balanserer fint mellom de ulike sidene ved temaet uten å være moralens vokter for verken den ene eller den andre siden.
Jeg lurte på hva ditt beste røverkjøp av en bok eller flere bøker har vært? I dag kjøpte jeg for eksempel 15 bøker til 300 kroner(4 innbundet og resten Pocket) og alle var så og si splitter nye. Finn.no er tingen, og jeg skal kjøpe 10 nye av vedkommende snart. Så fortell gjerne om dine røverkjøp og ikke minst gi tips til hvor man kan finne billige bøker!
Har du prøvd å bruke en liten, fast pute? Da slipper du vekten av bøkene eller brettet, jeg tror faktisk ikke jeg hadde fått lest noe særlig om jeg ikke hadde brukt det.
Jeg har ikke kjøpt noen nye bøker på 2-3... Har lånt kun fra biblioteket, men angrer litt på det i ettertid. Har funnet mange kjære favoritter, og føles fælt å ikke eie dem :/
Får veldig dårlig samvittighet av å avbryte bøker for å være ærlig..... Får vondt inni meg, for alle bøker fortjener jo en sjanse... haha :D men jeg har kun klart å avbryte en bok en gang. Har prøvd å lese den igjen senere, men skjedde det samme da også :S
Jeg har hittil bare lånt bøkene mine, og eier noen få. For mye låning av bøker har bare ført til at jeg ikke har klart å overholde fristene, og dermed blitt stresset. I tillegg er det litt synd å ikke eie de bøkene man liker alle aller best. Mange bøker på biblioteket som jeg virkelig elsker, og det føles rart å ikke eie dem.... :( Men har gjort noen røverkjøp på finn i det siste. Så det blir vel noen nye bøker på meg snart :D tihi
Jeg plasserte ti tusen kyss på kroppen hennes under en strøm av søte, fallende bomber. Klærne lå på gulvet som bønnetepper, kroppene på sengen som dansende lik. Jeg plasserte enda tusen kyss på henne, og bombene smalt høyere og kom nærmere.
Dette har det vært noen smådiskusjoner om før og da har det vært forskjellige meninger. I utgangspunktet hadde jeg ønsket at de la inn hele omtalen her, men jeg synes det er greit om de legger ut utdrag eller oppsummeringen av den. Å kun legge ut link tilfører ingenting til dette nettstedet, da ser jeg ikke poenget med å legge ut en omtale i hele tatt. Jeg oppfatter det som at de kun ønsker å dra lesere til egen blogg, noe jeg synes er ufint. Av prinsipp trykker jeg derfor aldri på linkene.
Denne boken fikk jeg anbefalt fra ekstremt mange før jeg begynte å lese den. Fikk den anbefalt av både kjemilæreren min, svigermor og svigerbestemor. Så da måtte jeg selvfølgelig gi den et forsøk, og jeg ikke ledd så mye på lenge. Anbefales på det sterkeste, og jeg gleder med både til å se filmen og til å lese forfatterens nye bok! weehu :)
Det er heldigvis sjelden bøkene er så dårlige, oftest gjelder det gratis eller veldig billige Kindle-bøker. Der er det veldig varierende kvalitet, men en gang iblandt er man heldig og treffer på en perle.
Å avbryte bøker har jeg ikke noe problemer med lenger, så lenge jeg ikke har kommet altfor langt sparer jeg den gjerne for å gi den en ny sjanse. Har jeg lest ett godt stykke, gjerne over halvparten, så føler jeg meg forpliktet til å fullføre. Om jeg da skulle avbryte er den nok såpass dårlig at jeg ikke kommer til å prøve meg igjen. Er det dårlig språk, mye feil og dårlig historie tviler jeg ikke, da orker jeg ikke å presse meg gjennom den. Tykkelse på boken, pris og forventninger har også litt å si for hvor mye jeg leser før jeg eventuelt gir meg.
Er jeg usikker på om en bok er verdt å fullføre pleier jeg å sjekke terningkast og kommentarer her inne, det gir gjerne en liten pekepinn på om det er verdt tiden.
Absolutt, jeg har lært utrolig mye av skjønnlitterære bøker. Det er spesielt to bøker jeg husker påvirket meg i ung alder. Den ene er Sofies Verden av Jostein Gaarder, den ga meg innsikt inn i en verden av åpenhet, undring og nysgjerrighet. Den andre var For ung til å dø av Lurlene McDaniel, den ga meg forståelse for at hvem som helst kan rammes av alvorlig sykdom.
Om de ga meg en innsikt jeg ikke hadde fått ellers er ikke sikkert, men jeg tror jeg fant ut av dette mye tidligere takket være disse bøkene. Skjønnlitterære bøker har ofte åpnet opp en ny verden for meg, de har fått meg interessert i ett komplisert eller fjernt tema, noe som har gitt meg forståelse for andres situasjon. Skjønnlitterære bøker kan på sitt beste gi deg ett helt annet perspektiv.
Litt vanskelig å anbefale bøker da jeg er litt usikker på hvilken alder du er i. Men du har lest og liker Hanne Ørstavik ser jeg, så hvorfor ikke fortsette med "Like så sant som jeg er virkelig" og "Tiden det tar" av samme forfatter? Disse bøkene kan leses som en triologi da de har samme tema.