Bokelskere.no

Atle Hansen er journalist, visesanger og forfatter. Han debuterte i 1997 Sjørøvar-Jenny og Einauge-Bill. Siden har han gitt ut en rekke bøker for barn og voksne. Han er best kjent for sine spenningsbøker for barn og unge, blant andre Heksa (2001), Ulvestova (2004), Den svarte oksen (2009) og Flukt (2013). Svartedalen, som kom på Samlaget tidligere i år, er en lettlest grøsser for ungdom i alderen 12-16 år.

Hovedpersonen i Svartedalen er på ferie sammen med mora og faren sin i bygda hvor faren vokste opp. De bor i et gammelt hus som faren har arvet hos en gammel slektning. Det er knyttet en myte til det gamle huset, som på folkemunne går under navnet Kapteinshuset. Kapteinen som bygde huset forsvant nemlig sporløst. I følge myten skal han ha kommet i krangel med Svarten i Svartedalen etter å ha stjålet en gullskatt fra ham, og Svarten skal angivelig ha drept ham. Og ikke nok med det. Myten sier også at Kapteinen stadig viser seg for folk som sover på rommet hans...

Svartedalen er en godt komponert grøsser med motiver fra spøkelseshistoriene og fra norsk folketro. Fordi myter og overtro kombineres med en jeg-forteller som ikke helt vet hvordan han skal tolke hendelsene, skapes en nerve som heldigvis opprettholdes gjennom hele historien. Er det en naturlig forklaring på hendelsene, eller en overnaturlig?

Svartedalen er utgitt med støtte fra Leser søker bok. Boka er lettlest, med korte setninger og mye luft på sidene, og den passer både for yngre og eldre ungdom som trenger litt å lese på nynorsk, og for høytlesning. Jeg leste boka høyt for sønnen min på 10 år. Han ble dratt rett inn i historien, lyttet med andakt og nektet meg å avslutte før siste linje var lest. Jeg likte også boka veldig godt og anbefaler den herved varmt for barn og ungdom fra ti år og oppover. Bunnsolid spøkelseshistorie for grøsserentusiaster!

Opprinnelig publisert i Karis bokprat

Lars Mæhle, som blant annet har skrevet fantasyserien Landet under isen og krimserien om psykologen Ina Grieg, er ute med en dystopisk thriller for ungdom på Samlaget – Bouvetøya 2052.

Vi befinner oss i Oslo i 2052. Vi har sagt farvel til demokratiet og diktaturet er en realitet i Oljetriangelet Danmark, Norge, Skottland. All olje-motstand knebles, sammen med en hver satsing på klimavennlig energi. Selv om klimaendringene er en realitet, er det forbudt å ytre seg om klimaspørsmål. Det er pengene som styrer i Oljetriangelet! Vår verden er med andre ord blitt pill råtten.

Fremtidsvisjonen i Bouvetøya 2052 er ikke et helt usannsynlig scenario. Svakhetene i romanen ligger da heller ikke i behandlinga av klimaspørsmålet, men i sammenblandingen av klima og reality. I denne boka deltar fem ungdommer mer eller mindre frivillig i et realityprogram på Bouvetøya – et av verdens mest ugjestmilde steder – hvor de skal overleve på egenhånd, samtidig som de skal løse en rekke vanskelige klimaspørsmål. Spillet er ingen lek, og døden kan fort bli konsekvensen for den som ikke følger med i timen. Jeg skal ikke påstå at reality-konseptet er oppbrukt etter Dødslekene, særlig originalt er det imidlertid ikke lenger. Det er heller ikke dystopien som sjanger. Det skal godt gjøres skape noe nytt og unikt. Det klarer ikke Mæhle heller.

Heller ikke personskildringene er Bouvetøya 2052s sterke side. Hovedpersonen, Roland, er en hvemsomhelst, og selv om jeg faktisk synes at det er et pluss i en sjanger oversvømt av karakterer som er fremstilt som umuligheter, er han og de andre personene i boka såpass sjelløse at jeg ikke bare har problemer med å skille dem fra hverandre, men også blir likegyldig til hvordan det går med dem.

Er det noe Mæhle imidlertid kan, er det å skape spenning. Man kastes rett inn i en historie som er spennende fra side en, og boka er utstyrt med en rekke cliffhangere som gjør at man stadig drives videre i lesinga. Kapitlene i boka korte, språket flyter fint og nynorsken er lett å lese. Og selv om jeg personlig ikke synes at historien er særlig original, liker jeg at boka har en så soleklar moral og at det er en såpass tydelig sammenheng mellom dagens samfunn og fremtidens. Boka avsluttes forøvrig med en vri som indikerer en oppfølger innen en annen, tilstøtende sjanger, og jeg er selvsagt spent på hvordan det eventuelt går videre. Samlet sett er Bouvetøya 2052 ei helt grei ungdomsbok og jeg anbefaler den gjerne videre.

https://karisbokprat.wordpress.com/2015/10/11/lars-maehle-bouvetoya-2052/

Sjarmerende varm og jordnær

Drivende, godt skrevet

Sjarmerende og livlig

Obligatorisk

Genial

Rørende realistisk

Ubeskrivelig møl

Finurlig overraskende

Sprek språklig

Ekstremt selvsentrert

Hysterisk merkelig

Skremmende god

Fantastiske fortelling

Moderne

Sjarmerende tilstede

Spennende

Forenklet

Virkelig Vakker