Her er min bokomtale:

I boka "Skynd deg å elske" med undertittelen "Om å holde sammen når dagene mørkner", forteller Laila Lanes om sitt samliv med Jan Henry T. Olsen, tidligere fiskeriminister i Norge.

Laila møtte Jan Henry i forbindelse med sitt yrke som journalist, og det var tilfeldigheter som førte til at de ble så pass kjent med hverandre at det oppsto følelser dem i mellom. Siden gikk det fort, og før det var gått et halvt år, var de gift. Laila hadde endelig fått oppfylt en drøm om å oppleve den store kjærligheten igjen, og det på et tidspunkt i livet da hun egentlig hadde slått seg til ro med at hun kom til å leve resten av livet sitt alene.

Etter hvert reagerte Laila på at mannen hun hadde vært så heldig å kapre, den feiende flotte tidligere fiskeriministeren, slet med å huske ting. Gang på gang glapp det for ham, og han brukte mye energi på å holde orden på seg selv. I stedet for å stille spørsmål ved hva som var galt, rasjonaliserte Laila dette bort. Inntil det for alvor begynte å gå opp for henne at noe var alvorlig galt fatt med mannen i hennes liv. Særlig da Jan Henrys arbeidsgiver også begynte å reagere, var det all grunn til å stoppe opp. Han fungerte rett og slett ikke lenger i jobben sin.

Deretter begynte en lang prosess i helsevesenet, som endte med at Jan Henry T. Olsen fikk diagnosen Alzheimer, bare 51 år gammel. Ikke minst tok det tid før Jan Henry tok inn over seg at han faktisk var så syk at han aldri kom til å kunne vende tilbake til yrkeslivet. Fordi han var/er en kjent person, lurte paret lenge på hvorvidt de skulle gå ut i offentligheten med at han led av denne sykdommen. Laila, som hele tiden er bokas forteller og jeg-person, understreker at intet ble gjort uten Jan Henrys samtykke. Og det er nettopp dette som er bokas styrke: at mannen som står i fokus, en person de fleste i Norge har et forhold til (i alle fall i min alder), har ønsket at denne historien skulle fortelles! I motsatt fall kunne det hele blitt for intimt - eller for å bruke et moteord: det ville blitt kleint!

"Jeg forsøker noen ganger å få deg til å le av det, for å få deg bort fra de vonde tankene. Husker du i Risør, da vi satt på et utested og du syntes at alle så på deg? Jeg sa til deg at det er to grunner til at de ser på deg. Den ene er naturligvis at du har et kjent ansikt, noen kobler det med Alzheimer. Det andre er at du er en pen og attraktiv mann. - Du er en av Norges peneste Alzheimerpasienter, kanskje den peneste, sa jeg til deg. Du prøvde å benekte det, men vi flirte godt." (side 173)

Å være yrkesaktiv og gift med en ung Alzheimerpasient mens alle tilbud er lagt opp til at slike pasienter er gamle og at de pårørende er pensjonister, har også sine utfordringer. For hva gjør man når man har en Alzheimerpasient hjemme mens man selv må på jobb? En pasient som nekter å ta i mot de tilbud som gis og som ønsker at det er du og bare du som skal være der hele tiden ... ? Ingen enkel situasjon, akkurat ...

Jeg ble svært rørt av historien Laila forteller! Hun hadde endelig truffet den flotte mannen, og så fikk han Alzheimer nesten før de rakk å begynne et samliv sammen. Men på tross av sykdommen, klarte de like fullt å leve et slags liv. Om ikke slik det ville ha vært om Jan Henry aldri hadde blitt syk, så i alle fall et relativt godt liv. Skjønt etter hvert skulle det bli vanskeligere fordi sinne og temperament ofte følger i kjølevannet av denne svært alvorlige sykdommen ... Den kjærligheten hun føler til mannen hun er gift med er så rørende og varmt beskrevet - uten at hun noen gang tipper over i det klisjefylte eller at vi kommer for tett på. Det er med en dyp respekt hun skriver om sin mann, som skulle møte den ublide skjebnen det er å bli rammet av Alzheimer i såvidt ung alder. Boka er for øvrig tankevekkende i forhold til at vi aldri kan vite hva som møter oss rundt neste sving ... Boka ble nydelig lest av Marit A. Andreassen! Jeg synes boka fortjener terningkast fire.

Det var dumt av meg å røpe slutten uansett! Nå kan i alle fall folk velge selv om de vil lese omtalen før eller etter egen lesing. ;-)

Nå er den ferdiglest! Det var en skikkelig pageturner! Creepy er det ordet jeg kommer på i farten! Leser på baksiden at dette er en historie fra virkeligheten. Ja, når psyken feiler og man tar gale valg uten samvittighetskvaler kan mangt skje!

Du må også gjerne lese "Så lang en reise" og "Familieanliggender" av samme Rohinthon Mistry!

Lori Lansens har skrevet en nydelig roman som rørte meg dypt. Jeg satt med klump i halsen gjennom det meste av boken.

Reisen hjem er en real slukebok, som det så flott heter. Da jeg først satte meg ned med den, ble jeg fort grepet av historien som Lansens utpensler mellom sidene. Jeg ble beveget av Addy og Sharlas opplevelser, og de urettferdighetene som begås mot dem.

En av de viktigste premissene for å skape en god roman, er at forfatteren lykkes med å få leserne til å føle med hovedpersonene og engasjere seg på vegne av dem. Vi skal le og gråte med dem, og bli forbannet på deres vegne når noe tragisk skjer. Vi skal føle at vi kjenner dem, at de er våre venner. Det klarer Lansens i aller høyeste grad. Karaktertegningene hennes er varme og gode, og vi kommer godt under huden på både Addy og Sharla. Bruken av dialekt/slang fargelegger også svært godt.

Reisen hjem er en perfekt sommerroman for alle som liker episke historier fulle av følelser og atmosfære.

Morsomt å høre at du likte boka! Jeg har lagt inn en spoiler på min omtale. ;-)

Helt enig med deg. Men hvis du er fascinert av denne boken, så les Hvit tiger! Og la meg høre hva du sier etter å ha lest den!

Du gjer det sanneleg vanskeleg for oss, når vi berre kan plukke ut fem bøker… Kva som er mine favorittar endrar seg stadig, det er rett og slett dagsformen som avgjer kva for bok som er favoritten akkurat her og no. Så i dag, kl. 12.08 måndag 13.juni 2011, ser lista slik ut:

• Märta Tikkanen Århundrets kjærlighetssaga
  
• James Joyce Ulysses
  
• Carl Frode Tiller Skråninga
  
• William Shakespeare Richard III
  
• Virginia Woolf Mrs. Dalloway
  

Shakespeare burde vore representert med fleire verk på ei slik favorittliste, men det er jo så mange andre gode forfattarar òg..

Veit det er ”juks”, men eg kan ikkje la vere: dei som var nærast å komme med på lista, var:

• J.D. Salinger The Catcher in the Rye
  
• Jon Fosse Naustet
  
• Fjodor Dostojevskij Opptegnelser fra et kjellerdyp
  
• Aristofanes Lysistrata
  

Verden vil bedras

Da den anerkjente kunsteksperten Viktor Kunzelmann blir funnet død i sitt atelier etter et 83 årig, eventyrlig liv, skjønner ingen noe som helst. Er det selvmord eller har noen ønsket livet av den gamle mannen? Og hvorfor i all verden er en rekke svært verdifulle malerier skåret i stykker?

Sønnen Joakim og datteren er Viktors arvinger. Joakim lever et liv som egentlig ikke tåler dagens lys. Beruset av det gode liv, som innbefatter fest og moro, pervertert sex og et forbruk som absolutt ikke står i forhold til hans inntekter, er han så forgjeldet at det egentlig ikke finnes løsninger i sikte ... Med mindre han altså kan reddes av arven etter til sin far! Men riktig så enkelt skal det vise seg at det ikke blir ...

Det viser seg nemlig at Viktor har levd et dobbeltliv uten sidestykke. Gjennom sin unike kunnskap til de gamle mestrene innenfor malekunsten, visste han alt om forfalskninger. Det var ikke den ting som unngikk hans oppmerksomhet på den fronten. Men at han skulle ha utnyttet sine kunnskaper for å bli den største bedrageren av de alle, hadde altså ikke falt noen inn. Viktors hemmeligheter spores tilbake til andre verdenskrig, hvor han før nazismens komme levde et nokså ubekymret liv i Berlin - som homofil. Etter nazismens inntreden i Tyskland ble det farlig å være homofil, og avsløringer om dette førte vedkommende rett inn i konsentrasjonsleirene. Slike avskum hadde nemlig nazistene ikke plass til i sitt perfekte tredje rike! Viktors eminente evner til å leve et dobbeltliv startet i kjølevannet av nazismens forfølgelse av bl.a. homofile, og om ikke dette var årsaken så var det i alle fall medvirkende til at hans liv skulle bestå av å forfalske alt han kom over, uten at noen fattet den minste mistanke. At han også giftet seg og fikk barn for å dekke over sin egentlige legning, hørte med til hans livs bedrageri.

Underveis følger vi Viktors sønn - Joakim - sine desperate handlinger for å skjule farens bedragerier, samtidig som han forsøker å melke så mye som mulig ut av farens dødsbo ... Dette blir en reise gjennom det moderne samfunns umettelige jag etter nytelse og kortvarig gevinst, og om hvordan verden aller helst vil bedras. Intet er ekte - ikke en gang skjønnheten til de kvinnene Joakim omgir seg med, oppblåst som de er av silikon, botox og hva det måtte være. Men det viktigste av alt er menneskenes tro på at det falske er ekte, uansett hvor overfladisk det hele måtte være.

Denne boka tok meg bokstavelig talt med storm fra første side! Fra før av hadde jeg lest mye negativt om boka, men jeg tenkte at jeg skulle gi den en sjanse - både fordi den handler om kunstbransjen, nazi-Tysklands behandling av de homofile samt at en av mine yndlingsopplesere Kai Remlov leser. I utgangspunktet ble jeg ikke skuffet! Det er en besnærende historie som rulles opp, og jeg vil særlig fremheve at den delen av boka som handler om andre verdenskrig og Viktors rolle i dette, var den beste. Man kan mene mye om Joakim, som fremstår som vanvittig kynisk og lite sympatisk, men han er nok like fullt uttrykk for noe som i aller høyeste grad eksisterer i vårt moderne samfunn og dets fokus på at alt skal være gøy og moro absolutt hele tiden - nær sagt for enhver pris. Helst en pris som fortrinnsvis andre må betale ...

Språklig opplevde jeg denne boka som festlig! Om det var Kai Remlovs fandenivoldske opplesning som bidro til denne opplevelsen, vet jeg ikke helt, men jeg ser ikke bort fra at dette kan ha vært bidragende. Når jeg likevel ender med å gi boka terningkast fire (et sterk sådan, riktignok!), er det fordi boka taper seg mot slutten. Det virker som om forfatteren på et eller annet tidspunkt har gått lei av hele bokprosjektet, og har forsøkt å samle trådene så godt som mulig for å bli ferdig i full fart. Likevel vil jeg si at dette er en spennende og ikke minst interessant bok om en verden innenfor kunsten som det rett og slett er moro å vite litt om. Jeg storkoste meg underveis! Og Kai Remlov fortjener terningkast seks for sin opplesning denne gangen!

Ingen vet egentlig hva dette stykket omhandlet, men jeg har i alle fall funnet denne referansen på nett. Her sies det at Shakespeare baserte seg på Cervantes' DQ, men jeg mener å ha lest at andre teorier baserer seg på at Cervantes fant temaet hos Shakespeare..

Uansett: de var samtidige og til tross for at de etter datidens målestokk bodde langt fra hverandre, er det ikke tvil om at den ene eller den andre av de to store lot seg influere av den andre. Selv om Cervantes var langt eldre enn Shakespeare døde de samme år...

Dette vil jeg gjerne være med på! Har stor sans for Dickens allerede og har planlagt å lese mer i anledning jubileet. Ser at Ann Christin foreslår en tur i kjølvannet av lesingen, dette er et forslag jeg støtter fullt ut. Faktisk har jeg så smått begynt å planlegge en slik reise selv.. Har gode erfaringer med å reise på litterære turer, siden leseselskapet jeg er medlem av også er et litterært reiseselskap. Til nå har vi i løpet av 10 år vært på 4 turer, den femte går til Goethes Weimar høsten 2012. Selv om alle reisene har vært flotte, var det noe spesielt å oppleve 100-årsdagen til Bloomsday i Dublin. Byen sydet av liv og urolig mange arrangement var dedikert Joyce og Ulysses.. Tror det vil være mulig å erfare noe av det samme under et Dickens-jubileum, han er tross alt med god grunn en av Englands nasjonalskatter… I tillegg hadde det jo vært artig å få møte noen av dem en diskuterer med her inne ute i den virkelige verden ;)

Takk for komplimentet! Bare hyggelig å kunne hjelpe ;) BTW: er du klar over at Cardenio er tittelen på et sagnomsust skuespill av Shakespeare, et tapt skuespill... Cervantes hadde nok god kjennskap til sin samtidige mester S, så belest som han var!

Alle de historiske og litterære referansene som er å finne i DQ var i alle fall for meg svært interessante. Til slutt ble det nesten sånn (for meg) at referansene ble mer interessante enn selve historien..

Flott, Annelingua! Du, KjellG og alle andre bidragsytere til trådene om DQ har fått meg lysten på en gjenlesning. Om 2 uker står jeg mer fritt til å disponere tiden min som jeg vil, tror jeg kommer til å følge dere da!

Jeg ble selv inspirert til å lese Rolandsangen/Rolandskvadet etter å ha lest DQ. Her er min omtale av verket og her finner du/dere versjonen jeg leste. Håper dette kan hjelpe ;)

Da jeg var yngre var jeg en svært ivrig boksamler. På grunn av lommeboka så jeg meg nødt til å besøke antikvariater og brukthandlere hyppig. Jeg fant både Bjørnsons og Lies samlede verker til en billig penge i skinninnbundne utgaver, med en herlig patina av et levd og lest liv. Kiellands samlede fant jeg i en noe ringere utgave og Ibsen kjøpte jeg gjennom bokklubben. Jeg ser stadig vekk ulike utgaver av de fire stores samlede verker når jeg besøker antikvariater og brukthandlere i dag – ikke er de dyre, heller (kanskje med unntak av Ibsen). Jeg vil anbefale deg å sjekke bruktmarkedet, er sikker på at du kan finne utgivelser som frister der.

Det er veldig hyggelig å se Bjørnsons, Lies, Kiellands og Ibsens samlede i bokhylla, men på samme tid er de en påminnelse om at jeg ennå ikke har lest alt, og kanskje ikke (igjen med unntak av Ibsen) kommer til å lese dem ut…

Først: tusen takk for at du gjorde meg oppmerksom på denne boka! Selv om jeg har lest mye krim, må jeg noe beskjemmet innrømme at jeg verken hadde hørt om boka eller forfatteren før jeg leste din omtale. Det du skrev gjorde meg interessert og nå har jeg endelig fått lest Tidens datter selv.

Jeg er enig med deg i at boka setter historieskriving i perspektiv. Ikke er det bare seierherrene som skriver historien, de samme seierherrene har til og med hatt mulighet til å forandre det som tidligere er skrevet om motstandere, for så å sette seg selv i bedre lys. Boka stiller spørsmål ved historiske ”sannheter” og belyser problemet det er å forandre på disse ”sannhetene” når generasjon på generasjon har lest og lært om dem.

For meg var det spesielt interessant å lese om teoriene rundt Richard III, hans regjeringstid og person, siden jeg er stort fan av Shakespeare. Kilden mesteren fra Stratford benyttet seg av når han skrev sitt historiske skuespill om kongen var Thomas More, en historiker som levde under Henry VIIs regjeringstid og viss kunnskap og intensjoner det blir sådd tvil om i denne boka. Må si at det var forfriskende å lese om et annet syn på Richard III enn det synet Shakespeare – og More - forfekter. Historie og historieskriving er interessant og det er alltid deilig å bli påminnet om at dette faget og ”sannheten” vi alle kjenner til en gang har kommet fra enkeltmennesker, enkeltmennesker som var preget av sin samtid, sine ledere, sine motiver… Historikere og historiske kilder var/er bare vanlige mennesker og innehar alle de samme styrkene og svakhetene vi andre lider under.

Som krimfortelling er denne boka ganske stillestående og jeg tror kanskje at en del lesere kan finne den for lite actionpreget. For meg var dette likevel en liten perle, nettopp fordi jeg liker bøker som får meg til å tenke, fordi jeg er opptatt av historie og fordi jeg synes det er spesielt givende å lese om historiens store mennesker. Om noen andre fatter interesse for denne ganske korte boka (191 sider), er den å finne her

Avslutningsvis vil jeg si at jeg likte begrepet Tonypandy, tror det for meg kommer til å bli et begrep jeg vil benytte meg av hver gang det er noe muffens ved den historiske sannheten av det jeg leser…

Eg er veldig einig i det du skriv – for meg er Skråninga absolutt eit meisterverk! Hoppa i tid er meisterleg gjennomført, og gjer at ein som lesar både blir nysgjerrig og fenga av historia. Tittelen er svært passande for boka; her møter vi eit menneske som er fanga inn i ein spiral på veg nedover mot tragedie, utan moglegheit til å hoppe av. Hovudpersonen sklir først sakte og etter kvart raskare nedover skråninga..

Dette er ei vond bok å ta inn over seg. Eg har lest både boka og skodespelversjonen, og har sett ei av oppsetjingane. Eg kjente meg sint ved kvart møte med verket: det er faktisk slik at omsorgssvikt og overgrep til stadigheit skjer, utan at nokon av dei som veit grip inn. Tenk så mange liv som kunne vore annleis om fleire hadde gjort noko, sagt i frå om det dei veit om det som skjer rundt om i heimane til folk.. Tiller seier noko viktig om kva som kan skje når vergelause ungar ikkje får den hjelpa dei treng, og på den måten er boka også ein viktig samfunnskritikk og eit must å lese for alle dei som arbeidar med ungar.

;-)

Må bare presisere at svært få deler av boka er skrevet i historisk presens - det aller meste er lettlest og skrevet i det akk så problemfrie preteritum ;)