Bokelskere.no

Lori Lansens har skrevet en nydelig roman som rørte meg dypt. Jeg satt med klump i halsen gjennom det meste av boken.

Reisen hjem er en real slukebok, som det så flott heter. Da jeg først satte meg ned med den, ble jeg fort grepet av historien som Lansens utpensler mellom sidene. Jeg ble beveget av Addy og Sharlas opplevelser, og de urettferdighetene som begås mot dem.

En av de viktigste premissene for å skape en god roman, er at forfatteren lykkes med å få leserne til å føle med hovedpersonene og engasjere seg på vegne av dem. Vi skal le og gråte med dem, og bli forbannet på deres vegne når noe tragisk skjer. Vi skal føle at vi kjenner dem, at de er våre venner. Det klarer Lansens i aller høyeste grad. Karaktertegningene hennes er varme og gode, og vi kommer godt under huden på både Addy og Sharla. Bruken av dialekt/slang fargelegger også svært godt.

Reisen hjem er en perfekt sommerroman for alle som liker episke historier fulle av følelser og atmosfære.

Jeg ble også beveget og rørt. Enig i dine kommentarer om boka. Addy og Sharla ble levende skikkelser også for meg, i aller høyeste grad.
Språket er enkelt og liketil; Lori Lansens klarer å få handlingen og historien troverdig med enkle grep.
Ei nydelig, trist, vakker, varm, sørgelig og gripende bok!

Dette var nok dessverre ikkje "my cup of tea"......synest boka var springande, klisjeprega og forutsigbar. Greidde ikkje å opparbeide noko engasjement. Periodevis fortalt slik at lesinga gjekk lett, men i store deler kjeda eg meg. Synd - men sånn vart mi oppleving...
(terningen landa på tre pluss...)

Jeg er litt uenig med deg, for jeg følte meg ikke særlig rørt når jeg leste denne boken. Halve boken satt jeg og irriterte meg over handlingen, beskrivelsene etc. Språket er selvfølgelig veldig flott, og Lori Lansen har lagd en helt egen historie og et genialt plot. Likevel følte jeg at boka overhodet ikke stemte til forventningene jeg hadde. Bakpå boka var det overøst med ros og flott kritikk. Jeg tenkte "ja...da må jeg kanskje lese den, da" og gledet meg enormt til det punktet hvor hjertet spjæres i to og tårene renner nedover kinnet. Dessverre kom jeg aldri dit.....

Jeg tror dessverre jeg er litt feil målgruppe for denne typen romaner, denne boka passer nok mer til mødre for eksempel. Det er jo en ordentlig morskjærlighet-bok. For meg ble ikke denne morskjærligheten særlig appelerende og jeg var mye irritert gjennom boka, kan ikke hjelpe for det.

Når det er sagt, må jeg få påpeke at boka er et rent eventyr, handlingen er ytterst i en klasse for seg, og språket veldig fint. Bare så synd at den ikke rørte meg like mye som den rørte deg.

Jeg har lest halvveis nå, og må si jeg er litt uenig med deg. Den har ikke direkte rørt på meg på noen måter, heller motsatt. Jeg blir småirritert innimellom av handlingen og den detaljerte beskrivelsen av småbarna, kropp, hygiene etc....

Men god og fin atmosfære, bra språk og grei handling. Har for øvrig halve boken igjen, men har satt "en liten pause" foreløpig. Håper boka tar seg opp mot slutten!

Eg lytta til denne romanen på engelsk (Rush Home Road), nydeleg lesen av Ruby Dee. Er heilt einig i din anmeldelse av boka! Ei interessant, varm og medrivande forteljing om fem år gamle Sharla som var utsett for omsorgsvikt, og 70 årige Addy som trass i mange tragediar i livet, er ei varm, sjenerøs og klok kvinne. Forholdet mellom desse to personane er nydeleg og rørande beskrive.
Skal noko trekkje litt ned, måtte det vere at slutten verkar litt tilfeldig, og at Addy har vore utsett for vèl mange tragediar til at det er heilt truverdig...
Handlinga foregår på eit bakteppe av dei farga si historie i Canada. Her er ein del historiske element.
Lori Lansens er ein god forteljar. Eg har tidlegare lese Aldri alene, som eg også lika godt. Har oppdaga at ho har skrive ei tredje bok, The Wife`s Tale. Denne står nå på "skal lese-lista" mi.

Helt enig, dette var en fantastisk bok som jeg ønskte aldri tok slutt. Rørende varm historie med et lett og levende språk. Anbefales på det sterkeste.

Ble ferdig med denne boken i går, og er helt enig med deg i at det er en fin roman. Den tar opp uretferdighet begått mot hovedpersonene, og klarer også å få med en del historie om de svartes kår i USA og Canada på 1900-tallet. Det er også en varm historie om forhold mellom ung, gammel,venn og fiende/uvenn. Likte veldig godt hvordan Lansen klarte å balansere historien mellom Addys nåtid og fortid. ANBEFALES.