Bokelskere.no

Litt for mye "bibelhistorie" etter min smak, men spennende mot slutten

Hvilken sjanger liker du? Jeg har funnet mye glede i klassiske barne og ungdomsbøker.

Enig med deg i at bøkene er veldig forskjellige. Jeg også likte uten tvil bok en best. Jeg har også utsatt tredjeboka på grunn av dette, men må innrømme at jeg er spent på hvilken retning den tar.

Jeg fikk When Marnie Was There til bursdagen av en venninne. Selv hadde jeg aldri hørt om boka før, men jeg så at den nå nylig har blitt gjort om til en film av Studio Ghibli. Jeg har ikke sett noen av Studio Ghiblis filmer selv, men venninna mi som jeg fikk When Marnie Was There av, er en fan av filmene deres.

When Marnie Was There er en barnebok fra 1967, så den er langt fra det jeg vanligvis leser. Av og til er det gøy å prøve seg på nye sjangere og andre typer bøker, og for meg var When Marnie Was There veldig annerledes fra det jeg vanligvis leser.

Boka handler om en ung jente som heter Anna. Hun bor i fosterhjem etter at hun mistet foreldrene sine som veldig ung. Når boka starter, blir hun sent til Norfolk for å bo hos noen venner av fostermoren. Der møter hun Marnie, men hvem er Marnie egentlig? Og hva skal Anna gjøre når Marnie plutselig en dag forsvinner?

Boka er for det meste en realistisk bok om vennskap, men den inneholder også enkelte magiske innslag. Det er derfor jeg har valgt å kategorisere boka som magisk realisme. Selv føler jeg ikke at den var magisk nok til å være fantasy, men samtidig var den ikke fullstendig realistisk heller. Gir det mening? I hvert fall så likte jeg det veldig godt, og det var med på å skape et mysterium som gjorde boka spennende å lese.

Jeg leste ut When Marnie Was There på en dag. Språket var lett å lese, og jeg fløy gjennom boka. Historien om Anna og Marnie er utrolig søt, men til tider trist. Likevel var det en historie som gjorde meg veldig glad, og jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk sjansen til å lese denne boka.

Noe av det beste med boka er hvor mye Anna vokser som person gjennom historien. Hun går fra å være en stille og ensom person, til å skjønne at det å få venner kanskje ikke er så vanskelig som hun først trodde, og mye av dette er Marnies fortjeneste. Det gjorde meg glad å se hvor mye tryggere Anna ble, og hvor mye bedre hun fikk det.

When Marnie Was There er en veldig søt bok, selv om den ikke er hva jeg vanligvis leser. Nå har jeg veldig lyst til å se Studio Ghiblis filmatisering av boka.

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til å starte på And Another Thing... En Hitchhiker's Guide-bok skrevet av en annen forfatter en Doulgas Adams. Kunne det gå bra? Dermed ble jeg veldig positivt overrasket da jeg begynte å lese boka og innså at jeg likte den veldig godt. Selvsagt ikke så godt som jeg likte Doulgas Adams' bøker, men And Another Thing... er ikke en dårlig bok i det hele tatt.

Douglas Adams skal visst ha planlagt å skrive en sjette bok, men han døde dessverre før han kom så langt. År etter at han døde, ble Eoin Colfer (mest kjent for Artemis Fowl) utvalgt til å skrive den sjette boka. Jeg, som sikkert mange andre fans, var litt skeptisk til Eoin Colfers bok, for hvordan kunne han fortsette på en så genial serie som The Hitchhiker's Guide to the Galaxy og leve opp til Douglas Adams? Etter å ha lest boka, synes jeg han klarte det godt. Det er en underholdende bok, og vi fikk knyttet sammen noen av de siste røde trådene.

Noe av det jeg likte best med And Another Thing... var det at det var tydelig at Eoin Colfer hadde studert Douglas Adams' måte å skrive på, men samtidig ga han boka sitt eget særpreg. Boka hadde dem samme tørre humoren og overfloden av unødvendig informasjon, men samtidig var historien litt mindre surrealistisk. Jeg likte det godt. Det var litt enklere å følge med på hva som faktisk skjedde, haha.

Det var gøy å lese om Arthur Dent og de andre igjen. Det er fantastisk gode karakterer, og jeg likte godt å se dem utvikle seg videre. Yeah, jeg har nok savnet dem litt. Det er en haug rare folk Douglas Adams har diktet opp, og jeg likte godt hvordan Eoin Colfer skrev videre om dem, selv om jeg kanskje ikke var helt enig med alle valgene han tok.

Alt i alt var And Another Thing... en veldig underholdende bok, og selv om den ikke er like god som Douglas Adams' bøker, er den utrolig morsom og gøy å lese. Jeg vil anbefale den.

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Nå som jeg begynner i 3. klasse på videregående, skal jeg skrive særoppgave i norsk. Det er tradisjon på skolen min at alle elevene skriver en særoppgave i 3. klasse, og den kan handle om det vi vil, bare det har en norskfaglig vinkling. Det vanligste er å skrive en litterær oppgave, og jeg har valgt å gjøre et sjangerstudie av tre klassiske dystopier. Brave New World av Aldous Huxley er en av disse tre bøkene jeg skal skrive om. De andre er Fluenes herre av William Golding og Niels Klims reise til den underjordiske verden av Ludvig Holberg.

Jeg bestemte meg for å starte med å lese Brave New World, og leste den mens jeg var på ferie på Cuba. Brave New World er en av de viktigste og mest kjente klassikerne i sjangeren dystopi. Den og 1984 av George Orwell. Aldous Huxley beskriver en fremtid som på noen måter er like skremmende som den i 1984, mens på andre måter er den kanskje mer å foretrekke enn George Orwells. Eller vel, det kan nok diskuteres.

Aldous Huxleys verden er styrt av genmanipulering og hjernevasking, og barna gros i et klekkeri. Det er utvelgelsessamfunnet satt på spissen, og det skremmer meg litt at jeg kan se noen av de samme tendensene i vårt eget samfunn. Før barna blir grodd frem, blir det bestemt hvilken gruppe i samfunnet de skal tilhøre, og dermed hva slags jobb de skal få. Alfaene har det best, så betaene, gammaene, deltaene og epislonene. Jo mindre viktig man er, jo styggere ser man ut, og man får dårligere jobber hvor mindre kunnskap trenges. I tillegg så gror de hundrevis av kloner ut fra et egg i de lavere kastene. Individualitet er et trekk som for det meste alfaene besitter. Det er et skremmende samfunn, og jeg kunne selv aldri tenkt meg å bo der.

For å holde massene fornøyde, deler myndighetene ut et narkotisk stoff som kalles soma, og sex er den vanligste måten å bruke fritidens sin på. Alle tilhører alle, sier de, og familie, ektemann og kone er perverse ord de helst vil slippe å høre. Det er et løssluppent samfunn, og mange mener at dette var Huxleys måte å kritisere den løsslupne Charleston-perioden i USA. I tillegg kan vi se likhetstrekk til vårt eget samfunn hvor seksuelle forhold mellom mennesker ikke er like tabubelagt lenger, og det er på langt nær like skamfullt som det var før i tiden. Dette er nødvendigvis ikke negativt, men det er annerledes fra slik det var da Huxley skrev boka.

Vi ser mye av denne verdenen gjennom Bernard Marx og John the Savage sine øyne. Bernard Marx er en alfa som ikke passer inn i samfunnet. Han ønsker heller å bruke tiden sin alene. I tillegg har han mange tanker og ideer om hvilke endringer de burde gjøre i samfunnet, og det er farlig for dem som styrer. Det er Bernard som tar med seg John fra en Savage Reservation, hvor folk fortsatt lever på gamlemåten. John krasjer fullstendig med samfunnet han blir dratt inn i, og det er interessant å se hans reaksjoner på det som skjer rundt ham.

Brave New World er en skremmende, men samtidig utrolig spennende bok, og jeg gleder meg allerede til å lese de andre bøkene til oppgaven min. Jeg tror det kan bli en utrolig gøy og interessant oppgave å skrive, og jeg har alltid likt å skrive store oppgaver i norsk mye bedre enn korte stiler. I tillegg er de klassiske dystopiene bøker jeg lenge har hatt lyst til å lese, og vel, man kan trygt si at det ikke er rart de er klassikere. Dette er utrolige gode bøker, og selv om de ble skrevet for lenge siden, er mange av dem fortsatt relevante. Det er i hvert fall Brave New World.

Anmeldelsen ble originalt publisert på bloggen min.

Det var virkelig på tide at jeg fikk lest Pride and Prejudice. Romanen er helt klart Jane Austens mest kjente, og vi kjenner jo egentlig alle historien. Selv har jeg sett filmen, Bollywood-versjonen av historien, Bride and Prejudice, og YouTube-versjonen, The Lizzy Bennet Diaries, og kjenner derfor historien godt. For min del gjorde det bare at jeg likte originalversjonen enda bedre, og det var gøy å sammenlikne forskjellene mellom de forskjellige versjonene jeg har sett og lest.

Etter Romeo og Julie er nok Pride and Prejudice en av de mest kjente romantiske historiene som noen sinne er skrevet, og det er med god grunn. Det er veldig underholdende å følge Elizabeth og Mr Darcy gjennom deres mange møter med hverandre, og man kan ikke la være å heie på dem og håpe at de finner sammen til slutt. De roter seg opp i den ene forviklingen etter den andre, og er dessverre ikke så veldig gode til å kommunisere, men det er jo det som er med på å gjøre historien så spennende og underholdende som den er.

Dialogene i boka er noe av det beste med hele boka hvis du spør meg. Det er sosieteten i England fra sent 1800-tallet, og all dialog er smørt med et tykt lag av høflighet. Likevel er det flere av karakterene i boka som er utrolig passiv aggressive, og det er ikke langt fra høflige fraser til frekke kommentarer og morsomheter på andres bekostning. Disse kommentarene kan være overraskende vanskelige å finne (eller forstå, for oss som ikke har engelsk som morsmål), så godt gjemt som de er, men de er der. Det er helt klart.

Pride and Prejudice er en skarp kritikk av samfunnet fra Jane Austens side, og romanen er overraskende moderne. Noen av problemene Lizzy eller Mr Darcy tar opp kan vi fortsatt se i vårt eget samfunn, og de er begge veldig moderne i tankegangen. Spesielt Lizzy har mange av de samme tankene som moderne kvinner har. Jane Austen var nok veldig forut for sin tid. Likevel kan man se at boka ikke er skrevet i dag. Det er tanker og meninger som kommer frem som vi ikke ser på på samme måte lenger, og da spesielt med tanke på ekteskap.

Pride and Prejudice er en historie jeg aldri kommer til å bli lei av, og det er interessant å se historien satt i ulike kontekster. Likevel må jeg innrømme at originalen er best, og jeg skjønner godt hvorfor denne boka har blitt en klassiker. Jeg tror at dette er en bok som folk kommer til å fortsette å lese i mange år fremover, og hvis man ikke leser for romansen, så kan man lese boka for sarkasmen og de morsomme kommentarene. Uansett om man er en romantiker eller ikke, så er virkelig Pride and Prejudice en bok man burde gi en sjanse.

Anmeldelsen ble originalt publisert på bloggen min.

Siri Østlis romaner er lettkeste, morsomme og søte! Er generelt ikke fan av typisk "chick-lit", men akkuart hennes bøker er jeg veldig glad i. :-)

Ellers anbefaler jeg
- En kort historie om nesten alt av Bill Bryson
-where the Heart is av Billie Letts
-Den trettende fortellingen av Diane Setterfield
-Å slentre plystrende forbi kirkegården
av Susan Crandall

Fengende bok - var vanskelig å legge fra seg

krigshistorie for 2 jenter + mor under 2.verdenskrig i London

Spennende fortsettelse av serien

Jeg lar bevisst være å bruke penger hos dere nå, nettopp fordi dere finner det for godt å reklamere for dere selv via en nettside myntet på bokelskere som ønsker å spre sin leseglede med likesinnede. Dette er ikke en plass vi oppsøker for å få tilbud om kjøp trødd ned over hodene våre. Dette er Lesernes fristed. La oss få ha denne websidene i fred.

God bok, anbefales

Artig, filosofisk skråblikk på data- og nettverdenen

Flott innføring i Virginia Woolf sitt liv og forfatterskap. Boken fikk meg til å få lyst til å lese mer av Woolf

Har aldri tenkt på meg sjølv som dikt-elskar, ikkje ein gong som diktlikar. Så ein dag plukka eg med meg ei tilfeldig bok frå biblioteket. Trudde det var ei roman. Det var det altså ikkje. Det var ein masse dikt inni ho. Og eg likte dei. Veldig godt.
Djupe og symbolikkrike dikt fenger med ikkje heilt, så her har eg samla dei diktverka EG liker. Ukomplett liste som kjem til å vekse med tida.

Tek meir enn gjerne mot tips til bøker i same gate, så om du har noko å anbefale; kom med det.

Aaah her var det mange fine perler!

Leste du Slåttekar i himmelen av samme forfatter? :-) Har nemlig nylig lest ut den og elsket den. Tenkte følge opp med Bror din på prærien om ikke så lenge. Den var også lang men jeg koste meg me hver side da språk og handling tiltalte meg. Opplevde det som en bok som må nytes og leses i behagelig tempo, ikke en bok man kan "fosslese". Slutter aldri å fascinere meg over hvor ulikt folk opplever samme bok. Det er vel noe av det som gjør hele lesingen så spennende, en vet aldri på forhånd om en finner seg en ny favoritt.

Vil gjerne anbefale denne nydelige romanen. Språket er nydelig, og den er medrivende og lærerik - les den!

Variert innhold - det jeg synes var mest spennende var filten, men det har jo noe med at jeg feks har jobbet en del med decoupage og papir tidligere.