Bokelskere.no

Vet ikke hvem Hobbes og Locke er, men skjønner jeg må sjekke de opp.

Lettlest, men boka fenget ikke særlig

Ok, det er fem dager siden jeg fullførte Prosessen av Kafka, men jeg har dessverre ikke hatt tid til å skrive om boka før nå. Dette er en veldig spesiell bok, og jeg er fortsatt litt forstyrret og frustrert. Så, ja, jeg likte boka veldig godt.

Josef K. blir en morgen arrestert, men han får aldri vite hvorfor. Gjennom boka følger vi K., som prøver å finne ut av hva som har skjedd. Han besøker advokater, funksjonærer, rettsbetjenter og mange flere, og alle har noe å si om K.s rettssak. Historien blir sakte, men sikkert mer og mer intrikat og innviklet, samtidig som man egentlig ikke får noen svar. Det er både utrolig fascinerende og veldig frustrerende.

I hele mitt liv kan jeg kun huske en annen gang jeg har sett historien for meg like tydelig mens jeg leste, og det var da jeg leste Coraline av Neil Gaiman for utrolig mange år siden. Jeg så tydelig for meg uendelige trappeoppganger og mennesker med utydelige fjes, og K. som løp rundt og spurte om veien. Flere av sekvensene i boka er veldig drømmeaktige, og jeg fikk veldig lyst til å filmatisere boka etter slik jeg så den for meg i hodet mitt. Det kommer mest sannsynlig aldri til å skje, men det var en veldig spesiell opplevelse for meg.

K. er en utrolig fascinerende hovedperson, og det er spennende å se hvordan han takler situasjonen han har blitt kastet inn i. Hvordan han først reagerer med å tro at det hele er en spøk, men senere tar saken mer alvorlig. Jeg ser for meg en K. som blir sakte, men sikkert gal i løpet av historien, en K. som raser og kjefter, men som også til tider er rolig og uinteressert, og det fascinerer meg så utrolig mye.

Jeg synes det er litt vanskelig å si hva det er Kafka ville fram til med Prosessen. Selv tenkte jeg at han kritiserte samtidens rettssystem og ineffektiviteten i offentlige instanser, men jeg har senere lest at boka handler om angst, og det at vi dømmes av en domstol som er uhåndgripelig. Kan det være han mener at vi dømmer hverandre, og at det er utrolig vanskelig å endre andres oppfattelse av oss? I don't know, men det er likevel en utrolig god bok, og jeg skjønner godt hvorfor den har blitt en klassiker.

Ikke spør meg hvorfor jeg plutselig fikk lyst til å lese Prosessen av Franz Kafka, men jeg er glad for at jeg har gjort det. Det er en fascinerende, men også veldig frustrerende bok. Kan virkelig anbefales!

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Veldig enig med deg - jeg for min del ble overrasket over den "dagligdagse, innenforståtte" rasismen som var i boken. Opplever det som veldig verdifullt å lese klassikere.

Når jeg leser anmeldelsen din tenker jeg på blacklivesmatter bevegelsen og de som blir skutt ned - ubevæpnet - av myndighetene i USA. Enig med deg i at det er lett å forstå hvorfor dette er blitt en klassiker.

Alfabetisk
Etter sjanger
Etter innkjøpsdato
Etter tittel eller forfatter?
Språk?

Min har til nå hatt romaner for seg og krim og thrillere sammen i hver sine huller. Til venstre står alt som er lest og til høyre alt som skal leses. Men nå er hylla så full at jeg skal rydde bort bøkene jeg strengt tatt ikke liker og ikke vil ha lenger. Dermed tenkte jeg å omorganisere litt. Den pryder hele stua og tmvil dermed ha den til å se bra ut. Noen kreative ideer?? :) vurderer å sortere etter fargen på omslaget... Bare på gøy!

Det var det jeg håpet denne tråden kunne bli :)
Nå hører jeg Norwegian Wood av Murakami og den slo ikke fullt så godt an som Kafka on the Shore, men begynner å like den bedre og bedre etterhvert som jeg blir kjent med karakterene og blir vandt til stemmen. Eneste jeg ikke liker er at det spilles musikk mellom kapitlene. Noe som egentlig bare blir distharerende da jeg heller vil høre videre på historien. Får liksom følelsen av å sitte på vent på telefonen, som om jeg ringte kundeservice eller lege og måtte hørre på irriterende vebtemusikk. Spesielt plagsomt dersomjeg har den på kveldmodus og skal til å sove... Forresten en genial funksjon å kunne sette den på forhåndsbestemt avspillingstid

En krim noir fra Helsinki som jeg likte veldig godt

Leste du den første boka - "Slåttekar i himmelen"? Mye mulig at handlingen /historien ville vært mr engasjerende da :) det skjer en del i første bok som, iallfall for min del, får en til å bry seg om karakterene og lære dem å kjenne eganske godt :)

Flott fortsettelse av trilogien

Synes handlingene ble for langtekkelige. Skjedde ikke så mye før ca halve boka var lest

Roan Novachez er tilbake for sitt andre år på Jedi Academy, og ting går ikke slik han skulle ønske. Vennene hans ignorerer ham, og klassens bøller prøver å lede ham over til den mørke siden. Vent hva..? Hva er det som har gått galt?

Roans andre år på Jedi Academy er underholdende, og det var gøy å se hva Jeffrey Brown hadde på lager for karakterene. Scenarioet i historien er ganske typisk high school-film-scenario, men det er underholdende likevel. Av og til gjør det ikke så mye at historien er full av klisjeer. Den er søt, men jeg må innrømme at jeg, personlig, likte den første boka best.

Vi fikk faktisk se Roan vokse litt som karakter i løpet av Return of the Padawan, og det likte jeg godt. Han er ikke akkurat tredimensjonal akkurat, men det var gøy å se at det skjedde en endring i løpet av historien. Han lærte mye i denne boka.

Jeg er nok ikke akkurat i målgruppa for disse bøkene, men de er underholdende likevel. De er søte, og man trenger ikke å tenke for å la se underholde.

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Roan Novachez har hele livet sitt drømt om å begynne på Pilotakademiet og komme seg vekk fra hjemplaneten, Tatooine. Når han får beskjed om at han ikke har kommet inn, er han livredd for at han må begynne på Planteakademiet på Tatooine. (Hvorfor ligger Planteakademiet på en ørkenplanet??) Heldigvis for Roan, får han et brev fra Yoda og Jediakademiet, som sier at han har fått en plass der i stedet. Dermed starter Roans første skoleår på Jediakademiet.

Jeg fikk Star War: Jedi Academy til bursdagen av en venninne, og det er en kjempesøt, liten bok. Boka er skrevet som om det er dagboka til Roan, og den bytter mellom små tegneseriestriper, dagbokinnlegg, emailer, brev og andre utklipp og bilder. Jeg likte godt måten boka var skrevet på, og den minner egentlig litt om En pingles dagbok av Jeff Kinney.

Karakterene var veldig søte, og det var gøy å se hvor mye trøbbel Roan klarte å komme opp i i løpet av et år. Siden det er en barnebok, var en del av karakterene ganske endimensjonale, men i Star Wars: Jedi Academy gjorde det ikke så mye. Det er ikke verdens mest seriøse bok akkurat, men det er en søt historie, og den er veldig underholdende. Jeg gleder meg til å se hva Roan og vennene hans finner på i neste bok.

Alt i alt likte jeg Star Wars: Jedi Academy godt, og det er en veldig søt historie. Det er en barnebok, men hvis man liker korte, ikke så veldig seriøse historier, er Star Wars: Jedi Academy et godt valg.

May the Force be with you!

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Dyster og godt skrevet krim, satt i et Hesinki i oppløsning

Slike bøker er vanskelig p finne, syntes jeg. Så takk for denne omtalen :-) Jeg går alltid til jobb så lesing er uaktuelt, men liker å ha noe enkelt lesestoff sammen med morgenkaffen, og da er det som du sier her fint med noe som kan leses litt her og der uten at en kommer ut av det. Dette fenomenet av bok-type burde for så vidt ha ett eget navn... :-)

Fire her også.
Nøkkelvitnet er min favoritt av Horst. Egentlig liker jeg best de første 3 bøkene. Deretter syntes jeg ofte ta skrivemåten/formuleringene til tider blir "belærende".

Skjønn historie om kvinner i sin beste alder som ønsker en ny start

Not my cup of tea - mer på bloggen

Etter å ha brukt appen en stund har jeg hatt mindre gode og veldig gode opplevelser og tenkte det var en idé å samle det her, både for diskusjonens del og for å dele erfaringer.

Har til nå hørt:

-Regnmakeren av John Grisham. Likte denne såpass godt at jeg i ettertid har lest (Svindleren) og hørt mer (Sycamore row), samt sett film baser på førstnevnte bok

-Mormor hilser og sier unnskyld - hørte ca en tredjedel før jeg gav opp. Ble aldri engasjert nok. At leserstemmen fikk meg til å føle meg som en femåring som ble lest nattahistorie for, hjalp ikke nevneverdig

-Barna fra toget. Ville nok likt den bedre om jeg leste den selv. Kan ikke helt forklare hvorfor. Kanskje var det igjen stemmen som ble litt barnlig på et vis. At leseren overhodet ikke kunne uttale engelsk var for så vidt mest underholdning, men i lengden ble det slitsom da en del tekst og ord sto på engelsk

-Sycamore row av John Grisham. Elsket den! Spenning og samtidig følelsesmessig engasjerende. Liker at det er humor og vittige replikker pakket inn i en ellers alvorlig og spennende thriller

-Kafka on the Shore. Lest på engelsk. helt FANTASTISK!!!! Både innholdsmessig, men også med tanke på opplesning. Forskjellige stemmer, skikkelig innlevelse, og ja.. Nesten som et hørespill. Gledet meg hver gang jeg skulle gå til og fra jobb og gikk ekstra turer i denne perioden, utelukkende for å høre på

Edit ::
Er nå ferdig med Murakamis Norwegian Wood og tror jaggu jeg har fått enda en favoritt. Fantastisk bok, og meget bra lest! Tror faktisk at denne topper Kafka on the Shore, da jeg stadig tenkte på denne boka selv når jeg ikke hørte på den, og fant enda flere anledninger enn før til å høre på lydbok-hver morgen mens jeg trakter kaffe, mens jeg vasker huset, henger opp klær, går omvei til jobb, løper, dupper i badekaret. Der jeg var, var også Norwegian Wood

Andre med gode og mindre gode erfaringer fra Storytel?

Da jeg hørte denne på lydbok var det i hovedsak likheten med "Ringenes herre" som slo meg. Faktisk måtte jeg lese meg opp på utgivelse og sammenligne den med når Tolkien ga ut sin bok. Og de kom ut samtidig etter andre verdenskrig. Tenker på boken jeg leste om 2.verdenskrig og brutaliteten som er beskrevet, og skjønner godt at både "Mio min Mio" og "Ringenes Herre" er relevant for følelsen som må ha vært.