Bokelskere.no

Istina Mavet er bokens hovedperson. Totalt tilbringer hun 9 år av livet sitt på psykiatrisk sykehus, eller som de ble kalt på 50-tallet - sinnssykehus. Istinas historie er fra New Zealand, men den er ikke så annerledes enn historier fra andre deler av verden. Det er en tid der elektrosjokk, insulinbehandling og lobotomi råder.

Det er hjerteskjærende lesning, og forfatteren vet hva hun snakker om. Hun var selv innlagt i flere år, feilaktig diagnostisert som schizofren.

Boka er en del av juniutfordringen til "1001bøker lesesirkel", der det skal leses en forfatter fra Afrika/Asia/Oseania.

Elin bor i New York med mannen, Sam, og den 17 år gamle datteren, Alice. Som suksessrik fotograf, har Elin travle, og lange dager. Sam klager, men Elin klarer ikke å trappe ned nå da Alice har flyttet ut, og klarer seg på egen hånd.

Elin kommer opprinnelig fra Sverige, men det vet ingen. Fortiden er gjemt, men ikke glemt, for en dag kommer det et brev. Avsenderen er barndomsvennen, Fredrik, som var hennes eneste støtte for så mange år siden. Elin vokste opp i meget trange og vanskelige kår, og med Fredriks brev kommer minnene strømmende på. Hun skammer seg over det hun gjorde den gangen. Det som fikk henne til å dra for aldri å komme tilbake.

Hopping mellom nåtid og barndommen på Gotland. Man aner at en katastrofe er under oppseiling i begge settinger, og det får boksidene til å fly.
Grei underholdning, men noe lettbent i forhold til «Den røde adresseboken».

Det er tungt, men også godt... Sleit mest med noen av dialogene, og synes enkelte sekvenser var over middels langdryge. Likevel glad for at jeg holdt ut.

Hei. Den siste uken har det vært mye lesing, jeg holder fortsatt på med «de 7 søstre serien», og holder fortsatt på med bok nr 2 i serien stormens søstre. Regner med jeg leser den ut i løpet av helgen. Er for tiden på ferie og tok med meg 1-3 bok i serien så jeg går ikke tom for lesestoff

Jeg er ikke helt sikker på om jeg likte boken. Delvis var den svært opplysende, for det jeg visste om Biafra var barna med de store magene. Og nå lærte jeg om årsakene til krigen og om grusomhetene under den. Det var også lærerikt det jeg lærte om middelklassen. Jeg visste ikke noe om den gruppen fra før. Egentlig har det meste jeg har lest fra og om Afrika handlet om stammer og landsbyer. Og lite om de intellektuelle ved universitetet i Nsukka. Delvis var den ganske tørr, med sine beskrivelser om dager som var like andre dager. Derfor har jeg også brukt lang tid på den og lest andre bøker underveis. Men det er en bok jeg er glad jeg har lest. Jeg tror det er en viktig bok, fordi den løfter frem en konflikt ikke mange vet noe om. Og viser frem at det er andre samfunn i Afrika enn dem vi ser for oss i vårt snevre verdenssyn.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en sterk bok som gjorde dypt inntrykk på meg. Men det kan ikke understrekes nok. Denne historien var så gripende, så mektig og full av sorg at jeg ikke kan glemme den. Tara kjemper for å få lov til å beholde familien sin selv om hun skaper seg et annet liv en de har. Hun prøver å få foreldrene til å se henne, men de kan ikke godta at hun ikke vil leve som dem. Hun må gjøre et valg mellom alt hun har lært, det samfunnet hun har funnet utenfor farens paranoia og det livet foreldrene lever. En blir veldig engasjert i dette valget, i livet til Tara og i håpet for fremtiden hennes. Samtidig som barndommen hennes gjør et utslettelig inntrykk og en lurer på hvor mange andre barn som må leve uten å være registrert noe sted. Denne boken må du lese, den er kort og godt fantastisk.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Interessant, velskrevet, men litt for lite tempo og mye refleksjon/minner/tilbakeblikk innskutt, som dro ned fremdriften noe. Men likevel synes jeg dette er en god roman, som er en slags blanding av krim, psykologisk thriller og samlivsdrama. Les gjerne mer i bloggen

Dessverre skuffet denne , les gjerne mer i bloggen

Hei. Denne helgen har jeg lest ferdig de syv søstre og begynt på stormens søstre av Lucinda Riley. Har ikke vært så mye tid til lesing, men jeg benytter en hver sjanse til å lese. Jeg var litt skeptisk til ny forfatter, men jeg er positivt overrasket, og nå gleder jeg meg til fortsettelsen

David er en ung amerikaner. Han reiser til Paris, selv om forloveden er i et annet land. I Paris møter han den italienske bartenderen, Giovanni. De innleder raskt et glødende forhold, men det er også dramatisk og etterhvert tragisk.

Godt språk, og driv. Frampek som pirrer nysgjerrigheten.

Boken ble utgitt i 1956, og jeg kan tenke meg at den skapte furore.

Sandras mor er død. Faren husker hun bare såvidt. Han forsvant da hun var liten. Sandra vet at han var italiensk; fra Firenze. Hun bestemmer seg for å dra dit, og finne ham. Søket blir vanskelig. Hun vet lite, men får etterhvert kjennskap til begge foreldrenes hemmeligheter. Fellesnevneren er Europas første barnehjem.

Samtidig med Sandras søken, høres Teresas historie fra 1800-tallets Firenze. Hun var intelligent og fikk muligheten til å studere, men hverken hun eller foreldrene ante hvilke konsekvenser det skulle få.

Sterk, fengende, og interessant slektshistorie.

Fjorten år gamle Binta er født i Gambia, men bor nå i Barcelona med familien. Hun er annerledes enn sine venninner; hun er omskåret. Ingen utenforstående vet det bortsett fra legen, Lola. Hun er sjokkert, men vet ikke hva hun kan gjøre for å stoppe ritualet, så ikke Bintas lillesøster utsettes for det samme.
Lillesøsteren, Fatou, er fem år, og nå planlegger faren å ta henne med til hjemlandet for å «renses». Selv om Fatou er slitsom og irriterende, ruster Binta seg til kamp. Fatou skal ikke lide som hun har gjort!

Fengende, rystende og fascinerende. Anbefaler å lese den for å få innblikk i begge sider av saken.

Takk for det

Forfatteren bor på den franske landsbygda. Her har han innredet sitt enorme bibliotek i en tidligere stall fra 1400-tallet.
Boken er en hyllest til all verdens bibliotek, og også historien om flere av dem fra Antikken, via Kina, Romerriket, den arabiske verden, Amerika og til Google.

Fascinerende og lærerik.

Hei. Denne helgen har jeg ikke fått lest så mye, men holder på med de syv søstre av Lucinda Riley og fremdeles meg av jojo moyes. Har som plan å lese ferdig syv søstre før jeg drar på ferie, slik at jeg kan ta med de to neste i serien. Satser på en god leseøkt i kveld

Er på slutten av denne nå - overraskende god synes jeg. Kjent tema kanskje - men velskrevet og intens.