Bokelskere.no

Gjennom flere samtaler med forfatteren, forteller kong Harald om alt fra oppholdet i USA under krigen, kampen om å få gifte seg med Sonja Haraldsen, idretten, miljøvern, 22. juli-tragedien, likestilling, Forsvaret, familien, religion og koronakrisen. Det hele blir historien om Norge, og hvordan landet har utviklet seg fra kongen kom tilbake til hjemlandet som åtteåring, og fram til koronaen forandret alt.

Mye av stoffet er kjent, men det er interessant å lese om kongens egne refleksjoner rundt diverse temaer. Det er også en del bilder etter hvert kapittel som illustrerer den aktuelle samtalen.

Bengt Alvsaker, lokal lensmann, står på ferga MF «Utne» en grytidlig augustmorgen. Han skal delta i triatlonkonkurransen Norseman Extreme. Vannet er iskaldt, og lensmannen kollapser nesten da han kommer i land. Det han ikke vet er at det ligger en livløs deltaker i vannet bak ham. Deltaker nummer 22.
I mål på Gaustatoppen, har imidlertid nummer 22 kommet levende over målstreken. Hvem er da den livløse mannen i vannet? Det viser seg fort at det ikke er en ulykke, men et drap de må etterforske.
Alvsaker har hatt kjennskap til avdøde, men kun fra ungdomstiden. Andre i bygda har hatt mer med ham å gjøre, og det er få lovord å høre om vedkommende. I jakten på drapsmannen, kommer mye grums og hemmeligheter til overflaten.

Andre bok om Bent Alvsaker og teamet ved Kvam lensmannskontor. Synes det er en noe treg start, og det tar egentlig aldri av. Det blir noe platt, og lite troverdige dialoger og rotete hendelsesforløp.

En god stund siden jeg leste denne og ser Under samme sol har fått noen høye terningkast, men selv kom jeg meg ikke inn i fanklubben.

Innimellom alt det mørke man leser, trenger man av og til noen romaner. Romaner kan være ganske mørke de også. Denne er slett ikke lystbetont. Den tar for seg alvorlige temaer og et komplisert mor og datter forhold.

Mye under overflaten hos de fleste karakterene
Som nevnt er denne romanen om et anstrengt mor og datter forhold. Sånn har April hele tiden følt det. Hun er datteren til Rebecca, som nærmest bryr seg mer om jobben enn datteren, men stemmer det, egentlig? Hun jobber i FN. Denne gang prøver hun å påvirke en oberst i Kongo til å ta et bedre valg, men vil hun lykkes? April er journalist og er i ferd med å miste jobben. Den verdensberømte forfatteren, Alvaro Aingeru er sky, og selv om han fyller snart seksti år, har han ikke stilt opp til et eneste intervju. Han sliter med skrivesperre og tror kanskje den eneste måten å løse det på, er å møte noen fra fortiden, nemlig Rebecca. Men hvorfor? Aiengeru er Aprils favorittforfatter. Hun bruker ofte hans forfatterskap som hjelp i hverdagen. Hun søker tillatelse av arbeidsgiver og kanskje forfatter, men hvorfor skulle hun klare det hvis ingen andre før henne, har klart det? Mens Aingeru har skrivesperre, sliter han med fortiden. Hans kjære søster, som han var fortrolig med, døde. Hun døde i en ulykke, og han gir seg selv fremdeles skylden for det. Vil han noen gang komme seg videre og skrive igjen, og har disse tre karakterene noe til felles?

Ikke alle aspektene i romanen engasjerer
Jeg syntes ikke hele romanen var dårlig eller uengasjerende, men tror jeg ville ha likt den bedre uten Rebecca og April, men da hadde vel poenget med boka ha vært borte. Jeg likte best å lese om forfatteren. Både om hans nåtid og fortid. Synes alltid det er noe mystisk med forfattere. Det er spennende å se filmer med forfattere i hovedrollen. Det samme i bøker.

Mange av delene i boka som skulle være overraskende, ble for min del for åpenbare. Det er nok bare jeg som har sett for mange såpeserier både for ungdom og voksne, og da blir man god til å gjette hva som kommer til å skje videre. Synes heller ikke det er galt å se såpeserier. Det er noe jeg har gjort ofte.

Det jeg likte minst med Under samme sol var Aprils syn på forholdet til moren og deres forsøk i å prate om det. Det blir noe gjentagende og monotont over det. Man blir lei. Istedet for spenning, ble det noe masete og man føler ikke helt symapti for noen av dem dem, for man blir ikke godt nok kjent med alle karakterene.

Under samme sol kunne ha vært en god roman, og er det for noen, men det var ikke helt min type bok. Den engasjerte ikke helt.

Fra min blogg: I Bokhylla

I en fengselscelle i Frankrike sitter 30 menn. Det er 2. verdenskrig. De har mistet grepet om tiden etter at de to fangene med armbåndsur forsvant. Det finnes et lommeur og en vekkerklokke, men eierne krangler hele tiden om hvilken av dem som går riktig. I følge den ene klokke-eieren, er det 3 på natten, men det er kveld. En sersjant kommer til cellen og meddeler at hver tiende mann, altså tre stykker, skal drepes om morgenen. Hvilke tre er opp til fangene selv. Etter en del diskusjon, blir de enige om loddtrekning for å få det hele mest mulig rettferdig. De to første dødsdømte, tar det hele med tilsynelatende ro, mens den rike advokaten, Chavel, blir hysterisk. Han vil ha en ny runde loddtrekning, og byr 100 000 franc til den som tar hans plass. Ingen byr seg, og alle ber ham om å roe seg å godta skjebnen, men Chavel gir seg ikke. Flere av fangene mener at hvis han virkelig mener dette, får han gi vedkommende alt han eier. Den unge Michel Janvier melder seg frivillig, men vil at det skal skrives et dokument der søsteren og moren får formuen til Chavel.

Etter krigen kommer Chavel lutfattig tilbake til Paris, og reiser så til huset han en gang eide utenfor landsbyen Brinac. Chavel ringer på, og blir etterhvert altmuligmann for Janviers søster og mor. Søsteren nærer et hett hat til Chavel, mens moren tror at sønnen lever. Det er klart for et psykologisk drama av dimensjoner. Kommer Chavel til å røpe seg, eller vil søsteren til Janvier avsløre ham?

En liten, spennende og interessant bok om mellommenneskelige forhold, tro, håp, kjærlighet og anger. Den bærer dog preg av når den er skrevet, men verdt å lese.

En liten flis av en bok, 62 sider, som skal omhandle Bondekrigen som foregikk 1524-1525. Egentlig vil jeg si at det er fortellingen om livet til bokas hovedperson, Thomas Müntzer. Han var teolog, og var sterk motstander av paven og Luther. Faren hans ble hengt, og selv endte han livet som hodeløs. Det mest interessante er historien før Müntzers tid. Om de som ville oversette Bibelen så også allmuen kunne forstå. De som ville preke på tysk så kirkegjengerne skulle forstå hva som ble sagt i løpet av gudstjenesten.

Språket er godt, og det trekkes paralleller til vår tid, men jeg føler ikke at det gir meg all verden.
Boka er langlistet til Bookerprisen.

Amerikanske Adam Gordon, er poet. Han skal skrive om litteraturens rolle i den spanske borgerkrigen. Til dette prosjektet har han fått stipend, og researchen foregår i Madrid. Adam er dessverre ikke veldig effektiv når det gjelder skrivingen. Han er direkte lat, røyker hasj, og har lange siestaer. Ikke er han særlig god i spansk heller, selv om han har gått språkkurs. På tross av dette møter han innfødte som innlemmer ham i et fellesskap. I og med at Adam mangler språkkunnskapene, forstår han ikke alltid hva de spanske vennene prøver å formidle. Han kjenner noen av ordene, men skjønner ikke alltid sammenhengen. Som leser blir dette ganske komisk når Adam prøver å tolke informasjonen han mottar. For alt han vet kan det bety det ene, eller det stikk motsatte.

En snodig historie om en ung mann som har mistet fotfestet, men som ikke bryr seg nevneverdig om det. Det er vanskelig å føle sympati for Adam, men desto mer for menneskene rundt ham. Godt språk, intelligent, og veldig annerledes.

Denne synes jeg er vanskeligere, for jeg vet hva som har påvirket meg, men å dele de inn og sette ord på det er vanskelig.
Jeg har bøker jeg har kastet opp av, jeg har bøker jeg har ledd av i en uke, noen som har fått meg til å forandre synet på forskjellige ting. Men pr nå de bøkene som har gjort utrolig inntrykk på meg, må nok disse med:

Her kommer mitt svar, og som sagt dette er bare et utvalg av bøker jeg har lest som har festet seg.
I barneårene var disse forfatterene store favoritter:

Lassie av Knight- det var da jeg skjønte at dyr er alltid mer lojale enn mennesker
Peter Pohl sine bøker var et helt univers av sårhet, ondskap og undring. Noen av setningene i disse bøkene har brent seg fast.
Narnia serien var den første serien jeg ble lest for av, og det har jeg mange gode minner fra.
Anne fra Bjørkely- jeg hadde en venninne med rødt hår, og jeg synes hun godt kunne ligne mer på Anne i bøkene
Davey Crockett- sånn ville jeg bli, var sikker på at jeg skulle bli pelsjeger, og bo ute i naturen.
Onkel Toms hytte- en av de første bøkene hvor jeg virkelig skjønte hvor grusomme andre mennesker kan være.
Roald Dahl- for en verden, for en undring, for en magi
Kamilla og Tyven av Vinje- det gøyeste var jo at når filmen kom, så viste det seg jo at jeg og hun som spilte Kamilla hadde lekt masse sammen som barn
For Tors skyld av Mathisen- denne boken var som å lese min egen barndom.
Puk bøkene av Werner- det var som å ha en venninne som fant på masse sprell.

Så glir vi over i ungdomstida ca 12 års alderen da gjorde forfatteren Vaino Linna et mektig inntrykk. Dette var ekte, rått og alvorlig. For en fortellerstil.
Moberg ble også lest med undring, og fasinasjon.
Hinton med Outsiders var også helt nytt og rått for en naiv tenåring.
En annen bok som sitter hardt i minne er: Purpurhjertene av Fredrik Skagen- det var en mektig bok. Og husker jeg ble knust når jeg fant ut den var delvis/helt juks.

Så glir vi over til voksenlivet, og bøker som skiller seg ut her er:
Rowling- Harry Potter
Jeg tror aldri jeg har trengt mer, eller vært lykkeligere for å bli tatt med i fantasien til en helt annen verden- den var faktisk livreddende.
Ingstad sine bøker om sitt liv og eventyr- jeg har vært på mektige reiser med denne mannen.
Archer- En guttedrøm- for en evne til å fortelle- magisk.
Sendker- Kunsten å høre hjerteslag- en magisk reise som jeg forsto på flere plan, kanskje mest på det planet med å være blind.
Guernica av Boling- for en fortellerstil, for en vakker historie med slik en grufull slutt og allikavel vakker i sin helhet. Denne boken tok meg med storm.

Men hvis jeg må velge en bok, så blir det denne:
A boy called IT- av Pelzer. Denne boken får meg fremdeles til å gråte, spy, bli rasende og underlig redd bare ved å tenke på den. En av de mest ondskapsfulle bøker jeg har lest, og en av de vakreste.

Stephen King er 73 år, men ligger ikke på latsiden. Han er omtrent like produktiv som før. I mars kom han ut med Later, og han kommer med enda en bok i august.

Later tilhører serien Hard Case Crime. Det er ingen kronologisk krimserie. Det er krimbøker som består av forskjellige forfattere og hensikten med disse utgivelsene, er at kaperne prøver å gjenskape krimsjangeren som den var rundt 1940 og 50-tallet. Den harde og brutale stilen. King har bidratt med to bøker i denne "serien" tidligere og det er The Colorado Kid og Joyland. Har ikke lest The Colorado Kid, men Joyland. Fikk ikke helt sansen for Joyland. King har skrevet bedre. Det beviser han med Later.

En gave eller en forbannelse?
Tittelen er kanskje noe uvanlig, men den har en viss betydning og King leker seg litt med ordet underveis i boka. Han har ikke mistet humoren med årene. Mange vil nok forbinde denne boka med The Sixth Sense, siden hovedpersonen er om en gutt som kan se og kommunisere med de døde. King nevner til og med filmen i boka, men siden han er kreativ, så er filmen og boka temmelig ulike. Jamie er 22 år da han forteller om hendelser fra da han var yngre, om oppveksten. Han vokste opp sammen med moren sin som er litteraturagent, og i noen år var hun sammen med politikvinnen Liz Dutton.

På grunn av noen dårlige avgjørelser innen den økonomiske verdenen, sliter Jamies mor med penger og for å få verden til å gå rundt, men de klarer seg. Moren til Jamie liker ikke helt tanken på at han kan se og kommunisere med de døde, og han lover henne å ikke fortelle om det til andre. Moren hans forteller det delvis til Liz, som ikke virker å tro 100 % på det. Men en dag tar hun ham med på politioppdrag. En bombemann er død, og det går et rykte om at han har gjemt unna en siste bombe, som kan være hvor som helst. Hun vil berge liv og hun tar ham med i håp at han får kontakt med denne bombemannen. I følge Jamie, blir spøkelsene svakere med tiden og forsvinner helt omtrent en uke etter deres død. Men med bombemannen virker det å være annerledes. Han blir sterkere med tiden og han virker å vite hvor Jamie befinner seg, og forfølger ham. Blir Jamie kvitt dette spøkelset? Ting blir ikke bedre da Liz uventet dukker opp og vil ha ham med et sted, men hvor? Moren hans blir neppe glad hvis hun finner det ut, siden det er slutt med henne og Liz.

En liten bok med mange aspekter
Dette kan virke som hele boka siden det er en tynn flis på 264 sider, men boka har flere aspekter og flere i persongalleriet enn det jeg nevner. Boka kan være noe tørr i begynnelsen. Grunnen for min del er at Jamie snakker/forteller direkte til leseren, og det er en skrivestil jeg ikke har helt sansen for, så derfor tok det litt tid å venne seg til det, men det blir lettere etter hvert. King beviser nok en gang hvor god han erpå å beskrive barn og oppvekst på en troverdig måte uten å overdrive. Likte også forholdet mellom mor og sønn, som er både varmt, tillitsfullt og har en morsom og alvorlig tone seg i mellom.

Det var ikke akkurat bokcoveret jeg gikk etter denne gang. Det er malt av Paul Mann som også malte coveret til The Colorado Kid og Joyland. Det er fint og sprekt, men synes ikke det passer helt til et bokcover. Selv om jeg ikke er noen fan av bokcoveret, er jeg likevel glad for at jeg ga boka en sjanse. Dette er en spennende og morsom krim blandet med litt horrorelementer.

Er spent på hva mer Mr. King har å by på

Fra min blogg: I Bokhylla

Som femåring mister Mattis både far og mor. Sistnevnte er bare borte en dag, faren setter ham i land på Barrøy, og forsvinner deretter sporløst. Ingrids datter, Kaja, er jevnaldrende med Mattis, og han søker seg umiddelbart mot henne. Det er kun henne han snakker med. Samuel prest foreslår at Ingrid blir Mattis`verge, og at han får tilbake døpenavnet Mathias.
Etterdønningene av krigen er også et sentralt tema i boken. Noen vil bare glemme, mens andre er hevngjerrige. Midt i alt dette står Ingrid støtt som en bauta, i hvert fall tilsynelatende. Hun har ansvar for så mange nå - både egne og andres barn. Makter hun nok et barn?

Velskrevet og fengende fra første side om det lille samfunnet i nord med Ingrid i spissen.

Fjerde bok om Ingrid på Barrøy.

Det tror jeg på, uten tvil.

C-kjendisene Will og Jules skal gifte seg. Han har et eget Tv-program som heter Surive the Night, og Jules har et livsstilmagasin som heter The Download. De er unge, velstående og meget forelsket. Litt raske med å gifte seg etter å ha kjent hverandre i kort tid, men hva gjør vel det?

Rask tiltrekning
De er pene, unge mennesker og de får ofte slik de vil ha det, med sin sjarm og karisma. Begge vet de er pene og sammen slående. De skal ha bryllupet på en irsk øy. Aoife eier en borg som hun og mannen har gjort om til et slags overnattingssted, og i tillegg har de satt opp et enormt partytelt.

Aoife sin jobb som bryllupsplanlegger er å lage et uforgemmelig bryllup med stil, og ha gjestene i sin hule hånd uten å være synlig. Bruden Jules er svært perfeksjonist av seg, og ingenting kan gå galt.

De viktigste gjestene får overnatte på øya, mens de andre må overnatte på hotell på fastlandet. Det er et stort bryllup med familie, venner og kolleger. Boka skifter ofte perspektiv med forskjellig navn som tittel i neste hvert kapittel. Handlingen skifter også tidsperspektiv når det gjelder før feiringen, under feiringen og ettertid. Det går litt frem og tilbake. Man blir også tatt med lang tilbake i tid da Will og kameratene hans gikk på en privatskole som var ganske streng og tøff, hvor faren til Will var rektor. Med de yngste lekte de ofte Survival, og noe skal ha gått galt. Får vi vite hva det er, og klarer den samme guttegjengen å oppføre seg i bryllupet nå som de er voksne menn? Det er flere som har hemmeligheter. Jules har fått en anonym lapp i postkassen en tid før bryllupet hvor hun blir advart mot å gifte seg med Will av ulike årsaker. Vil det gi henne kalde føtter?

Sterke personligheter på et sted
Gjestelisten består av sterke personligheter, mennesker som aldri blir ferdig med skoletiden, litt bitterhet og drama, og et lite snev av sjalusi. På den irske øya er det en sammenblanding av alt. Det er ikke bare været og strømbrudd som er de største utfordringene. Under feiringen blir de avrutt av et redselsskrik. Noen påstår at de har et sett et lik. Hvem er liket? Er noen blitt myrdet, og hvem er i så fall morderen?

Oftest foretrekker jeg hardbarket krim og thrillere, men en gang i blant er det interessant og koselig med lukket rom og isolert mordgåte. Gjestelisten er hverken avansert eller minnerik. Det er heller en bok hvis man vil ha lett underholdning der og da uten å forvente så mye mer.

Ikke mange karakterer å like
Mange av karakterene likte jeg ikke, noe som kanskje var meningen også. De fleste virket enten snobbete eller nærmest uhøflige, og det ble litt vel mye drama. Dette er en type bok man glemmer tid å sted på grunn av alt det kaoset som skjer, og man blir litt nysgjerrig på hvordan alt ender, til tross for at det er også veldig åpenbart. Det blir en slags guilty pleasure lesestund.

Det som ødela mest for min del var språket. Likte ikke helt tonefallet som ble litt for chick-lit aktig. Litt for mye overdrivelse også der det ikke er helt nødvendig. Men man blir underholdt. Er klar over at dette er et isolert sted mysterie, men likevel ble det for mange tilfeldigheter samlet på et sted. Tilfeldigheter som heller ikke var sjokkerende eller avslørende.

Innenfor forsiden står det smakebit av anemeldelse av New York Times Book Review. Noe som var litt unødvendig siden det inneholder tips til ledetråd, noe som ikke er nødevenidg i en bokanmeldelse. Boka er også en del av Reese Wihterspoons bokblubb, som er mest kjent som skuespiller. Har lest noen av bøkene fra hennes bokblubb som har vært tilfeldig, men tror ikke vi har helt lik lesesmak.

Dette var en underholdende og lettlest psykologisk thriller, hvor jeg likte det store persongalleriet med ofte skifting av perspektiv underveis, og jeg likte også settingen hvor handlingen skjedde. Likte også å lese om hvilke utfordringer et slikt sted kunne by på. Noe Foley gjorde veldig realistisk.

Selv om dette var en noe tynn og likevel en underholdende psykologisk thriller, er jeg fremdeles interessert i å lese Jaktselskapet av Lucy Foley, men da tror jeg at vil lese den på originalspråket, heller.

Fra min blogg: I Bokhylla

Da Maya er 3 år, blir hun og den ett år eldre broren, Bailey, satt på toget fra California til Stamps, Arkansas. De skal heretter bo hos bestemoren. Hun driver en dagligvarebutikk sammen med sønnen, onkel Willie. Bestemoren, som de kaller Momma, er streng, og det viktigste for henne er renslighet og Gud. De to barna må hjelpe til i butikken, gå i kirken hver søndag, og høflighet er en selvfølge. Maya og Bailey vet ikke hvorfor foreldrene har sendt dem til Stamps, og det nytter ikke å spørre Momma. Hun svarer kun på direkte spørsmål om butikken og religion. Sjokket blir derfor stort da faren deres plutselig dukker opp ut av det blå. Maya ser på ham som en fremmed, men broren knytter umiddelbart sterke bånd til denne kjempen av en mann som han er oppkalt etter. Etter et flere uker langt besøk, blir det klart at barna skal være med faren til moren deres i St. Louis. Maya vil ikke, men det er ingen bønn. Tiden i St. Louis skal prege søsknene for resten av livet.

Dette er forfatterens selvbiografi som omhandler barne-og ungdomsårene. Hun hadde i utgangspunktet en god barndom som vokste opp hos privilegerte svarte, selv om rasisme og hets var en del av hverdagen. Hendelsene da hun bodde hos moren, ble derimot et vendepunkt.
Boka er godt skrevet, og det er både spennende og skremmende å følge Maya og Baileys reise.

Siri Pedersdatter mistet faren sin i en heftig vinterstorm på sjøen, og bare noen år senere ble moren hennes brent på bålet, beskyldt for å dyrke djevelen. Morens søster og ektemannen lar Siri bo hos dem; ektemannen ikke uten protester. En munn til å mette når fisket var så dårlig, og kornet var dyrt, ble til gnisninger mellom mann og kone. I tillegg ble Siri utstøtt av mange i det lille samfunnet i Vadsø fordi moren hennes var dømt som trollkvinne.
Som voksen har ikke Siri mange å støtte seg til, men Torvald står last og brast med henne. Det viser seg at Siri trenger hans støtte mer enn noensinne når bygdas bøddel er på jakt etter nye ofre til bålet.

På 1600-tallet var hekseprosessene i Finmark noen av Europas verste. Minst 92 av 3000 innbyggere endte sine liv på bålet. Boka er basert på disse hendelsene, men personene er fiktive.

Lettlest om en mørk tid i vår historie.

Når det gjelder bøkene til ekteparet Lars Kepler, har jeg vært litt av og på. Det vil si på godt norsk; jeg har ikke lest alle.

Det er ikke alle bøkene av Kepler som har fristet. Har ikke lest noe av dem siden Stalker, og denne virket veldig fristende. Det virker som om Kepler har tatt en mørkere vending, noe jeg liker. Selv om jeg ikke har lest alle bøkene, vet jeg at Erik Maria Bark, er en karakter som var med i første bok: Hypnotisøren, og ble spilt av Mikael Persbrandt i filmatiseringen. Heldigvis fikk han en litt større rolle enn jeg hadde håpet på i Speilmannen.

Speilmannen er bok nummer åtte i Joona Linna serien. Selv om jeg har gått glipp av noen bøker etter Stalker, som var min siste Kepler bok jeg leste, fikk jeg med meg sammenhengen i det store og det hele. Syns ikke det er så nøye med krimserier. Det er en ny sak i hver bok, og det er alltid en tråd gjennom bøkene i det som skjer i privatlivet hos etterforskere. Så synes ikke at jeg har gått glipp av noe viktig.

Spennende etterforskningsprosess og sak
Denne gang dreier det som en gammel kidnappingssak som tar en veldig mørk vending. Unge Jenny Lind blir kidnappet på vei hjem fra skolen av en trailersjåfør. Fem år senere blir hun funnet på en lekeplass. Hun er blitt drept på en brutal måte. Etter videre undersøkelse, aner Joona Linna et mønster, og tror de har med en seriemorder å gjøre, eller i hvert fall en som er på vei til å bli en seriemorder. I Speilmannen følger man forskjellige karakterer og deres hverdagslige liv på godt og vondt, blant annet vår Joona Linna. Han får kjennskap til et vitne som skal ha sett noe som kan hjelpe dempå vei i saken, men problemet er at noe hindrer ham til å åpne seg. Joona Linna blir fristet til å kontakte hypnotisør, Erik Maria Bark.

Bøkene jeg har lest av Kepler tidligere har vært mørke de også, men synes de tar en mørkere vending med denne, og jeg sier ikke nei til det. Fikk litt Jeepers Creepers vibber av å lese denne. Handlingen i denne boka og filmen har ikke noe med hverandre å gjøre, men traileren og enkelte småting fikk meg til å tenke på den filmen.

Underholdende avslutning
Store deler av boka var spennende og det var lett å la seg bli revet med, men når man har lest en del krim, blir noe lett å gjette seg frem til, også i Speilmannen, så man ble hverken sjokkert eller overrasket. Men det gjorde heller ikke noe siden store deler av boka er veldig stødig og jevn. Fikk heller ikke helt sansen for slutten, da den ble noe Sylvester Stallone aktig og kanskje litt for humoristisk, selv om det ikke er meningen. Men for all del, Speilmannen ga meg mersmak, og synes også det var fint gjort av Kepler å hedre kvinner som dessverre er blitt utsatt for vold. Det er det som er kjernen med denne boka.

Fra min blogg: I Bokhylla

Vi møter fem unge mennesker i Nuuk, Grønland. Sara, Fia, Inuk, Arnaq og Ivinnguaq. Hver helg er en fest, og de drikker seg sanseløse. De ligger sammen, de angrer, de repeterer. Alle har sine demoner som kommer til uttrykk på ulikt vis. Noen prøver å rømme fra sannheten, andre stikker hodet i sanden. De fem historiene tvinnes i hverandre, og gir en helhetlig forståelse av hendelsene.

Forfatteren skriver godt, men veldig annerledes. I starten er det iblandet mye engelsk, og det er kanskje sånn (grønlandske) ungdommer kommuniserer. Det føles naturlig, og jeg synes ikke det er forstyrrende. Lettlest og forfriskende.

Boka tar for seg forskning og menneskets psykologi, for å forklare hvorfor vi blir lurt - av oss selv. Her finnes anekdoter, både fra forfatterens selvopplevde behandlinger, minner som er feil, og påstander om fjernhealing. Han belyser at det som ansees som naturlig ikke alltid trenger å være det, men heller kan være direkte helseskadelig. Under lupen legger han også vaksinemotstand, placeboeffekten, og falske diagnoser. Mye er meget dagsaktuelt når vi nå er midt i en pandemi.

Det hele er enkelt forklart, og utrolig interessant og tankevekkende. Månedens bok i #carolinesbokklubb og jeg hadde nok ikke plukket opp denne hvis det ikke var for det. Glad for at jeg heiv meg med!

Gjør gjerne det. Det gleder meg. Han har sine oppturer og nedturer med sine bøker, Koontz også. Men han har mange godbiter, så her har du mye å glede deg til. =) Håper du finner noe du liker i forfatterskapet hans.

Ved siden av Stephen King, har jeg også lest en god del av Dean Koontz oppgjennom årene. Av media før i tiden ble Stephen King kalt storebror av horror og Dean Koontz lillebror. Selv om King alltid blir min favoritt, synes jeg ikke Koontz er så verst. Han har skrevet noen perler han også, og mange av bøkene hans er avhengighetsskapende. Har ikke likt alle bøkene av ham, heller, men mange.

Devoted er en av dem. Fikk litt den samme vibben som fra de gamle og gode bøkene hans, de mystiske og de stemningsfulle variantene som man blir oppslukt av. Det er også morsomt å se godt voksne forfattere, som er svært produktive, fremdeles klarer å engasjere og skape glede for gamle og nye lesere.

Sorg og egen kommunikasjonsevne
Den er om en gutt som bor sammen med moren sin. De bærer på en sorg sammen. Hun har mistet ektemannen sin og han faren sin for noen år siden. De prater ikke for sønnen har autisme, og i sine elleve år har han ikke sagt et eneste ord, men de har sin egen måte å kommunisere på. De befinner seg i fare da da en mann fra hennes fortid oppsøker henne igjen. Milevis unna blir man kjent med en hund. Det er en golden retriever som heter Kipp. Han har en telepatisk evne, og hunder med en slik evne kaller de seg mellom the Wire. For første gang er det et menneske som havner gjennom den telepatiske linjen og Kipp er den eneste hunden som kan høre/merke ham. Selv om Woody bor langt unna, føler Kipp at Woody trenger ham, selv om de ikke har noe med hverandre å gjøre. Siden eieren hans døde nettopp av kreft, føler Kipp en trang til å reise for å hjelpe denne gutten, men kommer han tidsnok? Mye annet skjer også i bakgrunnen i boka, for dette er en bok med mange aspekter og et stort persongalleri. Likte at det ofte skiftet perspektiv og kampen mot det onde.

Baksideteksten virket kanskje noe barnslig, men det var ikke innholdet, som både var dyster, ondskapsfull og også litt humoristisk. Det var morsomt å lese deler av boka fra et hundeperspektiv. Det er ingen hemmelighet at Dean Koontz og hans kone er glad i hunder, spesielt golden retriever rasen. De bestemte seg for å ikke få barn, siden faren hans hadde en diagnose og siden Dean ikke fikk den selv, var han redd for at et av barna hans kanskje ville få den. Diagnosen fikk faren hans nesten til å drepe Dean. Derfor lever Dean Koontz og hans kone med hunder istedet for barn. Derfor dukker det ofte opp en golden retriever, eller flere i bøkene hans.

En god blanding av horror og science fiction
Selv om hunder ofte er brukt i bøkene hans, klarer han likevel å fornye seg og skape spenning. Til tross for min skeptisisme i begynnelsen av boka, var det ingen grunn til det. Boka bød på mye action, den var til tider ondskapsfull og man sitter der og frykter det verste. Det var nesten som å være med i boka. Likte også blandingen av både horror og science fiction. Science fiction er en sjanger jeg har holdt meg unna for det har ikke interessert meg, men liker noe av det i sammenheng med horror. Så syntes han hadde en fin balanse av disse sjangrene.

Intensity er fremdeles min favoritt av Koontz, som latterlig nok levde opp til tittelen. Devoted har sine mangler, men er en fullverdig horror i moderne tid. Det er en av hans bedre når det gjelder nyere utgivelser. Jeg har fremdeles troen på Koontz.

Fra min blogg: I Bokhylla