Bokelskere.no

Politiførstebetjent Kristian Wold skal ta en aller siste gjennomgang, før henleggelse, av en ett år gammel forsvinningssak. Maria var 14 år da hun gikk på butikken for å kjøpe melk, men hun kom aldri hjem igjen. Kristian oppsøker moren, og de to blir trukket mot hverandre, noe som absolutt ikke er heldig for noen av dem. I tillegg har Kristian store utfordringer på hjemmebane med en syk kone.
Da Kristian får en ny sak i fanget, der en styrtrik hotellkonge og hans invalidiserte hustru er i søkelyset, drar det hele seg virkelig til.
Sæterbakken skriver nydelig, og denne boken tror jeg kan gjøre seg godt i en lesesirkel e.l.

Har du noen gang angret på noe? ...

Denne leste jeg tidligere i sommer, og tittelen er på engelsk, men innholdet er oversatt. Dette er en psykologisk thriller om en mor, Yvonne som er i begynnelsen av femtiårene, er gift, har en respekterende jobb og har to voksne barn, som blir kjent med en ny side av seg selv. Hun møter en fyr hun ikke kjenner fra før og det ene fører til det andre, og samtidig kan hun ikke tro at hun er med på det fordi hun egentlig ikke er sånn. Hun er veldig opptatt av rykte. Dessuten har hun en viktig jobb og familie å tenke på ... Men det er noe med den fyren hun ikke klarer å motstå, men vil det vare uten at hun får alvorlige konsekvenser av det?

Jeg har alltid hatt sansen for psykologiske thrillere, men i det siste har det kommet mange dårlige og oppskrytte bøker fra den sjangeren slik som; Gone girl (Flink pike) av Gillian Flynn, Piken på toget av Paula Hawkins, Alex av Pierre Lemaitre, bare for å nevne noen, og de har vært så hysteriske og banale, på grensen til latterlig at man på en måte mister håpet for denne sjangeren. Men likevel så gir jeg meg ikke og håper at en psykologisk thriller får meg til å grøsse og hjemsøke meg lenge etterpå istedet for at man sitter der i vantro og ikke vet om man skal le eller gråte. For mange av de psykologiske thrillerne jeg har lest i år har vært så banale at de har vært mer komiske enn spennende, for å være helt ærlig.

Apple Tree Yard er en av disse "komiske" psykologiske thrillerne som man ikke helt klarer å ta på alvor. For det første er det nesten som å lese en av disse såpenovellene som man finner i ukeblader som Hjemmet. Tonen blir for kvinnelig, for såpeaktig og man skjønner med en gang hva som kommer til å skje og hvordan det vil ende. Ingen overraskelser der i gården, noe som er meget viktig når det gjelder psykologiske thrillere. Når jeg leser en psykologisk thriller forventer jeg å bli overrasket, sjokkert og at boka vil sitte lenge i leseren etter at boka er lest ferdig. Men i denne boka fikk jeg ikke noen av delene. Innholdet føltes etter hvert langtekkelig og lite engasjerende. Jeg følte heller ingen stor sympati for personene i boka. Yvonne, hovedpersonen, kan bare takke seg selv for at hun rotet seg bort i denne skandalen. Det er hennes egen skyld og hendelsene er så forutsigbare at det er nesten pinlig vondt ...

Hadde heller ikke helt sansen for fortellermåten. Forfatteren veksler mellom jeg og du perspektiv. Jeg perspektiv er jeg er vant til, men har ikke helt sansen for du perspektiv fordi da føler man seg som en passiv leser istedet for å få sjansen til å leve seg inn i boka. Man blir på en måte stående utenfor og observere istedet for å leve seg inn i boka som leser.

Et eksempel på du perspektiv fra boka:

Du kommer for sent. Du virker åndsfraværende da du kommer inn, som om du fortsatt har noe du tenker på, og du sukker og smiler til meg, sier idet du setter deg: "Et øyeblikk bare, jeg er straks tilbake." Så tar du fram tre telefoner og sjekker hver av dem, før du en for en putter dem i lommene igjen. Jeg har aldri kjent noen som har så mange elektroniskie duppeditter som du ser ut til å ha. Hva er det du driver med, egentlig, og hvorfor er du så unnvikende?

Apple Tree Yard er en bok som virket spennende i begynnelsen, men som fort ble for såpeaktig og komisk istedet for skrekkelig spennende, som jeg hadde håpet den ville bli. Språket ble for damete og handlingen i boka for usympatisk og stort sett kjedelig. Alt i alt var denne boka en real skuffelse ...

Tredje del er nå lest, og nå synes jeg det begynner å bli veldig spennende lesing. Noen spoilere er det her, så ikke les videre om du ikke er ferdig med tredje del. Jeg liker Antonie veldig godt, og gleder meg til å lese mer om henne. Det ser ut til at vi får følge henne også i del 4, så det ser jeg frem til.
Det er tydelig at hun ønsker å etterkomme sine foreldres ønske, og at hun setter stand og familiens stolthet foran sine egne ønsker. Det jeg lurer litt på, er om noen har plukket opp alderen til herr Grünlich? Jeg kan ikke huske å ha lest annet enn beskrivelser av hans utseende og forretningsvirksomhet. Det virker som om han er mest heldig med sistnevnte i alle fall.. Vorten hans ble jo til og med pudret før bryllupet :)
Ellers bet jeg meg merke i samme setning som ble trukket frem fra noen andre her, hvor konsulinnen Bethsy spør sin mann om han tror Antonie vil bli lykkelig med sin ektemann, og han svarer følgende:

Sitat

"Å, Bethsy, hun er tilfreds med seg selv. Det er den mest solide lykke vi kan ha her i denne verden."

Han har jo et poeng, synes jeg, og det passer med inntrykket jeg har fått av henne så langt. Jeg håper hun etter hvert også blir tilfreds med sin ektemann, men jeg synes ikke det virker spesielt lovende..
..
Jeg synes så langt at personskildringer og miljøskildringer er utrolig flotte, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med Antonie og resten av familien Buddenbrooks. Ser ut til at dette kan bli en bok det kan bli vanskelig å legge fra seg!

Takk :) Fotball er nok det morsomste jeg vet, og det er ekstra kjekt når vi spiller bra og vinner kamper! Vi rykker opp til 3.divisjon, så det er ikke all verdens, men forhåpentligvis rykker vi enda et hakk opp etter hvert. Vi får se om det blir i "min tid" eller ikke, jeg synger litt på siste verset som aktiv fotballspiller ;)

Denne helga har jeg ikke fått lest så mye ennå. I går gikk mye av dagen med til kampforberedelser, og før fotballkamp har jeg vanskelig for å konsentrere meg om lesing :) Nå vant vi og sikret opprykk, så dagen i dag skal kun brukes til å slappe av med gode bøker. Jeg har kommet godt i gang med både Silo og Buddenbrooks, og det er de to bøkene jeg skal bruke dagen i dag på å lese videre i. Begge leser jeg sammen med lesesirkel, og så langt virker begge spennende, selv om jeg kanskje er mest fascinert av Buddenbrooks :)

Ønsker dere alle en god søndag!

Trondheimslege og firebarnsfar Jan Boris Stene har tatt seg tid til å skrive en klassisk krim som ble antatt og utgitt av VigmostadBjørke denne høsten. Åstedet er ved Vår Frues kirke midt i Trondheim sentrum. Tiden befinner seg i 1916. Vi har altså med en historisk krim å gjøre, og for meg som bor i Trondheim er det ekstra morsomt at det kommer en ny krimforfatter fra Trondheim med byen som åsted. Skjønt helt lokal er ikke denne boka, da både riks- og utenrikspolitiske begivenheter har sin plass i handlingen.

En vinterdag med snøfillene dalende over Trondhjem (som det het på den tiden) by finner doktor Wilberg den tyske konsulen Reimers myrdet i parken ved Vår Frues Kirke. Wilberg får følelsen av at Reimers ville si ham noe før han døde, og han fant en lapp med noen kallenavn i hans hånd. Wilberg begynner å etterforke saken på egenhånd etter at han var i avhør hos politiet som raskt konkluderte med rovmord, noe Wilberg ikke tror det var. Det var noe med frykten i Reimers ansikt som ikke kunne slippe taket i ham, samt lappen. Etterhvert kommer han i kontakt med privatoppdager Astor Falkener og sammen får de i oppdrag av enkefrue Reimers å etterforske drapet, siden politiet er for treige. De føres inn i Trondhjems beste borgerskap, i mørke avkroker og kneiper, spionasje og hemmelig renkespill. Det er krig i Europa og Trondhjem preges også av dette.

Nådegiveren er en klassisk krim, en detektivroman, som noen sammenligner med Sherlock Holmes. For meg er den også i samme gate som Agatha Christies detektivromaner, men også Maria Langs.
Språket er gammelmodig, kledd for datidens stil, noe jeg synes kler romanen. Jeg liker å lese bøker med slikt gammelmodig og litt omstendelig språk. I starten er det det som fenger meg mest med romanen. Det gjør også at jeg leser saktere enn jeg ellers ville har gjort med en krim. Språket er godt. Karakterene blir grundig presentert, og miljøet er også levende. Særlig for meg kanskje siden jeg kjenner Trondheim sentrum og Møllebergsiden ut og inn. Det er artig å lese hvordan det var i Trondhjem for hundre år siden, hvilke bygninger og steder som var der da og ikke nå. Bakerst i boka er det prentet inn et kart over den gangs Midtbyen, noe som er gansek lurt for å se for seg hvor aktørene befinner seg til enhver tid. Historiske fakta er behørig og sømløst spunnet inn uten å bli påtrengende.

"Jeg trakk meg tilbake fra glipen. Det var meg de snakket om! Svetteperlene piplet frem i pannen - angsten hogg tak i nakken og presset meg ned mot gulvet.
Wexelsen fortsatte:
- Hva om han har tenkt å avsløre organisasjonen? Er det ikke bedre å uskadeliggjøre ham først som sist? Det er tross alt nasjonens sikkerhet som står på spill." (s. 53)

Når det gjelder selve plottet så er det intrikat og overraskende. Vi føres inn i i et storpolitisk spill og lar oss tro at svaret på gåten finnes her, og det kan hende. Men en annen side har også plass, en familetragedie under avdekking som utledes av et brev Falkener finner i enkefru Reimers soverom.

Nådegiveren er en kriminalhistorie fra en tidsepoke preget av utrygghet og krig, om spionasje, renkespill, men også om familiehemmeligheter og galskap. Det er opprullingen som berører meg sterkest. Midtpartiet er litt flatt og langtekkelig og trekker ned helhetsinntrykket, men for det meste er dette er solid debutroman som lover godt for videre bøker i serien om Falkener og Wilberg. I neste roman er det begått drap på Fjeldsæter Turisthotel i Bymarka. Jeg gleder meg allerede.

Hele omtalen med bilder og andre linker HER

Nå er det endelig høst her og det er den beste og fineste årstiden! I dag har det høljet ned, vært kjølig og det har vært en del vind (just the way I like it), Har også sansen for mørketiden.

Tidligere denne uka leste jeg ferdig En mørkere himmel av Mari Jungstedt & Ruben Eliassen, og Ord på S av Guro Hoftun Gjestad.

Nå leser jeg Guder & monstre av Laini Taylor som er siste bok i Ønskemesterens datter trilogien, og jeg har så vidt begynt på Ubuntu av Jan Sæterli.

Så det blir variert lesestoff denne helga også. Får lese mer skrekk som er min favorittsjanger i neste måned da det er skrekkmåned:)

Og det er godt å vite at du leser for fullt igjen:)

God helg og god høst:)

Det her var en meget lettbent Dan Brown-kopiaktig thriller, med alt for mye for mye Supermannfakter og en tynn romantisk intrige på slutten der. Ok, men jeg leste den ferdig, av gud vet hvilken grunn. Noe spenning var det, og siden jeg leste meg frem til 100 sider, og delvis kjedet meg, måtte jeg bare fortsette. Det var pga noe handling på Korfu jeg kjøpte boka og ble nysgjerrig på den. Der var jeg på ferie i sommer. Noe av stemningen derfra fant jeg i boka, men ikke så veldig mye egentlg, siden mesteparten av handlingen var fra USA. Tviler på at jeg leser mer av Scott Mariani.

Det er vel en psykologisk thriller og en av de få bøkene jeg har likt fra den sjangeren. Det er en sjanger jeg liker godt, men det har kommet mye av den sjangeren også som har vært helt på bærtur:) Det er sjeldent man finner en kvalitetsbok innen den sjangeren, men av og til skjer det:) Selv om den var forutsigbart for meg også var den likevel spennende:)

16 år gamle Maria kommer til Trondheim i 1749 med taterfølget sitt. Da hun får panikk og rømmer, blir hun ganske raskt tatt og kommer på tukthuset. Her må hun finne sin plass, og etter hvert finner hun en rytme i hverdagen, og blir venn med flere innsatte, men tanken på flukt og familien som vandrer der ute et sted er alltid med henne.
Boka er løselig basert på en sann historie.

Stig Ravnaas driver et heller lugubert pensjonat på sydspissen av Spania. Afrika ligger rett over bukta. Stig har strikte regler på pensjonatet sitt, og de blir satt på voldsomme prøver da han får tre gjester fra hjembygda i Norge. Unggutten Jonas som har rømt hjemmefra, og de to middelaldrende damene Ruth og Marit Molly som skyver sengene sammen og tar seg litt vel til rette etter Stigs smak.
Det hele eskalerer da gjestene kommer drassende hjem med en forkommen afrikaner. Han blir installert på det siste gjesterommet, og Stig har plutselig ikke noe han skulle ha sagt.
Stig er en ufyselig person, noe som bunner i oppveksten som lillebroren til Odelsgutten.
Jonas vet ikke hvem faren er, og er i opposisjon til moren fordi hun ikke vil si noe om ham.
Ruth virker sikker i sin sak om deres forhold, mens Marit Molly tviler for der hjemme venter mann, barn og barnebarn.
Afrikaneren, som de "døper" Obama, blir et felles prosjekt for dem alle, men er han så syk som de tror?

Dette er den første boka jeg har lest av Jørgen Jæger og den gjorde et veldig godt inntrykk!

Monster ble lansert i begynnelsen av september og jeg fikk den som forhåndseksemplar og leste den en måneds tid før lanseringen. Ligger litt etter med anmeldelsene, så derfor kommer denne anmeldelsen litt på etterskudd. Men slikt skjer. Leser bøker fortere enn det jeg skriver. Og av og til blir det vel mange bøker å skrive om, men det gjør ikke noe. Det gir meg noe å gjøre.

Jeg har aldri lest noe av Jørgen Jæger før. Hvorfor aner jeg ikke, men bedre sent enn aldri! Litt skeptisk i begynnelsen for jeg har bare hørt positive ting om forfatterskapet hans og får bøker/forfattere masse skryt blir jeg automatisk skeptisk for jeg har ofte ikke likt bestselgere og synes mange av dem får ufortjent mye oppmerksomhet. En bestselger trenger nødvendigvis ikke å være bra. Det har jeg opplved mange ganger og det er heller ikke meningen å være så kresen, men når man leser mye oppgjennom årene så blir jeg mer og mer kresen. Jeg kan ikke noe for det ...

Monster handler om en mor og en ung datter som lever et skjult liv i frykt for at eksmannen hennes skal finne dem. Moren, Anne Dahl har funnet seg en ny mann i livet som hun er samboer med, og de tre lever et godt liv sammen. Selv om Anne Dahl og datteren har skiftet identitet og har startet et nytt liv uten eksmannen, lever hun i konstant frykt for at hun en dag vil bli avslørt og at han kanskje vil finne dem igjen. Hun vet hva han er i stand til og tyranniserer helt til han får viljen sin. Han er en sånn fyr. En fyr som ikke vil leve uten henne og tar ikke et nei for et nei, derfor lever Anne i frykt for at han skal finne henne igjen.

Til tross for den svært levende frykten har hun og datteren Thea og Annes nye mann et godt liv og prøver å nyte det, men vil lykken vare?

Som sagt er dette den første boka jeg har lest av Jørgen Jæger og han har fått mye skryt for bøkene sine, spesielt denne. Og bøker som blir hauset opp har jeg alltid stor tvil til. For ofte har jeg ikke vært enig med andre når det gjelder såkalte bestselgere, men for en gangs skyld (selv om det ikke skjer ofte) må jeg si meg enig at dette er en god krim og vel så det. Mange bøker jeg har lest i det siste har enten skuffet, spenningen har dødd halvveis i boken så jeg nesten kjedet meg ihjel og ikke alle bøker jeg leser er like engasjerende, men denne boka hadde en fin og jevn flyt der noe skjedde hele tiden. Selv om noe var forutsigbart og man skjønte hvilken vei dette førte, så gjorde det ikke noe fordi det var spennende å lese likevel. Man blir så godt kjent med disse personene. Ole Vik var en fengslende og livlig lensmann å bli kjent med, og de andre personene i boka var både troverdige og man følte på en måte med dem. Ofte leser jeg bøker der karakteroppbygninger er så dårlig gjennomført at jeg bryr meg nada om dem, men her blir man kjent med dem og man føler det de går gjennom. Man føler anspentheten, frykten og alt som hører med boka.

Selv om jeg ikke har lest de tidligere bøkene med Ole Vik i hovedrollen, så blir man ikke "lost". Man trenger ikke å lese bøkene i kronologisk rekkefølge, og man får alltid tilbakeblikk om hva som har hendt tidligere så det føles hverken rotete eller villrådig. Man blir godt kjent med Ole Vik på privaten og på jobb, så følte ikke at det gjorde noe at jeg ikke har lest de tidligere bøkene. Foretrekker jo som regel å lese første bok i en serie, men hvis man ikke trenger å lese bøkene i slavisk rekkefølge så gjør det ikke noe, og jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese de andre bøkene av Jørgen Jæger også. For jeg fikk mersmak.

Mens man leser denne boka så er det trist å tenke på at det er mange familier som lever sånn. De lever skjult for noen de en gang hadde elsket. Hvor rart og skremmende er ikke det; å frykte noen så mye de en gang de har elsket høyt? Kan ikke forestille meg det og synes synd på familier som må gå gjennom noe sånt.

Monster har sine svakheter (fleste bøker har sine svakheter), og denne bokas svakhet var forutsigbarheten, men som nevnt tidligere så gjorde det ikke noe. Selv om man skjønner hva som kommer til å skje, var personene såpass spennende å lese om og historien hadde så fint driv at man bare ble nødt til å lese videre. Jeg er ikke en person som strør rundt femmere og seksere, det skal mye til for jeg er en ganske kravstor leser, men Monster er definitivt en av de beste bøkene jeg har lest i år, og den ble kåret til månedens bokanbefaling (august) på denne bloggen.

Vi følger irsk-katolske Eileen fra ung jente til gammel dame.
Som 8-9åring måtte hun ta et altfor voksent ansvar for moren og faren. De har ikke stort å rutte med, og Eileen ønsker seg mer av alt når hun en gang blir voksen nok til å flytte hjemmefra.
Hennes streben etter det materielle og sosial aksept blir satt på en voldsom prøve da mannen Ed begynner å bete seg merkelig. Også sønnen blir merket av dette, noe som går utover både hans sosiale og akademiske liv.
En stor roman som får leseren til å føle. Jeg var ofte eitrende forbannet på hele familien, for senere å føle med dem i deres maktesløshet. En meget leseverdig bok!

Jeg valgte "Stormfulle høyder"

Jeg har også fullført del 1, og synes også det ble mye navn å forholde seg til. Håper jeg klarer å henge litt mer med i hvem som er hvem etter hvert, når jeg kommer meg noen sider videre. Føler uansett at starten har vært lovende, og jeg gleder meg også til fortsettelsen :) Synes det er veldig praktisk og kjekt at boka er delt inn i mange korte kapitler, i tillegg til at den er delt inn i flere deler.

Håper å få lest ferdig de 3-4 første delen av boka i løpet av denne første leseuka :)

Tidligere denne uka leste jeg Kims lek (En diktator, et splittet land og en forsvinningssak i Sørkedalen) av Sun Heidi Sæbø.

Nå leser jeg: Maktspillet (sympatiske teknikker for å bestemme over alt og alle) av Henrik Fexeus og En mørkere himmel av Mari Jungstedt & Ruben Eliassen. Hvis jeg blir ferdig med en av disse, og får tid til overs skal jeg begynne på Guder & monstre (Ønskemesterens datter, #3) avLaini Taylor.

Selv om skrekk er favorittsjangeren, liker jeg også å lese litt variert:)

God helg til deg også:)

Fy søren sier jeg. Måtte jo lese boka ferdig fordi den var umulig å legge fra seg. Dommen er klar: strålende krim, spenning fra første side som bare eskalerer utover i historien. Vridinger og vendinger (og historien om det som skjer i Drammen da) fører leseren på villspor før trådene samles på de siste sidene. For så å sende leseren ut i det tomme rom helt til slutt. Må jo få vite hvordan den historien egentlig er , så må ha neste bok fort fort ....
En heidundrende leseopplevelse. You did it again Jørgen Jæger. Takk!!!

Her i Trøndelag har vi "Indian summer" om dagen, så det eneste som foreløpig minner om høst her er mørkere kvelder og litt kjøligere netter. Fordelen med solskinn er at jeg er snar til å sette meg ute med en god bok og en kopp kaffe, så jeg får nok lest noen sider i løpet av helga.

Jeg har holdt på med Den ubehagelige sannheten en stund, og så langt har den ikke fenglest meg helt, men jeg har et mål om å bli ferdig med den uansett. Leste ferdig Go set a watchman i går, og ved å fullføre en bok, så kunne jeg tillate meg å begynne på en ny ;) Valget falt på Silo, som jeg skal lese sammen med en lesesirkel her på bokelskere.no.

Ellers ser jeg frem til å gå løs på Huset Buddenbrooks på mandag, kanskje tjuvstarter jeg litt i løpet av helga ;)

God helg alle sammen, håper det er flere som får nyte litt solskinn :)

Takk for tipset! Da skal jeg ikke lese det innledende essayet denne gangen. Noen ganger er det nyttig, andre ganger røper det for mye :/

Jeg fikk mitt eksemplar i posten i dag, og gleder meg til å starte på den på mandag :D

Forfatteren tar for seg Montaignes "Essays" og analyserer og legger til rette for forståelse for Montaignes tanker om alt mellom himmel og jord. Montaigne levde på 1500-tallet og hadde mange interessante tanker om det meste. En liten perle som får deg til å tenke.