Bokelskere.no

Ikke alle bøker blir som forventet. Av og til kan det være bra og andre ganger skuffende ...

Emyl er forlagsredaktør og han er vant til å lese mange manus som han vurderer. Han vurderer om hvilke som blir godkjent eller ikke. En dag kommer han over et veldig spesielt manus som gjør ham både nysgjerrig og samtidig vil han ikke ha noe med manuset å gjøre. Han vet ikke hva det er, men det er noe med teksten som foruroliger ham av en eller annen grunn og samtidig klarer han ikke å holde seg helt unna. Manuset han leser handler om to barn som har evne til å reise fra vår verden til en annen verden hvor overnaturlige ting skjer, og disse to barna prøver å gjøre alt for at disse to verdenene ikke blandes sammen. Livet til forlagsredaktør Emyl forandres drastisk den dagen da han og hans kone er innom et kunstgalleri og hun forsvinner i Sal 31. Han blir automatisk mistenkt i forsvinningssaken og kona er og blir forsvunnet. Vil han noensinne komme seg ut av dette marerittet og vil han noen gang se henne igjen? Snart blir Emyl dratt inn i en underlig verden og verdenen fra manuset og hans egen verden blir bare rarere og rarere. Til slutt klarer han nesten ikke å skille mellom virkelighet og fantasi ...

Skyggene i Sal 31 var en ukjent bok for meg da jeg tilfeldig oppdaget den og man skal ikke dømme en bok etter omslaget, men det var tross alt omslaget som gjorde meg nysgjerrig på boka, og av og til er det fornuftig å utforske bøker som ikke er så kjent som mange andre bøker. Man blir jo litt lei av å lese bare kjente bøker så av og til setter jeg pris på å finne og lese bøker som ikke vasser i oppmerksomhet. Og det er bare sunt å lese en bok man ikke vet så mye om på forhånd, og som ikke hele landet og verden har lest.

Grøss er min favorittsjanger i bøker og på film, men jeg har lest mye variert i de siste årene. Av og til setter jeg pris på å lese realistiske bøker og andre ganger vil jeg lese bøker med overnaturlige og grøssende elementer og undertoner i. Skyggene i Sal 31 er en bok som er litt vanskelig å plassere i en bestemt sjanger fordi den boka inneholder litt av alt. Boka kan bli sett på både som en spenningsbok, en thriller, fantasy og fungerer også godt som en roman. Hvis jeg skulle bestemme hvilke sjangre denne boka ville ha passet inn i så måtte det nok bli spenning og fantasy eller "spenningsfantasy". Det er vel ingen sjanger som heter det, men det er det uttrykket som beskriver boka best.

Boka virket på forhånd meget spennende, men dessverre ble den ikke helt som forventet. Innholdet manglet fres og intensitet som jeg savnet og jeg lengtet også etter mer uhygge. Det er til tross en fin og litt annerledes handling, men det er ikke nok til at man blir engasjert eller synes at det er nervepirrende. Det ble bare ikke den boka jeg hadde håpet på. Jeg savnet mer uhyggelige undertoner, grøssende episoder og ikke alle personene i handlingen var like interessant å lese om. Jeg avbryter aldri en bok samme om jeg liker den eller ikke og jeg opplevde denne boka mer som tvangslesing istedet for en nytelse og det er trist, spesielt når man har så høye forventninger til en bok. Å ha høye forventninger er ikke alltid like bra å ha, men det skader jo heller ikke. Jeg håpet på en måte at Skyggene i Sal 31 var like grøssende som omslaget, men det var den altså ikke. Jeg vet at man ikke skal dømme en bok etter omslaget, men noen omslag er mer fengslende enn andre. Og jeg har heller ikke noe i mot bøker som har en handling der ting går litt langsomt, men dette var litt vel langsomt for meg.

Skyggene i Sal 31 er en spenningsbok som ikke nådde mine forventninger. Den hadde noen spennende elementer, men alt i alt var dette en grei underholdningsbok og ikke noe særlig mer enn det. Savner å lese en bok som hjemsøker meg lenge etterpå. Det er altfor lenge siden sist.

Golden er familiens overhode med 4 koner og 28 barn. Familien er fordelt på tre hus, og Golden sirkulerer mellom dem når han endelig er hjemme. Golden flykter nemlig fra den store og kaotiske familien sin. Han tar jobber langt unna hjemmene, så han har ukedagene for seg selv. Så forelsker han seg i sjefens kone, og livet hans tar en ny og uventet vending.

Masse humor og uhyre interessant lesning om en livsstil langt fra vår egen. Anbefales!

Har akkurat lest ut denne boka, eller rettere sagt hørt den på lydbok. Spennende bok! Men slutten var litt rar synes jeg. Nesten så jeg lurer på om jeg mangler noen lydfiler fordi den liksom ikke kom helt til slutten. Men det hørte Digibok så det burdre jo ikke mangle noe på digikortet. Noen flere med samme tanker om slutten? Vurderer å sjekke siste side neste gang jeg er på en bokhandel, bare for å se at jeg har fått med meg alt.

Jeg er delvis enig. Elsket "et helt halvt år". men når jeg startet på denne så hadde jeg ikke noen som helst forventninger. For regner med (vet ikke om det stemmer) at denne ble laget bare fordi den første ble en stor hit. Men synes den var en koselig og lettlest bok. Men går ikke an å sammenligne den med den første boka.

En meget spennende, tankevekkende og velskrevet thriller om olje, våpenhandel, korrupsjon, storpolitikk og ungdom på skråplanet. Noen vil ha storkrig, også noen innenfor det norske Forvarsdepartementet. Det er den første boka jeg leser av Sidsel Dalen, men ikke den siste. Les gjerne mer i bloggen min HER

Ikke alle bøker om vandrehistorier er like spennende som de utgir seg for å være ...

Urban Legends, altså vandrehistorier er det nesten det samme som skrekkhistorier bare at vandrehistorier påståes å være sanne, og det skal gjerne ha hendt med en venn av en venn slik at vandrehistorier blir kjent, får "troverdighet" og det gir større effekt!

Vandrehistorier har alltid fascinert meg, spesielt de grøssende variantene. Jeg har spesielt sansen for japanske vandrehistorier fordi det japanske folk er veldig overtroiske. Det mange kansje ikke vet er at det er populært i Japan å fortelle hverandre spøkelseshistorier når det er sommer for da er det ganske varmt der og de forteller hverandre spoøkelseshistorier for å kjøle hverandre ned. Grunnen til at jeg liker japanske vandrehistorier så godt er at de er grøssende gode og har en helt annen undertone enn de amerikanske.

Men nok om det siden dette er en bok med en samling av amerikanske vandrehistorier. Jeg ville bare gi et innblikk i hvorfor jeg er interessert i vandrehistorier. Jeg synes det er et spennende konsept. Da jeg begynte å lese i Urban Legends (Strange Stories Behind Modern Myths) håpet jeg å få lese mange, nye vandrehistorier, men dessverre visste jeg av de fleste fra før. Så det var ikke noe nytt der i gården.

Boka deles opp i forskjellige kategorier slik som: mat og drikke, rare måter å dø på, du kommer ikke til å tro det, mangfoldige gærninger og noen andre kategorier til. Under hver vandrehistorie står det noen fakta om den historien.

Jeg som har lest en del vandrehistorier fra før av, var ikke dette en bok som bød på så mye nytt, så denne boka er vel mer som et oppslagsverk for de som er nybegynnere og som vil prøve seg på denne sjangeren. For meg ble det mest oppramsing av de mest kjente vandrehistoriene og ikke noe særlig mer enn det. Dessuten føltes skrivemåten både kjedelig og hadde dårlig innlevelse. Det skapte ingen stemning, hverken grøssende eller ekle. Det ble ingen stemning av det, og det er jo et savn når man forventer å lese noe skrekkelig med grøssende undertoner, men det var det ikke i nærheten av.

Synes alltid at det er litt stas når slike samlinger har med illustrasjoner og det har denne, men det er bare så synd at de er så få og er en smule tamme. De klarer ikke å fange opp stemning eller gi meg lyst til å studere dem særlig lenge.

Andre bøker jeg har lest om vandrehistorier er: Scary stories to tell in the dark, More scary stories to tell in the dark, Scary stories 3: More tales to chill your bones. Disse tre bøkene er gjenfortalt av Alvin Scwartz.

Og jeg har lest: Too good to be true: The colossal book of urban legends av Jan Harold Brunvand.

Hvis jeg skal anbefale bøker om du vil bli bedre kjent med vandrehistorier eller ha noen skrekkhistorier å lese for Halloween som nå nærmer seg, anbefaler jeg gjerne de tre bøkene av Alvin Schwartz fordi de vandrehistoriene er kort og enkelt fortalt og de herlige illustrasjonene skaper rett stemning for Halloween.

Urban Legends (Strange Stories Behind Modern Myths) av A.S. Mott ble dessverre for tamt for meg og en skuffelse. Syntes heller ikke at forfatteren gravde dypt nok i bakgrunnshistorien for disse vandrehistoriene slik at man ble noe klokere om opphav og ikke kom med nok fakta rundt vandrehistoriene. Det var heller ikke mye nytt innen denne sjangeren å hente, og historiene ble fortalt uten sjel. Boka var ikke annet enn grei tidsfordriv.

Nettopp lest denne, jeg likte den godt. Den ga litt innsyn i noe jeg visste lite om - virket realistisk på meg. - Jeg har lest de fleste av Wisting-bøkene nå, men jeg begynte med de siste først - så jeg er litt på "etterskudd". Mer om denne i Reading Randi

Det har stort sett regnet i hele uka og det passer meg bra. Høsten har startet for fullt og håper denne årstiden varer en god stund før vinteren kommer.

Tidligere denne uka leste jeg ferdig Ubuntu av Jan Sæterli. Jeg leser fremdeles i Guder & monstre av Laini Taylor, og har som mål å bli ferdig med den i helga og ved siden av leser jeg Høytleseren på 06.27-toget av Jean - Paul Didierlaurent. Blir jeg ferdig med en av disse og får tid til overs skal jeg begynne på Forbannet av Tonje Tornes.

Kos deg videre med lesingen og god helg:)

Kjekt å få ta over litt bøker da! :) Det går i Billy-hyller her også :) Tror jeg må legge inn søknad om å få gå til anskaffelse av en hylle til, for nå er det overfylt i de jeg har ;) Nå må jeg bare bli flinkere til å lese de bøkene som står i hyllene, fremfor å løpe til biblioteket for å låne nyheter :D

(Jeg er kommet til femte del, og noe av det under refererer til ting som foregår i del fire.)Jeg tror du har rett angående Tony, hun ser nok på denne Grünlich som et fornuftig valg i forhold til å opprettholde luksusen. Dette kommer også sterkere frem etter hvert, når hun for eksempel ønsker seg en tjener/ansatt til, for å hjelpe til i hjemmet. Ikke minst kommer det frem etter hvert at hun ikke elsker denne Grünlich, og ikke har noen vanskeligheter med å forlate ham når hun ser at han er i ferd med å bli fallit (eller heter det "å gå fallit"?). For meg er Tony så langt det store høydepunktet i boka. Nå er det mye økonomi og mange navn igjen dit hvor jeg er kommet, så da går det litt tregere med lesinga. Må prøve å holde styr på hvem som er hvem igjen :)

Jeg har kommet litt over halvveis i boka nå, og nå synes jeg plutselig den ble mer spennende. Synes den tidvis har vært litt treig hittil, men mulig det er nødvendig med såpass omfattende beskrivelser for å få mer utbytte av den etter hvert. Med fare for å komme med noen spoilers, så kan det være greit å ikke lese hele teksten min om du ikke har kommet omtrent halvveis du også ;)
Jeg er ikke veldig imponert over språket i boka, men det kan kanskje skyldes en dårlig oversettelse? Synes av og til det blir litt for omstendelige beskrivelser av handlinger for eksempel, som når det blir presisert at Juliette fortsatt har kniven, når jeg føler det er ganske logisk at hun fortsatt ville beholdt den. Tenker da ift når hun prøver å få av seg denne drakten. Ellers får jeg en følelse av at forfatteren er veldig opptatt av å forklare ting hele tiden, for at vi lesere skal skjønne hva han mener. Jeg føler dette nesten som litt masete.
Det må sies at jeg ikke er noen stor fan av sci-fi, så det er mulig jeg ikke lar meg begeistre så lett av bøker innen denne sjangeren. Men når det er sagt, så gleder jeg meg til å fortsette, for jeg er nysgjerrig på hva som vil skje videre :) Om jeg kommer til å lese trilogien er jeg usikker på, men det blir i alle fall ikke helt med det første.

Nå har jeg bestilt ikke mindre enn 15 bøker fra Bokklubben.. De har salg på seriebøkene sine, hhv. Kulturbiblioteket, Verdensbiblioteket og Hellige Skrifter. Bøkene koster 79 kr pr stk, (99 kr for Hellige skrifter) og det er 3 for 2. Jeg måtte bare benytte muligheten til å få tak i de fra Verdensbiblioteket som jeg ikke allerede har stående i hylla. Samlemani..
Det er mange gode titler der nå, som Anna Karenina, Huck Finns opplevelser, Iliaden m.m.! :) Hvis man i tillegg er litt taktisk når man bestiller, så kan man jo benytte noen bonuskroner også. Jeg bestilte 9 stk først, så de siste 6 etterpå, og fikk da trukket fra litt bonus på de siste 6 ;)

Erika er 25 år, og sliter psykisk. Hver onsdag må hun på biblioteket, og hun har en avtale med en av naboene angående søpla, for det er ikke sikkert at hun klarer å gå ut med den selv. Forandringer er en skikkelig uting, men plutselig har Erika ringt sykehuset, og på null komma svisj er hun innlagt.
Det er Ole som har ansvaret for henne, noe han klarer bare sånn passe i følge Erika. Erika har mange konfrontasjoner med Ole, og setter ham på plass rett som det er.
Da hun endelig blir utskrevet, treffer Erika på Sigarmannen. Dette møtet skal endre livet hennes dramatisk.
En utrolig god bok om et tungt tema, men her er det humor så det holder. Jeg lo høyt opptil flere ganger, og humret i vilden sky. På tross av humoren får forfatteren leseren til å sette seg inn i tankesettet til psykisk syke mennesker.

Johannes og Emma gifter seg i all hast da det viser seg at Emma er gravid. De bor i beskjedne kår nord i Tyskland, men da Johannes mister jobben, flytter det unge paret til Berlin. Der bor moren til Johannes som det unge paret flytter inn til, men fru Pinneberg er ikke den enkleste å forholde seg til, og etterhvert går Emma på desperat jakt etter et nytt bosted. Johannes får jobb i en konfeksjonsbedrift, og i begynnelsen går det strålende, men smiskende kolleger og innstramminger går ham til slutt på nervene.
Det er ikke enkelt for noen arbeidere i mellomkrigstidens Tyskland, noe som blir godt belyst i denne boken.
Det er få lyspunkter i denne historien, og jeg irriterte meg stort over Johannes til tider. I tillegg ble jeg ikke helt klok på kallenavnet til Emma, lille lam. Hun benevnes faktisk kun med Emma et par ganger, noe jeg fant litt forstyrrende, men en god bok er det like fullt.

Jeg begynte serien med de siste bøkene, og ble veldig "godt vant" for å si det slik - nå har jeg lest de fleste i Wisting-serien og omtalt dem også. Nøkkelvitnet leste jeg for et par uker siden - og det er bra krim det også, men faktisk den svakeste av de jeg har lest. (Den beste er fortsatt Jakthundene)
Her er min omtale av Nøkkelvitnet

Synes at høsten er mer stemningsfull enn sommeren jeg da:) Håper du kommer over mange gode bøker nå som leselysten din er tilbake for fult slik at jeg kan få noen anbefalinger underveis:)

God høst til deg også:)

Har alle butikker gode intensjoner? ...

Det er ingen hemmelighet at Stephen King er min store forfatterhelt og det er vel hans bøker jeg har lest aller mest av. Leste masse av ham da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående, og etter det tok jeg flere års pause (av og til må man ta pause fra sine favoritter også) og jeg begynte å lese av ham igjen rundt 2009. Needful Things er en av de få uleste bøkene jeg hadde av Stephen King og det var på tide å lese den.

Leland Gaunt er ny i småbyen Castle Rock og han har åpnet den mystiske butikken Needful Things som alle snakker om. Butikken består av antikviteter, og prisen på disse varene gjelder ikke penger, men heller tjenester. Leland Gaunt har et talent for overtalelser, og han kan det med å sette folk på prøve. Når noen ser noe de vil ha i butikken, betaler de det ikke med penger, men med en tjeneste. Eieren av butikken vil at kundene skal gjøre ham en tjeneste, gjerne ved å sette innbyggerne opp mot hverandre uten at de er klar over det selv for Leland Gaunts personlighet kan være nokså hypnotiserende, og før noen vet ordet av det blir småbyen Castle Rock snudd på hodet og ingenting er som før.

Stephen King har skrevet mye rart oppgjennom årene, ingen tvil om det og han har ennå ikke pensjonert seg (takk og lov!), Men dette er en av de eldre bøkene hans og Needful Things ble utgitt i 1991. Da var jeg åtte år og for ung til å lese noe av Stephen King. Kings beste bøker ble skrevet rundt 70 - 90 - tallet. Han har skrevet noen gode bøker i moderne tid også (blant annet Duma Key), men synes han var aller best før i tiden. Bøkene hans var mer grøssende og hjemsøkende da.

Needful Things er en bok som er en smule vanskelig å forklare fordi den er nokså spesiell og handlingsreferatet gir nok ingen stor innblikk, men Stephen King er jo tross alt en svært original forfatter så det er ikke like enkelt å forklare hva bøkene hans handler om bestandig. De må leses! For det er ingen som har plot og skrivemåte som ham. Helt ærlig så klarer jeg ikke å sammenligne ham med noen andre forfattere og det er også en av grunnene til at jeg liker ham så godt. Han kan skrive om alt mulig og samtidig virke svært troverdig. Han kan skrive om alt fra klovner til levende biler og fremdeles virke overbevisende i skrivemåten hans. Det er helt utrolig. Derfor liker jeg best å lese bøkene hans på engelsk istedet for norsk for i oversettelsen hans så føler jeg at han mister på en måte fortellerstemmen. Det blir bare ikke det samme.

Hva jeg likte aller best med denne boka var butikkeieren Leland Gaunt som var svært mystisk, smigrende og høflig, og er en type man aldri blir helt klok på. Og jeg likte også at boka hadde så stor persongalleri. For mange kan det være både forvirrende og uengasjerende, men jeg liker at bøker ofte skifter perspektiv og jeg følte jeg ble godt kjent med mange av innbyggerne i Castle Rock. Kings bøker stammer som oftest fra hjemstaten hans, Maine. Det jeg ikke var så begeistret for var at til tider gikk handlingen litt trått. Det har ikke noe å si for meg at boka var på over 900 sider. Jeg har lest tykke engelske bøker på tusen sider før. I 2010 leste jeg IT av samme forfatter som var på 1376 sider. Den boka var mer engasjerende enn denne fordi den var mer fascinerende og hadde en mer grøssende undertone enn Needful Things. I Needful Things savnet jeg mer grøssende episoder, mer fart i handlingen, og noe som sjokkerte. Så dette ble litt tamt til Stephen King å være ... Men han skal ha takk for et svært fargerikt persongalleri i denne boka! Og Stephen King skriver som vanlig svært levende slik at man nesten kan høre bjella klirre hver gang en kunde går inn og ut av butikken.

Needful Things er som sagt ikke Kings beste, men heller ikke hans verste. Dette er en god bok hvis du vil ha noe avslappende og grei underholdning, men vil du ha noe mer skremmende bør du velge noen av hans andre bøker. Boka ble filmatisert i 1993, og den har jeg sett, men jeg anbefaler heller boka istedet for filmen. Selv om dette ikke var en overveldende bok av Stephen King, var den likevel underholdende og verdt å få med seg.