Bokelskere.no

Merete, en nyskilt kvinne på medio 40, advokat, to barn;- sønnen Haldor- som hun er nært knyttet til, og datteren Karin som hun har et komplisert forhold til. Merete prøver å skape seg nytt liv, nye relasjoner, men det meste dreier seg om det nye vennskapet til de yngre naboene Karianne og Mikke. Kompisen Jonas, som hun har kjent lenge, blir satt på sidelinja. Historien fortelles via Jonas, som forestiller seg Meretes liv, hennes tanker og beveggrunner, han undrer seg, observerer, venter på at hun skal gi ham tid, en telefon, kaffe, men Merete utsetter stadig.
Det er noe rart, litt urovekkende over hele historien, som om noe skal skje, men hva? Boka har et godt driv, men jeg blir både forundret og litt irritert over Meretes handlingsmønstre- hva er det hun egentlig vil? Merete er et eksempel på et av de mennesker som handler så irrasjonelt at vi undrer oss, så på tvers av hva man forventer av en tilsynelatende rasjonell og intelligent kvinne. Men vi mennesker er kanskje ikke så rasjonelle når det kommer til stykket? Er det kjærlighet hun ønsker? Er det å få bekreftet at hun enda er ung og attraktiv?
Oterholm skriver godt, og dette er en roman skrevet på en spesiell måte med en spesiell synsvinkel, men den er absolutt ikke tunglest. Jeg håper flere leser den. Dette er en roman som egner seg for diskusjon. Og slutten er sterk.

Liljekonvallpiken er nominert til Brageprisen 2015.

Marte Huke er en kjent poet i Trondheim. Hun har gitt ut fire diktsamlinger, og har i år kommet med sin første roman.
Naturhistorie er en finstemt liten roman om ei 19 år gammel jente som har sommerjobb som selger i en camp hvor turister stopper for å kjøpe steiner, samekniver, spekepølser med mer. Jenta treffer mange spesielle personer, blir med på fest, får en kjæreste og andre menn prøver seg på henne. Hun skal begynne å studere i Bergen til høsten, noe hun ser frem til. Huke har et vakkert, stramt språk, poetisk. Jenta leser også Cora Sandel og Tor Ulven og blir tipset om Jon Fosse. Og så skriver hun selv setninger som hun samler i en pose. Jeg likte å lese denne boka. Er det noe poeter ofte kan så er det å si mye på få ord. Det liker jeg. Denne ble lest på et par timer. Anbefales!
(fra bloggen min)

Mye moro i "gamle dager" også, og Terje Wangberg vet å sette ord på det. Tidsbilde og lokalhistorie fra Lademoen i Trondheim - mye fantasi, men "huskeriene" til Wangberg har rot i virkeligheten også. Mer om denne i Reading Randi

Lærerik og morsom tidsreise både for barn og voksne, flotte illustrasjoner og engasjerende stoff - enhver by burde ha en slik "barnebok". Mer om denne i Reading Randi

Forsvinningssaker og krim fra virkeligheten er en sjanger jeg leste mye av før i tiden og som jeg vil lese oftere igjen etter denne boka.

Denne forsvinningssaken skjedde i 1979. Da var jeg ennå ikke født. Og å lese og se dokumentarer om forsvinningssaker er alltid interessant og noen forsvinninger er mer kjente enn andre. Og hvordan er det i det hele tatt mulig å bare forsvinne?

Frivillig forsvinning eller kidnapping?
I en buss i Sørkedalen ligger det igjen en bag med pass og diverse andre eiendeler i. Den tilhører en sørkoreansk utvekslingsstudent. Han var egentlig utveklinsstudent i Nederland, men var på en liten reise i Skandinavia. Har han forlatt bagen med vilje eller har noe alvorlig skjedd? Hvorfor får akkurat denne forsvinningssaken så mye oppmerksomhet?

Ofte kan slike dokumentarbøker fort bli tørt, men ikke i dette tilfellet. Innholdet holdt på interessen hele veien og innholdet tar mange vendinger. Rart hvor spennende det kan være med en bag, men sånn er det. For det spennende med forsvinningssaken er alltid gnagingen om personen forsvant frivillig eller var han kidnappet? Ser mange tv-programmer om forsvinning der mange gamle saker ikke er blitt løst. Det er spennende til tross for at det er jo trist at folk forsvinner av en eller annen grunn for man vet ikke alltid om det var et valg eller tvang bak forsvinningen.

Interessant med historie
I boka er det også en god del bakgrunnshistorie om Nord- og Sør – Korea, som også var en spennende del å lese om hvor så forskjellige de to landene var. Hvordan ting var etter koreakrigen som var i begynnelsen av 50 – tallet. Vi får ikke bare vite nåtiden av forsvinningssaken, men litt bakgrunnshistorie også med tanke på at studenten som forsvant var sørkoreaner.

Forfatter Sun Heidi Sæbø jobber i Dagbladet. Selv foretrekker jeg VG når jeg skal lese nyheter for jeg opplever ofte at Dagbladet skriver veldig tørt og monotont, men det var det ikke i dette tilfellet. Flyten var lett og tonen holdt hele tiden på interessen. Man ville hele tiden vite hva som hadde hendt med denne studenten og hvorfor. Og kommer vi i det hele tatt i bunns med denne saken? Mange spennende elementer og perspektiv på saken oppstår underveis. Forsvinningssaken er gåtefull og dypere enn det man først tror.

Kims lek (En diktator, et splittet land og en forsvinningssak i Sørkedalen) er en interessant bok som prøver å sette ting i perspektiv og vi får mye historie på veien. Selv om saken var ukjent for min del, var den vel verdt å få med seg.

Sjuende og siste bok om folket på Finnskogen.
Handlingen starter med 2. verdenskrig og går 50 år fram i tid.
Vi møter grenselosen Oliver som redder jøder i skogen, og det er spesielt en av dem han ikke kan glemme.
Så er det Turid som er tyskerunge, og som er veldig opptatt av røttene sine på Mostamägg.
Skogen opplever både fraflytting og innflytting, avskoging og gjengrodde stier, og så er det bjørn og ulv som igjen gjør seg gjeldende.

En verdig avslutning på en fantastisk serie. Håper veldig at Larsen skriver på et nytt prosjekt!

Man kan finne mye mellom linjene, men denne boka har hverken undertoner, spenning eller interessante karakterer. En bok man hverken får følelser av eller blir engasjert i ...

Tynt innhold
Dette er en roman som nesten ikke har noen særlig til handling, derfor blir beskrivelsen av boka meget kort. Henrik og Lotte er voksne mennesker som har klart seg veldig bra i livet. De har en liten datter sammen, og venter et barn til, men graviditeten lover ikke bra. Hun må til Brasil for å få rett oppfølging for komplikasjonene som har oppstått for at Lotte skal bli frisk og at alt skal gå bra. Hennes partner Henrik er for tiden i London gjennom jobben. Underveis blir de satt på prøve fra forskjellige kanter og prøver å håndtere det på hver deres måte.

Slitsom lesing
Ingenting er verre for en leser enn å tvinge seg gjennom en bok man helst vil bare bli ferdig med og som bare drøyer og drøyer. Boka var ikke en gang tykk, men likevel føltes det ut som en evighet før jeg ble ferdig, og jeg avbryter aldri en bok samme hvor traurig den er. Jeg er litt sær sådan, men jeg er en person som liker å fullføre ting. Jeg vil ikke gjøre ting halvhjertet.

Karakterer er viktig i uansett hvilken bok fordi det er de som bærer en historie og lager historie, men karakterene i denne boka klarer dessverre ingen av delene. Det er ingen liv i dem. For meg virker de som pappfigurer som drukner i historien som består av ingenting. Og når man sliter med både historien og karakterene, da er det ikke gøy å lese og man blir nødt til å tvanglese akkurat som da man leste pensum før i tiden. Alle har vel opplevd å lese om et tema i et fag man ikke er interessert i for å lese seg opp til prøve/eksamen og man må lese det fordi man har ikke noe valg, og må på en eller annen måte komme seg gjennom det. Slik føltes det å lese denne boka til tross for at det ikke var tvang, men som sagt jeg avbryter ikke bøker.

Dette er en av de tørreste bøkene jeg har lest i år. Boka jeg slet nesten like mye med tidligere i år på grunn av lite handling og nesten ikke noe avsnitt, er I fjor var en lang natt av Joakim Kjørsvik, og den måtte jeg nesten slite meg gjennom på samme måte som denne. Det var også en bok uten noe særlig handling og man måtte bare «plage» seg gjennom den. Det er heldigvis ikke ofte man støter på slike bøker, men man må regne med at det hender seg. Det er ikke mulig å like alt man leser, spesielt ikke jeg som har blitt en kresen leser etter alle disse årene. Sånn er det når man leser mye.

En bok med karakterer som ikke engasjerer og en handling uten driv er så og si drepende lesing når man ikke får noen av delene. Litt spesielt at to hovedroller blir nærmest som statister. Hvordan er det mulig?

Dette blir nok den korteste og dårligste anmeldelsen jeg har skrevet på lenge. En anmeldelse som består av ingenting. Men sånn blir det når en bok man har lest rett og slett ikke består av noe som helst. Kanskje andre vil like Det som ikke vokser, er døende, bedre? Hvem vet? Dette var i alle fall ikke en bok for meg siden den hadde lite av stort sett alt. Så tilgi meg for denne vage og korte anmeldelsen. Men det måtte bare bli sånn.

Sterk bok nr to i Napolikvartetten. Lila og Elena er ungdommer, unge voksne, Lila gift og Elena student. Om forelskelser, vennskap, turbulente følelser, vold, om å bli, om å reise bort. Ikke like fengende hele veien, men vel bevares- jeg skal lese neste bok også. Slutten gjorde meg veldig nysgjerrig på mer.. Les gjerne mer HER

14 år gamle Cynthia har vært ulydig, og blir hentet full hjem av faren med kjæresten som vitne. I fullt sinne kommer hun seg opp på rommet sitt og sovner umiddelbart. Dagen etter er det stille i huset, og Cynthia forstår etter som dagen går at hele familien hennes er forsvunnet uten så mye som å legge igjen en lapp til henne!
25 år senere er Cynthia gift og mor til Grace. Mysteriet med den forsvunne familien til Cynthia er ennå ikke løst, men så ringer telefonen og marerittet starter for den lille familien...

Uhyre spennende og umulig å forstå seg på før det nærmer seg slutten, og selv da er det overraskelser i vente.

Gjennom 13 kapitler møter vi forskjellige personer i den lille byen Crosby i Maine. Felles for dem alle er deres kjennskap til byens strenge mattelærer Olive Kitteridge. Man får et innblikk i diverse skjebner fra høy og lav. Olive er ei dame med bein i nesa og kjent for å si sin mening høyt og tydelig, men det er få som kjenner Olives egen historie.

Vinner av Pulitzerpris og filmatisert. Vel verdt å bruke tiden på!

Jeg har også holdt igjen, og har drøye 300 sider igjen. Er dog ikke noe stort problem å raske på litt, om det er slik at de fleste er ferdige? Boka er jo fengende og lettlest så langt synes jeg :)

Oktober er brystkreftmåned og november er prostata - og testikkelkreft måned. Lurer på hvem som har bestemt hvilken måned som setter fokus på de sykdommene. Men uansett, begge er måneder og sykdommer som er viktig å sette fokus på.

På tirsdag ble jeg ferdig med Evna av Siri Pettersen. Og jeg leser fremdeles i Miss Peregrine's Home for Peculiar Children, og jeg har begynt på Edgewise av Graham Masterton (selv om Halloween er over leser jeg ekstra mørk litteratur rundt Halloween og i tiden etterpå siden det er for tiden mørketid:)

Og blir det tid til overs skal jeg begynne på Om høsten av Karl Ove Knaugsgård. Jeg digget Min kamp bøkene hans så håper han har litt av den samme tonen i denne boka.

Ser du leser true crime bøker. Leste mye av det før men det er dog lenge siden og en sjanger jeg har lyst til å lese av igjen. Som deg er jeg fascinert av seriemordere og tragiske mordsaker. Grusomme greier, men det er spennende å lese om:)

God helg:)

Historien omhandler forfatterens oldefar Knut og familiene rundt Molde.

Det hele starter utenfor Molde i 1874. Knut, kalt Nesje, er enkemann med en tenåringssønn. Så møter Nesje Serianna. De gifter seg etterhvert og får barn.
De lever er hardt liv og mange ser på Amerika som redningen på alt slitet; deriblant Seriannas yngste søster, Gjertine.

Nydelig språk og lavmælt fortelling. Venter spent på oppfølgeren!

Synd at boka ble for forutsigbar etter en skikkelig pangstart ...

30 år gammel forsvinningssak
Max Fjellanger har i de siste årene bodd i USA, og han drar tilbake til Telemark for å delta i en venns begravelse. Han er privatetterforsker, og han skal nå ta farvel med en gammel venn fra fortiden. Etter hvert finner han ut at vennens dødsfall er mistenkelig og han setter i gang sin egen etterforsking tilfeldigvis sammen med bibliotekaren, Tirill Vesterli. Med hverandres kunnskap tvinnes de i et samarbeid og samtidig må Max slite med sine indre demoner. Det var en grunn til at han forlot Norge, i håp om å glemme. Etter hvert som de forsker på saken, tar det stadig mørkere vending. Hva har kameratens død med en stavkirke, folketro og et gammel sagn med hverandre å gjøre og har de noe med hverandre å gjøre i det hele tatt? Max blir møtt av tung taushet fra hjembygda. Vil noen fortelle noe eller er de for redde?

Mange hadde lest denne boka før meg og rost den opp i skyene. Det gjør meg ekstra skeptisk til bøker som får mye skryt, for som regel når jeg har lest en bok som er hauset opp så har jeg ikke samme syn på saken. Det er sjeldent jeg liker bøker som andre liker og omvendt. Til tross for at jeg ikke ble like overrasket og begeistret som andre, så var dette god underholdning. Djevelens giftering består av sagn, overtro og mystikk, elementer som jeg har sansen for og en del undertoner som bygger opp historien, men dessverre blir det for lite av det i lengden. Det er heller ikke noe nytt å bruke en etterforsker som sliter med sine indre demoner, men denne karen var dog ikke alkoholisert, noe som manglet. Fleste etterforskere i bøker generelt har en god dose indre demoner å håndtere og hiver inn en mengde alkohol for å glemme. Så det er litt uvant å lese om en etterforsker som er nykter. Max minner meg litt om etterforskeren til Karin Fossums bøker, Konrad Sejer. En person som er varm, realistisk og tålmodig.

Ikke alle karakterene passer inn
Til tross for at boka inneholder både mystikk og sagn, var det noe som manglet. Personlig savnet jeg mer driv og overraskende vendinger. Det gikk noe tregt i enkelte partier og mye var altfor forutsigbart. Savnet også mer liv og bekjentskap med noen av karakterene som hadde lett for å havne i bakgrunnen. Skulle ønske at noen av dem kom tydeligere frem. Noen av dem ble nærmest som skygger. Selv om Max er en utadvendt fyr som har lett for å prate med folk, så føltes samarbeidet med bibliotekaren på en måte litt malplassert. Hverken personligheten hennes eller kunnskapen hennes er ikke nok til at samarbeidet deres blir troverdig. Det hele blir vel tilfeldig og de passer ikke helt sammen som team. Forskjeller kan styrkes som et team, men ikke i dette tilfellet.

Bokas styrke
Bokas høydepunkt er begynnelsen, og jeg skulle ønske fortsettelsen beholdt den samme tonen utover innholdet. Samme mystikken og den intense oppbygningen, men istedet dalte det ned og ting ble rolig, litt vel rolig. Skulle ønske forfatteren beholdt den samme gåtefulle undertonen hele veien. Men som leser kan man jo ikke få alt. Savnet også å få vite enda mer om sagnet som ble nevnt. Vet at sagn ikke nødvendigvis er sant, men det er et spennende tema; folketro og sagn. Spesielt elsker jeg japansk folketro og sagn fordi de er skikkelig ekle og mørke, og skulle ønske også at vårt land hadde like spennende sagn. Jeg skulle ønske at sagnet i boka fikk større rom for å bygge opp enda mer uhygge. Fikk også sansen for hvordan forfatteren beskrev den norske skog i begynnelsen. Det var nesten som å være der selv. Skulle bare ønske at resten av boka var like levende.

God underholdning
Djevelens giftering er ingen minnerik bok som setter sine spor, men gir god underholdning der og da. Forfatteren er dyktig til å beskrive sted og omgivelser. Skulle bare ønske at persongalleriet var sterkere. Levende og intens begynnelse, og mystikken burde få større plass.

En høyst aktuell bok i disse tider.

Millioner av flyktninger rømmer fra krig og elendighet for tiden i håp om et bedre liv. Romanen Ubuntu er ikke direkte om flyktninger, men det er en bok om hvordan det er å leve midt i en krig, hvordan det er å være utsatt opp i det hele og hvordan overleve. Og er det i det hele mulig å flykte i fra det?

Romanen handler om Andreas som for mange år siden var i Sierra Leone og har nå plutselig lyst til å dra tilbake. Men hvordan skal han forklare det for sin kone? Hun vet litt om at han har vært der tidligere, likevel klarer han ikke fullt og helt forklare henne hvorfor det er så viktig for ham å reise dit akkurat nå. Andreas drar for å finne mennesker han en gang kjente, spesielt ei som gjorde sterkt inntrykk på ham på grunn av hennes styrke og overlevelsesevne. Dette er ingen typisk kjærlighetsbok, men om menneskelige relasjoner som gjør inntrykk på hverandre, og skaper bånd rundt harde omstendigheter.

På reise med selvransakelse
Denne boka setter flere ting i perspektiv. Vi bor i verdens rikeste land, men er det nok? Hva om man er misfornøyd med sin egen kultur og gjerne vil oppleve noe annet, og kanskje man faller for det bedre enn hverdagen man har hjemme? Og hvorfor blir noen folk dratt mot noe, blant annet til et sted de er fascinert over? Forfatter Jan Sæterli har selv vært i Sierra Leone flere ganger, og gjennom besøkene har han skapt bånd til både stedet, kulturen, stedets historie og folkene. Det har hjulpet ham å gi et realistisk bilde av både stedet og borgerkrigen gjennom hovedrollen, Andreas øyne som returnerer til et sted hvor han var bistandsarbeider for mange år siden. Ikke mye er forandret og folk lever i frykt for kidnapping, voldtekt og vold. Andreas er også vitne til stor fattigdom og mennesker som er på desperat leting etter mat. Underveis finner han personer som vil hjelpe ham å finne hans bekjente, men vil han finne dem og vil han se Zainab noen gang igjen? Kapitlene veksler mellom Andreas som bistandsarbeider på 90-tallet, nåtidens Andreas og Zainabs historie fra slutten av 90 - tallet.

Det er tydelig at forfatteren kjenner Sierra Leone godt. Han beskriver det detaljrikt og det er lett å se for seg både stedet, menneskene og elendigheten som de er omringet av. Det er også interessant og trist å prøve og sette seg selv i en slik håpløs situasjon fordi det er vanskelig å forestille seg. Men dessverre er det millioner av mennesker som befinner seg i krig og nød, som gjør alt de kan for å overleve, som også beskrives realistisk i boka. Personlighetene til karakterene beskrives godt. Dialogene er troverdige og det er lett å kjenne seg igjen i problematikken om hvor man egentlig hører hjemme. Noen drømmer om å være et annet sted, mens andre har det bra hvor de er. Noen er mer hjemmekjære enn andre og noen drømmer om et eventyr og vil utforske verden, eller bare være til hjelp. Mennesker er så forskjellige. Og lengselen etter å både finne seg selv, og tilhørighet er viktig for hovedpersonen Andreas, og det er egentlig det som er meningen med denne reisen. Det er vel slik med oss alle mennesker selv om vi ikke alltid er like bevisste over det uansett hvor vi er. Søken etter tilhørighet, gjøre det rette, og finne seg selv underveis. Det er det hele boka handler om.

Bestialske opprørere
I denne boka leser vi om RUF – opprørerne som herjer med Sierra Leones innbyggere på brutale måter. Her er det ingen nåde. De kapper av kroppsdeler kun for å få viljen sin og vise hjem som er «sjef». De har ingen form for sympati og nyter å se andre lide. Noe som er forferdelig å lese om selv om dette ikke er noe nytt. Til tross for sterkt tema, og provoserende handlinger, skulle jeg ønske at forfatteren påvirket i en enda større grad ved å få innholdet til å krype under huden på leseren og virkelig gjøre et inntrykk. Provosere enda litt mer med det bestialske for å sjokkere mens forfatteren var godt i gang. Han skulle ha utnyttet det mer selv om det er litt stygt å si. Men skal man skrive om krig og elendighet så skal man provosere og utfordre leserne slik at det setter sine spor. Det var et savn. En bok om krig skal gjerne hjemsøke, og det lenge etterpå.

Forståelse og medmenneskelighet
I dagens nyheter ser vi bilder og klipp av flyktninger i alle aldre som rømmer fra sitt hjemland i håp om å få et bedre liv og trygghet. Finne et sted hvor de kan slå seg ned og leve et normalt og stabilt liv. Derfor er det viktig å få med seg denne boka for å få et større perspektiv på hva disse flyktningene går gjennom. Til tross for at krig og flyktninger ikke er noe nytt, og at det er enda større pågang nå, så blir man enda mer forståelsesfull på det som foregår når det gjelder ofrene, og man blir mer medmenneskelig av det. Selv om jeg skulle ønske at Ubuntu provoserte meg enda mer, spilte mer på følelser og at boka satte enda større spor enn det den gjorde, er dette en god og aktuell bok å få med seg.

Vakker, morsom, interessant, sterk og dypt personlig selvbiografi/biografi om Vetle Lid Larssens forhold til sin far, den kjente skuespilleren Lars Andreas Larssen. Anbefales. Les gjerne mer i bloggen min HER