Klanen
av Merethe Vaage (forfatter).
Publica 2015 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Svartalvene er et sterkt isolert folkeslag som ikke vil ha noe med omverdenen å gjøre. Deres medfødte evne til å praktisere en mørk og dødelig magi har gjort dem til Cestas mest fryktede folkeslag.
Et brutalt bakholdsangrep sender den unge Kaethyl og søsteren, Luniê på flukt fra den hjemmekjære og trygge klanen, Konthalien.
Hilathyien blir deres nye hjem, men Kaethyl klarer ikke å slå seg til rette.
På toppen av at han bærer skyldfølelse over Konthaliens skjebne, så føler han seg utstøtt, oversett og hatet i den nye leiren. Reglene og hverdagsrutinene er strenge og han sliter med å holde dem.
Da søsteren gifter seg med klanlederen blir livet hans snudd på hodet. Klanlederen syntes ikke noe om den unge og tverre Kaethyl, og gjør livet vanskelig for ham.
Kaethyl lever et ensomt liv i den nye klanen. Han finner trøst i kvinner, men er ulykkelig.
Alene med sin sorg og sitt hat er han fast bestemt for at gamleklanen skal få sin hevn, om han så må krype til demonene etter hjelp.
"Jeg vet du ikke er enig med meg mor, men det finnes ingen annen vei. Jeg får aldri klanen med meg. Ikke Luniê engang, men Konthalien skal bli hevnet. Styggfolket som angrep oss skal få se den samme frykten og de skal ikke slippe unna. Ingen slipper unna demonenes klør."
Bokdetaljer
Forlag Publica
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788282514323
EAN 9788282514323
Genre Fantasy
Språk Bokmål
Sider 265
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 1 2 0 0 1
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Klanen av Merethe Vaage
11:39, 3. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Vent nå litt.» Kaethyl kastet seg ut av sengen og sperret opp øynene. Han var så visst ikke den eneste utstøtte sjelen her. Det var en til. En som var sprø som vinterløvet og like giftig som demonene selv. En som var gammel nok til å ha lært påkallelsen. En som han overhode ikke tålte trynet på, men hun var trolig den eneste som var umoralsk nok til å trosse Broder Xaakatolis regler. Om hun ville gjøre det for ham, var han ikke så sikker på.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
