Bokelskere.no

Spent på hvordan du liker den.:)

Begynte på denne i dag - ikke lest noe av han før. Virker spennende. Skal se på omtalen din når jeg har kommet litt lengre og gjort meg opp en mening.

Akkurat ferdig med denne, lydbok - den var ikke så god som den forrige jeg leste av henne (DNA) - og jeg er helt enig med deg - trodde ikke jeg hadde lastet ned alt - kanskje er det fortsettelse i en annen bok, tenkte jeg. Det virket som om det var litt hastverk med å få den avsluttet - det var jo mye her som kunne gitt videre spenning.

Dette er forfatterens fortelling om livet med sine to verdenskjente foreldre, og da spesielt med faren, Ingmar Bergman.
Boken skulle de egentlig lage sammen, men alderdommen kom litt i veien.
Man får likevel et godt innblikk i hvordan det hele artet seg fra forfatterens spede barndom og fram til godt voksen.

Nøkternt og vakkert på samme tid.

I 1968 føder Jacinta et tvekjønnet barn. Det er kun Jacinta, ektemannen Treadway og jordmoren Thomasina som kjenner barnets hemmelighet. Treadway velger at barnet skal oppdras som gutt og de gir ham navnet Wayne.
De to kvinnene aner likevel at Wayne har en sterk feminin side - Annabel.
Barnets identitet holdes hemmelig for både Wayne og omverdenen, noe som skaper problemer de voksne ikke hadde sett for seg. I tillegg føler Wayne selv at ikke alt er som det skal med ham.
Som voksen flytter Wayne til byen for å få friere rammer, og for lettere å forholde seg til sin doble identitet. I tillegg må han ta et stort og viktig valg.

Meget interessant bok om et tema det ikke skrives mye om.

Keith Richards selvbiografi LIVET er en fascinerende reise i rock`n roll- historie , men også i rus. Både Richards personlige rushistorie, men også om datidens ruskultur i visse miljøer. Richards forteller åpenhjertig om livet sitt som musiker, narkoman, ektemann, familiefar og venn. Les gjerne mer i bloggen min her.

Jeg likte denne ganske godt. Det var fascinerende å følge Patti Smith på hennes reiser, lese om bøkene og forfatterne hun setter høyt, om kjærligheten og sorgen over mannen Fred, og om god kaffe. Jeg synes imidlertid det gikk litt trått enkelte steder, mens andre partier fenget bedre. Her er min omtale hvis du vil lese den.

Har lest to av novellene på rappen her, siden flyr avgårde.. Magisk!

Det er litt det jeg tenker også, selvom jeg føler salget går bedre. Før var det skjelden folk som hadde med seg bok på kollektiv, mens nå ser jeg flere som sitter med bøker. Ja jeg har hatt ute flere annonser solgt 5 bøker. Så jeg har lagt de på venterom. Har jo ikke plass til alt, så kan jeg heller ha "god samvittighet om jeg tar noen". Genialt med sånn versegod, legg gjerne igjen om du har noen til overs"".

Heisann.
Jeg har ikke fått lest så mye sist helg eller gjennom uken, noe som resulterer i at jeg holder fortsatt på med My name is Mahtob -Mahtob Mahmoody. (Boken skal leveres om 6 dager, så det legger litt mer press på meg

Det er bokmarked på bjølsen skole i Oslo fra 11-16.00 på lørdag og søndag. Kom tilfeldigvis over noen plakatet. Jeg har aldri vært på det, men tenkte jeg skulle ta turen I håp om å komme over noen gode bokskattet:)

God helg;)

Jeg har den oppdaget af det er noen steder hvor en kan ta med seg bøker, og gi tilbake dersom man har noen til overs . Jeg har sett det er noen kafeer, og venterom for diverse helsehjelp, som har en kasse med gratis bøker. Jeg har hatt gleden av det, og tok med meg noen bøker tilbake som jeg har lest og ikke får gitt bort, solgt. Noen som vet om flere slike steder? I Oslo? Det er utrolig bra, da flere "kan få leseglede, så bøkene ikke støver bort". Samtidig som en får ryddet i bokhyllen og få plass til nye bokskattet.

God helg.

Bøker av Stephen King er best på engelsk for han mister sin fantastiske og særegne skrivestil på norsk. Det blir ikke det samme.

Piombino Toscana, som er alt annet enn det de fleste forbinder med denne landsdelen. Sentralt i byen er et gedigent stålverk som "sluker" mennene som jobber der.
De snart fjorten år gamle venninnene Anna og Francesca lyser opp stedet med sin skjønnhet, men bak deres vakre fasade skjuler det seg mørke hemmeligheter.
Via Stalingrado er en tøff gate å vokse opp i, og det er fort gjort å trå feil.

Hele settingen i "Stål" minner veldig om Ferrantes bøker om de to venninnene Elena og Lila. Meget lesverdig!

Humor blandet med alvor ...

En hovedkarakter med et annerledes perspektiv på livet
Irma Dahl er ingen vanlig kvinne. Hun er morbid og søker det andre styrer unna. Hun jobber foreløpig som telefonvakt hos Kirkens SOS hvor hun prater med folk som ringer for å lufte sine problemer. Den jobben blir ikke som hun hadde håpet på og de rundt henne blir sjokkerte og vantro over hennes uttalelser. Irma vil nemlig at noen med virkelige selvmordstanker skal ringe henne, men det skjer ikke, og det kjeder henne. Ved en tilfeldighet finner hun seg en ny jobb og blir begravelsesagent hos Wulffs begravelsesbyrå, noe som er ypperlig for henne. Hun må sjonglere sin nye jobb, rollen som mor og dele på sønnen (som har lett for å skjemmes over henne) med barnefaren som ikke lenger bor sammen med henne. Hun har gått over streken med ting før, som har satt familien på prøve og hun må stadig bevise for sin tidligere mann at hun er egnet som mor, og at hun også tar ansvar for seg selv. Hennes nye jobb som bregravelsesagent byr på sine utfordringer og hun må gjøre så godt hun kan å være både mor samtidig som hun prøver å passe inn i omgivelsene uten å ødelegge for seg.Vil hun noen gang lykkes med det hun gjør og finne seg til rette i livet?

Dette er en spesiell bok på mange måter. Det har blitt gitt ut en del humorbøker tidligere, blant annet Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant av Jonas Jonasson, men det er ikke mange humorbøker som er blitt utgitt av den mørke sorten. Derfor er Irma Dahl (Den dedikerte begravelsesagenten), mer spesiell enn andre humorbøker fordi den er ikke bare full av sarkasme, men har også en dose av mørk humor. En mørk humor som lett kan misforstås av andre. Irma minner litt om meg. Vi har begge en mørk og noe drøy humor selv om vi ikke mener noe vondt med det. Noen har mer galgenhumor enn andre. Sånn er det bare.

Humoren blir oppbrukt
Gjennom Irmas nye jobb og fra hennes perspektiv får vi et godt innblikk i hvordan begravelsesbransjen fungerer. Ting man egentlig ikke tenker på fra før. I Irrmas jobb oppstår det også alvorlige og komiske stunder. Man vet aldri hvor man har henne og hun overrasker. De rundt henne vet ikke hva de skal tro om henne heller. Av og til gjør hun ting man ikke blir helt klok på, og ikke minst er hun impulsiv og er ikke redd for å gå nye retninger i livet. Både Irma Dahl og handlingen er småmorsom og engasjerende fra begynnelsen til halvveis i boka da ting begynner å stoppe opp. Den sære humoren som treffer noe i starten blir etter hvert monoton og gjentagende, og man blir ikke like sjokkert over Irma lenger. Man blir for vant til henne at hun hverker provoserer eller engasjerer lenger. Piffen i boka dabber etter hvert av. Hverken hovedkarakteren, humoren eller handlingen er ikke like snerten hele veien, og det er skuffende. Boka trenger mer fart og spents, også når det gjelder humoren.

Irma Dahl (Den dedikerte begravelsesagenten) er en humoristisk bok med mørk undertone som kan sjokkere noen og være til glede for andre. Jeg tåler det fint for har en veldig morbid humor selv. Problemet er som sagt at humoren kan underveis bli monoton og man går etter hvert lei av både hovedkarakteren og uttalelsene hennes. Det er sjeldent at humorbøker og komedier virkelig er festlige og underholdende, og blir heller masete. Det samme skjedde det med denne boka bare at begynnelsen var noe småmorsom frem til midtveis. Denne boka ville ikke ha tatt skade av ekstra sprøhet og enda mer vågale situasjoner for det er tålelig. Ja til noe enda mer sjokkerende og en større dose "galskap" i slike bøker. De som har sansen for humorsjangeren fra før av vil nok sette pris på Irma Dahl (Den dedikerte begravelsesagenten) og like denne boka bedre enn meg.

Journalist Viljar Ravn Gudmundsson har fått mail fra en ukjent mann. Mannen varsler om et drap som skal skje dagen etter. Da en kvinne blir funnet død etter å ha bli kastet ut fra sin egen balkong, aner Viljar ugler i mosen. Så kommer en ny mail...
I bakgrunnen dirigerer "Maestro" det hele, og politiet kommer først på sporet når det er for sent.

Spennende og annerledes plot. Håper på mer fra Geir Tangen!

Velkommen som ny lesehelgtrådstarter:)

Jeg leser Vinternatt (norske kriminalfortellinger) utvalgt av Nils Nordberg, og Steinengler av Kristina Ohlsson. Tar vel litt tid før jeg blir ferdig med Vinternatt for den er på over 700 sider. Har lest mange tykke bøker før så er ikke redd dem, de tar bare litt lenger tid. Steinengler blir jeg kanskje ferdig med i natt. Når jeg blir ferdig med Steinengler skal jeg begynne på The Outsiders av S.E. Hinton, som sikkert de fleste har hørt om:) Mer rekker jeg vel ikke å starte på i helga:)

Mine favoritter var Grøsserne av R.L. Stine, Nancy Drew bøkene og Stephen King. Jeg likte også Roald Dahl, spesielt Heksene. Jeg begynte å lese mørk litteratur da jeg var svært ung;)

En roman om livets motgang

Når man først ser forfatternavnet er det lett å tenke på den berømte Hollywoodkomponisten John Williams, men som vi alle vet så er det ikke samme person. De har bare samme navn.

Et vanskelig og usynlig liv
I Stoner har Williams skrevet om romanfiguren William Stoner som vokser opp hjemme hos mor og far, på en gård i Missouri, USA, og de må klare seg med det de har. Foreldrene hans er fåmælte, spesielt faren så de diskuterer ikke all verdens. Williams oppgave er å hjelpe foreldrene med å ta vare på gården og ta over gården når den tid kommer. Når han er gammel nok blir han sendt til universitetet for å studere agronomi, men i all hemmelighet skifter han studieretning og bestemmer seg for å studere litteratur istedet. Han forelsker seg totalt i livet som akademiker selv om det ikke er en enkel vei å gå. For William, er livet alt annet enn enkelt og enklere blir det heller ikke. Han finner seg en kvinne i sitt liv, en respektabel kvinne og familen hennes respekterer ham ikke helt og hun selv oppfører seg kald og fjern mot ham senere i ekteskapet, og etter at han har giftet seg med kvinnen forsvinner kontakten med hans egne foreldre mer og mer. Vil livet til William noen gang bli enklere, eller kommer han alltid til å være en anonym figur som ingen kommer til å sette pris på?

Stoner ble først utgitt i 1965, og for første gang utgitt på norsk i 2014. Dette er en bok mange har forelsket seg i og holder nært sitt hjerte. I fjor var denne den store snakkisen og er det noe jeg er skeptisk på er det bøker som blir hauset opp fordi som regel blir jeg skuffet over bøker jeg leser som allerede har fått stor oppmerksomhet. Jeg får sjeldent den samme oppfatningen som andre. Men det er ikke første gang og jeg står ofte alene når det gjelder meninger. Er det bøker jeg elsker, er det bøker andre ingen har særlig sansen for og omvendt. Man blir vant til det også. Til tross for at jeg ikke ble forelsket i denne, så er det en svært god bok og jeg forstår utmerket godt hvorfor så mange har denne som en av sine favoritter. Fordi denne romanen er svært realistisk og det er vanskelig å ikke føle sympati for William.

Følge strømmen eller gå egne veier?
Motgang er en del av livet og noen får mer motgang enn andre. Det er lett å relatere seg med William til tross at man har forskjellige liv. Man vil at han skal få det bedre selv om ting til tider ser svært mørkt ut. Han er bare en vanlig fyr, med et helt vanlig liv som vil gjøre det bra, men livet er ikke ensporet og man vet aldri hvordan ting kommer til å bli. Under hele boka sliter William med avgjørelser. Skal han ta avgjørelser som gjør foreldrene hans og de andre rundt ham fornøyde, eller skal han ta egne avgjørelser som kanskje kan skape større trivsel for hans egen del? Skal han dra ut i den første verdenskrig som de to gode kameratene hans gjorde, eller skal han leve livet sitt som før på universitetet? Hele tiden tæres han på hva som er "rett og galt" avgjørelser. Skal man leve etter hva andre mener er "best" å gjøre eller skal man gå egne veier? Det er ikke alltid lett å vite hva som er det beste å gjøre og da må man bare lytte til seg selv og magefølelsen.

Stoner er en nøktern og realistisk roman om en fyr som er lett å relatere seg til og få full forståelse for. Dette er et godt eksempel på hvor monotont livet av og til kan virke, og likevel forsøke å overleve så godt man kan. Det jeg savnet mest med boka er å bli enda bedre kjent med William til tross for at det er lett å relatere seg til ham. Hva jeg mener er at han kan lett bli for anonym, at det er av og til vanskelig å "få tak på ham", og at han nesten er som en skygge av seg selv, men samtidig er det lett å forstå hva han føler og går gjennom. Selv om Stoner ikke ble en storfavoritt, så er det en bok man ikke glemmer så lett og som er vel verdt å ha i samlingen.