Bokelskere.no

Nei nå begynner denne diskusjonen virkelig å nå et intellektuelt lavmål. Jeg trodde du var et mer oppegående menneske enn du nå viser deg å være. Å være uenig er greit, både om bøker og lengden på omtale..
Selvfølgelig er det leserne som gir stjerner, ikke skribentene. Mitt poeng har vært hele tiden at andres omtale ikke får plass her, så lenge du skriver så lange innlegg, som dekker hele førstesiden da du tydeligvis har mange følgere her. Jeg tror ikke jeg klarer å fore det inn med teskje på en mer barnevennlig måte slik at du skal klare å forstå det.....
Skal innføre et nytt vanskelig begrep her "konformitet" - Det har seg slik at folk flest svarer det samme som de forrige har svart, selv om de ser at de har feil.... I et velkjent psykologisk eksperiment ble forsøkspersoner satt inn i et rom sammen med personer som var instruert i å svare feil på et enkelt eksperiment - å se om en pinne var lengre eller kortere enn den andre. Det var ingen tvil om forskjellen. Etter at de første 8 instruerte personene svarte at den korteste pinnen var lengst, svarte de aller fleste av forsøkspersonene at den korteste pinnen var lengst også.... Dette er konformitet... de sosiale mekanismene i oss gjør at man svarer gjerne det samme som de forrige... Dette er veldig tydelig i sosiale medier - om en liker en bok, får den mange liker og positive omtaler. Om andre ikke liker samme boka, får man mange kommentarer fra folk som ikke liker denne boka heller....
Jeg er ikke veldig konform, og skriver alltid hva jeg mener om en bok både positivt og negativt, uavhengig av hva andre mener.
Jeg har aldri nevnt noe om diagnoser her... men dersom du føler deg veldig truffet av at du er narcissistisk og veldig opptatt av å få stjerner så får det bli din sak.... Jeg for min del bruker bokelskerne både som oversikt over mine leste bøker og å lese omtaler fra andre om bøkene jeg har lest... Som sagt sist, JEG ønsker ikke å fortsette denne diskusjonen....

Fornøyelig og alvorlig, tankevekkende bok om et usunt mor-datter-forhold. Mor og datter reiser på en alternativ behandlingsklinikk i Sør-Spania. Datteren må holde seg unna klinikken og lever omsider sitt eget liv. Mer her

Velskrevet og uhyggelig interessant om psykatri og grådighet. Les gjerne mer i min omtale her

Fantastisk roman ! Tankevekkende med mange lag. her er min omtale

På 40-tallet flytter det unge ekteparet Rosa og Oriol Fontelles til Torena; en liten landsby utenfor Barcelona. Oriol har fått jobben som landsbylærer. Rosa er gravid med parets første barn.
Oriol er idealist, men blir raskt tvunget inn i fascistenes rekker. Rosa forlater ham, og Oriol innleder et forhold til den mektige Elisenda Vilabrú.
60 år senere finner Tina Bros Oriols dagbok på den gamle skolen, som nå skal rives. Dagboken er skrevet til datteren han aldri fikk møte.
En historie om motstandskamp, lidenskap, skyld, hat og politisk dobbeltspill.
Konsekvensene lager ekko fram til våre dager.

Både spennende og interessant historie, men synes skrivestilen blir for rotete innimellom. I starten var det nesten kaotisk. Hvem leser man om? Hans siste bok er bedre på det, men man må følge nøye med.

For min del er det mer oversiktlig med korte gode bokomtaler av bøkene, slik at man kan raskt lese igjennom dem og se på terningkast enn at en enkelt bokomtale tar ei hel side. Jeg foretrekker å bruke tid på å lese bøkene og ikke lang tid på bokomtalene. Det er vel egentlig mer en kritikk til oppbygning av siden, der alt kommer hulter til bulter om man må bla over til side 2... Og det om respekt for andre handlet om at andres stemme også må få bli hørt og sett, når 1 innlegg tar en hel side, blar man sjelden om til side 2 for å lese flere innlegg... Jeg ser at Rosa og jeg leser mange av de samme bøkene, men synes det er trist at ikke andre gode bokomtaler "får plass" på siden slik at andre får lese deres bokomtale også... det var bare det jeg mente.... :-)

Mormor danset i regnet er både opplysende og spennende lesing. Roman og dokumentar i samme bok. Jeg leste denne i 2015, men nå tok jeg den frem og repeterte den - for jeg syntes den fortjente en plass i bloggen min. Mer i Reading Randi

Du tar feil. Jeg leser gjerne andres omtale av bøker, omtaler som er korte og konsise og gir deres mening om bøkene. Jeg har sjelden lest dine omtaler da de er altfor lange og omfattende. Dette var en oppfordring til å prøve å fatte deg litt mer i korthet, det handler litt om at dine innlegg tar mye plass på kommentarsiden også, og man må bla over til side to for å lese andre innlegg. Du kan eventuelt vise til bloggen din for mer informasjon i stedet for å dytte hele blogginnlegget ditt inn på denne siden. Det handler litt om respekt for andre også. Så jeg skjønner ikke at du har skjønt at jeg er "fryktelig irritert" over det meste du skriver om bøker, når jeg har lest dine innlegg bare et par ganger....

Ja, Trude Teige skriver krim med mening. Jeg repeterte denne nå nylig, leste den for 7 år siden, men fant ut at den fortjente en omtale. (Hennes siste, Pasienten, er faktisk enda bedre)
Jeg har omtalt Noen vet i bloggen

Handlingen utspiller seg på den karibiske øya St. Jan. Året er 1733, og hovedpersonen er slavejenta Tahiry. Moren tar Tahiry med på flukt; vekk fra den brutale plantasjeeieren Gottlieb.
Samtidig ankommer en ny last med slaver fra Guinea. Ombord er kong Gyamma. Han planlegger hevn og opprør. St. Jan skal bli en afrikansk koloni, og alle hvite skal utryddes. Tahiry blandes inn og finner kjærligheten.

Dette er bok nr. 2 av 5 om slavehandelen og den dansk-norske kolonihistorien i Vestindia. Basert på historiske personer og hendelser.
Enda råere enn første bok, noe som nok kommer av at denne er sett fra slavenes ståsted.

Ja jeg er klar over det :) Men når jeg lager liste kan jeg skrive omtale, og har da oversikt over bøkene + omtale på samme plass.

Er det ikke mulig å skrive kortere... og røpe mindre av innholdet... denne boka handler ikke om de forrige bøkene så det er urelevant at du skriver om dem her...

Som tenåringer i Nigeria, forelsker Obinze og Ifemelu seg. De planlegger etterhvert giftermål og barn, men
først skal de til utlandet og studere. Ifemelu reiser først - til USA. Da Obinze skal komme etter, har World Trade Center blitt jevnet med jorden, og han får ikke visum. I stedet flytter han til London.
Flere år senere velger Ifemelu å flytte tilbake til Nigeria. Obinze er tilbake i hjemlandet, og har blitt en vellykket og gift forretningsmann.
Kommer de til å finne tilbake til hverandre?

Veldig interessant og god bok om det å vokse opp i Nigeria for så å flytte utenlands, og om det å komme hjem igjen. En god dose trøblete kjærlighet er også involvert.

Ole Vik møter på harde utfordringer både på jobb og privat ...

Mye å holde styr på
Det fiktive stedet, Fjellberghavn er rammet av terrorlignende hendelser. Under en spesiell feiring, roper noen plutselig Allahu akbar. Folk på scenen blir skutt,og publikum legger på sprang. Ikke lenge etter blir noen minibanker ramponerte. Har alt dette en sammenheng eller er alt tilfeldig? Ole Viks samboer er et av ofrene og hun kjemper for å overleve. Samtidig som Fjellberghavn ikke består av annet enn kaos, må Ole Vik være sterk, og passe på samboerens barn. Hvordan skal han hanskes med alt sammnen, og hvem står bak alt kaoset?

Grådig med spenningsmomentene
Guden er bok nummer ti i rekken om lensmann Ole Vik. Jeg har lest to bøker av Jæger tidligere, og det er; Monster og Fortielsen. Jeg må innrømme at jeg likte begge de bøkene noen hakk bedre. Jægers bøker er stort sett morsomme, lette og har sine spenningsmomenter, men syntes at denne boka var noe slappere i forhold til de andre bøkene jeg har lest av ham. Den mangler rett og slett spenst og energi. Noen synes det er kjedelig å lese om politiarbeid, men det synes jeg er kjempeinteressant. Av og til når jeg ser dokumentarer eller leser krim, synes jeg at politiarbeidet er mer interessant enn selve saken. Hvordan politiet jobber er en interessant prosess. Så det var ikke det som var kjedelig i denne boka. Syntes bare at det var lite driv generelt, noe som er på en måte sjokkerende siden hans tidligere bøker stort sett har hatt et godt driv og virkelig engasjert. Her var det på en måte motsatt virkning Ikke alle aspektene av boka engasjerte eller vekket interesse.

Håper at Jostein får en større rolle etter hvert
Hvorfor Guden var så uengasjerende å lese, er ikke godt å si. Syntes at selve saken var uinteressant i grunn. Selv om det er mye som skjer på en gang var fremgangsmåten i det hele veldig saktegående og lite motiverende. Det hjelper ikke å plotte inn mange hendelser i ulike retninger. Det bidro ikke til høyere tempo eller større engasjement. Det ble istedet enda mer uengasjerende. Men Jæger skal ha ros for at han fremdeles skriver veldig realistisk. Persongalleriet er troverdig og består av forskjellige mennesketyper, og ved siden av Ole Vik har jeg også fått mer sansen for en av hans medarbeider, Jostein som er noe annerledes og som kjører sin egen stil. Man blir godt kjent med ham og man blir stadig nysgjerrig på ham som person. Så håper vi får "se" mer til ham fremover for han er veldig interessant å lese om. Han får folk til å åpne seg opp, enten om de vil det eller ikke.

Det er mye jeg kunne ha skrevet om Guden, men det meste er allerede nevnt. Skulle gjerne ha kommet med en bedre vurdering enn dette og jeg bruker ikke å ha forventninger til bøker for det har en tendenes til å ødelegge. Av og til blir man skuffet uansett. Det er ikke noe man kan gjøre noe med. Guden hadde et godt utgangspunkt, men følte ikke at den hadde den samme energien som i de tidligere bøkene hans. Den var høyst fraværende. Kjekt gensyn med Ole Vik og gjengen, men dette var dessverre skuffende lesing. Håper neste bok i rekka om Ole Vik kommer sterkere tilbake.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hei, så morsomt å høre fra deg igjen, og beklager at jeg ikke har skrevet tilbake på flere måneder. Beklager det, altså. Det er lett å glemme av og til. Så det var ikke for å være arrogant. :)

Fint at IT ga deg lyst til å lese noe av Stephen King. Selv leste jeg boka IT for første gang i 2010 og likte den ekstremt godt. Har ikke sett filmen ennå. Venter til den kommer på blu-ray. Tror du vil like boka. Den er på over tusen sider, men det er vel verdt det og du har rett, i boka blir man veldig godt kjent med karakterene og det var det som var så fascinerende, synes jeg.

Jeg har heller ikke sett The Dark Tower ennå, men det skal jeg til tross for at den har fått dårlig score. Jeg likte ikke filmtraileren, men jeg kommer til å gi filmen en sjanse. Jeg har lyst til å se filmen fordi jeg er snart ferdig med The Dark Tower serien. Leser nå siste del så det blir rart når det tar slutt for har lest serien i over ett år nå, så det blir rart når det tar slutt.

Morsomt at du nevner Tim Curry for han har jeg vært fan av i mange år. Han er fantastisk. Han er mest kjent som rollen som Frank -N- Furter fra musikalfilmen The Rocky Horror Picture show, en av mine favorittfilmer. Tim Curry og Jack Nicholson er mine favoritt mannlige skuespillere. Synes at Tim Curry er herlig for han har spilt mange underlige roller og det liker jeg.

Det gleder meg å høre at du vil utforske Stephen Kings forfatterskap. Jeg har lest bøkene hans siden ungdomsskolen og har lest mye av ham, men ikke alt da han har skrevet utrolig mye. Forrige torsdag fylte han 70 år og jeg har startet med å gjenoppta forfatterskapet ut året for å hedre ham. :) Kanskje litt sært, men fint å ha noen prosjekter av og til.

Fint å høre at du likte IT filmen. Skal se den jeg også når den er ute på blu-ray. Som oftest er bøkene hans bedre enn filmversjonene, men det er morsomt å få med seg filmene også, og sammenligne.

Har sett miniserien IT fra 1990 som også kan sees som langfilm med Tim Curry som IT. Den er ikke fullt så bra, men den har sin sjarm. :) Den er mer morsom enn skremmende, hvis du skjønner. :)

Jeg har ikke lest hverken Playground eller Kaninjegeren (2016), har begge liggende - har lest alle før det - Joona Linna er vel med i Kaninjegeren også. (Jeg syntes et ble så grotesk og voldelig etter hvert - Stalker er den siste jeg har omtalt, altfor voldelig etter min smak....)

Denne er virkelig vakker og poetisk. Lyttet den for syv år siden og har omtalt den i bloggen
Filmen er også god

Dette er en roman man ikke glemmer så lett - jeg har lyttet den to ganger, og føler enda det er mye jeg har oversett - den var ikke så lett å omtale, men jeg har gjort et forsøk i Reading Randi

Ingen tanker er falske ...

En jente, som vi aldri får vite navnet på, og Jake er kjærester, men forholdet er fremdeles rimelig fersk. Allerede nå er jenta i tvil angående deres forhold. Istedet for å gjøre det slutt med ham nå, venter hun til de har vært hos foreldrene hans for første gang, og tar det derfra. Hun liker ham, men er usikker på om han er hennes type gutt, og om de har noe å bygge videre på; derfor kan denne lille kjøresturen være en fin mulighet til å sette ting i perspektiv. Hun vet ikke hva Jake tenker om forholdet, og om han også har tenkt å gjøre det slutt eller ikke.

Hemmelig kontakt
Jake kommer fra en gård og de må kjøre temmelig langt ut på landet for å komme dit, og de har for det meste veien for seg selv. Under bilturen diskuterer de all slags ting, ikke noe personlig, men mye filosofi og psykologiske ting. Det Jake ikke vet, som hun ikke har fortalt ham, er at hun har en hemmelighet som hun ikke har røpet til noen. I det siste plages hun av en som stadig ringer henne. Noen ganger snakker han, andre ganger ikke. Noen ganger legger han igjen meldinger. Hun har gitt denne personen kallenavnet the Caller. Hun har lyst til å fortelle Jake om denne fremmede personen som stadig kontakter henne, men vet ikke om hun bør det, eller om det er lurest å holde det for seg selv.

Sær og intens handling
I'm Thinking of Ending Things er nok den mest spesielle boka jeg har lest så langt i år. Jeg liker spesielle bøker, så for meg var det midt i blinken. For noen kan nok denne boka være for kryptisk, men det var nettopp derfor jeg likte den så godt. Man vet at noe grusomt er i ferd med å skje, men denne gangen var det vanskeligere å gjette nøyaktig hva. Det kryptiske setter det hele i spissen og gjorde denne leseren svært nysgjerrig hele veien. Man lurer på hva det grusomme er i ferd med å skje. Er det selvmord? Drap? Noe enda mer sjokkerende? Hva vil skje? Det er lett å gjette seg til hva som vil skje i bøker generelt, men denne var mer vrien og det var befriende. Man blir ekstra nysgjerrig og man vil bare komme til det store sjokket så fort som mulig. Et annet spørsmål også som gnager i en er hvem denne oppringeren som stadig tar kontakt med henne er, og om vi i det hele tatt får svar på det. Noen kommer kanskje til å synes at denne boka er kjedelig og trøttende da handlingen er stort sett om de to på kjøretur, og på denne kjøreturen diskuterer de filosofiske og psykologiske ting. Drøfter om sære nerdetemaer, men syntes det var med å løfte på både interessen og spenningen. Det gjør karakterene særegne, og man er nysgjerrig på både dem og handlingen. Samtidig venter man bare på at noe forferdelig skal skje, så man sitter der og forbereder seg på det verste mens man leser, kjenner at man spenner seg ufrivillig fast. Av og til føles det som om man sitter i bilen sammen med dem. Dette er ikke ren horror, men en psykologisk horror som virkelig utfordrer. Den setter mange menneskelige sider på prøve, både når det gjelder frykt, samspill, og setter spesielt ordet ensomhet i søkelys.

Vrien, men genial avslutning
Les den for dette er ikke vanlig horror. Det er mer enn bare horror. Boka er mye dypere enn som så. Det er første gang på lenge jeg leser en horror eller en bok generelt der jeg ikke klarte å se for meg slutten, noe som skjer sjeldent. For dette tok en helt annen vending enn jeg hadde sett for meg og jeg elsker det. Avslutningen kan kanskje virke vrien for noen, men vær så snill å ikke avskriv boka av den grunn. Avslutningen er smart, på grensen til genial, og gir boka et skikkelig løft og man blir på en måte paff. Man blir satt ut i grunn og det er digg. Den har en type avslutning som man ikke klarer å riste av seg med det første. Den blir bare hengende ved deg lenge etter at den er ferdiglest. Så det er synd at denne boka ikke er så kjent og fått så dårlig markedsføring, fordi den fortjener virkelig å bli lest.

Fra min blogg: I Bokhylla

En fin historie om Sara og hennes familie sin historie. Dessverre er ikke parallellhistorien om journalisten Julia like bra, og trekker totalinntrykket ned. Spennende og god bok til litt over halvveis, deretter blir den betraktelig dårligere. En fin "dameroman" om Saras det grusomme som skjedde med jødene under krigen... jeg lurer bare på om ikke "damer" tåler lese den kalde harde fakta... uten at det blir pakket inn i en kjærlighetshistorie....