Bokelskere.no

Selv om Lærer´n i likhet med de to første bøkene er selvbiografisk, synes jeg det blir litt urettferdig å måle denne boka opp mot de to andre. Jeg synes denne boka sto greit på egne bein, og viser hvordan forfatteren med nettopp sin spesielle bakgrunn maktet å gi ungdommer på ville veier et slags fremtidshåp. Denne boka "mangler" vel også den sårheten som jeg spesielt fant i den første boka, og som rørte meg veldig dypt. Men igjen - dette var liksom en annen bok .... synes jeg ... ;-)

Fikk du lest denne boka? Jeg har den stående ulest i bokhylla selv (der den står i godt selskap med flere uleste ;-) ), og har i grunnen hørt ganske mye positivt om denne boka.

;-) Men vi har da absolutt funnet bøker vi begge liker også!

Men er det ikke spennende at vi har så forskjellig oppfatning av de samme bøkene da? ;-) Det ville blitt veldig lite spennende om alle var enige i alt. Vi har med oss ulike ting i bagasjen, og det er ganske enkelt ikke de samme tingene som trigger hos alle.

Jeg synes jo at nettopp Min kamps styrke er at forfatteren er så til de grader utleverende. Og ikke sjelden (spesielt i den første boka - jeg har bare lest to av bøkene foreløpig)) kjente jeg at det gjorde vondt. Nesten fysisk vondt. Det gjorde også at jeg omtrent ble (slik jeg skriver ovenfor) hudløs mens jeg leste.

Har ikke du opplevd f.eks å gjenlese en bok, og erfart at en fantastisk bok har dalt betydelig siden sist, eller omvendt - en bok du ikke likte, åpner seg fullstendig? Jeg tror det man kanskje tilfeldigvis står oppe i der og da kan ha stor innvirkning på opplevelsen av nettopp den boka man har mellom hendene. Jeg har hatt det slik med Hamsun. Da jeg leste noen av bøkene hans mens jeg var 20 pluss minus, så ga de meg heller lite. Fordi jeg jo vet at han anses som en stor forfatter, ga jeg ham en ny sjanse i godt moden alder. Og i dag elsker jeg bøkene hans! "Markens grøde" er en av mine favoritter. Leseprosesser er spennende greier!

Noen ganger er det slik. Det var slike følelser jeg fikk da jeg leste "Jeg er brødrene Walker" av Kjærstad. Det var flaut og pinlig. Ikke nødvendigvis fordi det var så nært, men mer pga. innholdet i denne boka. At vi får så forskjellig ut av bøkene mener jeg bestemt skyldes at det egentlig ikke finnes noe "fasit-svar" på hva som er gode eller dårlige bøker (men med et visst forbehold om at det - i alle fall i mitt hode - finnes en nedre grense for hva jeg i det hele tatt anser som godt skrevet). Jeg kan helt uten problem erkjenne at en bok er godt skrevet, uten at jeg nødvendigvis liker den eller at den gir meg noe som helst.

Det er jo en helt særlig sak, det! Nettopp det du reagerer på med denne boka, var hva jeg elsket. Men hvis man misliker sterkt selve ideen bak denne og de følgende bøkene i serien (dvs. at det blir for intimt og at man misliker utleveringen av andre mennesker ved fullt navn), så er det kanskje ikke disse bøkene man skal bruke tiden sin på fremover?

Så hyggelig at du likte bokanmeldelsen min! ;-) Jeg vant Bokklubbens konkurranse om å skrive den beste bokanmeldelsen i 2008 med nettopp denne teksten. Som jeg har skrevet ovenfor, opplevde jeg denne boka som svært fornøyelig! Har du lest "Arvetanten" - oppfølgeren fra samme forfatter? Også i den boka foregår handlingen på Sicilia.

Ellers har jeg sett at det er litt delte meninger om "Mandelplukkersken". Noen opplever den som langtekkelig og kjedelig, mens andre elsker den. Interessant at en og samme bok oppleves så forskjellig!

Jeg liker svært dårlig at du trekker ut ting jeg har skrevet fra en annen kontekst, og "limer" det sammen etter eget forgodtbefinnende. På den måten tillegger du meg "nye" meninger jeg ikke har ytret - slik du fremstiller det. Dersom det du fikk ut av vår meningsutveksling om fasanen er at jeg tror jeg kan skrive en Nobelprisvinner-bok ... deg om det. Du oppdaget heller aldri humoren i mitt innlegg, avvæpnene latter ("he-he") etc. Jeg opplever deg som er en smule nedlatende når du kommenterer mine og andres innlegg her - som om du har forstått alt, mens vi andre ikke har forstått noe som helst og derfor er utstyrt med mangler som lesere. Nå anser jeg denne meningsutvekslingen som avsluttet en gang for alle, og ønsker ikke å trekke dette ut i langdrag. Vi er bokelskere begge to. La oss konsentrere oss om bøkene!

Jeg har sett filmen ja. Jeg tror kanskje denne boka er filmatisert i to ulike versjoner om jeg ikke tar feil ... Jeg så den som ble spilt inn i 2000 og med Tim Fywell som regissør.

Filmen er ikke tro mot boka, og fordi jeg nettopp hadde lest boka, irriterte dette meg. Skuespillerprestasjonene var imidlertid meget gode. Da jeg så filmversjonen ble jeg også mer i stand til å forstå Madame Bovary. Mens jeg leste boka, fikk jeg nemlig et inntrykk av henne som en grisk og egoistisk kvinne, som ikke var lett å tilfredsstille på noen måte.

Jeg er i likhet med deg opptatt av at vi skal ha friske og åpne diskusjoner på disse sidene! Og selvsagt skal vi kunne si hva vi mener om bøkene vi leser og sånn sett være personlige. Det er jo den retten jeg ønsker å forsvare! Da må det også være takhøyde for å mene at selv en bok noen mener er et mesterverk, ikke ga en noe - uten at det er noen grunn til å ta dette dødsens personlig.

Det jeg reagerer veldig sterkt på er når noen skal inngi seg på å analysere hva som er galt med personen som har ytret en mening /oppfatning når man ikke er enig i at en og samme bok er fantastisk. Folk ER forskjellige - og liker nødvendigvis forskjellige bøker. Karakteristikker ala om man er dårlige eller gode lesere blir for meg fullstendig bullshit. Alle mennesker er i større eller mindre grad forutinntatte på en del felter, og sånn er det bare.

En liten ting til slutt: det er kjempemorsomt å diskutere en bok med noen som er uenig med en, men da må man som et minimum holde seg til saken (altså boka), og unngå å angripe personen som mener det ene eller det andre. Å bli sammenlignet f.eks. med Frp-politikere i en diskusjon .... uff, uff ...

Jeg vet ikke om du fikk med deg at jeg ga denne boka terningkast 6? Så selv om jeg i en bisetning har kalt handlingen som sådan en smule banal, opplevde jeg denne boka som stor litteratur. ;-)

Jeg opplever din tilnærming til denne boka som nydelig! Selv om du fremdeles er ung, og det er helt klart at enkelte bøker kanskje åpner seg for fullt for en først når man blir eldre og har mer livserfaring, nekter jeg å tro at en som deg, som fremstår som så reflektert og tenkende, skulle være diskvalifisert til å være meningsberettiget hva gjelder en bok "alle" mener er et mesterverk.

Det er en helt ærlig sak å si at en bok ikke gir en noe spesielt. Vi lesere ER forskjellige. Det som er fantastisk for en leser, trenger ikke å være det for en annen leser. Det er ikke dermed sagt at det er noen mangler ved den leseren som ikke trykker denne boka til sitt bryst. Jeg synes også at det blir mer spennende å delta i diskusjonene på Bokelskersidene dersom man kan få lov til å mene det man vil, uten å risikere å få ens personlighet gjennomanalysert i forhold til om man har forstått eller ikke forstått det essensielle i en bok. Eller om man er en god eller dårlig leser ... Det har andre ingen forutsetninger for å mene noe om!

Nei Siri - du er i din fulle rett til å si din hjertens mening om denne boka. Kun fremtiden vil vise om du senere skulle endre oppfatning. Det kan det faktisk hende at du gjør, men det er på den annen side ikke sikkert i det hele tatt. Jeg tror at opplevelsen av spesielle bøker beror på hva hver og en av oss har av erfaringer, og om vedkommende bok berører noen strenger av gjenkjennelse i stoffet. Og fordi vi mennesker/lesere er så vidt forskjellige, vil vi også falle for ulike bøker. Så enkelt og så komplisert er det.

Helt avslutningsvis vil jeg nevne at når man selv elsker en spesiell bok svært høyt, smerter det faktisk litt at andre ikke setter denne så høyt som en selv. Men det må vi også tåle, uten at vi tar dette personlig.

Jeg måtte smile da jeg leste din kommentar om excelark. Jeg bruker også excel, og fører sirlig inn bøkene jeg har lest i dette excelarket. Dessuten MÅ jeg skrive en "bokanmeldelse" for hver bok jeg leser (begynte med dette for drøyt to år siden). Det er faktisk veldig morsomt, selv om det noen ganger også er nokså krevende å skulle sammenfatte en bok med få ord. Jeg kan fint lese opptil fire-fem bøker samtidig, men da bør det helst være bøker fra ulike genrer. To krimbøker samtidig går ikke.

Min særeste lesevane er nok likevel at jeg mange ganger ikke klarer å legge boka ned i sekken når bussen min er fremme på bestemmelsesstedet. Ofte går jeg og leser videre på gata. Det ser sikkert ganske pussig ut, men jeg får da også lest en del på denne måten. Utnytter lesbar tid til siste trevl, for å si det slik. ;-) Jeg er også en av dem som i grunnen blir litt glad dersom tannlegen, legen eller lignende er forsinket, for da får jeg lest litt til. Jeg går absolutt ingen steder uten å ha med meg en bok.

Det er egentlig veldig fascinerende hvordan en og samme bok kan gi forskjellige mennesker så ulike ting! Forrige gang jeg var på møte i lesesirkelen min, begynte vi å diskutere denne boka. Og det viste seg at vi hadde høyst ulike oppfatninger av den. En i gruppen hadde valgt å lese den for andre gang, og plutselig var det som om hun opplevde boka på en helt annen måte enn ved første gangs lesing. Hun forsto også først da hva tittelen henspeilte til (med paralleller til andre verdenskrig og smugling av flyktninger over til Sverige - omtalt som "ut å stjæle hester") - et forhold ingen av oss andre hadde fått med oss.

Jeg liker heller ikke å gå i flokk, og jeg liker i særdeleshet svært dårlig å skulle bli fortalt hva som er god eller dårlig litteratur. Men noen ganger må man bare bøye seg i støvet og juble med flertallet når man kommer over en bok som "alle" liker, og som viser seg å være god. "Ut å stjæle hester" fungerte ikke helt slik for meg, men dog ... Desto mer forunderlig at Pettersons siste bok stakk av med Brageprisen ... Akkurat det forsto jeg ikke helt. Jeg opplevde den som fin, men ikke SÅ bra at den fortjente denne gjeve prisen. Men det viser vel at man ikke bør legge all verdens i slike priser ....

;-) Uff ja. Har vi ikke nok skyldfølelse for alt mulig, om vi ikke også skal få skyldfølelse mht. enkelte bøker vi ikke får lest?

En bok skal jo i første rekke glede den som leser. Og har du ikke lyst til å lese Knausgård, så er da det en helt ærlig sak! Og så kan jeg mene så mye jeg vil at du går glipp av noe. He-he ...

Jeg tror de fleste av oss som har levd noen år har opplevd at leseintensiteten har variert over tid. For to-tre år siden våknet jeg på en måte opp av en slags dvale med heller lite lesing etter vanvittig mye jobbing over flere år. Og jeg opplevde en helt umettelig sult etter å lese. På det "verste" var jeg oppe i godt over 200 leste bøker på et år. Jeg måtte liksom få lest meg "inn" igjen i alt som hadde foregått innenfor litteraturen de foregående årene. I likhet med deg klarer jeg ikke å dra noe sted uten å ha med meg et lite utvalg av bøker, og jeg kan ikke fordra å kaste bort tiden i uvirksomhet når jeg reiser kollektivt eller venter på flyplasser eller lignende. Jeg har også som hovedregel at jeg leser minst 100 sider før jeg gir meg - særlig hvis jeg generelt har hørt mye positivt om en spesiell bok. Dessuten har jeg så mange ganger erfart at noen av de bøkene jeg har endt opp med å bli mest glad i, kan være litt tunge å komme i gang med før det "løsner". Og finner jeg en skikkelig bra forfatter, gjør jeg alt jeg kan for å få tak i absolutt alt denne forfatteren har skrevet. Jeg er nok generelt mest glad i litteratur av den gode gamle sorten, med blomstrende språk, bruk av metaforer (all den tid dette ikke overdrives) og masse adjektiver. Jeg er veldig altetende og allsidig i min litteratursmak, men jeg må like fortellerstemmen. Derfor hender det at jeg aldri gir en forfatter sjansen igjen dersom jeg kommer over en bok jeg ikke liker, skjønt det har hendt at jeg har prøvd igjen etter noen år, noen ganger med hell. Jeg kommer aldri til å bli lei av å lese, men jeg er litt glad for at jeg har et roligere forhold til "mengdelesing" enn det jeg hadde en periode. ;-)

Det er jeg helt, helt enig i! Denne boka er en av mine favoritter!

Den stemningen synes jeg går igjen i alle Hoems bøker. Ikke bare skriver han som en gud, men hans vakre og behagelige stemme gjør det i tillegg nesten til poesi å høre dem opplest. ;-)

Bokas hovedperson Demian er en ung gutt som er i ferd med å tre inn i voksenlivet for alvor. Han sliter med problemer i forhold til kjæresten, foreldrene som han fremdeles bor sammen, vennene sine med samt arbeidsgiveren. Problemene er imidlertid ikke større enn dem de aller fleste unge mennesker uten særlig livserfaring sliter med. I alle fall oppsøker Demian en psykolog litt utenom det vanlige; Jorge, eller Tjukken som han kalles, graver nemlig ikke i fortiden hans. Derimot er han opptatt av her-og-nå-situasjoner, og behandlingen han benytter som metode har mye til felles med gestalt-terapi.

Etter hvert som Demian presenterer små og store utfordringer i livet sitt, forteller Jorge en fabel. Fablene er både vakre og fulle av visdom. Noen er hentet fra Østen, andre f.eks fra Talmud og atter andre igjen er diktet opp av forfatteren. Ofte skal det ikke mer til enn en ørliten vri på perspektivet en situasjon ses fra, for at Demian skal finne løsningen til problemene sine på egen hånd.

Jeg har brukt litt tid på denne boka, som egner seg godt til å bli lest stykkevis og delt. Jeg opplevde fablene som er knyttet opp til handlingen i boka, som nydelige og tankevekkende. Dette er en liten skatt av en bok, som jeg er sikker på at jeg kommer til å ta frem ved passende anledninger og lese høyt fra.

;-) Da synes jeg du skal gi den en fem´er, jeg! Følg hjertet! Jeg ga den for øvrig en firer - med en litt dårlig følelse av å være for streng. Noen bøker treffer en bare så innmari! Noe i meg protesterer også mot den noe snobbete siden ved litteraturbedømmelse.