Bokelskere.no

Takk for tipset! ;-)

Dette er virkelig en bok man kan lese flere ganger i løpet av livet, ja! Akkurat nå klarer jeg ikke å bestemme meg for hvilken bok jeg bør lese etter en SÅ intens leseopplevelese ... ;-)

Bokas jeg-person, Richard Papen, har lagt en heller trist og intetsigende barndom bak seg da han ankommer prestisjeskolen Hampden College i Vermont. Nokså snart fascineres han av en liten studentklikk bestående av fem personer; rike studenter som studerer gammel-gresk og er under vingene til den eksentriske professoren Julian Morrow. Han ønsker intenst å høre til denne klikken, men opplever at det ikke er hvem som helst som blir tatt inn i varmen hos professoren.

Nokså uventet får Richard likevel en forespørsel fra Julian, men vilkåret er at han kutter ut samtlige fag unntatt fransk. Det skal bli en avgjørelse han angrer på mer enn en gang. For hvem er egentlig Henry, som synes å kontrollere alle de andre? Med en tilsynelatende utømmelig bankkonto får han alle til å danse etter sin egen pipe, nær sagt uansett omstendigheter. Tvillingene Camilla og Charles fremstår som søte og uskyldige, men er de det? For ikke å snakke om Frances og den noe mer uberegnelige Bunny …

Mystiske ting skjer, og før Richard vet ordet av det er han involvert i et mord de andre i klikken har begått. Hvorfor blir han ikke vettskremt og stikker sin kos? Og hva er det som gjør at han faktisk blir med på å planlegge et mord til, hvor han selv får en nøkkelrolle?

”Den hemmelige historien” strekker seg over nesten 600 sider, men som leser opplevde jeg å bli sugd inn i historien fra første stund. Den var skrekkinngytende spennende, selv om handlingen først og fremst foregår på et indre, psykologisk plan. Dessuten synes jeg språkføringen i boka er elegant og tidvis svært morsom, på tross av beskrivelsene av en fullstendig demoralisert gjeng som gradvis er i ferd med å gå til grunne etter hvert som det går opp for dem hva de egentlig har gjort. Selv om Richards historie er et tilbakeblikk til hans studietid, benyttes en fortellerteknikk som gjør at man er til stede mens handlingen utspinner seg. Det gjorde leseopplevelsen ekstraordinært intens.

Jeg gir toppkarakter til denne boka, som er en av de beste krimbøkene jeg noen gang har lest!

Det synes jeg var meget godt sagt! ;-D Og det fortjener dermed en stjerne! (PS! Dette begynner jo å ligne kronerulling ... )

Enig! Le Clezio må med! Han synes jeg var en MEGET verdig Nobelprisvinner! He-he ... Og hvis Mahfooz skal med (noe jeg applauderer!), så bør jo også Alaa Al Aswany og hans "Yacobian-bygningen" med!

Om ikke annet, så kunne det i alle fall ha syntes HVILKET innlegg som fikk en ny stjerne ... Jeg blir så sabla nysgjerrig .... ;-)

Det var veldig hyggelig gjort! He-he ... Det fortjente faktisk en stjerne! ;-)

Flott oversikt du har laget! Jeg savner imidlertid noen kvinnelige forfattere på listen din. Hva med "Et villskudd" av Nadine Gordimer og "En halv gul sol" av Chimamanda Ngozi Adichie? Sistnevnte bok handler om Biafra-krigen og gir på en måte denne krigen et slags menneskelig ansikt. I tillegg er denne boka svært godt skrevet, og jeg er forundret over at den ikke har fått mer oppmerksomhet i media.

For øvrig er "En søndag ved bassenget i Kigali" av Gil Courtemanche samt "En bedre dag i morgen" av barnesoldaten Ishmael Beah interessante! Hvis du ikke har lest disse bøkene fra før av, kan jeg virkelig anbefale dem! Spesielt Kigali-boka er vanvittig sterk. Det kostet faktisk en del å orke å lese den.

Denne stjernen fikk du av meg, og det er fordi jeg har lurt på akkurat det samme og synes det er fint at du tar dette opp! Jeg gir i alle fall stjerner der jeg synes noen har sagt noe lurt, interessant, fint eller morsomt. For øvrig synes jeg det er litt snodig når noen f.eks. sier "godt sagt!", "fint innlegg!" eller lignende, men IKKE gir stjerne. Det virker litt smålig ...

He-he ... forutsatt at de ikke ender opp som besserwissere i ett og alt ...

Jeg synes du har helt rett i at dette er raddis-litteratur. Det er vel egentlig alle bøkene til Bjørneboe? Han var jo i mot alt som kunne forveksles med det bestående.

Jeg er ingen stor Bjørneboe-kjenner, så jeg ønsker ikke å gi meg ut som en som liksom har forstått alt. Men jeg har mange meninger om ham likevel. ;-)

Det jeg har lest av Philip Roth har vært fantastisk! Og enda er det mer jeg ønsker å lese av ham.

Jeg er helt enig med deg! Denne boka fenget ikke, rett og slett! Pussig nok fikk jeg dårlig samvittighet fodi jeg ikke likte boka, for historien er jo så sørgelig ...

Jeg leste både "Jonas" og "Haiene" av Bjørneboe om igjen for ca 3 år siden, og begge bøkene bergtok meg like mye som da jeg leste dem i tenårene. Mht. handlingen i "Jonas", så mener jeg at det heldigvis har skjedd mye i grunnskolen siden 60-tallet. Barn med spesielle behov blir mye bedre ivaretatt i dag, og i de tilfeller hvor den offentlige skole ikke holder mål, er det ikke like opplagt at typisk Steinerskolen eller lignende gir svaret på alt. I dag er det vel en helt annen problemstilling som er mer aktuell; hvorfor klarer guttene seg så mye dårligere på skolen enn jentene? Dessuten blir ikke de flinke like godt ivaretatt - i "systemets" lengsel etter at alle bør bli likest mulig? En ting som HAR blitt bedre er imidlertid at kreativiteten dyrkes. Alle gruppearbeidene og prosjektene gir imidlertid kanskje ikke den stramme regien som før, slik at de som trenger strammere tøyler faller ut lettere ... og det er kanskje flest gutter? Samt de med konsentrasjonsvansker?

For øvrig kan "Gift" av Kielland anbefales ... Historien om han som døde mens han bøyde latinske verb, er jo et interessant gufs fra fortiden. ;-) Jeg leste denne boka om igjen i fjor - denne gang som lydbok - og det var jo litt morsomt.

Prøv den som lydbok! Det fungerte i alle fall for meg! Jeg hadde nemlig også et par avbrutte forsøk bak meg.

Jeg synes for øvrig at "Halvbroren" er en del oppskrytt, men følte at denne burde jeg i anstendighetens navn likevel få med meg. Men Roy Jacobsens "Seierherrene", som jeg føler er tvillingsbroren til "Halvbroren", ga meg mye mer.

Jada, dette verket var dystert, men ikke SÅ dystert som jeg fryktet på forhånd. Det forhold at jeg "leste" disse bøkene med Nils Ole Oftebro som oppleser, bidro nok også til mitt inntrykk. Oftebro leste så fantastisk - full av ironisk og syrlig sarkasme, fandenivoldskhet etc. Og jeg-personen var nok aldri så lite ond selv også ...

Jeg synes ikke tiden har gått fra disse bøkene. Mer enn i noen annen tid er verden så full av onskap at flere burde lese bøkene!