Bokelskere.no

Dette er kanskje den beste boken jeg har lest om søvn. Den tar fram noe av det samme som tidligere bøker, og en god del andre ting, og går noe mer detaljert til verks. Walker viser til mye søvnforskning og går ikke rundt grøten i å forklare farene ved søvnmangel. Han tar også et oppgjør med noen vanlige myter rundt søvn. Vi leser bl.a. at søvnen forbedrer mange av hjernens funksjoner, som evnen til å lære, til å huske, til å foreta logiske valg, vedligheholde den psykiske helsen og omjusterer de emosjonelle nervebanene. Walker bytter mye mellom å skrive om drømme søvnen (REM) og den dype søvnen (NREM) på en interessant og spennende måte. Man får stadig noen nye innput som man ikke direkte visste om før. Hvor viktig f.eks. drømme søvnen er og hvor skadelidende man blir hvis man ikke får den typen av søvnen som bl.a. bearbeider ting som har skjedd den siste tiden.

Walker har også noe fokus på sollysets rolle i å justere den indre klokken, og avslutningsvis peker han på det å utsette seg for morgensolens lyse stråler for å våkne skikkelig. Walker forklarer videre problemene med flypiloter, jetlag og hjerneskader. Han nevner dessverre ikke jording som en løsning på jetlag problemet. Han påpeker også koffeinets vonde sider som den nest mest solgte handelsvare etter oljen. Forfatteren skriver videre om skadene ved kunstig lys, spesielt blåspekteret i moderne LED lys og hvordan den narrer søvnen. Han påpeker bl.a. at LED lys gir dobbelt så stor skade som glødepærer ville gitt.

Han tar også ett oppgjør med de som mener at de klarer seg med fire-fem timer søvn. Han påpeker at 60års forskning på søvn gjør at han aldri tror på noen som hevder dette. Man tar skade av det selvom man ikke direkte legger merke til det. Forskningen er klar.

Det lille negative i boken er den noe gjentakende fokuset på evolusjon. Han tar frem det kjente sitatet av Thomas Dobzhansky som sa en gang at "Ingenting i biologien gir mening utean at man ser det i lys av evolusjon". Jeg er helt uenig. Som bibeltro kristen mener at mye i biologien ikke gir mening uten at man ser det i lys av Gud som Skaperen og i lys av Bibelen. Jeg er ikke imot vitenskap som mange vil hevde, men jeg er imot dårlig forkledd vitenskap, noe evolusjonslærern kort sagt er. Men jeg har blitt vant til å lese bøker som bygger på et evolusjonært verdensbilde, så jeg prøver bare å justere det over på hvordan Gud har skapt oss, hvordan syndefallet ødela mye av det fullkomne, hvordan flommen gav kloden katastrofale følger og hvordan språkforvirringen i Babel gav oss forskjellige språk, språkgrupper og de forskjellige menneskegruppene.

Men dette er en bok om søvnen og det empiriske forskningsmaterialet som Walker begrunner og forklarer er temmelig oppvekkende og klart. Les denne hvis du sliter med søvn eller ønsker å få enda bedre søvn. En veldig bra bok tross den evolusjonære bismaken.

Denne er langt fra like bra som Satchin Pandas "The Circadian Code". Selv om denne kan gi noen interessante poeng rundt vår cirkadiske biologi, fokuserer den mest på dyr og planter, ikke så mye på mennesker. Andre halvdel av denne boka er så teknisk, med så mange forkortelser av vanskelige og sammensatte uttrykk og ord at man lett kan miste tråden, og i stedet for å være "A Very Short Introduction" blir det det motsatte. Hvis du ønsker å grave veldig dypt inn i døgnfunksjonene og de tekniske detaljene, og har tid til det, kan denne allikevel være givende for deg.

En stort sett interessant bok om hjernen og hjerneforskning på forskjellige plan som f.eks. løgn, lykke, moral og økonomi som jeg ikke kan huske å ha lest om i andre bøker om hjernen.
Når det er sagt så er forfatteren en selvskreven ateist og gir religion søplebøtteadressen. Hun henviser til ateister som Richard Dawkins, Sam Harris og Daniel Dennet m.f. som folk som gjør det bra når det kommer til å bekjempe religion. Dette viet hun et ganske langt kapittel og mere til og mener at hjerneforskning kan gi svar på de religiøse opplevelsene som en salig kjemisk mikstur. Jeg synes ikke hun klarer å forklare seg godt nok og det at man kan fremkalle visse religiøse opplevelser ved å pirre et spesielt sted i hjernen gjør ikke religion, i mitt tilfelle kristendommen usann. Kristendommen baserer seg ikke først og fremst om dype åndelige opplevelser men på Jesu oppstandelse som et historisk fenomen. Det finnes flere apologeter som kan vise til en overlegen troverdighet rundt historisiteten av oppstandelsen.

Lone Frank er en iherdig evolusjonist og gir ofte evolusjonen æren i form av mange «just so» historier uten empirisk dekning. I tillegg skriver hun noe feilaktig om ID bevegelsen. Den baserer seg ikke på en kristen visjon, men er mer nøytral rundt Skaperens identitet. Forfatteren tar også for seg moralfilosofi inn i hjernedebatten. Lone Frank mener også feilaktig at mennesket ikke har en sjel, men kun er biologisk masse.
En annen ting er at hun sier at vi nedstammer fra en linje av aper. Sier en kreasjonist at evolusjonister tror vi stammer fra apene så sier de at det er feil og påpeker at de bare har felles stamfar. Denne feilslutningen har jeg sett i et par andre bøker jeg også har lest i den siste tiden. Kanskje det er innafor å hevde at vi stammer fra apene igjen?
Tross slike ting så prøver jeg å overse det litt og fokusere på de interessante og givende delene av boken og hjerneforskningen.

Når personen virkelig ser behovet for nåden.

Dette er en god utleggelse av Jesu lignelse om den bortkomne sønnen. Rosenius tar for seg flere aspekter med liknelsen på en engel og god måte. Boken viser oss veien til sann glede i Kristus, men først må man se seg fortapt uten, for så å få se Farens utstrakte armer rettet mot seg.

Francis Chan skriver radikalt om Guds kjærlighet og det å være fylt av kjærlighet til Gud. Han er direkte når det kommer til lunkenhet, han oppforder til helhjertethet på en radikal måte. Han peker på den positive siden ved å være fanatisk i sin tro, det å ta den seriøst, det å gå imot strømmen, det å tørre å gi seg ut på åpent hav, og det å ha tillit til Gud i det å kunne ofre av sin tid og sine penger som en kjærlighetshandling overfor sin neste. Boken gav mye å tenke på. Kan anbefales.

En flott bok om naturens flotte design, som så tydelig peker mot en designer, Bibelens Gud, enn å ha utviklet seg gjennom mange små trinn og lange evolusjonære perioder ved naturlig utvalg, mutasjoner og tilfeldigheter. Ja, naturlig seleksjon og mutasjoner har sin plass i naturen, men de har klare genetiske begrensninger. Jonathan Sarfati gir mange gode eksempler på design og kompleksitet, og irredusibel kompleksitet, og gjør det slik at evolusjonsteorien virkelig mister sin glans hvis den overhodet har hatt det. Selv om boken innimellom kan være delvis teknisk og vanskelig å forstå, gir den generelt et flott og interessant innblikk i kompleksiteten til kroppsdeler fra dyr til mennesker, til deres livssyklus og utrolige kroppsfunksjoner. Dr. Sarfati har en gave i å kommunisere i klare begreper, bortsett fra når ting blir for tekniske, men da hinter han også om dette. Kanskje jeg en dag også kan forstå de mer tekniske detaljene. Det får tiden vise.

Dette er en god bok om lovsang og tilbedelse. Matt Redman, som selv er lovsangsleder og har utgitt en god del lovsangsalbum, er både personlig, ærlig og bibelsk i sin fremtoning av forskjellige typer tilbedelse. Jeg likte kategoriseringen noe som gjør at man kan bli mer bevisst hvem kategori man selv befinner seg i. Det gir også trøst for en som har en dårlig dag med motgang og kanskje nederlag, å selv da kunne ty til tilbedelsen. Man kan fort skjønne at en av Matt Redmans store forbilder er salmedikteren Charles Wesley, men han nevner også forkynnere som Tozer, Piper og den kjente kristne forfatteren C.S. Lewis.

Boken tar deg inn i matens kjemiske verden, men for min del blir boken noe uinteressant, men for en som er forelsket i matlaging eller interessert i de kjemiske prosessene i maten og under matlagingen kan dette være en artig bok. Noen interessante oppdagelser fikk jeg, men ikke så mye mer enn det, og noen finske aner i matveien kommer også fram i boken, med tanke på at jeg selv er halvt finsk, så var akkurat det en liten godbit.

En til tider veldig interessant bok om, ikke bare mathistorie, men også sulthistorie. Boken tar også for seg om rundt steinalderkost fra et ganske nøytralt ståsted. Artig at han siterer fra bøker man selv har lest. Ellers er boken til tider uinteressant, og bærer et veldig evolusjonært preg som undertegnede er helt uenig i. Alt i alt en grei og annerledes bok om mat og sult og den slags.

En innsiktsfull bok om mange av de helsemessige fordelene med sollys. Til å være en bok skrevet i 1999 er dette noe av det bedre jeg har lest, siden det i motsetning til de andre, vektlegger viktigheten av morgensol/soloppgangen som et viktig helseaspekt. Richard Hobday graver også dypere inn i historien om sollysterapi som en medisinsk behandling som for det meste har vært skyvd vekk av dagens medisinske praktikere. Som bygningsdesigner og spesialist innen soldesign arbeider Hobday med å fremme mer solvennlige, på det helsemessige plan, bygninger og miljøer gir dermed også en litt annen tilnærming til sollys enn andre forfattere og eksperter, men på den andre siden tar boken fram mange av de samme helsemessige fordelene som er nevnt i nyere bøker, men som da også gir innsikt i nyere og gjentatt forskning rundt mylderet av fordeler med sollys.

En helt grei bok av Max Lucado. Noe i samme stil som "Han valgte naglene", bare at den ikke når helt opp til den. Kan brukes som andakts og studiebok, med enkle korte og beskrivende kapitler. Boken legger dog litt mye vekt på illustrasjoner fra dagliglivet enn utredning av det bibelske materialet. Ellers en grei bok med mange gode poenger.

En litt under middels grei bok om bevisstheten, men kun når det kommer til det empirisk bevisbare som Grinde viser til. Det er et stort evolusjonært "just so" fokus, dvs. at Grinde antar at evolusjon er sant og dermed må evolusjon ha ordnet dette med bevissthet på en eller annen måte, uten at han kan legge et fnugg av empiriske bevis til det. Her er det det evolusjonære verdensbilde som styrer. Evolusjonister beskylder ofte kreasjonister for "God of the gaps" argumenter, men jammen meg bruker evolusjonister "Evoulution in the gaps" argumenter uten å empirisk kunne vise til hvordan bevisshet oppstod. Han skriver om "O store evolusjon" som et intelligent vesen som f.eks. når han skriver "...derfor å forsøke å beskrive de funksjonene evolusjonen har lagt inn" uten å beskrive empirisk hvordan det har skjedd. Like etterpå så innrømmer han at hjernen er "designet", "for å tjene". Videre skriver han "Evolusjonen har gitt hjernen en mengde oppgaver", men aldri hvordan dette har skjedd. Han skriver også at evolusjonen har gitt oss en straffemodul, men han utdyper ikke hvordan dette har skjedd. Dette er bare noen få eksempler.
Senere skriver han at "øynene gir et godt eksempel på evolusjonens håndverk". Man ilegger med andre ord evolusjonen den ære som burde være gitt til Gud for det Han har skapt. Senere i boken skriver han at "Evolusjonen har formet oss" uten å forklare hvor denne evolusjonære intelligensen kommer fra. Rom 1,25 fra Bibelen passer godt inn her: "De byttet ut Guds sannhet med løgnen og tilbad og tjente skapningen i stedet for Skaperen". Med andre ord, evolusjonister bruker "designuttrykk" og skjuler det bare bak evolusjonsteppet.

I kapitlet "Evolusjon - de forklarende prinsipp" så begynner den vanlige evolusjonære mantraen med milliarder/millioner av år som om dette var en selvklarhet. Tviler på at Grinde er klar over alle svakhetene ved disse dateringsmetodene? Men han forteller historien videre i ren evolusjonær stil, og det ene dukker opp etter det andre. Videre er det vanlig at evolusjonister bruker mange "tvilsord" rundt evolusjonen, og jeg oppdaget iløpet av lesingen at Grinde er intet unntak; uttrykk som kanskje, antagelig, tror, mye mulig (ikke det at han bruker alle de nevnte uttrykkene, men noen og lignende). Jeg savner den evolusjonære empirien, hvis den overhodet finnes!

Når det er sagt og han holder seg til empirisk forskning i nåtid, som kan observeres, testes og gjentas så blir ting litt mer interessant og givende. Spesielt den siste delen av boken synes jeg.

Han tar for seg noe fra den andre siden og viser til de klare og sjokkerende svakhetstegne med den andre sidens forskning, og viser til useriøsiteten ved den. Leste du siste del av boken?

Da fikk jeg satt av tid til å lese Luthers store katekisme. Mye interessant, men allikevel ikke alt jeg kan si meg enig i, som f.eks. hans syn på barnedåpen som han mer bygger på tradisjon og menneskelig logikk enn på Guds Ord. Det kan også virke som om Luther tar med seg den katolske kirkes syn på nattverd ved å bokstavelig talt tro at det er Jesu blod og legeme som blir servert, men hans ord rundt dette kan sikkert tolkes dit hen at han ikke mener dette bokstavelig. Ellers var det noen andre små ting jeg stusset ved, men stort sett et interessant klassisk verk.

Før jeg leste boken visste jeg og ante jeg at den digitale verden i stor grad er en helseskadelig verden, men etter å ha lest boken så visste jeg ikke at det var så ille, og da tok han ikke fram skadene det blå lyset gir fra disse skjermene. Spitzer henviser til utallige solide studier og setter kanskje ting litt på spissen, eller kanskje ikke? Han viser også et skremselsbilde hvordan mediene har kritisert boken hans og hvordan mediene og samfunnet også oppfordrer til bl.a. skytespill og mediebruk som noe bra. Boken setter tankene i virksomhet og forhåpentligvis virker den til å gi leseren et mer bevisst forhold til digitale medier, og kanskje prioritere den virkelige verden litt mer. Siden vi nå lever i en digital verden så savnet jeg et kapittel viet til tips til hvordan man kan takle, håndtere og bruke digitale medier med omhu. Han selv har mest sannsynlig skrevet boken sin på en datamaskin. Boken vil gi mange et sjokk, men dette er i såfall et godt sjokk. Stopper hjertet, ja, da kan et elektrosjokk redde liv.

I denne fortsettelsen av "Prins Caspian" og hans eventyr videre i Narnias verden sammen med Lucy, Edmund og nykommeren Eustace følger vi dem i jakt etter savnede personer fra Narnias fortid. De to foregående bøkene leste jeg for de to eldste barna mine (da 5 og 7) og de hang sånn greit med, og da fikk de se filmatiseringen i etterkant noe de synes var stas. Denne var noe vanskeligere for dem å følge med og jeg måtte gi meg med lesingen noe over halvveis i boken. Jeg fortsatte litt på egenhånd og leste den ut, selvom jeg har sett filmen før, så hadde jeg glemt mye etter drageforvandlingen. Kanskje ikke like god som de to første, men en god avslutning på Lucy og Edmunds eventyr i Narnia.

Sharon Whitley og Ann Marie Chiasson skriver her om jording og de banebrytende helsemessige fordelene det vil gi. De svarer også på noen vanlige motargumenter mot jording. Før denne boken hadde jeg lest "Earthing: The most important health discovery ever!" av bl.a. Clint Ober. Med den i bakhodet så forteller ikke Whitley og Chiasson så mye nytt som nevnte bok om jording. Selvfølgelig gis det noe ny innsikt og klarhet i noen områder, som at dusjer som har vann som kommer fra brønner som er i kontakt med jorden, er en god jordingskilde, og sandstranden har også en ekstra utlevering av elektroner, etter salt sjøvann som er den mest effektive jordingselementet. Denne boka gir oss også noen nye vitnesbyrd, spesielt fra eksperter, men også fra noen fremtredende idrettsutøvere. Denne boka er ganske kort, og kunne også med fordel ha vært litt kortere, men for noen som ikke har lest selveste jordings-boken (som nevnt over), kan dette være en god og oppdatert start.