Helt enig, har prøvd meg alle årene (4) så langt uten å komme meg gjennom hele lista, mest fordi jeg har planlagt hvilke jeg skulle lese tidlig, og har funnet så mye annet spennende underveis. I 2015 ga jeg opp ved bok 11, 2016 kom jeg til ca 22, 2017 halvveis (26) og så langt iår her jeg lest 21 bøker for 20 punkter, har kommet ca halvveis i en, har startet på en til, og skal se om jeg blir ferdig med dem og 7 til iår.
Har på lista mi for 2019 kun lagt til forslag unntatt den aller første, 'A ghost story' - White Devil av Justin Evans.
La nettopp til 2 til, men ingen flere før på nyåret, 'Your favorite prompt from a past POPSUGAR Reading Challenge' - 2016 'A Book set in Europe' - The Teutonic Knights - A Military History av William Urban og 'A book with a plant in the title or on the cover' - Wicked Plants - The A-Z of Plants that Kill, Maim, Intoxicate and Otherwise Offend av Amy Stewart,
Søndag 25/11 - La til en bok til av den enkle grunn at siden denne lista har 50 punkter bør vi lese i snitt en bok i uka, og da er det greit å ha 4 bøker klare til Januar. Den fjerde boka blir da The Life and Times of Miss Jane Marple av Anne Hart for punktet 'A book featuring an amateur detective'.
Bokbua har iallfall tre eksemplarer.
Jeg har ingen "julebok-tradisjon", ei heller andre årstids- eller høytidstradisjoner. Først i fjor fikk jeg endelig lest Tante Pose og likte den bare så måtelig. Den satte meg iallfall ikke i julestemning. A Christmas Carol ble jeg heller ikke glad i da jeg leste den for ei tid siden. Andre "julebøker" kjenner jeg ikke, bortsett fra antologier og noveller. Men jeg kan jo ikke være bekjent av å utebli som forslagsstiller, så jeg foreslår rett og slett ei barnebok denne gangen: Marie Hamsuns Bygdebarn om vinteren, som jeg hadde stor glede av da jeg var barn. Julefeiring inngår i handlingen, men har ingen dominerende plass.
Marie Hamsun var en glitrende barnebokforfatter, med et språk som også appellerer til voksne lesere, og vi kan vel alle ha moro av å gå 70 - 80 år tilbake i tid og tenke oss hvordan allmuens barn (og voksne) på landsbygda fikk tida til å gå i vinterhalvåret.
Boka er kanskje ikke så lett å få tak i, men umulig burde det ikke være.
Har laget en liste, med 86 forslag og de 4 første spikret til meg selv allerede.
Ikke i denne lesesirkelen, nei!
Det er underlig å lese en biografi der hovedpersonen nesten ikke er til stede. Espen Søbye har gjort grundig research, men bare funnet noen få holdepunkter som er direkte relatert til Kathe: Fødselsdato, navn på familiemedlemmer, bosteder, skoler, ferier o.l. Kathe sjøl må vi lete oss fram til mellom linjene. Vi får derimot ganske detaljerte beskrivelser av "utvendige" hendelser og kan hele tida forestille oss hvilken effekt disse må ha hatt på Kathes liv.
En sterk beretning om et skammelig kapittel i norgeshistorien.
Ved første gangs lesing var jeg litt forbeholden, men etter en del graving der jeg fant ut at Zorbas bare delvis er en fiksjon, måtte jeg lese en gang til.
Kazantzakis drev sjøl ei brunkullgruve i noen måneder sammen med en mann ved navn Zorbas. Fornavnet er riktignok et annet, og gruva var på Peloponnes, men «skjelettet» i beretningen er grovt sett autentisk, om enn noe dramatisert, vil jeg tippe.
Kazantzakis har altså bygd på gruvehistorien sin og lagt den til en avkrok på Kreta. Ut fra referansen til Venizelos og prins George regner jeg med at historien utspiller seg rundt forrige århundreskifte, da det osmanske riket var i full oppløsning. Hellas og de greske øyene var sentrale i konfliktområdet. Kreta, som resten av området, hadde en usalig blandet befolkning med politiske og nasjonale sympatier som sprikte i alle retninger. Stormaktene blandet seg inn, og det ble opprettet partisangrupper med ulike politiske mål.
Det er altså i denne settingen handlingen foregår. Ikke på ei fredelig, hvit strand med dans under en vennlig stjernehimmel. Visst hører vi om drap og plyndring, både i landsbyen og i klosteret, men får vi noen nærmere forklaring på årsakene? Kan slike handlinger være utslag av politisk hat og ikke bare av primitiv mannssjåvinisme?
Zorbas gir tydelig uttrykk for at han ikke vil ta stilling i politikken. Han har fartet omkring i «Europas urolige hjørne» mens landegrensene vidde seg ut og trakk seg sammen som trekkspill og har lite til overs for nasjonalisme og store ord som «fedreland»: Han vil være fri.
Jeg triller ingen sekser denne gangen heller, men femmeren står seg bedre nå.
Endelig litt brukbart vær ute, men likevel så var det sofakroken og ei bok som fristet mest i dag.
Så eg fant ut at det var på tide å lese litt Agatha Christie igjen, så eg har funnet frem boka «Kom til meg, død», med Hercule Poirot i hovedrollen.
Men hun ville aldri snakke om bøkene. Hun slukte bare sidene og gjemte dem innvendig. Kanskje det var det som gjorde at hun iblant var så vanskelig å lese, alle bøkene som drev rundt inni henne.
Popsugar Reading Challenge 2019
Advanced
Lista for 2019 har kommet:
Popsugar Reading Challenge 2019
Advanced
Etter at eg las ut boka The Color Purple av Alice Walker for nokre dagar sida har eg slitt med å ta fatt på ny bok. Denne boka gjekk sånn inn på meg, på godt og vondt, at eg liksom ikkje heilt klarer engasjere meg i ny bok... Så dei siste to dagane har eg lese ymse lyrikk, samt nokre noveller av Haruki Murakami. Men no har eg funne meg ein mild kosebok (trur eg!) - "When I Found You" av Catherine Ryan Hyde. Har nyleg lese to andre bøker av henne og elska dei såpass at eg ville lese meir av same forfattarinne, så no kryssar eg fingre og tær for at denne leverer like godt som dei føre to, for dei elska eg... (Dei var forresten bøkene "Sommeren med August" og "Where We Belong" - nydeleg bøker eg verkeleg anbefaler! Rørande, ekte, truverdig, sårt, morosamt ... relativt origanle plott, gode karakterar ein blir glad i... lett og flytande språk. Kort og presist; ikkje langdryge mursteiner, men heller ikkje overfladisk og "for kort").
HANDLING
Den andre boka utfyller den første på meisterleg vis. Ho tek føre seg Jarles barndom – altså hopper vi bakover i tid her, og får innblikk i Jarle og familien hans sitt liv i tida opptil bok nummer ein.
Episodar, kjensler og tankar frå den første boka får solide bein å stå på. Eg likar særs godt at denne boka er skriven i tredje person (den første er skriven i første person, kor Jarle er fortellaren.) Det er ikkje så vanleg at ein forfattar bytar fortellerstemme undervegs på dette viset, og at det blir gjort her fungerer utruleg bra! For i denne boka får vi eit djupare innblikk i Jarles barndom, og ved å fortelle i tredje person bli vi betre kjende med menneska og omstendigheitene rundt Jarle. Vi blir betre kjent med pappa Terje, mamma Sara, bestemor, øvrig vener og slekt. Eit solid bilde av ein ustabil familiedynamikk. Ein familiefar som vil og vil, utan å få det til… Korleis kunne alt gå så glae, når intensjonane var gode?
DET EG LIKAR SÅ GODT MED DENNE SERIEN OM JARLE:
+ energi og futt og fart
+ humor i bøttevis; både via handling/plott, men også gjennom språket
+ ingen ”daude” parti; ein rekker ikkje bli rastlaus og lei mens ein leser, det er god driv heile vegen.
+ Bilete mitt av Jarle Klepp er komplett; eg føler verkeleg eg blei kjend med han gjennom desse bøkene. Eg følte eg visste litt kor han sto og stilte seg mtp diverse tema… litt sånn ”Typisk Jarle å reagere slik!” – og då skal ein kjenne eit menneske (eller fiksjonell karakter….) ganske godt. Samstundes kjenner eg han ikkje heilt – for eg lærte heile vegen noko nytt om han. Ja, Jarle Klepp slutar aldri å overraske – og nettopp dette gjer han så ekte, for slik er det med menneske ein kjenner godt ”in real life” og – dei har mange lag og uansett kor godt man trur man kjenner sine vener vil ein ALLTID kunne oppdage noko nytt ved dei.
+ Elskar at stadene er ekte, sikkert ekstra gøy for meg som rogalending sidan eg kjenner meg att.
+ Nostaligisk og tidsriktige skildringar gjer at ein kan føle seg ekstra engasjert og medrevet (men for yngre lesarar kan dette kanskje ha motsett effekt – at ein ikkje kjenner seg att…tamagocchi, kva var det?, liksom. Sjølv hugsar eg godt datadyr-dagane, men for ein tenåring i dag er nok dette heilt gresk)
+ Setter enorm pris på kor djupt forfattaren har gått inn i hovudet til Jarle Klepp – det kjem klart ut av teksten at dette er basert på noko ekte – om ikkje handlinga er reell, så er iallfall kjenslene i boka bygga på noko ektefølt. Det kostar å skrive på denne måten kor ein utleverar og visar fram hovudpersonens innste kjensler på denne måte.
+ Trass i mange såre episodar og ein tøff barndom, leser eg bøkene med eit smil. Eg får genuin medkjensle for karakterane – ikkje berre for Jarle. Og, denne sympatien er ikkje eit resultat av at karakterane har det vanskeleg; dei vert ikkje skildra som stakkarslege, hjelpelause ofre, men som heile menneske med mange lag.
(Utdrag frå omtale av heile bokserien - henta frå bloggen min https://spraakraadblaagg.wordpress.com)
HANDLING
Seriens første bok – opnar med ein Jarle Klepp på veg til skulen etter endt juleferie. Han går i andre klasse på Kongsgård – ein vidaregåande skule i Stavanger sentrum. Her likar han seg sånn passeleg godt – han har funnet si plass, føler han. Saman med bestekompissen, Helge, og kjærasten, Katrine, utgjer dei ein fin liten trio som trur og brenner for det same. Mykje av det same, iallfall. Eller? Dette er nemleg noko som skal endre seg litt for Jarle i tida framover, dette med at alt han trur på kanskje ikkje er så enkelt, så svart på kvitt. Jarle skal oppdage ein del nyansar av grått denne vinteren/våren. For på denne dagen her, etter juleferien, skjer det noko som skal forstyrre denne vesle triangelen av lukke og tryggleik – og kva anna enn eit anfall forelsking kan vel forstyrre idyllen meir? Jo, forboden kjærleik som ein ikkje innser at er kjærleik, ein forelsking ein ikkje vil ha og som ein ikkje klarar skru av. Det er nemleg ein ny elev på skulen denne dagen. Han heiter Ynvge. Og han vekker nye kjensler i Jarle som Jarle både vil utforske og samstundes ikkje. Jarle er ambivalent. Jarle er forelska. Og det skal endre på mykje, både for han og for dei rundt han. I tillegg til dette hovudplottet, får vi som lesarar også eit visst innblikk i fortida – via korte tilbakeblikk får vi eit inntrykk av ein barndom med alkoholisme, ustabile forhold heime, og konfliktar som til slut førte til skilsmisse.
DET EG LIKAR SÅ GODT MED DENNE SERIEN OM JARLE:
+ energi og futt og fart
+ humor i bøttevis; både via handling/plott, men også gjennom språket
+ ingen ”daude” parti; ein rekker ikkje bli rastlaus og lei mens ein leser, det er god driv heile vegen.
+ Bilete mitt av Jarle Klepp er komplett; eg føler verkeleg eg blei kjend med han gjennom desse bøkene. Eg følte eg visste litt kor han sto og stilte seg mtp diverse tema… litt sånn ”Typisk Jarle å reagere slik!” – og då skal ein kjenne eit menneske (eller fiksjonell karakter….) ganske godt. Samstundes kjenner eg han ikkje heilt – for eg lærte heile vegen noko nytt om han. Ja, Jarle Klepp slutar aldri å overraske – og nettopp dette gjer han så ekte, for slik er det med menneske ein kjenner godt ”in real life” og – dei har mange lag og uansett kor godt man trur man kjenner sine vener vil ein ALLTID kunne oppdage noko nytt ved dei.
+ Elskar at stadene er ekte, sikkert ekstra gøy for meg som rogalending sidan eg kjenner meg att.
+ Nostaligisk og tidsriktige skildringar gjer at ein kan føle seg ekstra engasjert og medrevet (men for yngre lesarar kan dette kanskje ha motsett effekt – at ein ikkje kjenner seg att…tamagocchi, kva var det?, liksom. Sjølv hugsar eg godt datadyr-dagane, men for ein tenåring i dag er nok dette heilt gresk)
+ Setter enorm pris på kor djupt forfattaren har gått inn i hovudet til Jarle Klepp – det kjem klart ut av teksten at dette er basert på noko ekte – om ikkje handlinga er reell, så er iallfall kjenslene i boka bygga på noko ektefølt. Det kostar å skrive på denne måten kor ein utleverar og visar fram hovudpersonens innste kjensler på denne måte.
+ Trass i mange såre episodar og ein tøff barndom, leser eg bøkene med eit smil. Eg får genuin medkjensle for karakterane – ikkje berre for Jarle. Og, denne sympatien er ikkje eit resultat av at karakterane har det vanskeleg; dei vert ikkje skildra som stakkarslege, hjelpelause ofre, men som heile menneske med mange lag.
(Utdrag frå omtale av heile bokserien - henta frå bloggen min https://spraakraadblaagg.wordpress.com)
KORT INFO:
Novellesamling beståande av sju noveller fordelt på 174 sider
Svært ulike noveller som samstundes har noko til felles; nemleg at hovudpersonen er ein mann (ofte i midten av tretti-åra) og at denne mannens liv (på den tida novella foregår) i stor grad blitt påverka av ei kvinne, eller mangelen derav. Altså er kvinner og menn ein slags fellesnemnar for novellene
Nokre er meir ”absurde” og overnaturlege, mens andre er meir realistiske.
Lettlest, humoristisk og lada av ein stemning prega av mystikk
TANKAR / DOM:
Sjølv er eg ikkje særleg begeistra for noveller generelt – trur det er fordi eg føler eg ikkje får nok, det blir liksom litt for kort. Og ofte er endingane opne, og likar å ha ein slags ”closure” når eg leser ferdig. Men av og til, som no, passar det fint med nokre noveller. Denne gong fordi eg nettopp hadde lese ut The Color Purple – ei bok som rørte meg så djupt at eg ikkje heilt klarte gå laus på noko nytt. Så desse novellene passa perfekt då dei er kjappe å lese, skriven på enkelt språk, og ikkje krev at ein ”forpliktar” seg til mage sider og timar for å lese ferdig.
Les denne boka dersom du vil ha:
– underhaldning- noveller du kan lese fleire gonger
– Lesestoff som er enkelt å plukke opp og legge ned att utan å måtte finne ein passande plass å stoppe opp; ein kjem kjapt inn i handlinga
– varierte historier
– humor og mystikk i eitt og same jafs.
– ei bok du kan lese litt i utan å måtte lese ferdig; les ei novelle, les fem, legg boka bort og finn fram igjen seinare.
Oppsummering av novellene: (Utan «spoilers»)
1. ”Drive My Car” – skodespelaren Kafuku ansetter ei stygg, ung jente til å vere sjåfør for han. Ikkje sida før kona dauda har han hatt ei kvinne i bilen, og at ho no er der får han til å tenke på kona si meir enn før. Etterkvart som han blir vant med å ha henne der i bilen opnar han opp for henne og fortelle om fortida si; mellom anna om konas utruskap – som dei to no diskuterer ein del; kvifor? Korleis? Var det hans skuld?
2. ”Yesterday” – Då Tanimura var student og arbeida på kafé, møtte han Kitaru, som fort blei ein kamerat. Kitaru strauk på eksamen fleire gonger og kom ikkje inn på universitet. Han ba Tanimura om å ta kjærasten med på nokre dater slik at han kan fokusere på studiane, og slik at ho ikkje stikker av med nokre andre … Så forsvinner Kitaru …
3. ”Det selvstendige organ” – Hovudpersonen her heiter også Tanimura, men det er ikkje klart om dette er same person som frå føre novelle, det kan ein nok som lesar sjølv vurdere. Tanimura fortel her om ein plastisk kirurg han ein gong kjende. Denne mannen var ein evig ungkar på over femti år. Så ein dag fortel denne kirurgen at han har forelska deg i ein dame med ein son, og at han ikkje kan oversjå forelskinga. Men ho er gift og vil ikkje forlate mannen sin. Og dette ser ut til å gå så sterkt inn på han at han ikkje klarar takle det.
4. ”Sjeherasad” – ei sjukepleiar/hjelpepleiar kjem på besøk til hovudpersonen to gonger i veka. Ho har med seg det han treng av dagligvarer og liknande, for han kan ikkje forlate leilegheita. Og så har dei sex saman. Han veit ikkje heilt om det er ei av pliktane hennar i forbinding med arbeidet, men han likar det godt og seier difor ikkje noko på det. Det han likar best er etter sex-en, for då fortel ho alltid spanande historier; mellom anna om sitt føre liv som niøye, og om nokre hendingar i ungdomstida då ho blei besatt av ein gut i klassen.
5. ”Kino” – kona er utru, og det med ein av hans kolleger. Då han brått tek dei på fersken, er ekteskapet over. Kino seier opp jobben, og flytter inn i tantas tidligare bustad kor han startar ein pub som han kallar opp etter seg sjølv; Kino. Ting går greit ei tid. Men så startar rare ting å skje, og han må til sist reise vekk ein stund for å kome seg i sikkerheit. Rare ting fortsetter å hende. Kanskje er det sorga frå brotet som heimsøker han? Han høyrer dunking, som frå ei hjarte, overalt.
6. D”a Samsa ble forelsket” – ein mann vaknar opp i eit tomt soverom. Tidligare var han ikkje denne mannen, trur han. Men no er han ein mann. Og han er åleine i eit tomt hus. Og han er naken og svolten. SÅ han eter, og finner seg ein morgenkåper. Og så kjem ei dame på besøk for å fikse ein lås…
7. ”Menn uten kvinner” – Ein mann får vite at ei tidligare kjærast har begått sjølvmord, noko som utløyser ein lang tankerekke og fleire refleksjonar som ender med ein slags konklusjon, som på eit vis summerer opp heile novellesamlinga: Nokre gonger kan tapet av ei kvinne betyr tapet av alle kvinner.
(utdrag henta frå bloggen min https://spraakraadblaagg.wordpress.com)
Jeg leste Sommerset-serien av John Donner som ungdom, noen av de få bøkene jeg leste selv om de var på nynorsk. Det er 13 bøker i serien, se i hylla mi for norsk krim, har alle bøkene der. Og jeg var 12 år når jeg begynte å lese Knut Gribb.
Det ser ut som du har mer enn nok av bøker å velge mellom i helgen Hilde. Det er så kjekt med bibliotek og mulighet til å låne bøker helt gratis. For meg er biblioteket nesten som en godtebutikk for barn :)
Denne helgen leser jeg Havets katedral av Ildefonso Falcones. Har fått med meg at boken er filmatisert og at denne serien er tilgjengelig på Netflix. Jeg ønsker imidlertid å lese boka før jeg ser filmatiseringen. Boken gir en dramatisk og tildels hjerteskjærende beskrivelse av Barcelonas storhetstid som livlig sjøfartsby preget av religionskonflikter, krig, pest, enorme sosiale forskjeller og kamp om materiell rikdom.
Denne helgen skal jeg komme meg videre med biblioteksbøker, først ut er Korset och halvmånen - En bok om de religiösa minoriteterna i mellanöstern og etter/innimellom den The House on Cold Hill. Har 16 bøker til låns nå, 2 på Strömstad og 2 i Fredrikstad, resten lånt på Sarpsborg og en av de 2 reserverte har kommet inn, henter den antagelig idag etter at jeg har sett ferdig dagens 2 episoder av Antiques Road Trip på DR1. De viser 2 episoder hver hverdag mellom 10.30 og 12.00. I tillegg til å jakte på gode kjøp som blir solgt på auksjon på slutten av hvert program (til et godt formål) er hver av de to deltagerne innom et museum hver i hvert program, så du lærer noe spennende fra britisk historie også.
Den greske tittelen var ikke så lett å dechiffrere, men ved hjelp av gresk tastatur og online-oversetter fomla jeg meg fram til at Βοζ χα πολιτεια του 'Αλεξη Ζορμπα kunne bety Se tilstanden til Alexis Zorba. Vår utgave er nok litt fritt oversatt da, kan det se ut til. Jeg synes "originaltittelen" også tar godt vare på innholdet i boka, så sant jeg ikke har gått meg helt vill i hieroglyffene. "It's all Greek to me", som Shakespeare uttrykte det..
Can anything be more boring than an upper-class Englishman? she Said. They remind one of bloody mushrooms."