Bokelskere.no

Spennende og annerledes roman om barseltid og å være alenemor. Les mer i bloggen her hvis du vil

Det var det eg også, omsider, havna på! Gjekk heller laus på Folk med angst av Fredrik Backman. Og den storkoste eg med med! No har eg starta på Dei sju dørene av Agnes Ravatn, og denne er også bra! Endeleg er lesegleda tilbake :-)

Interessant, spennende og veldig levende skildret , mer her i bloggen for den som er interessert

Meget bra roman. Særdeles velskrevet, spennende, mørk, morsom, tragisk. Les mer i bloggen hvis du vil

Noen som vet noe om når neste bok i denne serien kommer?

Starta for nokre dagar sidan på Barnehjembetyrerens sønn, av Adam Johnson. Ei bok som har fått utruleg god kritikk, stort sett over alt. Eg sliter derimot med å la meg rive med og no, Etter 150 sider , sitter eg her på morgenen og kvir meg til å lese...ergo sitter eg heller her med iPaden...! Har sjeldan brukt så lang tid på 150 sider ...får meg ikkje heilt til å gje opp heller , mykje pga at boka er så godt omtala. Og fordi eg allereie har via boka ganske mykje tid no... luksusproblem(?)

Sp i helga skal eg enten lese meg gjennom denne boka eller gje ho opp. Nokre innspel? Andre her som har lese denne boka?

Elles skal helga brukast på familiebesøk, klatring, tur og Nintendo! Helga si det

Endelig ferdig. Siste halvdel har ikke ført til noen endring i min bedømmelse av boka. Positive trekk - jada, for all del. Jeg har fått mye detaljkunnskap om skattesystemet og "skatteetaten" på 1600-tallet, og burde kanskje se det som positivt at jeg også har fått rede på hvem som håndhevet dette systemet, ved navns nevnelse, som det heter. Men det blir for mye og for mange. Geografien er også beskrevet i smådetaljer som blir vanskelige å holde rede på for en som ikke er lokalkjent i Sunnmøre/Romsdal-området. For meg blir selve fortellingen om Rasmus litt borte i alle detaljene.

Språket er levende og god nynorsk, men også her legger forfatteren opp til for mye. Vanlig fortidsfortelling veksler med historisk presens, og innimellom kommer det partier med rein sagastil. Det gjør at jeg ikke helt tror på Aslak som historieforteller, bortsett fra de få tilfellene der han snakker direkte til gjesten sin, Ragnhild. Jeg greier ikke å forestille meg at hun sitter og hører på alt dette. Å sette inn en forteller er jo et smart grep, men her er det ikke gjennomført på noen særlig vellykka måte, synes jeg.

Alt i alt: Forfatteren er tydelig sterkt engasjert i forholda han skriver om, og har dermed gått i "more is less"-fella, tror jeg. Man må ha hjerte til å stramme inn en del på stoffet, uansett hvor gjerne man vil ha med så mye som mulig.

PS: Etterlysning
Forslagsstilleren har ennå ikke deltatt i denne tråden. Jostein, hvor ble du av i alt mylderet?

For meg ikke Nesbø på sitt beste.. For mange og usansynlige vendinger.. Men absolutt underholdning. :)

Flere gode forslag allerede, ser jeg. Jeg drister meg til å nominere ei bok som jeg visstnok har foreslått før:

Et funn av den sørafrikanske nobelprisvinneren Nadine Gordimer.

Takk for reaksjon! Du har mange gode poenger som jeg er enig i, men for meg ble boka likevel ikke noen positiv leseopplevelse. I en god roman vil jeg gjerne ha et vendepunkt som tilfører noe nytt i handlingen eller tankestrømmen, og noe sånt fant jeg ikke i denne romanen. Mulig siste kapittel kan være ment slik, men i så fall kom det for seint etter min mening.

Enig med deg, Hilda. Jeg hadde faktisk gleda meg til å lese denne på grunn av alle de gode omtalene. Halvveis i boka ble jeg lei av dette bortskjemte mennesket som aldri skjønte at "alle disse dagene som kom og gikk, var selve livet". Jeg leste den ut, men ble ikke mer begeistra av den grunn. Sikkert viktige problemstillinger som behandles, men litt for fjernt fra mitt liv, tror jeg.

Fantastisk repetisjon av stor litteratur! Shakespeares The Tempest var pensum en gang for førti år siden eller så; og nå var det ikke stort annet jeg husket enn Mirandas søte kjærlighetshistorie og den stakkars, slemme Caliban. Derfor leste jeg Stormen på norsk (Haldis Moren Vesaas' gjendikting) nokså nylig for å oppdatere meg litt før jeg tok fatt på Hekseyngel. Det hadde ikke vært nødvendig, viste det seg:

Atwood har greid å gi et fint resymé av stykket, samt diverse mulige tolkninger av rollefigurer og handling, alt så genialt innbakt i romanformen at en bare må gi seg over. Hovedfortellingen foregår i nåtid, men med tydelige paralleller til Shakespeares verk. Dette var moro!

Spennende og aktuell krim om #Metoo ,makt og hevn.

Jeg syns denne var herlig.. Fantastiske betrakninger gjennom hele boken. Utmerket språk og selvfølgelig veldig kvinnelig. En fin venninne gave.. :)

Verdt å lese. mer her

Ja la oss håpe.. :) Jeg har sagt det før og sier det igjen.. Det er som å lese et fotografi. Et bilde med mange detaljer. Det er gjenkjennelig, jeg husker sytti tallet og kjenner igjen tanker og følelser.. Elsker det.. :)

Denne var "page turner".. Og jeg syns forfatteren skriver bedre og bedre. I denne boken skriver Teige om aktuelle "Mee too" og Kajsa som roter seg inn i Karstens sak som vanlig. Jeg syns også dette med Kajsas sykdom og bivirkning er en fin detalje.. Jeg anbefaller denne boken.

Synd. Du er en verdifull stemme her inne, men av og til må man bruke stemme og energi på annet enn bøker. Alt godt - håper du finner vegen tilbake.

Bortimot halvvegs i boka tar jeg en pause og drar på ferie. Rebellen blir ikke med, og jeg kobler meg fra nettet. Jeg kan foreløpig ikke forklare hvorfor jeg ikke trives med denne boka. Språket er vakkert, og historien burde være spennende, men det er noe ved skrivestilen som "skyver meg unna" og ikke vekker noen følelser. Får inntrykk av at forfatteren er mer opptatt av historiske hendelser enn av enkeltmennesker, selv om persongalleriet er mangfoldig.

Jeg fortsetter lesinga om et par uker og håper siste halvdel av boka er mer givende enn det jeg har opplevd til nå.

Livet består omtrent av ritualer og vaner, men hva gjør man når man føler seg opprådd?

En splittet familie med mange utfordringer
Ally, Harriet og Viktor er en familie på tre, eller de var en familie for lenge siden, helt til Viktor ble sammen med en annen kvinne. Nå har han en tenåringssønn med henne. Han prøver å holde kontakt med datteren, men det er vanskelig med tanke på at hun reiser mye på grunn av jobben, og helt siden han fikk en ny kvinne i livet, har ikke han og datteren hatt det samme far og datter forholdet som før. Alt føles anstrengt og fremmed. Det samme føler hun med sin mor. Hun får vite at moren skal selge Allys barndomshjem av en eller annen grunn, og Ally har nettopp funnet ut at hun er gravid, men vet ikke om hun skal si det eller ikke, fordi hun har ikke bestemt seg for om hun skal beholde det eller ikke. Faren hennes sliter også fordi han har nettopp sagt opp jobben på grunn av noe han var uenig i, men holder det for seg selv, foreløpig, og han og hans nye kvinne, som han allerede har vært mange år sammen med, begynner å halte. Vil det noensinne bli bedre?

Ritualer er en roman om mye filosofering, og en splittet familie som på en eller annen måte fremdeles er linket til hverandre, selv om båndet ikke er like sterkt som tidligere. Det er en roman om å finne seg selv, forsøke å gjøre det rette, og samtidig ikke miste seg selv på veien. Alle gjør en feil, og er det for sent å rette på det?

Noe stillegående underveis
Kristin Hauge skriver godt, men det blir kanskje litt for mye filosofering med tanke på at dette er en kort bok, og dermed føles det som om persongalleriet blir en slags skygge av seg selv istedet for å stå i sentrum. Det blir mye om mangt, men lite fremdrift. Jeg liker å lese filosofi, men ønsket samtidig å bli bedre kjent med persongalleriet. Viktor er kanskje ikke den mest eksemplariske i boka, men han var mest spennende å lese om, og som hadde mest å by på. Boka veklser hele veien mellom Ally, Harriet og Viktors perspektiv,og forfatteren gjør det på en ryddig og oversiktelig måte ved å bruke navnene deres som tittel i hver kapittel.

Dette kunne ha blitt en sterk roman, noe på den måte er, men den nådde dessverre ikke helt opp. I midtpartiet er det lett å kjede seg, for da er det ikke mye som skjer, og det er veldig mye snakk om følelser. Interessant filosofering om mange forskjellige temaer, men alt i alt en tungtrødd roman om smått og stort.

Fra min blogg: I Bokhylla