Bokelskere.no

Litt merkelig og uvant, at den andre boken i serien, er kronologisk den første. Litt irriterende.
Som i den første boka skriver forfatteren veldig bra, og det er spennende, kan være litt forvirrende at den hele tiden veksler mellom to forskjellige løp med forskjellige etterforskere, som i den første boka, er det en del usansynligheter som trekker veldig ned, gir også denne terningkast 4.

Bra skrevet. Spennende og drivende, til tider en pageturner. Godt persongalleri. Det som skurrer litt er enkelte ting som er veldig usannsynelig, da tenker jeg på det med at en person er så alminnelig at han er umulig å beskrive, samt at han kan ha gått gjennom et skoleløp i samme klasse uten at noen har lagt merke til, eller husker vedkommende, det blir litt for dumt.

Jeg tok en ny gjennomgang av katalogen nå i helgen, og til slutt bestilte jeg meg noen bøker fra haugenbok.no.

Til meg selv bestilte jeg;
- Mer blod av Jo Nesbø (siden jeg har alle de andre bøkene av Nesbø må jeg jo ha denne også)
- Bare et barn av Hanne Kristin Rohde (har lenge tenkt at jeg har lyst til å lese en av hennes bøker, så benytter sjansen når jeg finner en av dem på salg)
- Løgnen av Yrsa Sigurdardottir

Til lillegutt i magen bestilte jeg:
- Den lille larven Aldrimett
- Min første bok om dyrene
- Min første store eventyrbok
(må jo sørge for at han blir like glad i bøker som det moren hans er :))

Nå holder jeg meg av prinsipp borte fra slike som Knausgård, fordi hvis jeg hadde tatt til meg et ørlite grann av inspirasjon og lyst til å lese noe av ham er for lengst dødt av all selvdigginga og opphausinga (selv nå etter flere år også), eller Ari Behn, som jeg helt greit kan styre klar av. Jeg vil si at blant mine venner og familie ville det være mer flaut å si at man vil lese Behn - eller enda verre, like det - enn det motsatte... :-P
Men kontroversielt? Nei.

Egentlig var det Haikerens guide til galaksen jeg først tenkte på da jeg så posten din, for "alle" skal jo prise den opp i skyene! Jeg slet med å lese den ferdig, ga den terningkast 1 og har slaktet den fullstendig i omtalen... hehe. Hvorfor er det bare å bla seg frem til her inne. Blir litt det samme som på tv når de omtaler noe som en "ellevill komedie", jeg syns faktisk humoren er ganske dårlig. AFV er morsommere.

Jeg blir ikke skuffet om folk ikke liker ei bok eller flere jeg selv likte, det viktigste er at folk leser.

Jeg synes de første hundre sidene var trege å komme gjennom, men så tok det seg kraftig opp etterhvert. Derfor en firer. Sterke skildringer av en kvinnes forsøk på å leve sant og ærlig, med en bagasje og dysfunksjonelt forhold til sin umodne mor som hun lider under. Gode skildringer av et utsvevende kjærlighetsliv, kjærlighetssorg, søken, mye alkoholbruk, hvorfor drikkingen gir ro og blir en nødvendighet , om å reise alene, utfordre seg selv, leve på kanten av det vanlige.
Flere har nevnt denne boka i forbindelse med Arv og miljø (2016), da vi finner noen fellestrekk. Interessant å lese de opp mot hverandre.

Årets 24. bok: "Size zero", av Victoire Dauxer

Denne ble utgitt i år, og for meg som ikke er særlig mote-interessert var verken modellens eller forfatterens navn noe jeg kjente igjen. Men det er altså den franske supermodellen Victoire Dauxerre som har skrevet denne boka. En selvbiografisk roman om hvordan hun som 17-åring oppdages av en modellspeider og får en lynkjapp start på karrieren. Like lynkjappt utvikler hun alvorlige spiseforstyrrelser. Hårreisende å lese om hvordan ingen griper inn, og hvordan hun nærmest roses for sin "disiplin" og "profesjonalitet". Dette er en rå, gripende og ærlig bok som handler om langt mer enn moteindustrien.

Forfatteren er ærlig, og modig som faktisk tørr å stå frem med det hun gjør... Motebransjen er neppe den letteste å omtale såpass ærlig og brutalt som det hun gjør. Hun lykkes også i å vise flere aspekter ved sykdommen, om alt den stjeler, om hvor mye den koster og hvor umulig den er å komme seg fra. Jeg har imidlertid to ting å rette pekefingeren på:
1)det burde komme tydeligere frem at motebransjen alene ikke er nok til at noen utvikler anoreksi. Forfatteren nevner veldig kort at hun hele livet hadde en slags udefinert uro og angst, og et ekstremt behov for å være best i de tingene hun valgte seg ut. Dette står svært sentralt i en spiseforstyrrelsesproblematikk. At hennes tilværelse som modell utløste sykdommen er det ingen tvil om, men det lå allerede noe der som nok gjorde henne mer utsatt enn enkelte andre.
2) det beskrives ganske nøyaktig hva hun spiste, hva hun utgikk, og vekten nevnes ganske ofte med tall. Dette kan, dessverre, virke veldig uheldig på enkelte lesere... Det er selvsagt ikke hensikten å skull påvirke noen i feil retning, men innblikk i akkurat slike ting som antall kilo og hva måltider bestå av er verken nødvendig eller heldig i denne forbindelsen fordi folk er veldig lettpåvirkelige, særlig "de typiske" leserne av en slik bok som gjerne har eller har hatt liknende problemer selv

Jeg hørte denne på storytel, lest på engelsk. Meget solid lydbok. At det ikke blir mer enn 3 stjerner skyldes ikke at boka er dårlig mtp innhold og handling, for jeg ble veldig revet med her og hørte ut denne boka på bare 2 dager (nesten 10 timer lydfil...!). Det som hindrer høyere rating er den litterære kvaliteten som ikke er all verdens, og dessverre trekker det ned da språk, formuleringsevne og den slags har mye å si for hvordan jeg bedømmer bøker. Men her er det heller ikke en "profesjonell forfatter" som skriver så å forvente noe mer er heller ikke riktig. Likevel må det tas med i en vurdering av boka. De tre stjernene er altså sterke og skinnende..

Dette ble en opptur for meg.. :) Litt "Ferrante" bare hyggeligere. Godt og utførlig skrevet, masse god fortellerkunst. Vi er på en øy syd for Italia. Mange familier og intriger, sladder og visdom.. Bare og la seg rive med.

Her er det plass til monologer, men jeg pleier ikke å bry meg med svadaen han lirer av seg. Jeg klarte bare ikke å la være å påpeke den høye graden av tåkeprat. Får jeg lov til å svare på hans svar til meg uten å be deg om lov? :-P

Jeg vet hvorfor jeg leser og det er fordi uten bøker blir jeg rastløs og mister gleden i ting jeg gjør. Det kan kanskje argumenteres med perspektiv hvor en kan se at ting kan alltids bli verre eller at ting ser helt annerledes ut fra en annen vinkel. Jeg tror på at jeg ser klarere detaljer i eget liv når jeg har samlet fokus på detaljer i noe helt annet ei stund. Som å kjøre bil... man trenger å øve jevnlig. Selv som yrkessjåfør sa jeg det, at jeg jobbet med saken... var ute og øvde, stadig. Hver dag man kommer helskinnet frem har man lykkes, ikke sant?
Vel, djevelen ligger i detaljene, og det er da virkelig alle de små bitene som har innhold og dagene som er det viktige. Det var visst noen som sa at "ingen fortalte meg at dagene, ja, de var selve livet"! Bedre å være klar over det hele tida enn å plutselig finne ut at livet nesten har gått en forbi. Det tror jeg det lesende befolkning er flinkere til enn de som ikke leser. Og vi kan snakkes med om ALT! Hehe

I helga går det i familien, et større prosjekt i Lego, jakten på snooker fra Gibraltar innimellom alt annet møl, jeg holder på å samle avisføljetongen Taterjenta av Sigurd Lybeck, for jeg oppdaget i januar da den begynte i distriktsavisen Østlendingen at den ikke er å få i bokform (jeg tenker å lime litt og lage ei bok etter "Arne & Carlos-metoden" når jeg har hele klippet ut av avisene) og leser også Tore Skeies Alv Erlingsson, lånt fra biblioteket, og Ayn Rands Anthem på Oodles-appen, og et par til, men jeg bytter etter humør og akkurat nå er det disse to. For noen timer siden hadde jeg et miniforedrag for sønnen på 12 om hvorfor jeg ikke vil kjøpe E-bøker og foretrekker fysiske bøker... Ute ramler det ned en haug med skiføre, uten at jeg skal gjøre noe med det, det er meldt upassende vind. Det passer i hvert fall ikke meg å være ute i den. Kan nøde meg ut til vedskjulet, men da får det holde. Skal fikse noe god mat og holde oss inne...

Med det ønsker jeg god, analog helg. Kjør pent!

Jah, du tror deg smartere enn meg - og alle andre her - men én ting vet jeg og det er at du ikke vet... JEG ser en dåre som slår om seg med bedårende uttrykk og pompøse vendinger og makter ikke å kommunisere med noen på et annet nivå enn ditt eget, Erasmus Montanus. Det er fordi hvert eneste innlegg jeg ser av deg er monologer og jeg kan ikke se at svaret ditt faktisk er et svar til meg -
En riktig god helg videre!

Og dette betyr?
Tåketaleparametrene slo ut på rødt...

Mamma, pappa, storebror, lillebror, lillesøster. Et selvmord. Ti år senere preges alle familiemedlemmene fremdeles av den av dem som valgte bort livet. Vi følger en og en av karakterene gjennom en kort tid satt til ti år etter selvmordet. Tematikk : døden, skyld, skam, sorg, relasjoner, ansvar

Denne boka leste jeg ut på dagen. Ble skikkelig fenget og engasjert. Foruten at karakterene engasjerte meg, er språket nydelig, formuleringene smarte, og boka er bygget opp på en måte jeg elsker - korte kapitler, korte og presise setninger. Her sies utrolig mye med få ord.
Denne boka er virkelig sterkt undervurdert her på bokelskere.no... På goodreads.com har den,over 4,5 (av 5) stjerner, noe som stemmer mye bedre med hvordan jeg opplevde denne perlen

Og likevel leste du alle 430 sidene! Godt gjort, jeg hadde gitt opp myebtideligere, livet er for kort til å lese dårlige bøker. Flirer litt for meg selv her, fordi jeg kjenner meg så igjen når det gjelder å irritere seg over den slags setninger.

En sterk, grundig og god dokumentar. Mer i bloggen min her

Denne vakre godbiten av ei bok las eg ut same dag som eg fekk ho. I dag. Og ho kjem garantert til å tas fram att ganske ofte, klarte nemlig ikkje å lese uten å lage altfor mange eseløyrer, for her var det så mykje som bør lesast ein gong eller førtitre til.
Med andre ord kan eg på det sterkaste anbefale denne boka. Ein bok ein fort kan lese ut, men som ein aldri kan bli ferdig med

En far dør, en mor blir syk av sorg, en tynn og streng tante flytter inn og en en ung gutt preges sterkt av livet som har tatt en uventet endring, eller, flere endringer kan en vel si. Vi følger hovedpersonen gjennom barne-og ungdomsårene.

Saabye leverer igjen. Denne gang sitter jeg imidlertid igjen med mange ubesvarte spørsmål etter å ha lagt den bort. Ting er ikke krystallklart her angående flere hendelser, hva hendte egentlig?? Er minnene hans uklare, dikter han ting opp med vilje, er enkelte ting for vanskelige å snakke om? Kanskje en kombinasjon?

At ting til tider må tolkes, eller forbli ubesvart, er ikke noe jeg anser som negativt. Av og til trenger man slike bøker også, bøker med åpne muligheter, bøker som lar leserens egen fantasi og tanker spille en rolle. Dette er en bok jeg kommer til å lese igjen senere, for jeg er nesten hundre prosent sikker på at jeg vil oppleve den annerledes ved en ny gjennomlesing. Med andre ord er det mange lag i denne boka.

Enn så lenge gleder jeg meg til å se filmatiseringen av denne ganske så snart!

Denne boka tok helt innersvingen på meg!

Tove Alsterdal skriver godt og er en forfatter med stort samfunnsengasjement. I denne boka skriver hun om det nedlagte psykiatriske sykehuset Beckomberga, samt romene som tigger i Vest-Europa, ikledt en drapsgåte eller flere. Interessant, men kanskje for mye for en bok? Les min omtale her:http://artemisiasverden.blogspot.no/2017/02/evas-siste-vitne-av-tove-alsterdal.html#more